Magnoliaen blomstrer!

Et av vårens små høydepunkt er Magnoliablomstringen i Botanisk hage.  Noe så vakkert som et helt tre som blomstrer på bar kvist, det er Instagramvennlig og det hele. Men verdt å se i virkeligheten. Ennå er ikke treet i full blomst, men snart. Kan også anbefales om du trenger pen bakgrunn til strikkebildene dine, sånn tilfeldig nevnt.   

Jeg dro med meg @gretehope for å se magnoliaen,  og jeg strikket mens hun tok bilder av vann og åpenbart blomster. Jeg rakk også imponere en parkgjest med strikkingen min, stående strikking var visst uvant i hans omgangskrets. Alltid fint å briljere litt.

Tilbud og etterspørsel

Det er ikke helt jevnt mellom tilbud og etterspørsel i huset. 

Tilbudet om strikkeplagg er såpass høyt at markedet er tilsynelatende mettet, og tar ikke hensyn til at jeg synes det er på topp ti lista over bragder: å få kle opp noen jeg har laget i noe jeg har laget. 

Så da plutselig etterspørselen kom etter et skjerf til, helt likt forrige, bare i grått, så var det kort vei fra etterspørsel ble lagt inn, til produktet var klart. I tillegg kom det plutselig vår også, så det var bare å smi mens det ennå var kaldt nok til å bruke. Selv om ingen vokser utav skjerf. 

Så bråhast hadde jeg med å ta bilder av skjerfet, at jeg ikke strikket det helt ferdig før kamera ble dratt frem. 

Det passer! (strengt tatt er du dårlig til å beregne størrelse hvis et skjerf IKKE passer. Da skal du ha trampeklapp) 

Grått skjerf. 

Enkelt og greit, og fint å strikke til tvstrikk. 

Skjerfet ble til under Netflixtitting på Russian Doll og After Life. (hvis du i tillegg til skjerfstrikketips vil ha seriestrikketips). 

4 nøster Hexa, pinne 5,5 mm og 45 masker med 2 rett, 1 vrang, gir et deilig, tykt skjerf. 

Inne på lista over ensformig å strikke, men siden det faktisk er etterspurt og i bruk, så får det mengder med plusspoeng. 

Lue som doper seg i smug

Alt jeg strikket på under Edinburgh Yarn festival gikk det noe galt med. Jeg forsøkte hele torsdagskvelden å legge opp til nytt sjal, men klarte ikke følge med hvilke linje jeg var på, og måtte rekke opp flere ganger enn jeg startet. Iallefall føltes det slik. Mulig virkeligheten ikke hang med. 

Alarmbjellene burde også ringe for lua som jeg trengte mer garn til, for når en lue er storforlangende og krever MER GARN, så har den tatt veksthormoner i smug. Eller ikke i smug. Jeg har jo kjøpt det den ville ha, mer garn.  Jeg satt og oiet og akket til de andre om at luestrikking er tøft, for luene mine blir ofte så store at de ikke sitter godt på hodet. Da skulle jeg hørt litt etter på strikketøyet som lå i fanget mitt. Det holdt på å sprekke av forventning: OVERRASKELSE! SE SÅ STOR JEG HAR BLITT! 

Jeg hadde jo mistanke underveis, men det er menneskelig å håpe. Håpe i det lengste. Tro at det kommer til å rette seg i vask, eller bli mirakuløst helt passende, bare lua blir ferdig strikket. Ikke noe vits å måle strikkefastheten, for den er sikkert sånn passe. 

Bare jeg lukker øynene, så skjer det ikke. Det funker jo av og til. Noe går seg til underveis, men for store luer blir ikke magisk mindre av at du kjøper mer garn og strikker enda mer på lua.(Det hadde vel vært et drømmescenario for garnprodusenter; alt løser seg bare du kjøper mer garn og strikker lenger) 

Jeg lover at den skal rekkes opp, så jeg får strikket den på nytt. Selv om motivasjonen for å strikke luer i mars er på nedadgående graf som har direkte sammenfall med at grafen for temperaturen øker. 

 Vel er jeg ignorant og tror at fysikkens lover ikke gjelder strikketøyet mitt (mer masse inn = mindre masse ut, jaha?) men jeg er ikke tjukk nok i hodet til denne lua. 

Ull og honning

Ull og honning høres ut som en utrolig klissete og ubehagelig opplevelse, men altså: genseren er oppkalt etter en garnbutikk som designeren er veldig glad i, og heksagonene i mønsteret på bolen er jo også bierelatert. Jeg falt for genseren og den utradisjonelle måten mønsteret kommer frem på med lange masker på utsiden av genseren, så den var passende som neste prosjekt.  Jeg er litt spent på om jeg kommer til å hekte meg fast i noe på de lange maskene, den nederste heksagonen på ermet har allerede fått kjørt seg, men vi står han av. Man har da nål om det skulle gå galt.

Jeg sprengstrikket for å bli ferdig til Edinburgh garnfestival, og rakk det. Typisk nok hadde jeg litt for mange plagg med på festival (ja, det er se og bli sett som gjelder, og da var Vepsejakka som gikk av med seieren hva som skulle på) så jeg fikk bare brukt den en kveld. Men Edinburgh er full av vakre steder, så gode prosjektbilder ble det! 

Hmmm, kanskje jeg skulle teste litt parkour ned trappa? Og sjekke helsebiten av reiseforsikringa? 

Opp her bodde vi. En dødare av en trapp hvis du hadde mye å bære på, men så fin å ta bilder i. 

Fornøyd med genseren? Ja! Strikket i Arwetta merino, et sokkegarn fra danske Filcolana. Kan nå kjøpes i Norge mange steder. Jeg er svak for den røde fargen Chrysantemum. Garnet er tynnere enn oppskriften foreslår, så jeg strikket etter maskeantallet til L, men det er nok mer M i størrelse. Særlig siden jeg droppet de siste tre økeomgangene, siden jeg syntes den ble vid nok. Strikket den også litt lenger på lengden, siden jeg ikke hadde lyst på en kort genser.  Hele genseren ble en lettvekter på 343 gram, behagelig tynn genser. 

Jeg har også felt av til erme litt før oppskriften sier, for å tilpasse den mer til meg. Synes det gjorde seg. 

Sidsel rakk ikke bli ferdig med sin Wool&Honey før festivalen (litt vanskelig å bli ferdig før, når du trenger mer garn som skal kjøpes på festivalen), og hun strikker sin i Brooklyn Tweed Loft som er originalen i oppskriften. Nydelig blåfarge på den. 

Og Annki startet på sin på turen, men den var ikke kommet langt nok til å få være med på bilde. (bare hals holder ikke, Annki!)

Reisebrev fra Edinburgh yarn festival

Hei Merete!

Vi ser du nettopp har kommet hjem fra Edinburgh Yarn festival, og har mye fint i kofferten. Er det noe du vil anbefale for andre?

- Ja! Veldig stas! Vi dro sju stykker sammen, og delte en leilighet i sentrum, noe som gjorde at det var et sted å sitte å strikke på kvelden når man var trøtt etter mye traving, og hadde et sted å vise frem og kikke på garn og ting som de andre hadde kjøpt. Det var også fint å reise med en liten gruppe, da kan man dele litt opp i hva man har lyst til å være med på.  Andelen med ulltøy i bagasjen var høyt, for en garnfestival er stedet for se og bli sett med ullplagg du har lyst til å vise frem.

Kombinasjonen med masse ulltøy og mye folk er jo varmt, så jeg ville ha satset på lite lag under. Jeg var vel mest imponert over de som gikk med lue inne. I trass.

På bildet: Zweig, Loppa x 2, Wool&Honey og Longline cardigan.



Garnfestival er litt overveldende med mye boder og mye fint å se og ta på. Arrangøren har tegnet opp kart over hvilke boder som kommer til å være der, så om det er noe du er ute etter, så er det greit å planlegge innkjøp hvis det er noe du har lyst på. Eller bare gå og kikke og se på det store utvalget. Mye fristende, og også mye folk.

Utvalget i festivalen er også så stort at det er plass til mange forskjellige typer av garn, om det er håndfarget mohairfluff eller skikkelig heftig saueull du er ute etter. Ok, jeg fant ikke noe akryl. Men lette ikke heller.

Som festivaler flest er det kjendiser tilstede. Jeg fikk mitt lille øyeblikk med kjendiseri da jeg overfalt (ehn spurte pent) Ann Shayne fra Mason Dixon Knitting, som er en av mine favoritter på å skrive morsomt om garn (siden 2003, det er stayer!) , og takket pent for så mye inspirasjon i så mange år. Og hun tok det pent. Puh. 

Det var også stedet å dumpe borti andre strikkere som man har truffet på nett, og få hilst på Garnbutikken Fortuna,  strikknit og HegeKnits. Hei! Kjekt å se dere! 

Festivalen går fra torsdag til søndag, og har ymse kurs og aktiviteter som skjer. Disse ble utsolgt veldig fort, så at jeg ikke rakk noe kurs, gjorde ikke noe. Det var egentlig mye som skjedde allikevel, og de to dagene som vi var innom markedshallen var nok for min del. Det kunne holdt med en, men litt deilig å få oversikten første dag, og så heller fylle på om du hadde gått glipp av noe. Jeg skulle gjerne fått med meg the big Knit night på torsdagen, men vi hadde vår egen også. 



Obligatorisk bilde av byttet til seks personer som har vært på festival. Hoho. Det ble tetris med garn når man skulle pakke kofferten til hjemveien. 

Fordelen med å reise på tur med strikkeoppdaterte venner, er at de forstår at du trenger bilder av nystrikkede plagg. Og ikke synes det er det minste rart at man kommer med utsagn som at den  veggen passer til genseren din, la oss ta bilde der. 

Mye fine omgivelser i Edinburgh (vi var ikke bare inne på festival, men fikk tid til å se oss rundt, og litt ekstra tid til å se oss rundt, siden flytiden ble flyttet på, takk til Norwegian der, hilsen kom-sent-hjem-søndag-men-hadde- heldigvis-ikke-fly-videre-som-en del-andre-som-måtte-få-booket-om-eller-hotell-på-Gardermoen)

Vi strikket til og med uttafor festivalen! Tror Edinburgh merket at det var garnfestival i byen.
Men vanskelig å vite. Fine ullklær er jo ofte et clue når du ser om det er strikkere tilstede, men i et kaldt klima er det også flere som er kledd i ull.  Har de et strikketøy i hånda, begynner det å bli litt mer tydelig at de er strikkere.

Er det overkommelig å komme seg på Edinburgh Yarn festival? 

Norwegian har direktefly fra Oslo, og kjøper du i grei tid er billettene overkommelige. Vi hadde bra lelighetshotell, og bodde midt i sentrum, noe som var deilig når man ville gå rundt. Det er lett å komme seg til festivalområdet med buss eller tog eller taxi. Bare følg strikkeplaggene, er bussen full av kvinner i ullkofter, kan du banne på at de skal på festival. (ja, det var menn der og, selvfølgelig)

Jeg anbefaler å kjøpe inngangsbillett til festivalen på forhånd på nettssiden til festivalen, det er deilig å kunne gå kjapt inn. Du får kjøpt billett i døra, men må da vente til alle med forhåndsbilett har gått inn, og det er kjedelig. 

Annki i en dansk genser, Emmy i Ursula av Kate Davies, Merete i Vepsejakka, Eli Anne i Puffin av Kate Davies og Therese i Magnolia av Camilla Vad. Sidsel bak kamera hadde på seg ullgenser hun også. 

Gromgjeng! Takk for turen, folkens! Strikketur med kule damer kan anbefales. 

Hva som ble med hjem i kofferten

Edinburgh Yarn festival er over for i år, og jeg er mett av inntrykk og garn. Det kommer mer bilder fra turen, men jeg må samle litt bilder og skrive litt tekst, og våkne litt etter all garnduften. Vi fikk et flott opphold med masse garn, flott reisefølge,  masse nerding, masse fine opplevelser, og Edinburgh er supervakker. Ah. 

Jeg tror jeg er den som kom hjem med minst garn, da garnfestival og bugnende boder rett og slett kan bli som en hotellfrokost for min del; det er så mye å velge mellom at jeg blir handlingslammet. Og tilslutt spiser det jeg enten har mest lyst på (kake) eller brød med ost og skinke, stayerne i matpakka. 

Så jeg endte med å kretse rundt boden til Jamieson of Shetland flere ganger, for å snope i alle fargene de hadde. Deilig ullgarn i melerte farger, og en hel vegg med garnnøster å velge i. Og en familiebedrift som har holdt på med ullgarn i generasjoner. Jeg er på vottekjøret og flerfargekjøret for tiden, så da var det det som stod i hodet på meg. Og så kjøpte jeg med fargekartet deres, så jeg slipper sitte myse på skjermen hvis jeg skal etterbestille noe på nett. 

En og annen farge å velge mellom... 

Et nøste Loft fra Brooklyn Tweed ble med også, for jeg er i gang med en lue som trengte litt mer garn. I en nydelig blåfarge som passer til all shetlandsulla jeg kjøpte. 

I boden til Textilegarden ble jeg stående og plukke knapper flere ganger. Jeg vet jeg har knapper nok til å dekke Lørenskogs behov for knapper frem til neste årtusen, og at jeg ikke har strikket plagg som trenger knapper det siste halve året, men se så fine! Og jeg har fulgt Textilegarden i mange år, og visste at de har mye vakkert i knapper, bånd, hekter og ymse tilbehør. Og det skal noe til at kofferten får overvekt på knappekjøp. 

Og et knappeglass med  - all the right buttons - teksten på fra Shop Beyond Measure, fordi da kan knappene komme litt mer til pynt i hverdagen, og så er det et nikk til apotekerflaskene. Ingenting som å snike litt fagestetikk inn i huset. 

Vi besøkte også standen til Ysolda, og jeg kjøpte med et kit med Jamieson&Smith til et av luemønsterne til Ysolda. Lua og vottene har jeg lenge hatt lyst til å strikke, og det var litt moro å kunne kjøpe det av designeren selv. Litt sånn starstruck. 

800 gram garn, knapper, knappeglass og mønstre. Pluss masse gode minner.

Fortsettelse følger om turen!

Trekning!

Tusen takk for innmari mange hyggelige meldinger fra gamle og nye følgere! Det er imponerende at dere har hengt med så mye, og husker masse fra langt tilbake, som

 heldressen til voksen (ikke så overraskende at den sitter friskt i minnet, den er eh... overveldende) 

vepsejakka (som skal med til Edinburgh Yarnfestival i morra!) 

barselgaven som tilslutt passet til meg (strikkefasthet er et skjellsord)

ymse monsterbukser (så liten som eldstemann var for ti år siden!) 

monstergenser med BØ! 

hjerneluer 

Sterk, rak og uredd  og ørlite kald, et stikk til teite modellbilder 

Mye moro, altså! 

Kort sagt; takk for følget til nå, heia leserne mine! 

Og kjapt til trekninga: 

egentlig skulle jeg trekke en vinner, men 

jeg fant ut at det var praktisk å trekke en vinner fra kommentarfeltet på bloggen og en fra kommentarfeltet på facebook, så jeg kjører på med to vinnere! 

Fra bloggkommentarfeltet: Maja Berger - det kommer garn i posten hvis du sender adressen din til meretemonster@gmail.com

Fra facebook: Henriette Aasen - så sender jeg min favorittpinnemåler fra Måke&Kråke. hvis du @sender meg adresse til meretemonster@gmail.com

'

Jubi jubi jubileum!

For tolv år siden fant jeg ut at jeg trengte en strikkeblogg.  

Motivasjonen var nok samme som nå, å ha et sted for strikkeinteressen min kan ta litt av, og kombinere det med gleden med å skrive og fotografere, og hei- det er jo fint at det ble et sted der jeg kan vise frem strikkeplaggene jeg lager. Og da hang jeg hjemme i mammapermisjon sammen med han som snart blir tretten, og strengt tatt trengte jeg noen som kunne gi meg mer feedback på strikkinga enn en åtte måneders gammel pjokk. Da var internett det naturlige valget. 

Av og til kan jeg tenke litt at det var kanskje litt teit å bruke Monstermønster som bloggnavn, men jeg liker det ennå, selv om antallet monstre på bloggen har sunket. Jeg og bloggnavnet henger sammen, og det er fremdeles moro å bli introdusert som MonstermønsterMerete. 

Motivasjonen er vel ennå å ha et sted å snakke om strikking pluss litt ren selvskryt av strikkinga mi, siden det er grenser for hvor entusiastisk nær omgangskrets er med strikking på tolvte året. Så da er det godt å ha dere som følger bloggen! TAKK for tålmodigheten deres! 

Her var første blogginnlegg, en ren fremvisning av ferdig strikket vognteppe. Vognteppet er ennå i bruk (som ullteppe i sofaen) og det holder seg bra! 

Jeg ser at jeg har blitt litt mer ordrik med årene, noe som er bra (fint  vite feks tekniske detaljer, oppskrift og sånt). 

12 år, 1276 innlegg senere og snart tre millioner treff, så er jeg takknemlig for at noen ennå leser bloggen. Bloggingen har ikke alltid vært like regelmessig, men dere følgere holder stand, om enn på ymse plattformer (flere kommentarer på facebooksiden eller instagramprofilen)  og jommen har jeg blitt kjent med flere strikkere via bloggen! En bok har det blitt av det, ymse foredrag, strikkefestivaler, og jommen er det fint å høre fra andre strikkere! 

TAKK folkens! 

Sånn for å kjøre en liten mimrestund for de tolv årene, så tenkte jeg å kjøre en trekning blant de som legger igjen en kommentar her. Når var det du snublet innom første gang? Og hva husker du best av tingene som har vært på bloggen til nå? 

Jeg har tre hesper med Sjølingstad totrådsgarn i nydelige farger, og det tenkte jeg var passende som et lite nikk til min elsk på ullgarn og ull med historie. De tre hespene kan bli dine om du forteller om når du snublet innom første gang og hva du husker best fra bloggen. 

Igjen:

takk for tolv fine år! Og en liten skål for at det blir noen år til. 

Synes ikke i bildet

Dere får ta mitt ord for at jeg nå er kommet så langt at jeg har begynt på ermene i genseren Wool&Honey.

Jeg har felt av bolen (ikke synlig i bildet) og startet på venstre erme (ikke synlig i bildet) og tester den stadig vekk på kroppen, fordi jeg blir litt usikker på om jeg skal ha den lengre, og om den litt oversizestørrelsen er noe som funker (enda en ting som ikke synes på bildet) .

Det som synes på bildet er fuglemateren, uteboden og dørlåsen. De er altså ikke relatert til strikkingen. Niks.

Genseren hadde jeg håpet var ferdig til torsdag neste uke, da drar jeg og noen venninner på Edinburgh Yarn festival, og så klart stiller man i nystrikkede genser! Jeg går igjennom ullgarderoben for å finne ut hvilke plagg jeg skal ha på, siden jeg tross alt skal på strikkefestival. Da er det tid for show off.

Flere som skal på festival?

Pilformet

Noen ganger er det litt trist og fint å gi bort en gave. Sikkert fordi det er en hadetbrahåperdufårdetfintogvikommertilåsavnedegmasse-gave. Men det er egentlig finest når det er litt vondt, for da har man jo hatt det bra sammen, og faktisk mener at det er rart at det er nytt kapittel og man ikke møtes hver morra på jobb lengre.

Men da får vi satse på at de på den neste jobben sier; oi, så flotte votter! Og så kan hun si at -ja, jeg har fått dem av en tidligere kollega som er innmari god på votter. Og som ler høyt og av og til strikker i lunsjen, hvis hun rekker det. 

Og så er vi liksom med litt på veien videre. 

Unstoppable heter mønsteret, og jeg falt pladask for det litt stramme uttrykket, og de enkle, rene linjene.Synes det ligner på styrefjærene til en pil. Det er kjapt å memorere, siden maskene etterhvert forteller deg hva du skal gjøre, selv om det tar litt mer tid å strikke enn bare rettstrikk, når du fletter en maske bortover hele tiden. Men det var inspirerende med en slik flettestruktur på vottene, i tillegg til flerfargestrikkingen. Gøy med litt annerledes konstruksjoner. To tomler opp til designeren. 

Jeg brukte Sjølingstad totrådsgarn i den nydelige komboen med oker og blå, og strikket på pinne 2,5 mm, så de er ganske tett strikket, med høy strikkefasthet. Luner litt for vinden når de er tett strikket. Det er heller ingen lange trådsprang i vottene, så det er ikke noe å sette fingrene fast i. Bare varme, tette votter. 

Fine votter altså. Skulle gjerne hatt dem selv, men nå er jeg ikke en gudinne med fjorten armer, så mitt votteforbruk matcher ikke antallet jeg strikker. Og så er det fint å gi bort noe man liker. Og alle liker votter. Dermed basta. 

Ok, bare et bilde til, for fargene er så fine sammen.  Mmmm.