Prikk til prikk

Det siste strikketøyet som ble startet i fjor, var det første som var ferdig i år. Det er ikke alltid langt mellom start og mål. Særlig når motivasjonen er at det er hyggelig å få en strikkejakke som kan brukes, og ikke mangle oppklipp og høyre erme. 

Yngste nevø ble døpt i helgen, og jeg tenkte det kunne passe med en prikkejakke, siden to av 

brødrene hans har. Så kan de tegne prikk til prikk eller kjøre prikkedøden, den fryktede kileleken. 

Det klassiske valget med en lys blåfarge og hvitt er klassisk, og ganske så pent. Og når du ikke kan krysse av på tre måneder engang på alder, så er det ikke noe pes med hvite kanter på et plagg. Lite sandkasselek på en liten stund ennå. Sanda er vel frosset fast for tiden og... 

Jeg strikket ovenfra og ned for å være ferdig med flerfargestrikket før vi dro på biltur til sørlandet, for til bilstrikking foretrekker jeg ensfarget rettstrikk. Mye enklere å gire da. Ok, jeg sniker meg stort sett til å sitte som passasjer og strikke, fordi jeg skylder på at all pendlinga nordpå gjorde at jeg er ørlite lei av å kjøre. Montro hvor lenge jeg kan skylde på det? 

Og så strikket jeg et erme, og så fikk jeg heller lyst til å se hvordan knappene ble, så jeg strikket knappestolper og sydde i knapper før jeg strikket det neste ermet. Helt crazy banan som stokket om på rekkfølgen av strikkinga! Hvor skal det ende? 

Jeg gjentar forresten fra forrige gang jeg strikket denne jakka:

Priktrøje står i Babystrik på pinde 3 og Børnestrik på pinde 3 1/2-4, forskjellen er at barneutgaven strikkes fra toppen og ned, og babyutgaven starter fra bånn og strikkes oppover.

 

Et lite tips; i oppskriften er det skrevet for å strikke frem og tilbake med mønsteret, men det er enklere å legge til klippemasker foran og strikke rundt, for så å klippe opp etterpå. Og hvorfor ermene er skrevet for å strikkes flatt i ensfarge og sys sammen etterpå, må fåglarna vite. Selvsagt strikker jeg rundt der jeg kan.

Strikket, klippet opp, tråder festet, vasket og gitt bort. Gitt bort så kjapt at jeg ikke rakk ta bilde. Ups. Derfor en heller teksttung post. 

Strikkefakta: 

Priktrøje fra Babystrik på pinde 3. Strikket på pinne 2,5 (rebell!) i New Zealand lammeuld (isblå) og Rauma Lammeull (hvit), veier 65 gram i str 3 mnd. 

Dobbelt opp

Strikk-til-Singapore-kampanjen nærmer seg slutten, iallefall for en liten stund.
Siste tilskudd til familien der er tvillinggutter, og siden jeg for lenge siden hadde tenkt å strikke heldress til neste familiemedlem, så var det bare å gi seg i kast med to.

Med tvillinger er det jo alltids noen som lurer på om de skal ha like klær, eller matchende eller blåse i det, men for å slippe å ta stilling til det selv, så spurte jeg heller om ønsket fargevalg, og så var strikkeren fornøyd med at det var to versjoner av samme dress, men ikke helt likt. Likens er litt kjedelig å strikke, det hjelper med fargevariasjon.

 

Vi presenterer nøstebarns heldress i Filcolanas New Zealand lammeuld i fargene lysegrå (950) og isblå (301).  Som vanlig har jeg lagt på lengden på ermene og bena, jeg tar målene fra der glattstrikken starter (etter vrangborden), istedet for hele arbeidet.

Dressene hadde tatt kortere tid å strikke, hadde jeg ikke rotet sånn med bestillingen av garn.

Jeg hadde et nøste grått fra før, så jeg bestilte en av hver av grått og blått.
Da jeg fikk garnet i posten, hadde jeg ikke tenkt på at det grå nå er i 50gramsnøster, altså hadde jeg bare bestilt 50 gram grått. Heller ikke hadde jeg tenkt på at det går mer enn 100 gram til en heldress, host,host.

Ny bestilling. 50 gram grått til, og 100 gram blått.
So far, so good.

Strikker nesten ferdig den grå dressen, og går tom for garn ved knappestolpene. Blir sur, men må jo fullføre det jeg har startet på, dressene er litt kjipe uten hals og knappestolper, og bestiller nye 50 gram grått og 100 gram blått.

123knit som jeg bestiller garn hos, må tro jeg har hikke, som bestiller det samme tre ganger på rad.

Fullfører den blå dressen som jeg har garn til, og oppdager at det holder med 200 gram blått til dressen, det grå nøstet jeg hadde helt i starten var ikke 100 gram som jeg først antok, det var brukt 10 gram av. Arg! Ikke rart det tok slutt.

Grå dress blir tilslutt fullført, og jeg sitter igjen med 100 gram blått garn og litt grått.




To dresser til to gutter, klare for høstlufta i Norge.
Strikket i str 1/2-1 år, med ekstra lengde på ermer og ben.
Jeg strikket rundt og klippet opp (eget innlegg kommer for de interesserte)
og brukte glaserte kokosknapper på begge dressene, like som storesøsters knapper på Bella. 
200 gram garn gikk med til hver dress, strikket i dobbel tråd på pinne 3,5, siden jeg strikker løst.

Dager fins in alle farger, også grå

Hverdager er sjeldent malt med skarpe farger.
Helga er gull, glam og glitter, hverdagen har striskjorte og havrelefse.

Hva er mer naturlig enn å bruke gråfarger i en jakke som heter Hverdagsjakka?



Hverdagen presenterer; grått i ulike nyanser, med striper i natur.

Veldig mange har brukt Kauni til denne jakka, men jeg hadde et nøste med Evilla jeg har kjøpt på Karmin i Kristiansand for mange år siden, og det har siden ligget og terget litt i garnskuffene på at det aldri ble noe, for lite til voksenplagg, for lange fargeskift til småplagg, for kløete for gaveplagg. Men sammen med striper i Sandnes Tove fikk det et nytt liv. Nå har jeg bare fire andre Evillanøster som blafrer med øyevippene, og tror de skal komme på audition.



Alle Baliknappene prøvde seg og på audition, men kom til kort, siden jeg gikk bananas i knappehull, og da ikke hadde tretten like knapper, og av de jeg hadde nok av, de var for små til en voksenjakke. Coopen her hadde heller ikke det jeg hadde sett for meg, så det ble netthandel av metallknapper hos Marte Helgetun.
Hun sendte forresten superraskt, jeg bestilte mandag formiddag, og tirsdag var knappene i postkassa. Kudos til posten + rask nettbutikk!

Badass-gangsta-style. I et tappert forsøk på å variere bildene på bloggen med innebilder, her vi vasser i vakker natur. Legg til at det er innmari kaldt ute i den sure vinden når man skal ta bilder av strikkejakke, så den fine naturen får ha det så godt. 

Stick 'em up!
Tilstå! Hvor gjorde du av den lyse stripa du maste om i forrige innlegg? Hvor ble det av duskene du lovet?

Feigetassen rakk opp til over lyseste parti og nøstet seg videre til grått igjen. Vil jo ikke ha opptøyer i gatene, heller. Det kan jo ta helt av ellers.

En helt hverdagslig sak, altså.
Men det er jo det man lengter etter, sies det.
Etter en stund på reisefot, savner man grovbrød og morrakaffen.

Strikkefaglig avdeling:
Jakka Hverdagsjakka av Ann Myhre. Oppskriften sto i Familien i januar 2014, men kommer ut digitalt i juli. Jeg syntes mønsteret var utfyllende, og greit å følge.

Endringer:
Jeg strikket jakka lenger enn i oppskriften, min er 62 cm fra nakken og ned, siden jeg drar og drar og drar i kortere jakker. Best å strikke seg inn i komfortsonen da.

 La til noen omganger ekstra i raglanøkningene, der jeg økte på ermesiden av raglanfellingene, sånn at ermene ble større, mens bolstørrelsen forble lik, og la på noen få omganger med ingen økninger for å få ermehullet dypere, siden ejg syntes det kom litt tett på når jeg målte på meg selv underveis.

Stripene ble med hele veien ned, for jeg kikket på film når jeg egentlig skulle ha stoppet med striper.

Ermene fikk noen omganger med grått hver, og det passet med at de gikk mot lyset når ermene sluttet. Det ble parallellstrikking på ermene, der jeg strikket endel striper med grått, for jeg kuttet tråden og  hoppet til det andre ermet og strikket videre der. Vekslet endel for at de skulle se tålig like ut. Det gav litt trådfesting til slutt, men det var verdt det, for å ikke ende med ett lyst og ett mørkt erme.

Jakka ble strikket rundt, og så plukket opp knappestolper, sydde to kjappe maskinsømmer og klippet opp på midten. Kantene ble bare sydd fast med små attersting med det naturfargede garnet.

Det gikk med 200 gram Sandnes Tove i naturfarge og 110 gram Evilla, og pinne 3. (2,5 mm til kantene) til str M.

Tove var et nytt bekjentskap. Et hverdagslig garn, mykere enn Evillaen, men allikevel på et stykke unna merinomykt på ullskalaen. Undertrøye hadde jeg ikke strikket av det, men jeg kan ha på feks bare tskjorte under uten problem. Nytt, hyggelig bekjentskap, altså.