11. september 2021

Konfirmanter

Denne høsten feires endel konfirmanter, inkludert min førstefødte. Vi fikk samlet storfamilien og fadderne, og konfirmanten hadde en flott dag. Og jeg var litt rørt over å ha et barn som allerede er konfirmant. 


Naturlig nok er noen av de som jeg strikket barselgave til også blitt konfirmanter i år. Så jeg fant frem strikkepinnene og strikket til dem igjen, denne gangen selbuvotter med initialene inni håndflata, sånn at de blir litt mer personlige.  

Jeg husker at jeg fikk gaver fra folk jeg ikke kjente så godt, mammas venninner feks, og slekt som var litt lenger ut på greina enn nærmeste kjernefamilie.  Det er fint å tenke på at det er flere enn man tror som er med i heiagjengen sin, folk som følger med og håper du har det fint. 

Og det er fint å tenke på at de jeg en gang strikket bittesmå jakker til, nå er flotte ungdommer. Og at jeg har kjent dem (og mammaene) så lenge, og lenger enn det også. 



Vottene er fra Raumahefte 320, og initialene har jeg lagt inn med Stitchpoint, gratis mønster på nett. 

https://stitchpoint.com/eng/tool/alph/cross-stitch-writer.php


Og et bilde av konfirmanten min. Og hans stolte mor. 
 

15. august 2021

Oh my figure!


Jeg har gitt meg i kast med en tettsittende kjole til meg selv. En kan bli selvkritisk av mindre, men så er det noe at det går fint å gå med smale kjoler, selv på level 43. 





Kjolen er i ribbestrikk, og med fellingerog økninger som følger og fremhever formene. Jeg liker linjene som dannes av dette. Og det gjør også strikketøyet litt mer interessant å strikke, siden det stadig er noe å følge med på. 



Det går an å felle av nå, og bare ha den som topp, men siden jeg er så godt i gang, vil jeg tro jeg fullfører som lang kjole, som var planen hele veien. Jeg strikker kjolen i Pickles SummerWool, blanding av ull og bomull, fordi jeg ellers kommer til å dø av varme. Ser andre har strikket kjolen i ull og mohair, men da hadde jeg smeltet bort innendørs. Fargen er knallfin, jeg har oppdaget at jeg liker koboltblått for tiden. 



 Så langt; veldig godt fornøyd! Velskrevet mønster som kan tilpasses mye, og som er skrevet detaljert. Jeg har kommet til side 11 av 27 (!) men kjeder meg ikke. Oppskriften er på dansk, noe som ikke er så vanskelig for oss skandinaver, men hun er i gang med å oversette til norsk og engelsk. 

Oppskriften kjøpte jeg via Instagram hos designeren @ohmy.knits 

Det er nyttig å prøve på underveis, jeg får testet om den sitter for tett, eller om jeg må justere noe. 

Dette blir bra! Takk til Grete for bilder på formiddagen idag. 

1. august 2021

The blues

 


Noen strikketøy er bittersøte.

Jeg vil så gjerne strikke ferdig mønsteret på bærestykket,  fordi det er underholdende å strikke, det vokser fort, og det er gøy å se hvordan fargene jeg har plukket ut oppfører seg i mønsteret og om de passer sammen slik jeg håper.

Men så vil jeg jo beholde den følelsen av et morsomt strikketøy, jeg vil suge på karamellen og være akkurat her, akkurat nå. Men for hver rad, så kikker jeg utålmodig på hva neste rad har av farger, og skal videre. 

Snart er det bare endeløst med glattstrikk igjen i strikketøyet. Jeg har lyst at det skal vare, men har også lyst til å bli ferdig. 

Kanskje det er august som har sneket seg inn i strikketøyet? Følelsen av at sommeren skal fortsette litt til, men sklir mellom fingrene? 


29. juli 2021

Lykkelig slutt

Har jo helt glemt å vise frem denne lille tunikaen! 

Den er den lykkelige slutten på historien om barselgaven som var på avveie i posten til London. 

Jeg fikk pakken tilbake etter mye forsinkelser fra posten i England, men barselgaver er jo nettopp barselgave og ferskvare, så jeg bestemte meg for å strikke en større størrelse og sende avgårde på nytt, og krysse fingrene for at denne pakken kom frem tidsnok til at lille kusinen ikke hadde vokst ut av dette også. 

Jeg fikk et luksusnøste håndfarget Nornegarn i ull og silke til jul, og 100 gram holdt til denne tunikaen, Lille Dahlia av Lene Holme Samsøe, min favorittdesigner til babytøy.


 

 
Strikkeren sjølve poserer  der alt stemmer, garnet matcher til regnjakka, og regnakka matcher til kirsebærtreet. Harmoni i universet et lite øyeblikk der. 

Og med noen nusselige treknapper i nakkeåpningen, det er fint å ha et stort knappelager, av og til trenger man bare to enkeltknapper til et plagg. 

Fargen på garnet er en nydelig rosafarge med litt meleringer, og silkeinnholdet gjør at den har en særlig glans og er myyyyyyk. Deilig mykt garn til baby. Et pluss også for strikkeren, for det var veldig behagelig å strikke med. Siden jeg bare hadde 100 gram, så var det fint å strikke tunikaen fra halsen og ned, for da ble tunikaen så lang som garnet ville. Og den gode følelsen av å få brukt absolutt hele garnnøstet er ubetalelig. 


24. juli 2021

Sommer, sol og bomull

Jeg har hatt flaks med været denne ferien.

 Agenda for dagen har stort sett vært å finne ut hvilket sted vi skulle bade, både i Mandal og her hjemme i Lørenskog.  Og med høye temperaturer,  kommer behovet for noe enkel sommerstrikk som kan være med på stranda, og som jeg klarer se for meg at jeg skal bruke nå. Tykk ull har jeg bare svake minner om at finnes. Nå har bomullen sneket seg på pinnene. 


Strikket derfor Dus sommersinglet fra Raumagarn,  i Rauma Pandora,  et tynt bomullsgarn beregnet til pinne 2,5-3. Mønsteret er et enkeltmønster fra Rauma, og jeg likte vhalsen som hadde en dekorativ felling, og som satt pent. (Derfor alle bildene av utrigningen. Mye pupp i monitor her, men altså, men det er vhalsen som er stjerna i mønsteret. ) 


Og et helfigurbilde! Jeg er i gang med å plukke opp masker og strikke den litt lenger, for 26 cm er for kort liv for meg. Det burde jeg forsåvidt tenkt da jeg delte til ermehull, men jeg var ivrig etter å bli ferdig. Så nå tar det ekstra tid etterpå. 




Når jeg strikker med bomull, blir jeg minnet på hvorfor jeg er på team ull. Bomullsgarn er dramaqueen av verdensklasse. Greit nok, plagget kan vaskes røft og i maskin, men bomull tilgir ingenting. 

Når du fester tråder i bomull, så bør du gjøre det i siden i plagget eller et sted det ikke synes så godt, fordi bomull er såpass lite elastisk at trådfestingen blir mer synlig enn i ull. Her festet hun tråden! -roper Bomull. Og se her, her hadde hun en litt løs vrangmaske. Seee! Jeg gidder ikke tilpasse meg i vask. Niks.

Nevnte jeg dramatisk? og at jeg foretrekker ull? 



Men godt fornøyd med ferdig resultat. Til en singlet i medium, går det med tre nøster Pandora, og den hadde en nydelig blåfarge jeg falt for. Passet fint til solbrun hud. Og passer nok også fint til resten av årets gustenbleke hud, men da med en jakke over.


 

18. juli 2021

Frosne stoler

Kjøkkenstolene mine fryser på beina. Så derfor strikket jeg strømper til dem. Hvis du synes det er tungt å strikke sokk nummer to, hvordan er det å strikke til firbeinte? 

Ja, jeg har strikket strømper til stolene. Ikke fordi jeg synes at de har stygge tær, eller at de fryser på bena, men fordi jeg har fliser på kjøkkengulvet og det bråker så veldig når middagen er over, og vi dytter stolen ut for å komme fra bordet.

På sikt skal gulvet byttes (fliser på kjøkkengulv =alt som faller knuser, det er håpløst å vaske fugene, og stolene bråker) men det raskeste er i mellomtiden å hysje stolene med sokker.


 

Den oppmerksomme vil klage på at bildet ikke viser flisgulv. Nei, for dette er min mors jærstoler, som er mye penere enn mine ikeastoler. Da låner jeg bakgrunn i ferien.



16 stykker. Fire til hver stol. Fint strandprosjekt. Jeg strikket i ymse sokkegarn (fabel og sisu) som jeg hadde liggende, og pinne 3. 28 masker på omgangen, og felte 2 sm, 1 rett annenhver omgang i tuppen.


 

14. juli 2021

Sorbet eller genser?

Dagens quiz: er dette jordbærsorbet eller mohairgenser? 

Tar du feil, kan det bli fatalt. Det er ikke noe godt å sette tenna i ull og mohair når du egentlig tenkte å kjøle deg ned. 

Og det å kle på seg en jordbærsorbet, blir innmari klissete.  

Spoileralert: det er en mohairgenser.  


Jeg plukket med meg litt av rosarestene i tynn ull og mohair, og så ble genseren stripete av seg selv etterhvert som det var tomt for garn.  Fint med en genser som tar kontrollen selv over fargene. Passer bra som feriestrikk. 


 Nå er du vel kvitt alle smårestene i garnlageret? Eh, nei. Det spiste opp 115 gram, og det er som å veie en sky. Skyer er ikke kjent for å være tungvektere. 


Mønster? Genser fra toppen, fra Ann Budds bok om gensere fra toppen. En av mine favorittbøker til garnlageret, fordi den har mønster til mange størrelser, og mange strikkefastheter. 

https://www.adlibris.com/no/bok/strikkerens-handbok-i-ovenfra-og-ned-strikking-9788292577899


1. juli 2021

Loppisgenser


Aner et mønster i strikkingen for tiden. Stikkord er farger. Eller FARGER i store bokstaver. Og en million trådender.
 
Jeg har flere teorier om hva som har skjedd.

1. Det trengs farger i tilværelsen. Og jeg vil ha alle på en gang. Litt beslutningsvegring der. 

2.På hjemmekontoret sitter jeg med ryggen mot garnlageret. Jeg kan i teorien strekke ut hånda og kjenne på all ulla som backer ryggen min. Kanskje er det osmose? Garnlukt? Behov for å bruke noe av alt som er samlet i årenes løp?
 
3.Jeg klarer ikke helt å bestemme meg hva jeg har lyst til å strikke som neste prosjekt, og da blir det en mellomfase med innfallsstrikking. Votter og små gensere er definert som pausestrikking mens jeg tenker.


En liten treåringgenser i Cascade 220, rent ullgarn fra lageret. Mammaen som er en kollega, sa at treåringen likte klare farger, og tre dager senere hadde treåringen en genser i klare farger. Pinne 4 er hurtigtogstrikk. 

Det tar litt tid å feste tråder, men Loppisgenser fra Pickles er en super restegarngenser, fordi det er gøy å finne neste fargekombo med striper. Jeg brukte garn jeg hadde liggende i garnlageret, Cascade 220 som er rent ullgarn i sportgarntykkelse.



 

29. juni 2021

Fargefest


Jeg tror ikke du får et nøytralt svar om trådfesting fra strikkere. Noen ser på det som et nødvendig onde på vei til det ferdige plagget, bare bite tenna sammen og få det overstått- følelse, mens andre kan bruke like lang tid på å manne seg opp til å sy fast de siste trådene, som det tok å strikke plagget. 

Jeg har skjønt at jeg ikke tilhører flertallet, for jeg synes det er noe tilfredstillende med å sy de siste trådene, og klippe av, og for hver tråd som festes, så er det en mindre. 

Akkurat disse vottene tok allikevel kaka. En bunnfarge og fjorten mønsterfarger, pluss fire farger på tommelen, det blir over tredve tråder å feste. På en vott. Det er tålmodighetsprøve, det. For du kan jo ikke bare strikke EN vott. Da lurer jo mottager om du kan telle, eller ikke kan noe om anatomi. 


Men fine, og morsomme å strikke, det er de! 

Dette er City votter fra Ingunn Birkeland, og hun har en side med strikkemønster her.  Hun har et ganske karakteristisk rutemønster som hun har brukt på kjoler, tepper, bilder og andre tekstiler, som dannes av flettverk av sateng, og det passer fint på votter også. 



Mønsteret er ganske enkelt å strikke, og i mønsteret kommer ti ulike fargeforslag, uvant å få så mange valg med bilder av oppstrikkede modeller. Jeg valgte ingen av disse, hehe, men gikk amok i noen av finullrestene mine, og fant litt uvante fargekombinasjoner til den blå bunnfargen. Det går omtrent ett nøste bunnfarge, og resten er jo ikke mye det går av hver farge. 



Her leker vi -finn tommelen! 

Strikket i full fart og gitt bort i like stor fart, til hun som sendte meg bilde av mønsteret, og lurte på om jeg hadde sett disse fine. Det er jo lurt å tipse strikkere om hva man liker. Det er kanskje rart å gi votter i gave i juni, men hei, det blir kaldt på henda igjen. Vi skal bare glemme det litt akkurat nå. 


 

6. juni 2021

Vakre votter

Dette garnet måtte bli noe fint. 

Jeg kjøpte rød Pelsgull fra Oslo Mikrospinneri da jeg og gode strikkevenninner endelig kunne strikke ute foran Værbitt garn på Lilleborg. Når Oslo forsiktig åpner opp, er det fint å endelig gå på nydelig garnbutikk igjen.  Sammen med shetlandsgarn fra Jamieson som jeg kjøpte da vi samme venninner var på garnfestival i Edinburgh for noen år siden. Garn som det er gode minner til, og da er det fint å få brukt det også, ikke bare gjemt inni skapet. 

Edinburgh er vanskelig å reise til for tiden, men ta turen innom  Værbitt garn på Lilleborg om du er i Oslo! Masse håndfarget garn og fine ting, og så kan du plukke med deg en kaffe fra nabokafeen og strikke litt på benken og se på det fine nabolaget. 


 Det spiller i både den røde fargen og den sjøblågrønne fargen. Litt spill i mønsterfargen gir ekstra liv til mønsteret. 

Jeg brukte gratismønsteret Mittens for Mimi, som du finner på Ravelry. 

https://www.ravelry.com/patterns/library/norwegian-mittens-for-mimi