favorittøyeblikk

Favorittøyeblikket mitt.
Alt på en pinne.
Gisp.

Det er magisk hver gang.
Det er da strikketøyet går over fra å være noen biter som er strikket litt her og der, og plutselig skimter du hva det kommer til å bli. Der inne i alle maskene dukker det frem en jakke.

Det er en delt glede, da dette øyeblikket inneholder omgangene med desidert flest masker per omgang, og er de seigeste omgangene, men halloi! - det er jo snart en jakke her!

Andre gode strikkeøyeblikk er når du strikker hælen på sokker, og plutselig strikker nitti grader på retningen du strikket nettopp. Oi! Du strikker i 3D! Tredimensjonal frysning nedover ryggen.

Jeg skal tilslutt på jakka få gjøre mitt tredje favorittøyeblikk; når du har strikket rundt, og setter saksa i maskene foran, sånn at genseren plutselig er en jakke. Skrekk og moro på en gang.

Hva er ditt favorittøyeblikk i strikkingen?

Den uendelige historien

Jeg kunne skrevet noe om å ikke gi opp, og hvis plan A og plan B ikke kommer i mål, så er det flere bokstaver i alfabetet. Men jeg tror det er få som tar livsvisdom fra strikkede ermer. Ikke jeg. 

Her er de ulike ermene ved siden av hverandre. De er like brede på toppen, for det funket for min del, det var bare når jeg skulle bøye ermene, at jeg ville ha litt armslag. Barbiedukker vil forstå hvor kjedelig det er å ikke kunne bøye armen sin. 

Derfor rakk jeg opp til vrangborden igjen, og gasset på med flere masker fra starten, og endte på samme maskeantall på toppen. Da vil jeg ikke trenge justere noe på jakka når ermene skal treffe bolen. 

Å rekke opp et erme i mønsterstrikk er deprimerende, og det ser ut som det er helt håpløst å finne ut av tråden. Men så lenge du ikke flytter på deg, og noen av trådene blir flyttet på, så er det bare å nøste opp igjen, sakte, sakte, og så er garnet klar for strikking igjen. 

Etter det må du bare ta strikkinga med deg overalt, sånn at du kommer ajour igjen. Ellers blir den liggende. Og en jakke i biter varmer lite til vinteren. 

Og hvis jeg tenkte at jeg skal gjemme meg litt, så kan jeg gå i ett med mammas ullteppe i ganga. Jeg kan enten synes at hun har god fargesans og feire det, eller bli litt overgitt at jeg matcher et gulvteppe. 

Jeg velger å feire det. 

Guf i Danmark

Fordelen med å ha sen ferie, er at ferien ikke er over, selv om resten av verden sørger over at ferien er ferdig. Da kan jeg komme snikende fra sidelinja og gni inn at jeg nettopp har spist Guf på isen i Legoland, og det er like kvalmende søtt som tidligere år. Men det hører liksom til. 

Legoland er mye køståing, og siden jeg har vært der før, så kom jeg forberedt med enkelt strikketøy. For hva gjør at køen blir lettere å være i? Utrolig nok så jeg bare en hekler på to dager, men de andre gjorde nok notater og tenkte at det der skal med i veska til neste gang. For hva ellers er det moro å gjøre i en lang kø? Pokemonspillere ble observert (lett gjenkjennelig på ladekabler fra sekken), men ellers var det mest kikking i veggen. 

Dansk garnutsalg er dessverre fraværende i Legoland (ok, mulig bare jeg som savner det, men tenk så fristende når du allikevel skal på ferie dit) så jeg fikk overtalt reisefølget til å vente på meg mens jeg jogget gjennom Århus og fikk kikket i garnbutikker. 

Jeg rakk Yarnfreak.dk og Fandango, og anbefaler absolutt en tur innom dem. Mye fint garn (ikke bare Sandnes garn, det kan jeg like godt kjøpe hjemme, men fine ting som garn fra Hegdehog Fibers, la Bien Aimee, Filcolana og endel fine duppedingser. Heier veldig på duppedingser.

Fangsten var ikke så stor, men det er mest fordi jeg ikke liker kjøpe garn jeg ikke har planer for, for det manglet ikke på bra garn. Istedet ble det en strikkebok jeg har hatt lenge lyst på (av Anna Malta, også kjent som Sweaterspotter på Instagram), en kul blekksprut med garn, og et rødt hespe med Malabrigo sock i Boticelli Red.

Og alle var enige at det var en fin tur. 

Nå er det skalldyrfestival i Mandal og mye strikketid på tapetet. Jeg og den røde strikkejakka mi har blitt venner igjen, så det kommer skrytebilder av et erme som passer. Men først litt mer strikking på bryggekanten mens yngstebarnet overrasker krabber med å heise dem opp i bøtter og slippe dem ut igjen. 

Vertices unite

Sjalet Vertices Unite er ferdig  og på størrelse med tidligere Sovjetunionen. Altså akkurat stort nok for en vinterstid prøver å ha mest mulig plagg mellom seg og vinteren. Ta den, vinter! Her kan jeg forsvinne inn i varmen, og du kan bare holde på med kulde der ute. 

Jeg strikket den minste versjonen for noen år siden, og har siden hatt lyst på et stort. Hvorfor gå for skjerf når du kan for sjal og varme hele kroppen? Evt alle rundt deg også? (Ok, det er ikke så stort.  Men det er ikke Sovjet lenger heller) 

Jeg skal heller ikke gå med sjalet som et båtseil, dette er strengt tatt bare showoff for fotografen,  sånn at jeg får vist sjalet i all sin prakt.  Vi står ikke vanligvis i grøfteksnten ved siden av åkeren heller. (Men vi bor idyllisk her i Lørenskog , og det er mye av skog her. De tullet ikke da de fant på kommunenavnet) 

Sjalet veier 333 gram, og er strikket med rester i Arwetta, Lanett, Sisu og babygarn fra Rauma. Samt et spraglete nøste i hvitt, rødt og rosa og glitter fra Iknitordye, inspirert av Zombieapokalypsen, så fargen heter Aim for the head. Nå er ikke zombieapokalypse det jeg har på topp ti lista over bekymringer, så det gjør seg pent i et sjal. 

Icordkanten rundt er som den transsibirske jernbane,  den tar sin tid, og så blir alle imponert hvis du har gjort det. Her blir sjalet mye penere med kanten, det er verdt jobben. Men det er litt tungt til slutt når du ser målet nå nærme, og så er det egentlig langt igjen med ørti kantmasker. 

Så i vinter skal jeg sitte og lure på hvorfor jeg har cravings på lakris og bringebær. 

Og endelig et bilde som nærmer seg sannheten. Jeg skal ha det rundt halsen. Ikke utspent som flagg. Bare deilig rundt halsen.

Så vil du anbefale å strikke det?

Ja. Fordi det faktisk er moro å strikke på grunn av det er tydelige seksjoner, så du har alltid et lite mål å jobbe mot, og så kan du gjøre det så fargerikt eller avdempet som du vil. Jeg er ikke så glad i plagg som er så fargerike at det er plagget som kommer før meg inn døra, og så ser de meg etterpå, men sjal og sokker er på en måte tillatt å være fargeklatter. Og det kan se planlagt ut, og ikke at du var midlertidig utilregnelig når du valgte fargekomboer.

Takk til fotografen.  Hun er kortere enn sjalet. 

Garnkrise

Kvelden ligger forlokkende foran meg, en god bok, jordbær i kjøleskapet, hvitvin til kjøling, serier jeg ikke har rukket sett ennå, strikketøyet klart...

men vent litt! -Det er bare noen meter igjen av garnnøstet, og jeg har ikke mer liggende!

ÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆ!


ÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆ!


- Ok, sånn hørtes det ut inni hodet. Det var ingen som hørte meg ut til Færder fyr. Ingen måker lettet forskrekket.

Men noe fordel har man av sentrale strøk. En kjapp biltur unna til Storsenteret som var på vei til å gjespe og stenge for kvelden, og vips var nytt nøste skaffet ti på stengetid. Kvelden reddet! I samme slengen fikk jeg med meg ToGoodToGo fra bakeren, så da reddet jeg kvelden for strikketøyet og reddet et brød, to kaker og rundstykke fra matsvinn.

Jeg er inni en lyststrikkperiode i sommer. Jeg strikker etter lystprinsippet. Nå hadde jeg lyst på et Vertice Unitesjal i rosa, rødt, svart og hvitt i ymse sokkegarn/babyull, og jommen matcher det strikkebagen jeg har fått av Cecilie en gang i tiden.


Kvelden er reddet! Pust ut!

Lommeløs

Det føles litt sleipt å strikke Pocketplaysuit uten pockets.
Jeg mener, plagget er jo oppkalt etter lommene.

Men den gjør seg uten også. Og strengt tatt har jeg ikke sett babyer klare stappe noe i lomma de første månedene. I starten virker de overrasket at hånda er deres egen, og at den kan brukes til noe, kommer også som et sjokk. Da er nok sjansen tynn for at hånda blir brukt til presisjonsarbeid som legge i lomma.

Garnet er Pernilla fra Filcolana, i min favorittrøde. Samme farge finnes i Arwetta og Tilia også, som jeg har strikket flere andre røde plagg i (feks Wool and Honey og Ingen dikkedarie cardigan)
Jeg var fristet til å teste Pernilla, for det er ikke superwash ull, og jeg syntes tykkelsen på 175 m/50 gram gir fine, tynne plagg. Mykt var det, og godt å strikke med. Maskene kommer bra frem. Spent på hvordan det holder seg, men da må jeg nok strikke noe annet enn en barselgave, for akkurat sånne plagg brukes så kort. I Oslo fant jeg garnet på Garntopia på Helsfyr.

I starten ser det ut som jeg strikket truse. Jeg syntes at det ikke er vits å ha oppknepping i skrittet, siden drakta er kjapp å ta av og på, og da er det mer ork å kneppe knapper når baby bare vifter med beina. Derfor startet jeg med opplegging som når jeg strikker sokker fra tåen og opp, slik at det blir usynlig i starten. 

Og ja, jeg skal snart strikke på jakka igjen. Skal bare først. 

Smått til smått

Hvordan går det med den røde jakka du strikker, Merete? 

Hysj! Ikke si noe til den, men jeg er altså ikke monogam mot den for tiden. Jeg har stadig små flørt på pinnene, og plutselig snek det seg inn en liten babyjakke, sånn fordi jeg hadde mer lyst til å strikke en søt liten sak som blir ferdig raskt, og som er lett å ha med overalt i veska. 

Det ble en seksmåneders sak i lammeull, og den gikk altså unna å strikke. Sikkert fordi det skjedde noe hele tiden i avvekslingen riller og perlestrikk, og fordi knapphullene kom naturlig plassert i rillene. Og en ting skal babyer ha, de er ikke særlig høye. Sånn i forhold til oss voksne. Så vips har du strikket ermene. 

Jeg brukte Rauma lammeull til denne, og det gir et litt rustikt preg.  Flaks for meg hadde Husfliden samme fargenummer da jeg gikk tom for restegarn (når det står 100 g i oppskriften, skal det noe til at det holder med 40 g, hilsen optimisten Merete).

Jeg kunne brukt et mer glatt garn for å få maskene tydligere frem, for fargespillet i naturgrått gjemmer det litt. Men jeg tror ikke babyer klager på akkurat det. Fordelen og ulempen med babystrikk, er at man ser mest på babyen.

Knappene er øyenstikkerknapper fra Textilegarden, som jeg kjøpte på Edinburgh Yarn festival. Hun har så mye fine knapper, og jeg er fornøyd med å få brukt noen av dem. Heldigvis har hun nettbutikk også, hvis jeg trenger påfyll. 

Mønsteret er Lille Noor fra Babystrikk på pinne 3 (hefte 3) . Dersom du vil ha anbefaling til gode strikkehefter, så er disse på listen. Lene Holme Samsøe skriver gode mønstre, og det er mye klassikere som jeg vender tilbake til, med gode basisplagg. Hun bruker ofte lage flere varianter over samme tema, og det er veldig fint å kunne velge om plagget skal være som vest, kjole eller genser, og litt variasjoner på ulike farger og strukturer. Det gjør at det er lettere å finne sin variant. Særlig liker jeg at det er masse garnforslag i heftene, så det er greit å finne noe garn som er tilgjengelig rundt deg. 

Trøstestrikking

-Hvordan går det med den fine jakka som du har strikker ermene to ganger og som fremdeles ikke passer, Merete?
-Hulk!
-Vil du få tankene over på noe annet?
-Hulk!
-En liten godbit fra den fine Edinburgh-turen, feks? Flerfargestrikk i et godt mønster som du har hatt lyst til å sette tenna i lenge?
-Hulk... hulk?
-Finn frem Saudade kitet ditt og sett i gang !
*Tørker tårer, og starter på trøstestrikken.*


Altså!
Dette var stor trøst. Og gøy!
Fair Isle mønster har enkle mønstre, gjerne i tradisjonelt X og O, men bakgrunnen skifter også farger underveis, så det er ikke bare O og X i forkant som har flere farger i seg, men bakgrunnen også.

Jeg kjøpte lua som et kit med mønster av Ysolda, og garn fra Jamieson & Smith i rødbruntoner, i farger som jeg trolig ikke hadde valgt med første øyekast,fordi den oransje var så sterk, og den brune så veldig snusbrun ut. Men det fine med flerfargestrikk, er at fargene leker med hverandre, og den sterke oransje trengte være sterk for at den snusbrune ikke dempet alt ned.

Med i mønsteret er det også tegnet inn et tomt rutenett der du selv kan tegne inn dine fargeforslag, det syntes jeg er ekstraservice og veeeeldig inspirerende for all restegarnet jeg har liggende. Takk!

Det er også en gul og grå versjon av kitet som er veldig fint, og som jeg opprinnelig falt for. Men i håpet om å en dag ha noe som ser ut som planlagt ut til vinterjakka mi, så gikk jeg for rødtonene.

Jeg benyttet sjansen til å få tatt bilde av meg og hodet mitt og lua de sekundene datteren kunne tenke seg å ta bilder. Så fikk jeg ikke helt med meg at jeg hadde blokket lua litt rart, sånn at den så ut som en kjegle bak. Den er altså litt posete bak, og har en super passform! Jeg liker posete luer som sitter godt rundt hodet. Pluss i margen der, altså.
Så bare tenk at den ikke stikker opp, den henger ned. En annen dag.




Og takk til datteren som holdt ut med fotoshootet. Jeg glemmer litt at når jeg spør " kan du ikke bare ta et bilde av meg i den nye lua jeg har strikket" - så betyr det at det skal tas 253 bilder, og de skal ikke være tatt underfra (trøblete å ha fotograf som naturlig ok er noen hoder kortere enn deg grunnet aldersforskjellen) og lyset skal treffe fint, og jeg skal helst ikke lukke øynene, se ut som jeg tror jeg ser ut inni hodet, og se kul ut, og ikke se ut som en seriemorder med nystrikka lue. Og strikkeplagget skal ha fokus. Lykke til.

I pakken er det 5 x 25 gram garn, og lua mi veier 43 gram. Så her er det garn til andre ting også. Må bare spe på med bunnfargen som gikk unna, men resten av fargene er det mye igjen av. Ville altså ikke forundre meg om jeg strikket votter i samme diagram av restegarnet.I 2050. Er ikke alltid den raskeste fra ide til ferdig. 

God sommer! Det kommer flere blogginnlegg i sommer, og lover å skrive om andre ting enn sutring over jakke som ikke passer. Gledeshyl over lue som passer, feks. 

Mord i blikket

Dette er blikket til en strikker som oppdager at ermene er for trange.
IGJEN.
Det er mord i blikket. Jeg minner om at jeg har spisse pinner i nærheten. Beware.

Etter å ha strikket det ene ermet to ganger, og håpet på løgnen om at det retter seg i vask;
vidden bedrer seg ikke i vask, Merete. Eh, nei.

Det kan være jeg håper at det sitter en bitteliten gnom inni vaskemaskinen som helt plutselig strikker på noen kiler i ermet, så det mirakuløst sitter som støpt etter vask, men selv om det er en Miele vaskemaskin, kan jeg ikke håpe på mirakler. (eller tro at det bor en liten, veldig ren, og strikkekyndig gnom i vaskemaskinen, stakkar)

Jeg gir opp i kveld. Og skal knurre litt til jakka.

Men siste ord er ikke sagt. Planen er å starte med flere masker etter vrangborden, og så heller øke tidligere. Den har god nok vidde øverst, så det kan funke. Jakka skal bli jakke, tilslutt. Jeg skal bare ordne så jeg får blodomløp i hendene når jeg bruker jakka.

Blir armvarmere noen gang trendy?

Hvor lite av et plagg kan du strikke, og kjenne deg ferdig?
Hadde jeg startet på bolen, hadde jeg med samme mengde garn kommet omtrent et stykke opp i livet, det kunne blitt et strikket belte.
Hadde jeg startet fra halsen og ned, kunne det vært en skuldervarmer, eller en BH.
Men ermene? Kan man bare gå med to ermer?

Nei, jeg kan ikke gi meg helt ennå.

Det er ikke alltid så lett å vise fremgangen på strikketøy. Jeg liker å se prosessen, og at det vokser et plagg frem av garnnøstene, men det er ikke alltid så lett å vise at det har skjedd noe siden forrige bilde. Men se, det skjer noe! Snart har jeg strikket tre ermer. (jeg har altså ikke en ekstra arm på ryggen, men det var det ermet som var for lite).