17. februar 2018

Saktevoksende grantre







































Har du lyst til å teststrikke en genser for meg? -spurte Ann i fjor. Du skal få velge garn og farger selv, og fint om du er ferdig til mars. Jeg fikk verdens nydeligste blåturkise Karmin Tweed sammen med sjokoladebrun og havregrøtfarget til resten av genseren. 

Og så strikket jeg bærestykket. De fine grankvistene i bærestykket forsvant i all tweeden, de er faktisk mer synlige på bildet enn i virkeligheten. Det var ikke gran for bare tweed.  I ren irritasjon ble da genseren liggende, og strikket på i trass en gang i blant. For den var jo fin i fargene, og jeg liker ribbestrikkete gensere, de passer bra under utejakker. 

Og så ble den liggende og liggende, fordi jeg bare ble irritert på genseren som ikke ble ferdig. Kanskje jeg trodde at den strikket seg selv når jeg bare ble irritert nok? 

Så fant jeg ut hva problemet var, det var rett og slett en strikkepinne med dårlig skjøte i overgangen mellom kabel og pinne, og etter å ha byttet ut pinnen, så ble genseren vips ferdig. Fra å være et irritasjonsstrikketøy, så ble det plutselig zen og deilig ro over strikkinga. Så hvis du irriterer deg over strikketøyet, kjenn litt på hva som irriterer. Det er utrolig hva en kjip pinne kan ødelegge for opplevelsen. 


20180203_131252

Ribbestrikkede gensere ser alltid litt rare ut når de ikke har et menneske inni seg. Men når grankvistgenseren vokste så sakte, så vokste strikkemodellen forbi. Så istedet får keramikkballongen min steppe inn som modell. 

Genseren ble skikkelig fin. Den var lett å strikke, og sitter fint på. Bra mønster! 

Et tips til deg som skal strikke den; 
grankvistene kan godt velges i en farge så de synes. Eller gjemme dem som jeg gjorde. 
Og ikke bruk en strikkepinne som irriterer deg. Det gjør alt treigere. 

Mønsteret er Grankvist av Ann Myhre, jeg brukte Karmin Tweed fra Karmin i Kristiansand, og den turkise fargen er sinnsyk fin. Etter vask fluffer garnet seg opp, og blir skikkelig fint og mykt. Og tilslutt byttet jeg over til mine trofaste Addipinner i metall. 







15. februar 2018

Fargeblokker


Vinteren i år har fått med seg informasjonen om hva vinter skal inneholde; kuldegrader og snø. Mulig det sto med store bokstaver på lappen, for denne vinteren har virkelig hatt behov for å vise at snø, det kan den.  Og kulde. 

Men vi bekjemper kulde med varme, fyr på peisen, varmepumpe og nystrikket genser.
Ha! Vi vinner, vinter! 

Nystrikket genser ble ferdig i januar før vinteren hevnet seg med glatte isflater som tok armen min.Stillingen er da 1-1. 

Jeg bruker mye tid på å lete på gensermønstre, men av og til er det deilig å bare strikke tanketomt med en farge om gangen, og bare se hvor det leder. Jeg startet på toppen med kremhvit Drops Air, og fortsatte videre med det jeg hadde av lyseblå, litt på hvert erme og nedover. Så fylte jeg på resten med sjokoladebrunt Air. Det ble litt tungvint en stund med pinner på begge ermer og bolen samtidig, men det var veldig praktisk å strikke begge ermene parallelt for å kunne bruke opp alt av blått. Og så liker jeg at garnlagergarn ser litt planlagt ut, selv om veien ble til mens vi gikk. 

Så da kan jeg late som jeg følger med i motebildet og strikket fargeblokker med vilje. Fargeblokker er genialt på å bli kvitt alt av fargen uten å lure på om det er nok av hver farge til like mange striper av hver. Aaaah! Mindre tankearbeid. 




Drops Air har fine farger. Særlig er jeg svak for den blåfargen og den sjokoladebrune. Jeg har tidligere strikket Frostgensere i dette garnet, både i tre farger og i to farger, og dette er det som er igjen av mønsterfargene. Jeg har store mengder brunt igjen, så noe ensfarget dukker kanskje opp på pinnene. 

Hva er mønsteret? Flax, et gratismønster av Tincanknits. Det har egentlig en fin rillestripe på ermene, men her vant tanketomt og glattstrikk. 175 gram med Drops Air på pinne 5 gav en myk, grei, enkel raglangenser til åtteåringen. 

Og armen som vinteren satte ut av spill? 

- Kan anbefale å brekke overarmen hvis du først skal ødelegge noe. Ikke gips, og fatle er nå snart ikke  i bruk, selv om jeg ikke kan løfte noe, eller heve armen. Snart kan jeg på jobb igjen, og det gjør mindre vondt. Kan nå ta i strikkepinner, fordi armen kan fint brukes når den ligger i fanget, selv om det er litt klønete ennå. Men strikking etter bare et par uker etter armbrudd, det er jo bra fremgang! 


1. februar 2018

Fraværsmelding


Datteren har malt portrettet mitt. Det stemmer bra, unntatt sminken og de høye, røde pumpsene.
Særlig den snertne fatlen har hun fått bra med.

Mandag trynet jeg på isen da jeg gikk en tur.
Uflaks for meg, landet jeg på overarmen og da brakk den. 
Flaks for meg trenger jeg ikke operere eller gips, men fatleslynge holder, altså får jeg dusjet.
Uflaks; det gjør endel vondt.
Flaks at jeg har barn som kan hjelpe til.
Uflaks; jeg kan ikke strikke. 
Flaks: det var bare et brudd.
Uflaks: jeg brakk venstrearm, og jeg er venstrehendt.

Bildet får ikke helt frem det lett desperate blikket. Jeg.Kan.Ikke.Strikke. 
I mellomtiden får jeg tørrstrikke og kikke gjennom alt jeg vil strikke og lage lister, og så snakke rolig til armen og be den gro.Fort. 






20. januar 2018

Hvodan innføre mer realisme i Game of Thrones


Vinterjakka mi har fuskepelskant rundt hetta, og dypt inni den nynner jeg på introen til Game of Thrones. Akkurat nå kunne jeg glidd rett inn i vinterscenene derfra med uhorvelige mengder snø og kaldt og pelskant på klær, men minus drager og hvitvandrere. 

Jeg kan godt godta drager, hvitvandrere, magi og ymye rare plot, men det jeg hver episode sitter igjen med er; hvorfor bruker ingen av folka LUE? Her vaser de rundt i evig vinter og dritkaldt, har flere generasjoner med rev- og persianer- og sau rundt halsen og nedover kroppen, men LUE, nei, der går grensen. 



Hører du, Thormund! - Neppe, han har nok forfrosset ørene for lengst. 

Jeg kan tipse om gode kandidater til luer som kan passe til historien, så er kostymedesignerne frie til å ta til seg tips. Ørene dine kommer til å takke meg, Hivju! 

1. Pussyhat (hvorfor ikke få litt feminisme og Trumpkritikk inn? ) 
2. Hipster hat (altså, de fleste i serien har jo skjegg som kunne sklidd rett inn på Grünerløkka) 
3.Classic cuffed hat (altså,hvem kan si nei til pompom i glade farger! Selv dragene kunne kledd disse) 


4. Ribbed watchman's hat (for alle de som henger rundt på Muren i Nord) 


5.Marius-lue. Sånn at vi nordmenn kan føle at vi får litt kred for all nordisk inspirasjon.
6. Antler hat (for de som er etterkommere av Barantheon, Dragon hat (for Targaryen); Lion hat (for Lannistere) og Wolf hat for Stark.


Sånn!

Mangler ikke på forslag, altså.
Med luer på, vil vi mer godta all storyen i vinterkalde scener. Mye mer realistisk, altså.

Jeg venter i spenning på neste sesong, og håper at forslagene mine kommer til nytte.


19. januar 2018

Begavet

IMG_20180119_172937

Jeg feiret en forsinket førtiårsdag med å samle noen av de mange bra damene i livet mitt. Og
ble begavet i fleng med gavekort på kulturkveld, teaterbiletter, nydelig vase, skytetime, god drikke, bilde og håndlagde gaver. Jeg digger gavekort på ting å gjøre sammen, for det betyr jo å ha fine ting å se frem til utover våren.

Og jeg digger håndlagede gaver! Jeg fikk masse garn, og garn og oppskrift til votter, et kult strikkenett fra Probat med passende tekst... , og jeg fikk gaver folk hadde brukt tid på å lage selv! Det å lage noe til en ivrig strikker er jo skummelt, men egentlig ikke, fordi strikkeren vet hva som ligger bak av tid og omtanke.

Jeg fikk en supermyk hals i hekleruter fra Hobbyugla, og og heklede kjøkkenhåndkler med matchende kluter fra @oppskjørta, noe som passer veldig bra, siden jeg ikke er så tålmodig med heklinga mi. 

 @ribbestrikk hadde kikket i Ravelrykøen min, og funnet et luemønster (Beeswax hat)  som jeg likte, men som jeg ikke hadde strikket ennå. Suksess! Da vet hun jo at jeg liker den allerede før jeg fikk den. Jeg skal jommen snoke i Ravelrykøen til andre når jeg leter etter gaver. Mye inspirasjon å finne.

Tusen takk! Jeg har allerede tatt alt i bruk (ok, ikke all vinen og middagsinvitasjonen) og synes jeg er superheldig som får så mye fint med masse omtanke i.







14. januar 2018

Grønn og skjønn

2018-01-14_05-01-33

Som alle andre blir jeg påvirket av trender, og hvis du følger strikkere på Instagram, så skal det godt gjres å ikke sett en Ingen dikkedare-genser i fjor. Som den danske tittelen sier; det er en enkel og grei genser som det ikke er noen krumspring med, og det gjør at det er en garderobeklassiker, fordi en enkel ensfarget genser er noe alle kan kombinere med andre plagg i garderoben sin. En tråd med fluffegarn som feks mohair og en tråd tynn ull, og vips en myk og fluffete genser med litt hold.

Men så er det det at når jeg ser en ting overalt, så blir jeg litt trassig, og skal ikke ha det samme. Ti på topp-lister kan virke mot sin hensikt for min del, for da blir jeg sær og skal helst ha sett filmene FØR de ble allemannseie, eller lese tipåtoppbøkene ETTER alle andre, sånn at jeg kan late som jeg gjør valg uten å bli påvirket.

Så også med strikkeplagg.

Jeg ville ha en enkel genser i en tråd mohair og en tråd ull, men kunne jo ikke drukne i flommen av samme genser som alle andre, selv om jeg syntes det var en fin genser. Sjansen hadde jo heller ikke vært så stor for at jeg traff noen med samme genser og farge, og i så tilfelle hadde jeg vel heller tenkte at det var kult at vi hadde samme. Sånn bortsett fra i femte klasse da jeg hadde på nystrikka, gul genser som mamma hadde strikka. Og så kom Anders i klassen i samme, gule, nystrikka genser. Og han kledde den bedre. Arg.

Men altså;
jeg hadde endel Pickles Pure wool i fenikkel liggende, og kjøpte et nøste Rauma Plum for å strikke sammen. Vellykket kombo, fordi begge garnene har spill i seg, så det blir litt melert, og fargene påvirket hverandre, der fenikkelgrønngrå ull dempet den litt pastellcrazy mohairen, og sammen ble det knallfin grønnfarge.

Og så fant jeg etter mye leting et gratismønster On the beach, et mønster du strikker fra toppen og ned, og legger ut til ermene, slik at det ser ut som ermene er isydd. Snedig! Og V-hals, fordi jeg har få gensere med det.

Av modifisering la jeg inn to snitt ved bysten, og svingte litt ut ved hoften igjen.




Funker som genser med skjorte inni, eller rett på huden. 
Og nå matcher jeg de fine, nye lokalene på jobb i grønnblå toner! Snakk om å tilpasse seg jobben. 

Garnforbruk: 
250 gram med Pickles Pure wool i fenikkel , og 100 gram Rauma Plum i farge 15. Strikket på pinne 5 og str L. 



8. januar 2018

Ribb med brett

2018-01-07_08-23-34

Akkurat nå ser jeg ribbeluer med oppbrett over alt.
Det høres litt paranoid ut, men jeg er ikke redd for å bli forfulgt av ribbeluer, altså. Det er mer at jeg legger merke til at de er overalt. Overalt.

Det er tydeligvis den hippe lua i år, og det er jo godt nytt for oss strikkere, som da kan komme hipt i møte med hjemmelaget, noe som til tider er to ting som ikke nødvendigvis møtes. Jeg er jo smertelig klar over hva jeg regner som hipt, ikke nødvendigvis er sammenfallende med resten av verden, eller med motesansen til avkommet.

Men altså, denne funker om du har tenkt å strikke lue til deg selv eller til kjæresten, eller til avleggere. Funker til alle. Damer, menn, småttiser.  Og det er jo takknemlig strikk når det har bredt nedslagsfelt.

Jeg håper på å strikke luer til nevøene mine, og satte i gang ved nyttår med denne ribbelua, Boston hue av Susie Haumann.  Den er ikke noe er hokus pokus enn rett og vrang, fin fellling  og oppbrett, men mønsteret jeg valgte hadde en gøy oppleggskant der du legger opp med en annen tråd, gjør kast på annenhver maske i neste omgang, og de to neste omgangene strikker du bare annenhver maske, og så drar du ut tråden som du la opp med.

Det gav meg litt hjerteklapp å drive å nappe ut oppleggstråden, for vanligvis går jeg ikke løs på kanten som holder ting sammen. Jeg er ikke så destruktiv. Men nå sto det i mønsteret at jeg skulle ta den ut.

Men det gikk jo som det skulle! Og lua er lik på begge sider. Oppleggskanten ser lik ut på begge sider, og da er lua vendbar. Ikke at jeg krever det av alle mine plagg at de skal være like freshe fra alle kanter,siden det er en stund siden 90tallet og Kriss Kross herjet (altså de som hadde klærme bakfrem hele tiden. )


Strikkefakta: 
Bostonhue av Susie Haumann. 
Strikket til 20 cm, fordi jeg ville strikke barneversjon. Og brukte pinne 3 og 35 g Arwetta, Arwetta er sånn babygarn eller tynt sokkegarntykkelse. Nevøen på tre testet den, og sa uoppfordret at den ikke klødde. Musikk i mine ører.




27. desember 2017

Årskavalkade 2017

Årskavalkade? Allerede? Det er jo bare et år siden sist? 

Det at jeg vet at noen venter på at jeg skal legge ut kakediagrammer om strikkinga mi, det er imponerende! Takk for kjærleik, og at dere ennå følger bloggen, både nye og gamle lesere. Ingenting er som nerding med tall og strikketøy. 

Vi starter med harde fakta,søylediagrammene, og så går vi over til prisutdelingene til slutt. Enjoy! 

I år ble det 31 prosjekter ferdig, 10 kilometer garn gjort om til masker, og de veide 3 kilo. 7 kilo garn kom inn i lageret,men det var fordi jeg fikk mye garn, jeg har vel kjøpt ca 2 kilo selv.

Resultatet er omtrent halvering av antallet fra i fjor, men det er omtrent som om strikkepinnene mine spytter ut noe ferdig sånn cirka annenhver uke. Jeg har syntes jeg har strikket lite i år, for det har gått litt trått av ymse grunner (livet, ass!) men når jeg ser det samlet, så er jeg litt overrasket. Jeg heier på 2018, jeg har mer trua på 2018 enn 2017, men 2017 har strengt tatt bare tre dager på å ta seg sammen. 





Hva har blitt fullført i år? 

Hvis noen fryser på henda, er det ikke min feil. Jeg har jobbet hardt for å varme hender i år. 
10 vottepar har blitt ferdige, og det går mye i tilbehørsstrikk, selv om jeg har fullført noen få gensere og jakker. Jeg strikket en mamelukk, og det gav mye uttelling på instagram. Trenger du mye likes, så bare legg ut bilde av ulltrusa di. Just saying. 


Andel strikk til voksen kryper stadig nærmere barnestrikk. 

Trolig er det et resultat av at jeg strikker mer til meg selv, og at barna har nok gensere for en stund. Som strikker håper jeg stadig at ungene vokser infernalsk, siden det er innmari fint å strikke til barna sine, men siden de følger normal vekstkurve for alderen, så tar det ikke sånn av med strikk. Det er grenser hvor mange gensere en 11åring er entusiastisk for å ha. Men babyer kan ikke protestere mot hjemmestrikk. Derfor mye hjemmestrikk i gave ennå. Kjære babyer i vennekretsen: dere kommer en dag til å sette pris på det. Ikke nå. Senere. 


Hvem strikker jeg til? 

Er du i slekt eller vennekrets, håper jeg du er glad i ull. Eller så må du late som når jeg kommer med hjemmestrikket gave. Det er ikke sånn at slekt og venner overøses med strikkeplagg, (det har mest sjans for å slå til når man formerer seg) Jeg er også imponert over en av kollegaene mine som har klart å treffe rett tidspunkt for å spørre om bestillingsstrikk, siden alle bestillingsstrikk gikk dit. (Rett tidspunkt er rett etter lunsj, da er blodsukkeret og selvtilliten høy) 

Mannlig del av husholdning =sønn har fått lite ull i år (0), men har nok i skapet, mener han. 





Fargevalg i år? 

Blått vinner. Men det mest fordi det er gavestrikk, og jeg prøver å se an fargevalget til mottager. På andreplass kommer grønn, og det er fordi jeg har gjenoppdaget grønn etter mange år uten. Heia grønt! Håpet er lysegrønt osv. Fineste grønnfargen er flaskegrønn eller gressgrønn. Jeg kan til og med strekke meg til å synes sjøgrønn er fint. 

Og rosaperioden er over! Hurra! Det er godt å kunne ta i bruk hele skalaen igjen. Det største rosa jeg strikket i år, var til meg selv, knallrosa mamelukker. 




Jeg er og blir en ullfantast. Det aller meste som er strikket i år, er strikket i ull. La oss bare rope i kor: ULL! ULL! ULL! 

Jeg er ikke imot alpakka, og har begynt å snuse på mohair, men ull, altså. Hjerteiøynene-emoji. 



Klarte jeg strikke av alt det fine jag har liggende?

 Tjaaa, det er stadig noe garn som frister i butikkene, og det er jo bra. Noen må jo holde liv i garnprodusentene, ellers mister vi dem. Men jeg klarte å se verdien i alt det bra jeg har liggende fra før. Litt over halvparten jeg strikket i år er fra garn jeg har fra før, og selv om jeg er garnoptimist, så måtte jeg ikke kjøpe MER garn hver eneste gang.

Nok diagrammer og søyler? La oss gå videre til prisutdelingene! 

Årets blogg: Monstermønster! Fordi jeg fremdeles blogger etter 10 år i gamet! Tiårsjubileet forsvant litt i år, men jeg tenker det skal markeres på noe vis. Jeg synes jeg blogger litt lite, men 58 poster i 2017 er jo regelmessig, sånn sett.

Årets garn: I år er det Pickles Pure wool! Jeg liker tykkelsen og fargene! Og at det er ull. ULL! ULL! ULL! (Der slo ullfantasten seg løs igjen, ups)

Årets strikk til voksen: mamelukkene.  Sånn fordi jeg kunne fnise litt når noen lurte på hva jeg strikket på, og fordi det var absurd å ta bilder av seg selv til bloggen og dra opp skjørtet. Heia komfortsone. Så får vi se om jeg bruker mer skjørt i vinter.


Årets strikk til barn; datteras mohairgenser. Det gav meg trua på at mohair er tilbake for å bli, og at mohair kan være skikkelig fint og ikke bare et åttitallsspøkelse. 

IMG_7684


Årets mest fotograferte strikker: Annki! Annki er den strikkeren jeg kjenner som strikker desidert raskest, og derfor trenger ofte bilder av det hun har strikket. Selv om jeg har strikket lite ferdig i år, så har jeg tatt snart halvparten av bildene av plaggene til Annki i det siste. Praktisk; jeg får skravlet og strikket og fotografert litt, og Annki får bilder til bloggen sin. Win-win. 




Årets farge: GRØNN! 


2017-11-12_09-16-31

Da jeg tok en liten garntur i Oslo sentrum, kom jeg hjem med fire nøster grønt... Tre av dem er allerede brukt opp, og den siste (gressgrønn Ask) skal bli jakke, tror jeg) 

Årets utestrikk:  image is everything.



 Strikkebloggeren hadde så klart med seg strikketøy både til Trolltunga og til Gaustablikk. Og på Pub. 


Årets garnsluk: fingerhekling

2017-12-27_09-32-45

Det har tatt litt av med fingerhekling i heimen. Remse på remse produseres av åtteåringen, og jeg jobber litt med å få motivert til å sy sammen til et sitteunderlag eller noe praktisk. I mellomtiden pynter de juletreet vårt. Jeg kan ikke klage over at garnet blir brukt, jeg heier på det! Men gjemmer på skattene.

Årets overdose: 

Jeg og syklubben fikk mye garn av Vanja som ryddet i stæsjet sitt. Aiai! 5 kilo endte jeg med, og det er jo stort å kunne bade i garn!


Årets utfordring: være ordstyrer på strikkekvelder på Norsk faglitterære forfatter- og oversetterforbund! Jeg fikk gleden av det to ganger i år, og vi tror det blir mer til neste år! Hurra!
Sløve meg tok ikke bilder (hallo, vi var jo på scenen! Men det var veldig moro! Både for panel og sal!)


Og årets følgere? Dere, så klart! Ellers kunne jeg heller skrevet dette i en dagbok, og lukket boka. Herlighet, det er fint å ha noen som følger med på strikkinga mi på bloggen (og/eller) instagram. TAKK for alle heiarop! Dere skulle bare visst hvor stas jeg synes det er at noen synes det er gøy det jeg skriver og fotograferer og strikker.




17. desember 2017

Kjære grønne genser



Kjære genser som jeg strikker på. 

Jeg tror at det skal bli oss to til slutt. Det har bare kommet litt skjær i sjøen. 
Altså, ingen sjø uten skjær, men det har ikke vært en helt enkel seilas. 
Vi kan være enige i at dette her kunne gått litt kjappere, tross alt er du en genser på pinne 5, noe som skulle bety at jeg skulle si; ja, forresten, jeg har begynt å strikke en genser, og så skulle jeg blunke, og så skulle du vært ferdig i samme sekund. 

Men så hadde jeg glemt at jeg hadde brukt litt av garnet til en barnejakke, ok, det var litt korttenkt, siden jeg da ikke hadde nok garn, og Pickles var midlertidig utsolgt for fargen. Ensfarga gensere er finest når de fortsetter å være ensfarga, jeg kan jo ikke gå med henda på ryggen hele tiden og knytte skjerf rundt magen for å skjule at jeg gikk tom for fargen. Det vil ta litt mye krefter å dekke over. 

Og nå er du blitt så stor at jeg ikke har lyst til å ta deg med på bussen. Bussjåføren kan jo tro jeg skjuler en blindpassasjer i veska mi, så stor og uhåndterlig er du blitt. En pusete og grønn blindpassasjer, så det er et tynt argument for å ikke ta deg med, det er vel mer at du tar opp hele baksetet på bussen. 

Men nå. Nå er det snart blanke fridager om en ukes tid, kanskje jeg får holde litt i pinnene, og klappe litt på deg? For du er jommen en myk drøm i Pickles Pure wool og Rauma Plum. Ull møter mohair. Og kanskje blir det ermer i romjula? Det er lov å håpe.









10. desember 2017

Tøff ull

20171210_120450

Lettlopi er et islandsk ullgarn, og det er skikkelig ull. Det er ikke noe mykt og fluffy over Lettlopi, det er mer den hardbarka typen ullgarn, sånn garn du må være veldig ullentusiast for å tenke at det der kan en strikke med. Jeg er sikker på at sauene som Lettlopi-ulla kommer fra, er sauer som oppsøker motvind, og ler av kulde. Fordi de fryser ikke i den varme, rå ulla si, men tygger piggtråd til lunsj og har øyelapp, tatoveringer og hes latter.


Og allikevel er det et garn jeg tenker egner seg til votter? Har jeg noe sånt selvplagerønske, eller?

Neida, garnet ser tøft ut. Men ferdig oppstrikket varmer det bra, og er behagelig på hendene. Jeg kunne også fint å strikket en genser av det, en skikkelig varm og god genser, som jeg kan bruke når jeg oppsøker kulde og ler av motvind.



20171210_114601_001

Vottene er Brillbee-vantarna som er et gratismønster fra Maja Karlsson. Mønsteret fungerer finfint som en introduksjon til flerfargestrikk, for i grovt garn går det raskt unna, og flerfargemønsteret stopper før fellinga, så om du synes at det å drive med flere ting på en gang i en strikkeoppskrift er oppskrytt, så er dette et ganske rett frem mønster. Jeg kunne ønsket meg litt mer forklaring om hvordan diagrammet skulle gjentas oppover votten, hvis det skal være helt egnet for nybegynnere, men det sier seg litt selv når en ser bildet av vottene.



20171210_122007

Jeg er glad i flerfargestrikk, og strikker endel av det på pinne 2-3, men på pinne 4 raste det avgårde. Det litt grovere inntrykket kler vottene, og jeg får lyst til å bruke mer av Lettlopi, for fargene er veldig vakre. Og de gikk forsåvidt kjapt å strikke, selv om jeg har hatt lite strikketid de siste ukene. Plutselig var det et par votter der, selv om jeg bare har kikket bort i kroken der strikketøyet har ligget og skult på meg. Tydeligvis strikker de seg selv.

Strikkefakta:
1 nøste bunnfarge og et halvt nøste mønsterfarge Lettlopi gir et damevottepar på pinne 4. Jeg dro ikke til Island, men til Majorstukrysset (Tjorven garn) for å fange det islandske garnet, men de har på Panduro også.