Alle trenger en svart jakke med bling

En svart jakke er et must i en garderobe. Gjerne en klassisk, litt luksusvariant, som kan brukes til det meste, også på jobb. 

Jeg sa ok til å strikke jakke til Øydis,  og akkurat på hullmønsteret på bærestykket angret jeg ganske hardt, for svart mønster når det er kveld, det er for de tålmodige. 

Et klassisk havskummønster er jo lett å strikke, men det forutsetter at du ser noe av mønsteret, og ikke strikker i blinde. 

Jeg ser at tekstene mine ofte klager over dårlig kveldslys,  men det handler mye om at jeg bor i Norge   og vinterne her er mørke. Og så kanskje en liten del av saken, en ørliten del, er at jeg ikke lenger er tjuefem. 

Men tilbake til jakka. 

En tråd Sandnes Sunday (dvs tynn merinoull) og en tråd Filcolana Tilia (som er tynn mohair) gjør jo at det er verdens mykeste plagg. Altså. Jeg ble av og til bare sittende og klappe på stoffet. 

Og strukturmønster i svart kan man jo si er veldig bortkasta jobb, men det er noe veldig luksuriøst over et mønster som kremter diskret om at det er noe mer enn bare en enkel jakke. 

Med hvit bluse under, kan man jo fremheve hullmønstret. 

Øydis kjøpte knapper for en sum som sikkert påvirket BNP den dagen, for åtte knapper med bling er omtrent like dyrt som garnet. 

Jakka heter Peacock cardigan,  og mønstret er av Lene Holme Samsøe.  Et godt skrevet mønster, og passformen er god på alle hennes mønstre, synes jeg.  Akkurat det er ikke en revolusjonerende nyhet fra meg, jeg tror jeg har anbefalt alle mønsterne hennes. 

 Strikkegenser selv ville også ha et bilde av seg selv i jakka. For jeg vurderer om jeg trenger en svart jakke selv (svaret på det er selvsagt ja, alle trenger svart jakke)  og denne garnkomboen av Sandnes Sunday og tynn mohair er jo himmelsk myk.