Lys og mørk

Jeg tror det skjedde sånn:
Det datt ned en rullegardin foran øynene mine. På den sto det: du må strikke tykke mønstervotter med åttebladsroser på. Det er det du får strikke til du blir lei av å finne fargekomboer. Finulla fryder seg over alle valgene, og truer med å finne frem alle fargene, som er over hundre. Gulp. Heldigvis ikke i mitt lager.

Her er samme vottene i lys og mørk utgave; som snehvit og rosenrød. Begge vakre på sitt vis.

Hvitt og rødt. Rødt og hvitt. 

Og kastanjer! Skynd deg og plukk ! Så kan du putte den i lomma og kjenne på den glatte overflaten. Det er høst for meg. 

Mysteriet med hullet i siden

Etterforsker Ulla Vottesen skuet utover forsamlingen av mistenkte.
Hun kremtet, og de snudde seg mot henne, alle sammen. Ante hun et skyldbetynget ansikt? Viste noen tegn på anger?

-Vi har samlet dere her, fordi jeg har fått i oppdrag å finne den skyldige som har ansvaret for at selbuvotten som lå på stuebordet, nå har et gapende hull i siden. Og hver og en av dere er mistenkt i saken.

Det gikk et gisp gjennom forsamlingen.
En forbrytelse! Begått her i nabolaget? Hvem kunne gjort noe slikt?

- Jeg trodde vi var invitert på kaffe og eplekake- hulket butleren. Hadde jeg visst at vi ble lurt hit for å få kastet beskyldninger mot oss, så hadde jeg aldri kommet.

Ulla Vottesen hysjet på ham. -Vi kan alltids servere litt eplekake mens vi kaster litt beskyldninger og oppsummerer hvem jeg tror morderen, eh, votteødeleggeren er.
Det ble en liten pause mens de andre etterforskerne lette i skapet etter kake og kaffe, og satte frem kopper.


Hvor var vi, smattet Ulla, mens hun tørket eplekakesmuler fra munnviken.
-Jo, en av dere er altså den som har gjort denne fryktelige gjerningen mot selbuvotten på bordet.

Den ble funnet i går kveld, med et gapende hull i siden. Og ikke nok med det, det var en ung vott som ikke en gang var ferdig strikket! Pinnene satt i toppen, og det manglet fem omganger på å fullføre fellinga.

Forsamlingen grøsset. En så ung vott! For en skjebne! Skamfert før fullførelse!

Ulla Vottesen så anklagende på forsamlingen. - Vi vet ikke om hvordan det vil gå videre med det unge offeret. Merete er god til å strikke, men er hun god på maskesting? Vil åttebladsrosa bli en sjubladsrose? Vil votten ha merke etter det som skjedde i ungdommen til sin døyande dag?

Det kunne høres snufsing i stua. Pelsbillen tørket diskret tårene med jakkeermet.

- DU! Pelsbille! -pekte Ulla. Du hadde sjansen. Her lå det et fristende offer på stuebordet, i naturmaterialer, akkurat som du liker så godt. Er det du som tok en jafs av siden?

Pelsbillen så opp med blanke øyne.

Nei, det er ikke meg, mumlet den. Jeg spiser mine ofre i mørket. Dette offeret lå midt i synet i stua i to dager, jeg hadde ikke rukket å hente kniv og gaffel til denne. Og spise i all offentlighet? Jeg gjør ikke det. Jeg trives bedre i skapet.

Ulla nikket. - Ja, jeg tror vi kan krysse deg av listen av mistenkte. Du har mange offer, men som du sier, du trives best i mørket, der du kan gjøre dine ugjerninger i fred.

Pelsbillen sukket lettet. - Takk, det er godt å bli trodd. Tror du jeg kunne ta med meg min eplekakeporsjon i det skapet der? Det er litt ubehagelig å sitte her i flomlyset og spise.

DU! - Møll! -pekte Ulla, og en litt overrasket flaksing med brune vinger hørtes i sofakroken.

Eh, ja. -kremtet møllen. Bare fordi møll er vanekriminelle når det gjelder ull. Sosialt stigma, sier jeg! Dere kommer alltid trekkende med en møll når dere skal lage en sak om hull i ull. Vi er forhåndsdømt, sier jeg.  Skyld på møllen som dere alltid har gjort. Skulle vi møll ha spist like mye hull som vi får skylda for, så hadde vi hatt problemer med å lette fra bakken, så fulle mager ville vi hatt. Jeg føler meg forhåndsdømt av media! Justismord!

Ulla sukket. Møllen hadde et poeng. Selv om møll og ull var en dårlig kombo tatt ut fra en skrekkfilm fra ullens side, så var det ikke sikkert at møllen hadde gjort det. Og ingen hadde sett møll sirklende rundt stuelampa.

Demp deg, Møll, sa Ulla og kjente at blodårene i pannen dunket hardt. -Ikke rart at møllen ofte ble tauet inn for ullhullkriminalitet, så irriterende den var, sa hun til kollegene sine.

Jeg hørte deg! - freste Møllen. Men irriterende betyr ikke at man har gjort det.

Sant nok, sukket Ulla. Hvem flere har vi på listen?

Barn med saks rakk opp hånda.
-Altså, jeg har gjort det før en gang.

Et nytt gisp gikk over forsamlingen.

-Men til mitt forsvar, jeg er ikke tre år lenger. Jeg løp med saks i hånda, men det er det eneste jeg gjorde galt. Jeg klippet ikke, bare utsatte meg for fare med å kombinere saks og løping. Ingen vott involvert., erklærte barnet med saks.

Ulla nikket. - ja, vi tror deg. Det er mistenkelig med den saksa, men som du sier, du er ikke tre år lenger, og impulskontrollen har bedret seg naturlig med alderen. Og siden moren din spyr ut uendelige mengder strikk i året, og du ikke har satt saksa i strikketøyet på seks år, så tenker vi at dette heller ikke er gangen du kommer til å gjøre det.

- Så barn med saks blir trodd på første forsøk? - sutret Møll. Hva med oss Møll som alltid blir mistenkt?

-Vil du dra mer oppmerksomhet til deg? -freste Ulla tilbake. Sutring gnager i ørene, og vips havner du bak lås og slå igjen.

-Jeg kan ikke havne bak lås og slå for å være irriterende, vel. Jeg sier jeg ikke har gjort det! Fersk ull er ikke min greie.

-Hva med deg, Platelopi? - spurte Ulla mens hun kneblet Møll. -Politivold! -mimet Møll.

-Meg? Platelopi blunket forskrekket. Jeg er jo den gule ulla i åttebladsrosa? Hvorfor ville jeg skamfert meg selv?

-Teorien min er at du ikke klarte å stå imot presset. Du skulle bli en vott sammen med finulla, og så er du så svak når du strikkes, at tråden bryter for ingenting.

-Gjør jeg ikke det, brast det for Platelopi. Jeg er sterk! Jeg tåler masse!

-Når du er strikket ferdig, ja! Men underveis er sjansen for at du ryker, og må legges dobbelt stadig vekk. Et lite rykk, så bryter du.

-Nehehehei, sprutgråt Platelopi. Jeg blir bra votter, jo!

Ulla hentet flere pakker Kleenex til Platelopi.
-Det går bra tilslutt, ja. Men underveis er du svak.

-Jeg orker ikke mer! snufset Platelopi.

-Hva med dere, nål og saks som fester tråder på innsiden? - spurte Ulla mens hun kastet flere Kleenex i retning Platelopi.

- Kødder du? spurte nål og saks fra sofakroken. Når vi fester tråder, og klipper av endene, så klipper vi av enden, men ikke GJENNOM stoffet! Det er jo en selvmotsigelse at vi skulle gjort det. Det skaper jo mer jobb! Vi fullfører jobben, vi skaper den ikke! Og vi er jo i full gang med å rehabilitere votten, og gi den et verdig liv.

Ulla så på votten foran seg. 

Hullet var borte.

Det manglet litt på åttetallsrosa helt ytterst, men ikke noe mer enn at man ikke ville sett det hvis man red forbi på hest i fart. 

Ok, jeg tror ikke vi finner synderen, sa Ulla. Og nå er det ikke så farlig. Men for å få oppklaringsstatistikken vår på pluss-siden, så tar vi med oss Butleren med på stasjonen for avhør og anklage. 

HÆ?- sa butleren overrasket. 

-Ja, det er alltid butleren. Saken er avsluttet. Beklager det. 

Ut ut ut

Akkurat nå må du ut og ta strikkebilder. 

Høsten er i gang med fargeshowet sitt, og sjansen for å få gode bilder med strikkeplaggene er nå. 

Så ut ut ut! 

Ut og ta bilder i skarp høstluft og fine bakgrunner. Som strikkeblogger burde jeg hatt en million plagg klare til bildetaking akkurat nå, for høsten har mine favorittfarger, og det ser ikke så teit ut å posere i strikkeplagg som det gjorde i sommer i 25 grader. Flaks at jeg nå har dilla på å strikke Speedy selbumittens, så jeg har noe å ta bilde av også. 

Det er så mange fine fargekomboer der ute nå! Hva med mørkeblå sammen med lilla? 

Nypesesongen er også på hell, men jeg rakk å få dem med på bilde i år også. Nyperødt er fint sammen med brunt. 

Et lite tips; ullvotter kan dyttes på trevegger eller planker, og så henger de der mens du tar bilde. Borrelås på vegg. Denne veggen er ny og fin (ungdomsskolen i nærheten), men jeg er svak for vindskjeive, skakke, malingsavflassete gamle skur og løer, og henge opp på det. Levd liv møter nystrikk. Mye fine bakgrunner der. 

Det er ute det skjer, altså. 

Og her er bakgrunnen til vottene denne gangen; i skolegården til nærmeste skole ligger det masse steinplater. Om det er ment som skulptur eller sitteplass, eller uttesting av materiale er jeg usikker på, men det er veldig fine bakgrunner. Det er ikke høstfarger på dem, men det er ute med naturlig lys, bakgrunnen er nøytral og pen, og det er en fin måte å gå en liten tur i nabolaget. Offentlige plasser har ofte veldig fine, store ensfargede flater som er supre som bakgrunner. Etter jeg begynte å se etter dem, så er de overalt. Anbefales! 

Vottefakta denne gang:

Speedy selbumittens. 

De grå og hvite er strikket i dobbel tråd Tumi på pinne 5. Veier 100 g.

De brune er strikket i dobbel tråd Finull (lysebrun) og en tråd Vamsegarn fra Rauma på pinne 5. Veier 77 gram. 

Vottedagene på Maihaugen 13.14.oktober

Det er i seneste laget, men jeg vil gjerne tipse om et knakende bra arrangement som arrangeres på Maihaugen i Lillehammer 13.-14. oktober i år. Det er altså bare to uker til!

For tre år siden gav vi i Vottelauget ut en strikkebok om Eventyrvotter; en vottebok med oppskrifter med inspirasjon fra eventyrene våre. Nå kommer fem av åtte vottelaugere til Maihaugen for å arrangere vottedager, og det er utrolig mye bra program.

Hele programmet ligger ute her og jeg kan nevne ting som gjør at det er verdt å ta turen:
For det første; de innmari hyggelige damene fra Vottelauget! Ann Myhre, Tori Seierstad, Judith Nilsen, Wenche Roald og Anne Skøyen kommer, og bare det er grunn til å dra, for å kunne henge med dem på strikkekafe og gå på kurs i teknikker. Ann tar med seg strikkebager til salgs, og Anne har også med plantefarget garn til salgs, mye vakkert!

Av andre strikkekjendiser; Anne Bårdsgård kommer og forteller om Selbuvotteboka og arbeidet med selbuvottutstillinga! Det er det verdt å få med seg.

Maja Karlsson fra Majas Manufaktur kommer også, hun gir ut vottebok i år, Trettiofem vantar, og holder da kurs i ulike tomler på votter. 

Og Statistrikk kommer! Strikkeblogg med statistikk og strikking og forskningsformidling, what's not to like?


Gå inn og se programmet her, meld deg gjerne på, så Maihaugen skjønner at votter er bra!

Jeg får ikke til å komme i år, men skulle så gjerne vært der.

Finull og votter

Kjære Merete! 

Vi i Finullhaugen vil gjerne tipse deg om at de Speedy selbuvottene du nettopp testet i Vams, like greit kan strikkes i Finull. Mengden Finull i huset er høyt, og jommen burde du teste oss til tykke votter også, ikke bare til tynne votter. Dobbel tråd er tingen som sprenger skalaen for hva du nå kan bruke oss til. 

Kjærlig hilsen 

Finulllageret ditt

Kjære Finull!

Jo, godt forslag. Jeg starter med dere fargene på toppen, siden jeg er redd for at ingen finner meg igjen hvis jeg går dypere nedi den kurven. Kommer jeg noen gang til bunnen?  Hvordan ble dere så mange nøster, forresten? 

Hilsen Merete

Hei Merete!

Vi burde tipset om at det var akkurat litt for lite med den ene rødfargen du tok fra oss, når den var bunnfarge i votten. Synd at det var et enslig nøste, når alle de andre rødfargene her i kurven har minst to nøster. Du må visst kjøpe et nytt nøste, eller satse på en mottager som ikke har tommel. Men vi synes det er veldig søtt at Finull-lageret vokser når du prøver å få brukt oss. Mohaha.

Hilsen Finulla.


Hei Finull!

Jepp, men da fikk jeg besøkt den lokale strikkebutikken Trådsnella, og sniffet litt på nye farger i Vams. Bare nevner det. Plutselig strikker jeg med de istedet. Mohahaha.

Utro hilsen
Merete

Hei Merete! 

At du da kjøper ny Vams istedet for å bruke Finull du allerede har, det er jo bare teit. La oss bli venner igjen, og så skal vi gi deg god samvittighet når du strikker med garn du allerede har. 

XOXOXO - Finulla

Hei Finull! 

Jepp, dere er så høyt på lista over yndlingsvottegarn, så jeg kommer tilbake til kurven. Jeg lover. Jeg ser dere allerede har satt opp spillelista med flere fargekomboer jeg må teste. Takk! 

Koz og klemz - Merete

Strikkefakta:

Speedy Selbumittens- strikket i dobbel Finull. Bruker litt mer enn ett nøste til bunnfargen. 

Pinne 5, kunne brukt pinne 5,5 kanskje. 

Hurtig ganger hurtig

Takk for alle hyggelige kommentarer på jakka mi!
Nå kan det ikke være så mange som har gått glipp av informasjonen at jeg synes det er digg med lommene i den store, myke jakka, etter at jeg har delt gleden både her og der. Eneste som kan ha misset nyheten om at jakka var ferdig, var muligens ukjente stammefolk i Amazonas som ikke har kontakt med omverdenen, men slik jeg har pratet om den, så tenker jeg at det første de får høre når de noen gang dumper borti resten av verden; så er det at jakka mi er i boks. MED LOMMER.

Når du har vært veldig trofast og bare strikket på et eneste prosjekt som sneglet seg avgårde (nåja, snegle avgårde var det bare strikkeren som synes underveis, tross alt er en måneds strikketid på en lang jakke kort i verdensssammenheng), så får man behov for noe snacks etterpå. Sånt som du bare starter på, og vips så er det ferdig, omtrent i det du satte pinnene i garnet. Karbohydrater og fett i strikkeform. Kort sagt; strikkesnacks.

Jeg kastet meg over Speedy selbumittens, og som navnet lover, så er de speedy. Speedy Gonzales, den raskeste musa i vesten, hadde vært forbiløpt av disse vottene. De har 35 masker på omkretsen, og strikkes på pinne 5, og vanligvis strikker jeg selbuvottetyper på pinne 2-3 med dobbelt så mange masker, så det her er kjapt.

De er tykke, men når det kommer til votter er jo det et pluss. Tykke votter er varme, og er det noe jeg liker om vinteren, så er det å bli varm på henda. Og de ble fine, så fine at jeg kommer til å strikke flere. Jeg har strikket nesten et par til.. 

Her fikk jeg brukt noe årgangsgarn av Vamsegarn, et så tykt garn at jeg har bare latt det ligge i garnlagret i all evighet, siden jeg henger med tyntgarngjengen. Men nå fikk jeg blod på tann, og fant ut at dobbel Finull ble nesten like tykt, så nå skal endel av Finullrestene til testing for hvilke farger som passer sammen. Her er det duket for Speeddating for kandidater til Speedy Selbumittens. 

Brunt og blått? Flott!

Rødt og hvitt! Innertier! 

Grått og hvitt? Klassisk! 

Spygrønn og mosegul? Tjaaa, jo. 

Så fornøyd var jeg å få brukt litt årgangsvamsegarn som hadde ligget i over ti år i lageret, at jeg kjøpte mer på Trådsnella, den lokale garnbutikken idag. Eh, ja. Svake menneske. 

Men jeg trengte noe mer av et annet garn, og vips bare hoppet de to tåkeblå i henda på meg. 

Eller noe sånt. 

Så da må jeg strikke flere votter. 

Tror jeg. 

Lady in red

DEN HAR LOMMER! - sier jeg hver gang noen sier at jakka mi var fin. Så kan de gjette selv hva jeg setter høyt av finesser hos min nystrikkede jakke. Den er høstrød (bildet ljuger litt,  den er mer mot rust enn mot rødvinrød), den er myk i mohair og ull, og den har lommer. 

Så nå har jeg flyttet inn i den lange, myke jakka som har lommer. Passer bra, siden det plutselig ble høst og kaldt. Jakka er designet for å være oversize og uten knapper, for sånne jakker går man med åpen. Den er egentlig litt stor, men da kan jeg late som det er en rød kappe, og så kan jeg suse ut og redde verden. Sånn til de dagene jeg synes jeg er superwoman som fikser det meste og får ting til. Og så er den der til de dagene jeg ikke er superdama, men heller trenger en varm klem å kle seg inn i. 

Jakka har jeg monogamstrikket på siden midten av august, så egentlig gikk det ganske fort til å være et så stort plagg. Jeg var litt spent på hvor lenge tålmodigheten min rakk, om den kom til å bli en lang jakke, eller om jeg sa Hasta la vista etter å ha passert kort jakke- lengden. Men monogamiet har sine fordeler, for all strikketid gikk til jakka, og da ble den jo raskt mye lenger. 

Rødt er en kraftig farge, og jeg bør bruke det mer. Trives i den, og da kler man jo fargen. En tråd med Tilia Mohair og en tråd med Arwetta Merino gav et pusete uttrykk, og denne her kommer jeg til å ha mye på i høst, håper jeg .  Garnet kjøpte jeg på Karmin i Kristiansand i sommer, og de har masse mer garn igjen. Det er også litt klapp på skuldra til meg selv at jeg strikket fra feriegarnet med en gang, så dette havner ikke i lageret. Eller... noe av det havner i lageret, jeg synes jakka er såpass tung at den kommer til å dra seg litt, og da avsluttet jeg når jakka hang halvveis nedpå låret.

Mønsteret er Ingen Dikkedarier Cardigan /No Frills Cardigan, og den anbefales å strikke. Jeg var først litt usikker på om det var vits å kjøpe mønster til en såpass enkel modell for strengt tatt er det bare en åpen jakke. Men kjøpte mønsteret allikevel, og synes faktisk det var et bra kjøp med noen fine detaljer, som feks at du starter bak i nakken, og det blir rimelig usynlig etterhvert hvor du har startet.

Og den har LOMMER! Jeg er klar for å fylle dem med kastanjenøtter nå som høsten kommer, men i mellomtiden kommer jeg til å ha mobilen der, og litt godtepapir (svake menneske). 

Takk til Annki som tok bildene, kjekt å ha en medstrikker til å ta bilder av plagg, for de skjønner det der med at du vil ha bildet av plagget i fjaksen vinkler.

Nordstjerna

Skal du glede en strikker idag, så knipser du bilde av et strikkeplagg som strikkeren har laget til deg, og sender bildebevis at plagget er i bruk. Det varmer dobbelt, både blir du varm av vottene, og strikkeren blir varm i hjertet at du bruker plagget.

Jeg strikket Nordstjernavottene til Øydis til bursdagen hennes, og nå er de i bruk på høstfjellet.
Takk for vakre bilder! (Og fine bilder av Tarax, hunden jeg og ungene ofte får låne av Øydis. Trenger ikke egen hund når man kan låne en når man vil)

Nordstjerna er selbuinspirerte votter, strikket etter mønster fra Eventyrvotter-boka, og det er Wenche Roald som har laget mønsteret. Det er et litt mer intrikat stjernemønster, og de gjør seg godt i ton i ton farger som her, eller i svarthvitt. Jeg strikket disse i Pickles Pure wool.  Mønsteret (og boka, såklart) kan anbefales! 

Nordstjerna er det stjerna som man manøverte etter før, siden det alltid er viktig å vite hvor Nord er. 

Se oftere mot nord.

Gå mot vinden, du får rødere kinn.

Finn den ulendte stien. Hold den.

Den er kortere.

Nord er best.

Vinterens flammehimmel,

sommernattens solmirakel.

Gå mot vinden. Klyv berg.

Se mot nord.

Oftere.

Det er langt dette landet.

Det meste er nord.

-Rolf Jakobsen. 

Det er langt frem men tilslutt kommer jeg dit

Hvilken strategi skal du velge for å komme i mål med et stort strikketøy?

Jeg er i full gang med å strikke Ingendikkedariercardigan, en lang jakke som har et like langt navn som mengden garn som går med. Det er metervis, hundremetervis, kilometervis av garn som skal passere fingrene og lage stoffet i jakka, og titalls, hundretalls, tusenvis, millioner av masker som skal strikkes. Og en drøss av dem er vrangmasker.

Da har jeg flere overlevelsesstrategier:

1. Monogamstrikk så lenge du kan, for hver maske som du strikker, så er du en maske nærmere målet. Strikketøy strikker ikke seg selv, så dersom du skal bli ferdig, så hjelper det at strikketiden din går med til dette strikketøyet.

2.Ok, går du sinnsykt lei, så er det lurt å ha et strikketøy til som avveksling, fordi det er dumt hvis du får kvelningsfornemmelser av strikketøyet istedet. Helst noe smått som blir ferdig kjapt, for å få følelsen av at du aldri blir ferdig med noe. (joda, jeg sa det motsatte i punkt 1, men tjohei, det er jo allerede noen setninger siden)

3. Sett en liten heiamarkør som en sikkerhetsnål i strikketøyet for å vise deg selv at det går fremover. Når du skal til 80 cm,så virker den ene cm du strikka idag som ingenting, men når du ser hvor langt du har strikket siden siste sikkerhetsnål, så er det jo et godt stykke.

4.kjøp lange strikkejakker med god samvittighet. Du må ikke strikke alt i garderoben.

5. Dette er perfekt etappestrikk mens du gjør noe annet. Høsten er tid for nye serier og kvelder med regnvær og innetid. Strikk til favorittserier, og vips har du en ny jakke pluss en kulturopplevelse.

6. Når du er lei midt på, husk på hvorfor du startet, og hadde lyst på ny, lang strikkejakke. Ikke la stemmen som sier at du kan gi deg når du har strikket en magetopp i ull, vinne. Du bruker ikke magetopper.

Du skal på museum idag!

Sitter du i Osloområdet og lurer på hva du skal finne på idag eller en gang i løpet av tre ukers tid?

Ta deg en tur innom Folkemuseet på Bygdøy og få med deg vandreutstillingen Selbuvotter som nå henger på folkemuseet frem til 15.september.
Det er ca 400 votter som er strikket opp etter gamle mønsterkort og strikket opp til praktverket av ei bok Selbuvotter av Anne Bårdsgård, en mønsterskatt av dimensjoner. Boka anbefales på det varmeste, om så bare for å bla i den og beundre den enorme mengden mønster.

Jeg har da sett en selbvott før, jeg kan da bare gå i skuffen i gangen og få samme opplevelsen, tenker du, men her er det utrolig mange forskjellige mønstre, og det er skikkelig mye fine. 400 votter samlet på et sted er overveldende mange. Det er inspirerende med alle variasjonene og moro med all kulturhistorien samlet. 

Er avkommet ditt ikke så gira på votter som du? Folkemuseet er et eldorado for Pokemon. Så få du kikket i fred. Og søndager er det åpent på Farmasihistorisk museum inne på folkemuseet, sånn at du kan gå inn og mimre om da det var lange disker på apoteket. 

Kort sagt: dra på museum idag! Se votter og bli inspirert til høsten!