Perlefint

Etter bringekluten var ferdig, ble jeg sittende å se på YouTube og lete etter videoer av hvordan man syr smykker med glassperler. 

Alt finnes på YouTube hvis du trenger en forklaring,  jeg har også brukt det til å friske opp kunnskap om punktert sykkeldekk.  Men denne gangen var det ulike teknikker for å lage smykker.

Jeg fant ut at den teknikken for øredobber jeg hadde lyst å sy het brick stitch, og jeg brukte denne videoen :

https://m.youtube.com/watch?v=PspuEy7EA50&t=193s&pp=ygUSc2VlZCBiZWFkIGVhcnJpbmdz

 Altså så fint! 

Perlene er toho-perler, litt mindre enn rocaillesperler, kjøpt på Panduro. Jeg har jo masse perler liggende fra ymse smykkeprosjekter opp gjennom tidene, men det fristet litt med nye perler også. 

Så nå koker hodet over med nye ideer om flere øredobber og armbånd og farger og mønstre... og når du først begynner å se på perlesmykker på Instagram,  så går timene...

Feriestrikk

 Tenåringene mine og jeg drar straks til Paris. Jeg har med to strikketøy til fem dager.  

Det høres jo altfor mye ut å skulle strikke så mye, men tanken på å skulle gå tom for strikketøy underveis, er verre enn å skulle ha med seg hjem uferdig strikketøy.  Jeg har flere ganger pakket for lite strikketøy, og kjent på irritasjonen over at her kunne jeg strikket noe. Kløende følelse. Best å stappe et nøste i bagasjen. 

I bagen har jeg med en liten babygenser for å strikke noe enkelt som tar lite plass (det er definisjonen på babytøy. Smått) og en lintopp til meg selv, der jeg har kommet så langt at jeg må strikke rundt og rundt til jeg blir lei, og så må fortsette. Lin er altså noe herk å strikke med, men jeg liker sluttresultatet. Perfekt turstrikk altså. Litt kjedelig bit av strikketøyet, så jeg strikker det mens jeg gjør noe annet, som feks ferierer. Så glemmer jeg at strikketøyet er litt kjedelig, og blir gledelig overrasket over at jeg plutselig er kommet mye lenger enn jeg trodde.

Fint å kunne lure seg selv litt. 

Ok. Må pakke de andre tingene også. 

Bisou! 

(Jeg er på dag 542 i Fransk på Duolingo.  Håpet er at alle i Paris blir imponert over uttalen min) 

Bringeklut

Jeg hadde tenkt å bruke sommeren på å sy bringekluten til konfirmanten min. Men så glemte jeg at jeg kan få overtenning og gå all in, og det skjedde her. 

En helg med perlebrodering til langt på natt, og så har jeg motet meg opp til å montere det sammen etterpå. 

men den er ferdig i god tid før august! 

Og den ble aldeles nydelig. 

Her ligger den sammen med min bringeklut, så vi har ikke lik, men ganske samme tema i stjernene og bordene.  

Jeg lærte meg å sy perler på stramei (veldig lett, særlig om du har sydd korssting), sy kroklissebånd av perler til pynt øverst,  og feste stavene på fløyelsbåndet øverst.  

Materialpakke og bruksanvisning har jeg kjøpt hos Perlebetta, og hun byttet rundt på farger etter ønskene til konfirmanten som ville ha grønt i bordene. 

Veldig stolt over å få det til med et så pent resultat.  Det finnes perlebelte også, det frister jo litt å gi seg i kast med. 

Og veldig glad for å ha sydd en bit av bunaden selv. Det er fint å bringe tradisjon videre og litt fint å tenke at hun en dag kan gi det videre, og si at denne sydde mamma til meg da jeg var konfirmant. 

Blå lin

Hver sommer får jeg lyst å strikke noe sommerstrikk. Og jeg er svak for linplagg. Resultatet av lin er alltid deilig, selv om selve tråden ofte er noe herk å strikke med, fordi lin ikke er like elastisk og tilgivende som ull. Du sloss mer med tråden, og alle trådfestinger synes godt, så det må planlegges hvor trådbytter legges. 

I år ble det en singlet i Tynn Line på tynne pinner. Camisole no 2 av My favourite things knitwear, og den sitter pent på, med hjelp av ribbemønsteret, og fellingene ved brystet. Mønsteret var lett å følge, og det var tydelig skrevet. 

Ribbemønsteret med tre rett, tre vrang var litt herk å strikke, siden jeg ikke kom i rytmen, men det gikk til slutt. Pussig nok synes jeg 2 rett, 2 vrang er mer logisk enn 3 rett, 3 vrang.  

Funker som en topp under jakke feks. 

Og som en singlet på varme dager. 

Jeg lurer litt på om sommerstrikken skal være i mer lin. Selv om jeg bannet underveis fordi lin er tungt å strikke i. Sandnes Tynn Line er viskose og lin, og plaggene er behagelige på. 

Drømmen er en lang kjole i lin, men så er juryen ute og diskuterer om jeg virkelig trenger mer kjoler (skapet sier nei, hjertet sier ja) og om jeg kommer til å bli så lei av å strikke i garn som er motvillig, at jeg går lei halvveis.  

Men jeg trenger et strikketøy til sommerferien. Ungene og jeg skal til Paris, og jeg har en drøm om å sitte på fortauskafe og strikke noe chic mens jeg tygger på en croissant.  

 

Mange perler små

Til høsten er det konfirmant i hus, og jeg har lenge tenkt at jeg har lyst å sy bringeduken til Hardangerbunaden, for det må jeg jo få til? Jeg har tenkt på det i noen år, og nå måtte jeg starte hvis jeg skal rekke det til august.  Klassisk at man jobber best med en deadline? 

I samråd med kommende konfirmant,  fant vi et mønster og farger som hun likte, og så bestilte jeg materialpakke på Perlebetta, en som spesialiserer seg på bringeduker til hardangerbunader. 

Og jommen får jeg det til! Innså fort at jeg måtte ha en lampe med lys og forstørrelsesglass, så jeg kjøpte meg det på  Kjell og Co, og det gjorde stor forskjell for jobben. Det er små, små glassperler og mye mønster, og en tynn nål som er vanskelig å tre tråden i, hvis du ikke har godt lys. 

Siden det er smått, så trenger jeg tålmodighet og god tid, men det er motiverende å lære seg en ny teknikk, og mestre det ganske fort. Vakkert blir det! 

 Mønsteret vokser frem. Etter å ha sydd perlebroderiet, skal det sys til stoff og endel annen montering, litt spent på den biten. Men først skal noen tusen glassperler plukkes opp en og en, og sys fast til strameien. 

Det er stas å sy til konfimanten.  Bunaden er satt sammen av mange deler av bunader vi har i slekta fra før, og det er mye historie i det. Det manglet bringeduk, så jeg fikk et spark bak til å sy. De kan jo kjøpes ferdig sydd, men det er jo noe eget med å få det til selv. 

Krysser fingrene for at jeg blir ferdig i tide! 

Sommer i juni

Dette er fint. 

Sitte på en benk utenfor en kafé og vente på en venn så vi kan gå sammen på konserten til enda en venn og det er sommer, det er varmt og det er iskaffe i glasset og solkrem på nesa og en papiravis på fanget og det er gamle gater fra studietiden og det er nye hus jeg aldri har sett før og det er god tid og lintråd mellom fingrene og 3 rett og 3 vrang og det er håpløst å telle til tre. 

Det er sommer i Oslo. Og livet er fint. 

Langt skjerf

Skjerf er døden for motivasjonen hvis du er nybegynner. Ja, det er lett å strikke, men du skal gjenta det du driver med i to meter til, og det er mange masker det. 

Trikset er å ha det som innimellomstrikk, når du trenger noe strikketøy du kan holde på med mens du holder på med noe annet. Som syklubb, en rolig stund på kafevakt og mens du henger på loppemarked fordi du har to barn i korps (noe jeg anbefaler, altså, heia korps) 

Da merker du ikke at du har strikket en meter og så en til, og vips kan du felle av. 

Oppskrift er slik: finn et tall som kan deles på 3, og som du synes blir bredt nok til skjerfet ditt. Jeg valgte 45 masker. Så strikker du 2 rett, 1 vrang hele tiden. 

Jeg brukte dobbel tråd Pickles Mjuk Merino av årgangslageret mitt og pinne 5, og strikket til jeg hadde brukt opp 200 gram. Da var det passe langt, synes jeg. 

 Det fine med denne strukturen er at skjerfet ikke ruller seg, og det er likt på begge sider. Det er en fordel når det kommer til skjerf, for de viser jo ofte seg fra begge sider. 

Flott floss

Jeg kom over Vestagder Husflids jubileumsvott (de er 100!)  og kjøpte mønsterpakke da vi var i Mandal i påska.  Veldig fine votter! 

Jeg hadde lyst å prøve meg å sy flosskant på mansjetten, for votten kan enten strikkes med vanlig vrangbord, eller strikke en glatt kant som du syr floss på. 

Sånn ser ferdig flosskant ut! Du syr løkker rundt en tykk strikkepinne, for så å klippe løkkene opp. Jeg hadde noia for at alt bare skulle falle fra hverandre,  siden du tross alt klipper opp løkkene, men etter damping sitter det tett og pent. 

kommer jeg til å flosskante mer? 

Tja. Det ble en kul effekt, men det var litt tidkrevende å sy på. Etterhvert fikk jeg mer dreisen, men det tok tid. Det tok kortere tid å strikke selve votten, enn å sy på floss. 

Men hei, resultatet ble jo veldig fint. Og her er det jo gull å bruke restegarn og flere farger enn bare ensfarget.  Funker jo også i striper. 

I garnpakken var det garn i de to mønsterfargene i Finull, men det var ikke en tredje til kanten. Det var nok garn av mønsterfsrgene til å bruke dem til flosskanten, men jeg ville heller bruke en farge som poppet mer, så det ble en rustrød til de brune fargene.  Jeg hadde rustrød kampes garn, en souvernir fra Stockholmstur, og det stemmer i tykkelse med Finull. (Og jeg har jo kilovis med Finull også...) 

Flott mønster av  Judith Seland. (Som jeg kjenner fra tiden i Vottelauget) 

Disse kan jo godt strikke flere av, muligens da med bare enkel  vrangbord, for å slippe sy så mye kant. Mønsteret er enkelt og logiske bygget opp, så du strikker fort disse. 

Jeg kjøpte mønsterpakke i Mandal på husfliden, men det kan også kjøpes på nett.

https://www.norskflid.no/garn-strikk/spjub2/

 For å fluffe opp kanten til slutt, fikk det en spabehandling i dampen fra gryte på ovnen. Vips ble kanten mye finere og tettere.

Løse fugler

Det er vanskelig å svare på hvilke votter som jeg er mest glad i, men for de fyller jo forskjellige behov,  og det er jo litt som å spørre hvilket barn du liker best. 

Men altså! Skjærevottene mine er høyt elsket. Såpass høyt elsket at jeg nå har strikket dem for tredje gang, etter at par nummer to er på rømmen. 

Mulig det er fuglemotivet som gjør at vottene flakser avgårde, men de er og blir borte. Og vottegarderoben min er ikke komplett uten et par skjærevotter. 

Jeg har stillingskrig med en lokal skjære som bygger reir hvert år i tujaen min. Jeg fjerner greiner. Den henter flere. Jeg fjerner enda mer greiner. Den henter enda mer, og den synes jeg er passe dum som fortsetter. Så tror jeg at jeg leder i kappløpet reir/ikke reir.  

Og plutselig har den flyttet inn, lagt egg, bygget stakittgjerde og fått villa og volvo. I tujaen. 

Den er sta og bråkete. Og har glimt i øyet.  Så jeg liker den. 

 Muuulig jeg skal sette navnelapp i disse. Siden de kommer til å stikke av før eller senere, frie sjeler som de er. 

Mønsteret ligger på Ravelry,  Magpie mittens. Gratis er det og. 

Disse har jeg strikket i Finull på pinne 2.5 i skjærefargene svart og hvitt. Vakre er de.  

Sokker i lange baner

Jeg er svak for å strikke gaver. 

Gjerne hverdagsplagg, de vanlige tingene som du har rundt deg i hverdagen,  og som gjerne kan være helt enkle, men allikevel en liten gullkant på.  Ikke en bokstavelig gullkant, men når jeg vet at noen har brukt tid på å finne noe til meg, eller lage noe, så gir det en gullkant. 

Denne gangen er det sokker. I sommer strikket jeg sokker av garn fra villsauer  i Tvedestrand.  Jeg tror de sauene har det bra ute i skjærgården i Tvedestrand. Siden jeg ikke helt kjente strikkefastheten på garnet,  så strikket jeg sokker fra tåa og opp, Fleegle socks, noe som er favoritten min når jeg ikke kjenner garnet så godt ennå. 

Sokkene har med seg minner fra en fin ferie i Telemark, og ble gitt bort i påsken til barnas farmor. 

 Og siden farfaren også har bursdag kort tid etter, så strikket jeg et par sokker i påska i Lofoten Wool, i Lomvi. Garnet er hvit helårsull fra Røst tvunnet med sauefarget høstull fra nordnorge. Garnet er merket med at det er ull fra lykkelige sauer. (Usikker på hva som skal til for å gjøre sauer lykkelige, men myk ull er det iallefall )

Samme oppskrift her og, Fleegle socks fra tåa og opp, og så er det praktisk å ha en herrestørrelse å måle på underveis (også kalt sønn) . 

Hverdagslige gaver til å bruke i hverdagen, men gitt med omtanke (og med garn fra blide sauer) 

Siste sokkepar ut ble babysokker, strikket til kollega. (Dvs til kommende baby, jeg har ikke så unge kollegaer at de er babyer) 

I gul Arwetta,  fordi det er aldri feil med knallfarger på babysokker, for de leter man alltid etter. 

Sånn sett var det fint med regnfull påske, jeg rakk å strikke to par sokker og ett par votter i løpet av påsken.