Riller og bakterier

Rillestrikk.

Mest sannsynlig er det det første du lærer som strikker, siden det er det det blir når du strikker rettmasker frem og tilbake, og prøver hardt å få greia til å se ut som et skjerf, med litt varierende respons når du holder opprop på maskene underveis. Det hender det svarer færre enn tiltenkt, eller flere.

Derfor var jeg i starten litt betenkt til rillestrikk. Det var liksom nybegynnerstrikk. Strikking 1.1. Det var jo så mye mer enn det?

Men det er ikke alltid det skal være så innviklet. Rillestrikkens fordel er at den blir bløt, fanger luft inni berg og dal, og gir en fin struktur, særlig når du strikker med litt melerte garn, eller garn som ikke helt klarer bestemme seg for hvilken farge det har. Det gjør fargeblandinger bedre, fordi det bryter opp og blander igjen. Mingler litt med fargene, og tvinger de til å sette seg på nye bord og bli kjent med andre.




Og da jeg skulle ha et reisestrikketøy, så var det fint med et med lite konsentrasjon, og mye rett. Rett, rett, rett uten å være kjedelig som vaskeklut. Vaskekluter har ikke ermer, feks. Litt hjernevirksomhet er fint å beholde.

Det er rett og slett en enkel rillestrikket omslagsjakke fra Nøstebarnboka. Jeg har strikket den i ymse varianter, denne i Pickles Pure wool. Jakka føles som en origamiting som du bretter rundt babyen, jeg husker den som super i bruk på mine småttiser.




Kameraet bestemte seg for å nekte for å gjengi fargen riktig, dette er Pickles Pure wool i fargen Fenikkel, som beskrives som kremet grålig grønn.Den kommer absolutt under grønn i fargespillet.





Fin jakke fortjener kule knapper. Og denne jakka funker med noen få, store knapper. Jeg slo på stortromma og spanderte bakterieflora fra Snella og Petronella. Ikke alle bakterier er av den kjipe sorten, det er noen millioner av den sorten som synes mennesker er ålreite dyr også.

For å slippe tenke på knapphull underveis, så strikket jeg icord på kantene til slutt, slik at jeg kunne lage knapphull da. Da strikkes icorden ut fra kanten der jeg vil ha knappen, så det blir som en hempe, og så tilpasser jeg til de knappene jeg har funnet frem. Praktisk når du ikke har bestemt knapper før tilslutt, og prøver utsette det vanskelige valget. Inni jakka strikket jeg icord som tråder, for å knytte den andre flappen på innsiden.



Og vips var det enda en babyjakke ferdig til å gi bort. Det føles litt fjernt at mine egne har vært så små noen gang, når snart-elleveåringen i helgen reiste på første lange tur uten følge, helt til Sørlandet til slekta, og mor sto litt forfjamset på perrongen og vinket til han som plutselig var blitt lang, og selvstendig og fant wifi ombord på to minutter...

Sau som rullet seg i blåklokker og smørblomst

Tweed kan være litt frustrerende å strikke med, fordi tråden kan variere litt i tykkelse på grunn av fargetustene som er spunnet i. Jeg måtte bite tenna sammen litt underveis og minne meg selv på mantraet mitt; det ordner seg i vask. Det meste ordner seg i vask. Og hvis ikke det hjelper, ta på solbriller, eller gå lenger unna.

Tweed har litt små fargetuster spunnet i seg, så det er litt sånn hjemmespunnet feeling over det hele. Skal jeg beskrive fargen til dette garnet, så er det som en hvit sau har rullet seg i blåklokker og smørblomster, og så klippet de ulla av etterpå. Veldig poetisk sau, det der.

Mulig det ikke er verdens lureste greie å strikke i hvitt til en barselgave, men til mitt forsvar, det er spetter av blått og gult nedi der.



Og knappene fikk være glaserte kokosknapper igjen, de er favorittene mine. Lette å kneppe, og så fine! Sydd på med gulltråd, for når jakka er neddempet i hvitt, kan man vel gå glam på tråden?



Pickles merinotweed var godt å strikke med, tross ujevn tråd. Tweedgarn er sånn. Resultatet ble mykt og fint, og jeg strikket en babyjakke på sånn 6 mnd -1 år med 90 gram. Strikket rundt og klippet opp, fordi det var deilig å bare strikker rettrettrettrett på bolen.

Brukte enkel nøstbarngenser som basis, for det er en grei grunnmodell. Og så klippet jeg den opp, for jakker er det jeg liker best til babyer (har selv hatt sinna babyer som ikke ville ha ting over hodet, og sinna babyer er det vanskelig å prate fornuft med)

Så velkommen til verden, unge frøken! Her er det ikke så verst å være.

Kjære alpakkanøster

Kjære Merete.


Vi alpakkanøster har ligget her lenge i skuffen og blitt stadig skuffet (hohoho, vi alpakkanøster liker ordspill), for du plukker stadig ull, ull og atter ull ut av skuffen under oss. Der er det stor trafikk, skjønner vi. Rene E6 og rushtrafikk.
 Har du glemt at det er en skuff med alpakka her? Eller skal vi kontakte låsesmed? Eller kartverket, så de kan hjelpe deg finne veien?


Hilsen
litt fornærma alpakkanøster






Kjære alpakkanøster!
Dere er ikke glemt! Det er ikke deg, det er meg. Eller.. det er mest det at jeg blir så inspirert av det siste jeg holder på med, at jeg bare tenker på hvordan jeg kan bruke det på neste prosjekt, at jeg da forsvinner i tankebaner, og bare tenker ullullull hvis ull var det siste jeg holdt på med.
Ta en titt i skohylla mi, for eksempel. Der er det tre par svarte småsko. Jeg kommer litt lett i en stim.
Lover å kikke litt nedi skuffen deres neste gang. Lover.

Xoxoxo Merete






Kjære Merete!

Takk for besøk! Vi beklager at vi ble litt ivrige og lovet at det skulle holde med brune nøster til en ettårsgenser, Vi ble litt revet med i gleden over å bli regnet med. Så da regnet vi litt feil.

Suss, alpakkanøstene


Kjære alpakkanøster!
Jeg ble også litt revet med når jeg skulle fylle på med litt blått på toppen. Det hadde jo holdt med et nøste i blått, men det stripetemaet funket så bra med to blåfarger. Jeg tror den lyseste blåfargen ropte at den ville være med, og jeg klarte ikke si nei.
Hva er skjedd med meg? Jeg hører alpakkanøster rope etter meg på garnbutikken, og lar meg overtale til å kjøpe det, selv om jeg skulle bare ha ett nøste.

Forvirret hilsen
Merete.



Kjære Merete.

Du brevveksler med garnlageret ditt. Just saying.

Medfølende hilsen
alpakkanøstene

Ps; vi synes ettårsgenseren ble riktig så fin. Heia nøstebarnklassikeren -Enkel nøstebarngenser, og masse brun og blå alpakka. Dette kan vi gjenta en dag.

Gul som solen

Solgule sokker som lyser opp, det er fint, det! De varmer som sola, ok, muligens det er å forlange mye av et par sokker at de skal varme opp et helt solsystem, men gule og fine er de iallefall. Og varme. 

Siden vårfavoritten Hvitveis teppelegger hele skogbunnen for tiden, så plukker jeg inn i mengder. Og de gjør seg rundt strikkeplagg. Mulig jeg skal dandere alle strikkejakkene mine slik, med hviveis rundt? (Sånn istedet for å ha alle i en haug i garderobeskapet?)



Mosters babystrømper gjør seg på gamle kakebokser og. (men ikke oppi, tenk skuffelsen når man skal liste seg på kjøkkenet og smugspise kake, og så er det sokker oppi. Ikke like stas å smugspise)

Tekniske strikkefakta:
Mosters babystrømper fra Nøstebarnboka, her strikket i tynn alpakka (35 g) og pinne 2,5. Passer en gang mellom 6-12 mnd. Gjør seg i striper også, men det ble gult som vant.

Danish blue

Dere gjetter aldri hvilken fornøyelsespark vi var innom i sommer.

Jeg var forbauset over mangelen på strikkepinner i bruk der, da det var absolutt tid til å dra frem strikketøyet når man har en sønn som syntes at Polarekspressen var såååå kul, og gjerne skulle dit flere ganger enn en, sammen med resten av norske og danske barnefamilier. Køstrikk = gjør ikke noe med lang kø.
Strikketøyet var også kjekt når datteren vil ta båtturen inn i pirathulen fjorten ganger, og siden det var halvmørkt i båten, var det fint med 1 rett, 1 rett ,1 rett ad nauseaum.



Vi rakk altså en tur til Legoland i sommer, og jeg meldte meg som kartleser (kartlesere kan nemlig strikke samtidig, noe ikke rattholderen kan) Noe jeg har stor glede av i Danmark, da jeg bruker mye av tiden på å kikke på danske stedsnavn, og uttale dem med håpløs dårlig aksent.

Og så er det moro med alle variasjonene over samme tema:
Skamstrup
Mogenstrup
Marup
Ågerup
Karlstrup
Nordrup
Tebstrup
Dallerup
Ørnstup
Mørup
Grumstrup
Fårup




Strikketøyet fikk også være med til Italia, der vi feiret bryllupet til svoger og svigerinne (derfor italiensk gulvflis som bakgrunn til umontert sokk). Strikketøyet kunne ikke være mer konsentrasjonskrevende enn samme sokker, siden vi kjørte etter skiltene og Google maps (funker finfint!), og italienske veier er trange og svingete, iallefall i de vakre landskapene i Norditalia. Men å følge med på mønster mens man leter etter rett vei, da var det greit med noe smått.



Å kalle sokkene for Danish blue ble da passende, da de er strikket i stort sett Danmark (og Italia), i  dansk garn (Holst Noble) i fargen glacier (lyseblå), sånn for å se hvor mange sokker man får av 50 gram med garn.
Danish blue er engelsk for Danablu, en blåmuggost, og det kan muligens sokker lukte etter en stund? (Ok, litt lang assosiasjonsrekke der)

Tre sokkepar (nesten), får man av 50 gram Holst Noble. Jeg strikket på pinne 2, så de er trolig passe fra 0-3 mnd. Mosters babystrømper fra Nøstebarnboka har en utrolig festlig legg, skikkelig fotball sådan, men de er lange, og sitter på.

Holst Noble er et garn fra Holstgarn med 5% kasjmir og resten geelong ull (visstnok en fancy ulltype). VELDIG deilig og mykt, kan brukes der du ellers ville brukt tynn ull som Shetland soft og nøstebarnull, men mykere. Og et pluss at man kan kjøpe fargekart, for netthandel og fargevisning er ikke alltid like lett.

Dobbelt opp

Strikk-til-Singapore-kampanjen nærmer seg slutten, iallefall for en liten stund.
Siste tilskudd til familien der er tvillinggutter, og siden jeg for lenge siden hadde tenkt å strikke heldress til neste familiemedlem, så var det bare å gi seg i kast med to.

Med tvillinger er det jo alltids noen som lurer på om de skal ha like klær, eller matchende eller blåse i det, men for å slippe å ta stilling til det selv, så spurte jeg heller om ønsket fargevalg, og så var strikkeren fornøyd med at det var to versjoner av samme dress, men ikke helt likt. Likens er litt kjedelig å strikke, det hjelper med fargevariasjon.

 

Vi presenterer nøstebarns heldress i Filcolanas New Zealand lammeuld i fargene lysegrå (950) og isblå (301).  Som vanlig har jeg lagt på lengden på ermene og bena, jeg tar målene fra der glattstrikken starter (etter vrangborden), istedet for hele arbeidet.

Dressene hadde tatt kortere tid å strikke, hadde jeg ikke rotet sånn med bestillingen av garn.

Jeg hadde et nøste grått fra før, så jeg bestilte en av hver av grått og blått.
Da jeg fikk garnet i posten, hadde jeg ikke tenkt på at det grå nå er i 50gramsnøster, altså hadde jeg bare bestilt 50 gram grått. Heller ikke hadde jeg tenkt på at det går mer enn 100 gram til en heldress, host,host.

Ny bestilling. 50 gram grått til, og 100 gram blått.
So far, so good.

Strikker nesten ferdig den grå dressen, og går tom for garn ved knappestolpene. Blir sur, men må jo fullføre det jeg har startet på, dressene er litt kjipe uten hals og knappestolper, og bestiller nye 50 gram grått og 100 gram blått.

123knit som jeg bestiller garn hos, må tro jeg har hikke, som bestiller det samme tre ganger på rad.

Fullfører den blå dressen som jeg har garn til, og oppdager at det holder med 200 gram blått til dressen, det grå nøstet jeg hadde helt i starten var ikke 100 gram som jeg først antok, det var brukt 10 gram av. Arg! Ikke rart det tok slutt.

Grå dress blir tilslutt fullført, og jeg sitter igjen med 100 gram blått garn og litt grått.




To dresser til to gutter, klare for høstlufta i Norge.
Strikket i str 1/2-1 år, med ekstra lengde på ermer og ben.
Jeg strikket rundt og klippet opp (eget innlegg kommer for de interesserte)
og brukte glaserte kokosknapper på begge dressene, like som storesøsters knapper på Bella. 
200 gram garn gikk med til hver dress, strikket i dobbel tråd på pinne 3,5, siden jeg strikker løst.

From Norway with love

Noen strikketøy til babyer er obligatoriske.
Er du i aldersgruppen 0-11 måneder er sjansen for at inventarlista di inneholder minst ett teppe, og det er lav utbetaling på oddsen om du satser på at det er et nøstebarnteppe, et enkelt teppe uten dikkedarier, men som er innmari praktisk i bruk.

Teppet er så enkelt at hvem som helst kan strikke det, lovprises det.

Teppet er så enkel strikk at hvem som helst kan strikke det,
men ikke alle kommer ut på den andre siden med vettet i behold.

Underveis blir man lallende gal av 1 rett, 1 rett, 1 rett, 1 rett, 1 rett ad infinitum.

Men naturen er viselig innrettet, tiden gjør at man glemmer mye.
Og når man kommer på at det er på tide å somle seg til å strikke en barselgave snart, så er jo teppe praktisk. 1 rett, 1 rett, 1 rett, 1 rett, 1 rett er forlengst glemt fra sist.




 

Anbefalingen min for å bevare forstanden er å strikke den skråstilte versjonen. Da har du et mål om å nå halvveis, og etter det blir det færre og færre masker, og vips er du ferdig.

Og strikker du striper går det enda fortere.
Sånn bortsett fra at jeg strikket så brede striper at jeg måtte kutte tråden ved hver fargeskifte.

Teppet er til en vi kjenner på Bali, og det ble sendt med kofferten til en av kollegaene våre nettopp, og overlevert kommende mammaen. Siden det skulle til Bali, så er fiberinnholdet byttet fra ull til bomull, fint som teppe om natta eller som leketeppe etterhvert, siden det ble overraskende 120 x 120 cm stort.




Så rett og slett helt streit nøstebarnteppe, men med striper og i bomull.
Praktisk, men ikke kjedelig.

Og dusk i det ene hjørnet, bare fordi det passet til den oransje stripen som snek seg inn.





Og for de av oss som er Noob og  har lite skillz med gaveinnpakninger (du vet hvilke som er fra meg på julaften for å si det sånn. De med skrukkehjørnene og pakkelapper som faller av), så er cellofanposer mitt hete tips. Instant stylish.

Jeg har et ørlite håp om å få se teppet i aksjon en vakker dag.

Faktaboksen:
300 gram Mandarin petit i fargene sort, naturhvitt og oransje.
Pinne 3,5 siden det ble løst nok, synes jeg.
120 x 120 cm ferdig mål, strikket på tvers.

Kan man få fartsbot på strikkepinner?

Vi var sørpå i helgen, og siden flyselskapene ville ha tjue stykker av Edvard Munchs portrett når man må reise på kort varsel og er en familie på fire, så ble det biltur istedet. Vi har lappen begge to, så vi kan sende rattet mellom oss, men siden jeg bruker to timer i bil hver arbeidsdag, så tilbød jeg meg å strikke i passasjersetet mens Hr Monstermønster hadde rattet, siden han ikke hadde noe så gøy som strikketøy med.

Og siden det er omtrent 18 timer i ren kjøretid, så sier det seg selv at det ble litt strikking.

Det ble mer enn bare litt strikking, siden reisetiden ble utvidet med 12 timer på Grong, pga punktering og overnatting. Flaks for oss punkterte vi rett ved innkjørselen til Grong, og da var det 100 meter til hotell.




Jeg skulle være snill pike og bare ha med lappeteppet for å tvinge meg til å komme langt, men neida, det snek seg med noen nøster Mitu også. Kun evighetsprosjekt er dødaren for motivasjonen.



Jeg hadde lyst til å teste hvordan nøstebarndressen ble i et strukturmønster istedet for glattstrikk eller stripestrikk. Valgte det enkle strukturmønsteret som er i Alfredgenseren, 2 omganger med 1 rett, 1 vrang, så en omgang med rett, og så 2 omganger med 1 vrang, 1 rett fulgt av en rettomgang igjen. Fin tanketom bilturstrikk.

Såpass mye strikketid når man først kjører langt, og så sitter mye i sofaer vel fremme, så jeg gikk tom for garn. Jeg hadde ikke planlagt at dressen skulle strikkes så kjapt. Heldigvis for meg (men ikke for Rauma) så er Mitu er garn som ikke er så kjent ennå, så husfliden i Grimstad hadde akkurat samme farge og samme fargebad inne, så jeg fikk spedd på med tre nøster. Anbefaler turen innom der i sommer, forresten! Stort utvalg i Rowan, norske produsenter, og til og med litt Yakgarn.




Og siden jeg ennå ikke har ferie på en stund (sukk) så måtte jeg ta fly og tog nordover på søndagen. I mine ører høres alenereisetid likt ut som strikke- og lesetid, så jeg fikk fortsatt på dressen. Tråder ble festet i lufta over østnorge, og vel fremme i Trondheim fikk jeg kastet trådender på flyplassen. Og tatt fotosjuuut på perrongen.




Og når jeg først var igang, hvorfor ikke på bagasjebåndet?



Ok, jeg vet det ikke er lov å leke på båndet... men å ta bilder av nystrikk? Ser ingen forbudtskilt!



Værnes flyplass, Trondheim har et skuffende dårlig utvalg av knapper, noe de absolutt burde hatt feks hos SevenEleven. Vi trenger ikke tjue rader med tyggis, hva med en liten rad knapper blant pastillene?

Knappene fikk vente til jeg kom hjem, og de perfekte knappene har jeg brukt før på jakka mi fra i høst.  Selgeren har ikke flere inne, men gjetter på at det finnes flere på Ebay.
Litt slitt messing mot det blå; I like it! Like it a lot!



Sånn! Ferdig dress!
Og ja, strukturstrikk slo an. Iallefall hos meg. Satser på at en smågutt som planlegger å møte verden i august er enig.

Faktaboksen: 
Heldress fra Nøstebarn i  Mitu fra Rauma. Strikket med strikkefasthet 21 masker per 10 cm, altså litt mindre enn i mønsteret, men her nord er det kaldt om høsten. Om den bare holder fra 3-6 mnd er det helt ok. Strikket minste str.

Brukte ermelengde og benlengde til str over, siden ben og armer er små i nøstebarns oppskrifter. Droppet kortrader i rumpa, for det ble kluss med strukturen, men lever fint med det.
4,5 nøster Mitu gikk med til den minste str.

Ferdig på fredag til søndag. Takk til punktering på Grong, og venting på sørgående tog på, ja, nettopp, Grong. Grong, min Nemesis.

Det ble litt lapper og, forresten, men det er ikke like spennende å fylle en bloggpost med tre lapper.

ROGGBIF

På skolen lærte vi huskeordet ROGGBIF om regnbuens farger; Rød, Oransje, Gul, Grønn, Blå, Indigo, Fiolett. Så jeg gikk en tur i garnlageret og fant frem garn til hver farge, og bant det hele sammen med grått. De regnbuefargede vottene med hvit bunnfarge har vi allerede vasket hver dag ... aldri mer hvit bunnfarge til votter til en toåring, og en dress til en toåring kan risikere mye sandkassesøl og gris; altså grått i bunn.



Dressen i hele sin lengde - jeg hadde litt lite grønt, og litt lite gult, derfor vant oransje herredømme over ermene, men oransje er en fin farge. Skal den være heeelt koordinert med stripene, så kan mottagerkusinen sitte med ermene ut hele dagen ala Michelinmannen, sånn at det ser ut som at stripene skulle være sånn.

Jeg kan heller ikke regne enkle mattestykker (til tross for fem års naturfaglige studier fra Blindern, som Hr Monstermønster elsker å påpeke. Han har altså humanistutdanning fra samme sted, og klarer støtt og stadig slike regnestykker bedre, feks beregning av tid, der jeg har mistet retten til å kontrollregne når vi går hjemmefra når vi skal rekke et fly). Digresjon over; jeg skulle fortelle at jeg ikke hadde regnet rett når jeg hadde sju farger og skulle dele hel lengde på sju for å finne ut hvor langt hvert fargefelt skulle være for at det skulle bli symmetrisk.

Så rød fikk være halslinning og knappestolpe. Det ble friskere enn grått som var den opprinnelige planen, så vi later som det var regnet rett.



Men noen mattestykker har jeg fått til; jeg synes nemlig dressen blir litt glissen om du strikker den med oppgitt strikkefasthet, 18 masker pr 10 cm. Jeg gikk ned i pinnestr og strikket med strikkefasthet 20 masker per 10 cm, og synes det er penere. Det er en lettvekter av en dress, åkke som.

Jeg strikket største størrelse, 3 år, men dressen er da smalere siden jeg hadde en mindre strikkefasthet. Når jeg måler, er den litt under 2 årsbredden, men dette er en dress som jeg synes er bred i mønsteret,  så akkurat det er med vilje. Hr Monstermønster uttrykte tvil underveis på bredden, han mente at jeg hadde strikket voksendress før, og ikke trengte gjenta bragden. Det er god plass til klær under allikevel.



På sørlandsferien vår var frøkna og jeg turister i Grimstad mens gutta slappet av hjemme hos farmor og farfar, og måtte såklart innom Meretes Atelier for å kjøpe knapper til dressen. Flott navn på butikken, om jeg skal si det selv!

Frøkna satt på ryggen i meitai, og fikk da tilgang på knappehylla i rett høyde, og limte seg omtrent fast til marihøneknapprøret. Så marihøner ble det.



Gjentar fargebruken her: det meste er garn fra lageret.

Garnet ble nevnt i forrige innlegg, men jeg gjentar for å ha alt på en plass.

Dressen er strikket etter angivelsene til str 3 år, siden det skiller lite på str på 2 og tre år i oppskriften. Mottager er kusinen på snart to år. Her nord gir vi ulldress i bursdagsgave, selv på en bursdag i juni....

Lillafargen er Geilsk 100% tynd uld, kjøpt for å teste en gang, mørk blå er Duo Merino, kjøpt for å bruke opp et gavekort i Kristiansand, lys blå er et nøstebarnteppe jeg aldri strikket ferdig (gjeeeeesp! finnes det kjedeligere strikketøy enn nøstebarnteppet?) grønn er Shetland soft fra Malsen og Mor, sist sett i en grønn vest med bladmønster til frøkna , gul er en blanding av Shetland soft i fargen sunshine fra Malsen og Mor, og det gule restebiten fra Aestlightsjalet mitt, oransje er et hespe fra Nøstebarn, lenge voktet, siden de har sluttet med godfargen (arg!) og rød er Nøstebarns totråds, og grått er New Zealand lammeuld (75 gram).

Modifiseringer:
270 gram totalt gikk med, sånn ca 20 gram av hver farge (unntatt oransje, rød, gul og grønn) og jeg strikket med dobbel tråd og pinne 3,5 og pinne 3 til vrangbordene. Strikket vrangbordene enkle, og målte  lengde fra starten av strikketøyet, siden mottager ikke er lang i bena, og er en kort toåring. La ikke til noe på ermene, selv om jeg pleier det til vanlig. Jeg felte to (tre?) ekstra raglanomganger for å få dressen tettere i halsen, synes den er noe vid i mønsteret.

Strikkefasthet 20 masker pr 10 cm gir en dress omtrent 68-70 cm i bredde, noe jeg synes er mer enn bredt nok. Økte ikke noe for rumpa, siden det er plass til bleierumpe allikevel, og da ble ikke stripene forstyrret.

Og har du lest helt ned hit- du verden!

Dress underveis

Et lite underveisbilde i heldressen, striper gjør underverker for strikkefart. Får litt Polarn og Pyret- feelingen av fargeblokkene, men de har jo fine klær, synes jeg. Artig å strikke og huske hvor og hva garnet egentlig var tiltenkt, kapper er jo kjekke å snu etter vinden.

Lillafargen er Geilsk 100% tynd uld, kjøpt for å teste en gang, mørk blå er Duo Merino, kjøpt for å bruke opp et gavekort i Kristiansand, lys blå er et nøstebarnteppe jeg aldri strikket ferdig (gjeeeeesp! finnes det kjedeligere strikketøy enn nøstebarnteppet?) grønn er Shetland soft fra Malsen og Mor, sist sett i en grønn vest med bladmønster til frøkna , gul er en blanding av Shetland soft i fargen sunshine fra Malsen og Mor, og det gule restebiten fra Aestlightsjalet mitt, oransje er et hespe fra Nøstebarn, lenge voktet, siden de har sluttet med godfargen (arg!) og rød er Shetland soft i yndlingsfargen Tudor, rester fra genseren Wisteria. 

 

Lekker melering med en tråd Shetland soft og en tråd Bånsullgarn. Noen som vet om Bånsullgarn fås på nett? JEg kjøpte hespet for noen år siden i Kristiansand, men er ikke innom der titt og ofte, siden det er 160 mil unna.

 Redigert: jeg har fått napp! Ikke nettbutikk, men en som stikker innom fysisk butikk. God lørdag! Her skal det strikkes dress, og blas i nye strikkebøker! M

Blonder i gave til tantebarnet

NEI! Det er en babyjakke, mamma! Den passer ikke!

Modellen var ikke like samarbeidsvillig idag. Mine fornuftige innspill om at det var en omslagsjakke som da passer selv om størrelsen ikke passer, og at det er mye finere med en kropp inni plagget falt i fisk. Ideen om hårstrikk ble også forkastet.  Frøken-drittlei-av-mammas-kamera-og-ørti-genserprøvinger blir utsatt for mye bildetaking når det er dagslys og helg, og et sted gikk grensen. Tunga ut, og fullt firsprang på vei vekk fra kamera.



Talk to the hand! Nok bilder for i dag!



Så da får vi nøye oss med detaljstudier på flatmark.
Jakka er endelig ferdig, og den er like vakker som jeg hadde håpet på. Vel verdig frøken T som er nettopp kommet hjem fra sykehuset sammen med mamman og pappaen sin, og tante i nord har strikket som gal for å rekke å bli ferdig før fødsel. Frøken T ble bedt om å komme ut to uker før termindatoen, så jeg har en unnskyldning for å ikke bli ferdig i tide. (Strengt tatt er det iallefall et halvt år eller flere mnd enn det til jakka skal brukes, så det hastet kanskje ikke sånn...)

Jakka er omslagsjakka fra Nøstebarn kombinert med Camomillesjalet fra Isager, 4 omganger med babyalpakka i sytrådstykkelse, og 4 omganger med babyalpakkagarnet + silkeull fra Nøstebarn. Himmelsk mykt! Kantblonden er fra Camomillesjalet, strikket på.



Kantene på ermene og langs jakka valgte jeg å strikke ekstra på med applied icord (drøssevis av videoer på youtube, jeg valgte feks denne) for det gir en myk, rund kant. Heklekanter funker det og, hvis du er av de som kan det.



Camomillekanten er superfin! Jeg liker det flettede båndet som oppstår når du strikker blonden fast, det tar tid, men er nydelig til jakkekanter/kjolekanter.

Ideen om å bruke Camomille til jakke har ligget i hodet siden jeg strikket sjalet i fjor sommer, og akkurat nå oppdaget jeg at Isagers nye kolleksjon har en superfin genser i samme stil (uten blonde). Den vil jeg ha som voksengenser!

Så da kan barselgaven sendes avgårde - str ett år funker også som barselgave, brodern tipset om at mamma, den nybakte farmor, hadde strikket mer enn nok i liten størrelse. (Jepp, vi er flere storstrikkere i familien).

Faktaboksen:
Misti Alpaca Hand painted Lace i fargen Sand kombinert med Nøstebarns silkeull i hvitt, fytti så mykt!
60 gram silkeull og 75 gram babyalpakka på pinne 2,5 til str 1 år. Oppskriften er Nøstebarns omslagsjakke men med endel forandringer: kombinert med Camomillesjalet fra Helga Isager. Icordkanter på ermer, og langs jakkekantene rundt halsen og foran. Knapper på utsiden med icordhemper for å feste dem i, og icordstropper inni jakka for å knytte sammen på andre siden.

Veldig, veldig fornøyd med å ha laget noe av det kresne hespet mitt! Luksusgarnet som har ligget siden vi var i New York for tre år siden, og har bare spart seg, det var fornøyd med å ha blitt tantebarselgave. Og evt gulpeperiode er forhåpentligvis over til da? (Da begynner sandkassetiden istedet... aldri fred å få for håndvaskgarn)

Barselgave- str to år.

Jeg har en ladd DYMO- og er ikke redd for å bruke den!

(Har en mistanke om at DYMO har hatt et oppsving i salget av sine gamle etikettskrivere etter at alle interiørbloggerne gikk amok for dem for en stund siden, når selv en interiørnoob har skaffet seg en...)

Jeg er inne i en barselgavebølge for tiden, og bølgen blir større og større, siden jeg på FLERE av gavene har gjort feilvurderinger på strikkefasthet, og er derfor veldig i forkant på ett-toårsbursdagsgaver. Ideen med barselgaver er å strikke noe som passer i løpet av foreldrepermisjonen, noe babytøy. Så babytøybølgen vokser og vokser, siden jeg nå trenger flere småplagg istedet for de store plaggene jeg har laget.



Restegarnsforbannelsen slo også til, siden jeg ville bruke restegarnet fra Skovturkjolen min, og tenkte at 150 gram ville holde i massevis til en liten jakke i str 1 år. 150 gram senere manglet fremdeles bærestykket, så jeg byttet til meg et nøste til. Da hadde jeg allerede en mistanke om at den ikke lenger funket som barselgave, og motivasjonen sank for å bli ferdig. Men det er uansett greiere med en jakke i str 2 år som er ferdig og kan gis i bursdagspresang, enn en nesten ferdig jakke som bare ligger i kurven. Og jeg har en mistanke om at modellen er ganske vid på barnestørrelsen, men Nøstebarn er sparsomme med opplysninger på oppskriftene sine. (Strikkefasthet og bredde har en tendens til å falle ut i boka)

Planen var et broderi på baksiden tilpasset mottager, men siden jakka nå blir lagt på vent, så drøyer jeg med å pynte på baksiden, om den skal ha pynt i det hele tatt. De røde knappene i alt det blå er kræsj, men morsom kræsj.

 

Kragen er det som gjør jakka, jeg tror jeg jammen burde hatt en selv.

Fordelen med at den ble str 2 år, er at jeg da har modell til bildene!

Fakta:
Kragejakke i tretrådsgarn, oppskrift fra Nøstebarnboka. Garnet er Cascade 220 heathers i farge summer sky heather, tykkere garn enn oppskrifta, så allerede her skulle varselsbjellene slått til. 220 gram gikk medi dragsuget.

Stay tuned, neste uke er flere ferdige!

Toving, en risikosport

Hverdagen for tiden er særs lite actionpakket, så da får jeg øke spenningen med å gjøre noe risikofylt; TOVE VOTTER! (fulgt av skummel musikkspor)

Jeg tilstår glatt, jeg vil helst ha kontroll over hele prosessen selv, og når jeg strikker votter, liker jeg at de passer samme sesong. Eller passer til den mottageren jeg hadde tenkt. Forsåvidt er det greit når man har barn i strekkealder, en eller annen gang kommer plaggene til å passe, men det er jo kjekt å kunne fikse votter til denne vinteren, og ikke til ungdomsskolen?

De skarpeste knivene i skuffen har nå skjønt poenget mitt, jeg er ikke fan av toveprosessen. Altfor mye avhenger av vaskemaskinen og hvor godt jeg kjenner den, og hva slags selskap toveplaggene får i maskinen. Stort sett er jeg opptatt av at vaskemaskinen IKKE skal tove klærne våre.

Men det er lite som slår tovavotter i bruk, supervarme og myke som de er. Og denne gangen hadde jeg flaks, oppskrift og maskin og hånda til femåringen matchet, så han har nå digge, varme votter til vinteren.

Fargevalget er spenstig, noen skulle tro vi var fan av Ålesund fotballklubb eller hva de nå kaller seg, men sånn går det når jeg går inn for å finne farger som passer til sølekake og til mørk Reimadress. Tilbehøret til vinterdressen blir i år sterke farger, ellers kommer jeg ikke til å finne ham i polarnatta.

Men fargevalget er forsåvidt et godt gavetips; hva strikker man til babyen til en kompis som er fotballinteressert? Tilbehør i klubbfarger slår ofte an, ingenting som å starte propagandaen tidlig. Eller med vilje strikke i motstanders farger...

Tovavottene er fra Nøstebarnboka, str 7-10 år, strikket i dobbel tråd med 2tråds merinoull i petrol og dobbel tråd New Zealand lammeuld i oransje. 45 gram totalt gikk det med, samt to omganger i vaskemaskinen på 40 graders kortprogram sammen med Milo. Det tover like greit med Milo som med grønnsåpe, det er varmen og bevegelsen som tover ulla, ikke såpetypen.

Siste rest av bestillingen

Siste rest av bestillingsstrikken kommer nå. (Jommen er det bloggestim i august, muligens abstinenser siden jeg blogget lite i juli?) Sparkebuksa i nestforrige innlegg var med på bestillingen, samt to babyluer og to par Mosters babystrømper, begge oppskrifter fra Nøstebarn.

Lua umontert ser flaggermusaktig ut, og strengt tatt er jeg mer fan av luer som ikke skal sys sammen. Men sååå mye søm er det ikke, ok,da. At jeg gikk litt surr i økninger og fellinger og gav flaggermusen en ekstra vinge er sånn som skjer. Oppdaget det i det jeg skulle sy sammen, og syntes diagrammet var sååå galt. For feilen måtte jo være i oppskrifta? :)
Her en dag så jeg noen som hadde strikket denne med et felt i hver farge, og det var kult! *noterer bak øret til neste gang*

Med på bestillingen var det med garn også til to par sokker, ønsket var et par med brede striper (2 striper i hver farge)og ett med tynne striper (1 stripe pr farge). Igjen et mønster som skulle sys sammen, hrmf. Men de er supersøte i rillestrikk, og det er lett å sy sammen pent. Skulle tro det var en kommende fotballstjerne som skal ha sokkene, da fotballeggene er ganske markerte her, men de er gode og lange.
Jeg strikket samme sokker til hentesettet til datteren, men da i helhvitt. Funker finfint i både stripete og ensfarget versjon.



Da var bestillingen utført, og sendt i posten! Ah!
Faktaboks:
Alle mønstre fra Nøstebarnboka, og alt garnet er totrådsgarnet fra Nøstebarn. Strikket på pinne 2,5 (jeg strikker løst). Luene veier 30 gram tilsammen og sokkene veier 30 gram per par. Kjekke restegarnspuslerier,altså.