Ingenting til spille

Nå er det kommet frem i posten, så nå kan du blogge det, sa mamma. Det er jo gøy å vente på bursdagsgave i posten, og ikke vite hva det er! Fordelen (og ulempen) med å ha en strikkende datter, er at det til tider vanker strikkede gaver. 

Denne gangen var det et kongeblått sjal, strikket i Pickles Sommerull, et garn med ull og bomull i blanding. Samme garnet har jeg brukt til min Oh my Figure-kjole, så jeg visste at garnet var behagelig å ha tett på, noe som er en fordel når du skal ha det rundt halsen. Ikke noe kløgarn til sjal, takk! 

Mønsteret er Zero Waste Shawl, som jeg har pratet varmt om til alle jeg kjenner som trenger noe sjal til høsthalsen, for du kan bruke det garnet du har lyst, og så blir sjalet så stort som garnet eller tålmodigheten rekker. Det funker i ensfarget, eller i striper (hallo smårester!) eller flerfarget garn. 

Hver tagg på sjalet består av seks omganger, så det er lett å memorere hvor du skal øke, og det er et supert sjal å strikke når du skal ha noe som du skal feks pløye deg gjennom ørti sesonger på Netflix, eller sitte å vente på kornetter som har spilletime. 

Taggene er bare på den ene langsiden, den andre siden er glatt. Dekorativ med taggekanten, synes jeg. Sjalet funker som lite og smalt skjerf og også som digert sjal, hvis du har lyst til å forsvinne inni det. 

Ulempen med å ha strikket det i min nye yndlingsfarge (som passer til min forrige, rustrøde yndlingsfarge) , er at jeg fikk veldig lyst på et likt til meg selv. 

Så kanskje vi kommer til å matche, mamma? En liten mor-datter-match. Noe som jeg synes hadde vært hyggelig nå. For tjue år siden var det en skjebne verre enn døden, noe min datter igjen kjenner seg igjen i. Jeg trenger ikke foreslå det en gang. 

Dette sjalet brukte 140 gram med Pickles Sommerull og pinne 3,5, og da ble det passe langt og til å snurre rundt og rundt halsen. Jeg liker ikke sjal som er for små, så jeg satset på at mamma var av samme oppfatning. 
 

Grønne votter

En gang for lenge siden lovet jeg en kompis at jeg skulle lære han å strikke votter.

Han strikket seg en genser, så jeg tenkte at strengt tatt får han til votter sjøl da, men vi er ikke enige om løftet er oppfylt da.

Så da tenkte jeg at votter som førtiårsgave, det er vel et plaster på såret. 

Mønsteret er fra Strikk til mannen av Tor Tveite, ei bok som har stått i bokhylla i flere år, og som har gode, klassiske mønstre. Men så glemmer en at bokhylla hjemme har masse fint, når det stadig dukker opp nye mønstre. 

Men disse har jeg lyst å strikke flere av. Mønsteret er lett å få inn i fingrene, siden det er logisk bygget opp i firkanter og striper, og tommelkilen er pen. Likte også fellingene, og lager en mørk stripe på oversiden, og lys stripe på undersiden. Gjennomtenkte detaljer i mønster får jeg ekstra hjertebank av i ren glede. 

Jeg valgte to nyanser av samme farge til votten. Du kan kjøre hardere kontraster enn dette, men det ble veldig fint med to grønnfarger sammen. 

Vottene ble ferdig men jeg ennå gikk med sommerkjole, men så ble de liggende til en søndagstur. Kan anbefale å stikke innom Mariholtet nå, siden det er mye godt bakverk å få kjøpt. Fin turvei også, og siden det er mange stier og veier på kryss og tvers i Østmarka, kan turen bli enda lenger hvis man vil. 

Nydelig garn er det og! Sjølingstadgarn i de fineste grønnfargene. 
 

Strikking i høyden

Jeg dro nettopp på tur med bedriftsidrettslaget til Fondsbu i Jotunheimen,  for å gå tur i fjellet en helg.  Jeg er heldig som jobber et sted der folk gidder arrangere sånt for sine kolleger, og der bedriftsidrettslaget er lavterskel nok til at det er plass til de sporty, og de som må slå opp ordet sporty. 

 

Så der noen pakker for å få minst mulig vekt på utstyret, så pakker jeg med strikketøyet. Hver sin prioritering. 

Pics or it did not happen! (De 48 andre fikk ikke være med på bildet)

Strikking på 1740 meter. 

Jeg innrømmer glatt at det kun var med for imaget. Image is everything.  Så behagelig er det ikke å strikke ute når det er kaldt. Mesteparten av strikkinga ble gjort på bussturen fra Lørenskog til Fondsbu. 

Mønsteret er Kråkkløver votter, et gratismønster hos Järbo. 

https://www.jarbo.se/krakklover-vantar-91878

 Jeg endret håndflatemønsteret til lus på hver tredje maske, men ellers fulgte jeg oppskriften. Strikket i Järbo Svensk Ull, alternativt kunne jeg brukt noe garn i sportsgarntykkelse.

Fornøyd! 

Og fornøyd med fjelltur! 

Så glad blir man av ny genser

Så glad kan man bli av ny genser! 

Jeg har jo som slagord at jeg ikke strikker genser på bestilling, men så omgikk vi det slagordet med at vi bytter håndverk, og det er jeg jo glad i å gjøre. Så jeg strikket genser, og får keramikk (og masse hjelp med Excel) tilbake fra kollegaen min. Bra bytte!

Genseren har vært et bereist strikketøy, siden det har vært sommerstrikketøyet i telt og sørlandstur, og på den måten var det ikke et kjedelig strikketøy, siden transportetappene (alt det ensfarga) ble tatt i ferien. Og i tillegg fikk jeg gjort litt hjernetrim, siden ønsket var glidelås foran, som originalmønsteret ikke har. Men jeg liker jo å tro at jeg får til alt, så jeg fikset glidelås og flyttet diagrammet nedover for  å slippe å få glidelås midt i dramaet i front. 

For genseren er en liten tegneserie, med elg og jeger og bakpå ryggen går det galt for elgen.  Aiai. 

Mottager er ikke jeger, men synes den var en gøy genser. Vi støttet det lokale næringslivet, dvs Trådsnella i Lørenskog, og kjøpte Sandnes Smart som jeg synes er et godt garn å strikke av. 

Han valgte farger selv, og komboen mellomblå, mellomgrå og kitt gjorde susen. 

Jeg sydde på glidelåsen i lunsjen denne uka, i et tappert forsøk på å bli ferdig før høsten kom. Det er dedikasjon. 

Mønsteret er Elgjegergenser av Jorid Linvik og jeg brukte Sandnes Smart og strikket str L. Det gikk naturligvis med mer grått enn mønsteret sa, siden vi flyttet litt rundt på mønsterborden og valgte høy, dobbel hals.

Dobbel glede her altså. Jeg får keramikk i bytte, og så vet jeg at jeg aldri mer står fast i Excel. Og takk til kollega HP som stilte til fotoshoot etter overlevering. 

 

Glem ekstremsportveko

Glem Ekstremsportveko.

Glem Birken.

Glem motbakkeløp. 

For å virkelig få opp pulsen på et høyt nivå, så setter du i ermer på en genser. 

Etter nøye oppmåling av hvor stort ermegapet skal være, så sydde jeg forsterkede sømmer med maskin på hver side av der jeg skulle klippe,  og så kunne jeg sette saksa i strikketøyet.

Det er fullstendig ulogisk å sette saksa i et stoff du har nettopp skapt selv. Det tar tid å strikke en voksengenser, og når du kan se mållinja i det fjerne, så henter du saksa? 

Galskap.

Men:

Jeg har utviklet toleranse til gensermontering, så pulsen er ikke like høy lenger. Det straffes med hybris.

 Denne gangen dro jeg i en tråd som jeg trodde var maskinsømmen som skulle holde siden trygg, og satt plutselig igjen med ingen forsterkning på den ene siden. Det var blitt kluss med undertråden når jeg sydde, så sømmen løsnet. Da kom kaldsvetten. Løse masker på avveie etter klippinga? Og full oppløsning og mytteri? Æææ! 

Men maskinen var jo rett ved meg. Så litt sikksakksøm over rømte masker, og puls på vei nedover. Og det beste med belegg ved sømmen: alle syndene skjules. 

 Rolig pust og puls videre, mens jeg skulle sy fast ermene for hånd. Alt vel med første erme, til jeg kommer tilbake etter en liten kaffepause, så var nåla borte fra strikketøyet som lå i sofaen. 

Borte vekk.  

5 cm med spisst metall som bare ventet på å bli funnet av noen som tråkket på den, eller satte seg intetanende i sofaen. Lite populær overraskelse. 

Jeg prøvde meg på en uskyldig riste alle putene i sofaen og kikke under sofaen-manøver for å ikke smitte over økt puls til resten av husholdningen for den skjulte trusselen, men ble avslørt kjapt, fordi jeg pleier jo ikke riste sofaen sånn veldig ofte.  

- Er det en spiss eller butt nål? 

Vanligvis hadde jeg vært fornøyd med at kritikerne er så vant med husflid i heimen at de kan begrep som butt nål, men nå var det for å finne ut av risikoanalyse. Spiss nål gjør mer vondt. 

Spoiler alert: nåla lå ved kaffetrakteren på kjøkkenet. 

Hvilepuls normalisert igjen. 

Glem Ekstremsportveko.  Glem intervalltrening. Dette er pulsøkende. 

Flora

Hva er det som gjør votter vakre?

På førsteplass er det at noen har giddet å strikke dem til deg. At det ligger arbeid og omtanke bak. Men akkurat det beskriver jo ikke utseendet på votten.

Jeg liker votter med farger, siden det lyser opp i vinter og høstmørket. (Sier hun som har mye sorthvite votter, det er vel forskjell på liv og lære) 

Vottene Flora falt jeg pladask for da Wenche Roald gav ut mønsteret for et år siden. Det at det var blomster,  blader og mønster som slynget seg over håndbaken, det var vakkert. Og håndflaten hadde et enkelt hvilemønster, så det er pause på innsiden når du strikker. 

i sommer kjøpte jeg enda mer garn på Sjølingstad Uldvarefabrik, en museumsfabrikk i nærheten av barndomsbyen min Mandal. Jeg klarer ikke helt la være å kjøpe garn der, det er fra hjembyen, det er vakre farger og det er supert til vottestrikk. Umulig å motstå.

Se de fargene da! 

Jeg brukte en av den blå, og den korallfargede, men i samspillet i votten ser det mer ut som den korallfargete er oransje, siden den låner av blå. Men nydelige farger sammen. 

Innsiden av håndflata fanger lufta, og varmer hendene. Jeg synes vranga er vakker. 

Anbefales mønsteret? 

Ja! Godt skrevet, lett å følge. Som vanlig fra Wenche Roald, som er skikkelig god på å lage mønstre som er lette å følge, og som har gode, gjennomtenkte detaljer.  Og et øye for vakre ting. Jeg ble minnet på at jeg hadde lyst å strikke vottene, fordi hun akkurat har gitt ut mønster på genser med Flora i bærestykket. 

Her er vottemønsteret:

https://www.ravelry.com/patterns/library/flora-79

Og gensermønsteret:

https://www.ravelry.com/patterns/library/flora-genser

Perfekte votter til min kjære venninne, der jeg har sittet mye i hagen og drukket kaffe og pratet med blomstene rundt oss. Vakre votter til et vakkert menneske. 
 

One hump baby camel, baby!

 

Finito! Ferdig! Klart til bruk! 

Ikke jeg, altså. Sjalet. 

En lang historie i korte trekk; 

Merete blir født. Spol videre til 40år senere, og da får hun et nydelig gult sjal til bursdagen av Stina. Mye i bruk, høyt elsket. (Sjalet altså)

Spol videre til en reuniontur til Polen, der Merete klarer henge fra seg det fine sjalet på den lokale puben i Pluski, en polsk landsby. 

Så hopper vi kjapt over det året som går hvor Merete ikke tør innrømme at Sjalet er i polsk hittegods, og neppe kommer tilbake.  

Men så, tadaaa, så finner Merete og Stina ut at de skal gjøre et håndverksbytte, så Merete strikker en vest til Stina, og så får jeg et sjal til! 

Vesten er her:

https://meretesmonstermonster.blogspot.com/2020/11/vips-vest.html?m=1

Fast Forward  til i går, når syklubben var her, og Stina heklet siste rute på sjalet, og byttet var fullbrakt. Kan legge til en fotnote at jeg måtte feste tråder selv, siden jeg ville ha det da, og ikke senere. Jeg er syklubbens mindretall som liker å feste tråder. 

Men altså, se herligheten! Så digert og deilig! (Ja, snakker fremdeles om sjalet). Heklet i eksklusivt One- Hump Baby Camel, et kamelsjal rett og slett. Så når noen sier, wow, det var mykt, så skal jeg fortelle dem alt om kamelarter og antall pukler. Kanskje jeg ikke venter til de spør en gang, bare kjører kamelforedrag med en gang. 

Siste biten av nøstet ble til dusker, en i hver side. Jeg laget dem, og dampet dem over en kokende gryte med vann, fordi dusker liker damp for å fluffe seg til sitt rette potensial. 

 

Snakk om heldig! Jeg er nå et Sjal rikere (jepp, fortjener stor bokstav), og Stina har en vest. 

Håndverksbytte anbefales. Finn en venn som er god på noe du ikke er god på, og bytt. Vips har du noe kult du vil ha uten å måtte lære deg å hekle. 

Business in front and party in back

Ulempen med å strikke en topp  til seg selv på en strikkeblogg, er at du må posere sånn lett og gøyalt,  eller litt sånn mystisk og modell. Modellyrket har aldri fristet, selv om noen dager føles det som jeg hadde vært en ypperlig modell til FØR-bilder i annonser som skal gi ny start. 

Men nok om modellen, fokuser heller på den nye silketoppen! Du hørte riktig: silke! Altså særdeles behagelig å ha på seg, og det er fint å kjenne på luksus i hverdagen.  Selvstrikket luksus! Livet blir artigere i rødt. 

Mønsteret heter Sassy Classy Crop top, og akkurat korte topper og jeg er ikke bestevenner, så jeg spanderte heller et hespe til med silkegarn, og strikket toppen til hoftelengde. Toppen er fremdeles sassy, men jeg har ikke lyst å gå rundt med magen ute. Flaks jeg kan bestemme det selv. 

Det som er sassy eller litt ekstra gøy med denne toppen, er at ryggen er åpen. Business in front and party in back, der. 

Kan altså komme på kontoret med jakke på, og rett på fest og kaste jakka. Her er løsningen for deg som ikke rekker hjem for å skifte. 

Synes du at ryggen trives best med klær på, så kan du strikke toppen uten cut out, det er forklart i mønsteret det og. Da kan du ha Business både i front og rygg. 

Fornøyd? 

Ja!

Huker av for silke (BCgarn Jaipur silk fino), ferdig strikketøy i løpet av ferie, plagg til meg selv, og fornøyd.  Full score der. 

Mønsteret heter Sassy Crop Top, jeg kjøpte på Ravelry 

https://www.ravelry.com/patterns/library/sassyclassycroptop

 

Silke og telt og evigvarende omganger

Finnes det noe bedre enn å klappe på silkegarn? Det må være klappe kattunger eller hundevalper, men silkegarn biter ikke tilbake.  Sååå mykt. 

Garnet er Bcgarn Jaipur Silk fino, et silkegarn laget av morbærsilke, som har den klassiske blanke glansen og tørre silkefølelsen. Det er et tynt garn, 300 meter per 50 gram, så det blir lette og behagelige plagg. Siden det er silke, er prisen deretter, så jeg tenkte at en topp til meg selv burde være et overkommelig plagg som ikke blir hinsides dyrt. 

For så små garnmengder, kan det jo strikkes plagg til babyer også, men hallo, de har så lite erfaring ennå at de sikkert ikke setter pris på det. Jeg derimot, er voksen nok til å sette pris på taktile egenskaper i et plagg, og fryde meg innvendig for at det er silke. 

Kanskje ikke bare innvendig fryd heller, men kommer garantert til å si KJENN DET ER SILKE! KJENN DA! 

Jeg strikker en Sassy crop top (det er ikke jeg som har navngitt mønsteret, siden jeg ikke anser garderoben min som sassy, men hei, jeg likte snittet. Toppen er åpen i ryggen (valgfritt) og jeg syntes at silkegarnet var en bra match. 

https://www.ravelry.com/patterns/library/sassyclassycroptop

Akkurat nå har jeg nådd punktet der toppen er over navlen,  og skulle jeg vært tro til mønsteret, så hadde jeg stoppet her. Og skulle jeg vært litt gnien, hadde jeg også stoppa her, etter to hesper på 100 gram. Men neida.

Jeg og magetopper er ikke venner. Skal toppen brukes av meg,  så må jeg strikke den til at den treffer bukselinningen og litt til. Jeg må holde ut det kjedsommelige 2 rett, 1 vrang  ganske mange runder til. Og det er ikke flyt i 2 rett, 1 vrang, synes jeg. Resultatet blir fint, men inni all strikkinga, kommer ukvemsord når jeg skjønner at jeg har strikket feil forrige omgang,  og må strikkekirurgere litt. 

Du vet den værmeldingen der det står 15 grader, føles som 7 grader? Disse siste centimeterne er 10 cm til, føles som ett århundre med sakte film. 

For å oppmuntre litt underveis,  hadde jeg matchende strikkemarkør. Sommerfine kirsebær. 

Strikketøyet var med på telttur for to uker siden. Tok minimalt plass, og turkopp passer på så det ikke blir skittent. Silke og telttur er kanskje to verdener som møtes, men en kvinne kan ha flere sider. 

 Men altså! Rødt silkegarn? Hjerte-i-øynene-emoji.  Denne blir vakker.  

Ribba

Halvvanter synes jeg er en rar oppfinnelse,  fordi jeg er såpass frossenpinn at jeg fryser på hele hånda, ikke bare armen og håndflata. Men så er det jo av og til greit med fingrene fri. Og særlig for de som tar bilder eller sånt når det er kjølig. Min venninne Grete tar mye bilder av rotete natur, og hadde i forbifarten sagt at halvvanter var praktisk. Så da var det lett å strikke bursdagsgave. 

Disse halvvantene er kjappe å strikke, og bruker ikke så mye garn. Jeg kunne ha strikket uten mønster, men valgte å følge mønsteret til Ribba mitts https://www.ravelry.com/patterns/library/ribba-mitts 

fordi mønsteret hadde gode tips om pen kant ved tommelhull, og fordi det var deilig å bare følge et mønster. 

Jeg brukte Finull, ca 35 gram. Nevnte jeg kjappstrikket?

 For å ta bilde av plagget i bruk, tvang jeg eldstemann til å stå og holde en av verandakrukkene med vanter på. Og ja, det er erteblomster. Fra kjøkkenskapet. Kortreiste frø i år, grønne erter, popcornmaiskorn og valmuefrø fra krydderhylla ble sådd rett i krukke i juni, og pynter opp verandaen.  Særlig fornøyd ble jeg med valmuene. Nydelig!