7. desember 2019

Mer herrestrikk takk


En av tre i husstanden får lite strikkeplagg. Det er ikke aktiv diskriminering av herrestrikk, rotårsaken er at han synes det holder med en ullgenser, all den tid han ikke synes det trengs så ofte. Selv er jeg litt tvilende til påstanden at det holder med en ullgenser, siden min garderobe bugner av ull, men innser at akkurat her har eplet falt langt fra stammen. Men ikke så langt unna at ull fornektes. Puh!



I høstferien fant jeg ut at lengden på gutt hadde passert lengden på ullgenser i skapet, og fikk da godkjenning på form og farge på kommende genser. Herregenser tar mer tid å strikke enn barselgave, så det er greit å kryssforhøre mottageren om sannsynligheten for at genseren blir brukt.

Vi krysset av for ensfarget, lite kløe, nøytral farge, og jeg la inn søknad  om Drops Air-garnet jeg hadde i lageret kunne passe til beskrivelsen, så jeg kunne krysse av for miljøvennlig og nøysom som brukte det jeg har fra før. 


Ja, jeg kunne strikket en ensfarget genser i glattstrikk, men for å ha noe underholdning underveis, så strikket jeg i strukturmønsteret fra Big Alfred, som jeg har brukt tidligere med hell.

2 omganger med 1 rett, 1 vrang,
1 omgang rett.
2 omganger med 1 vrang, 1 rett.
1 omgang rett
Gjenta disse 6 omgangene.

Jeg tok utgangspunkt i en enkel raglangenser fra toppen fra Ann Budds bok med basismønstre (anbefaler boka for greie grunnmønstre til alle de du vil strikke til)  og la til strukturmønster, og strikket en icord rundt halsåpningen for en enkel hals.




364 gram garn senere var genseren ferdig. 


Og den passer også! Puh! 
Å posere for fotografen utgikk, da jeg hadde brukt opp fotokvoten med julekortene idag. Men det hjelper å ha raske reflekser, så man kan fiske frem kameraet de sekundene genseren er på for å teste størrelsen. 


007

Og et lite tilbakeblikk til 7 år siden. Samme gutt, samme mønster. 💗 Ikke samme størrelse.

1. desember 2019

Pepperkakefargede jakker


Det er første desember, og vinteren har dekket alt med rim her i Lørenskog, sånn at de av oss som kjøpte kamera på Black Friday er veldig fornøyde med å gå tur og ta bilder i all rimfrosten. Resten av Lørenskog var også på tur idag og i går, du går ikke alene i skogen her, siden du alltid snubler over en skiløper eller en jogger. Eller en strikkeblogger med kamera, små jakker og klesklyper på jakt etter dagslyset. 



To nydelige pepperkakefargede jakker har jeg strikket i det siste, i fargen Red Squirrel i Arwetta merino. Så selv om jeg ikke har kommet igang med julekakebakinga ennå (hallo, det er første desember) så har jeg pepperkakefarget strikk. To nystekte.. eh nystrikkede jakker i løpet av kort tid. Jeg har akkurat fullført en herregenser til min egen sønn, så det å strikke bittesmå jakker til nyfødte, det var behagelig kjappstrikk som nesten strikket seg selv. 


Jakkene er fra Babystrikk på pinne 3, hefte 3 av Lene Holme Samsøe. Egentlig er dette hjertebladjakka med blader i mønsterstrikk foran, men strikker du istedet i glattstrikk, så blir det et veldig enkelt og søtt uttrykk. Selv om alt i babysize er per definisjon lite og søtt.



Jakkene er til tvillinger, og like jakker kan jo være fint. Jeg slo til med ulike farger på knappene, fordi jeg ikke klarte å bestemme meg om jeg likte svarte eller rustbrune knapper best til jakka. Nå slapp jeg velge. 


Men fine ble de!
Likte jakkekonstruksjonen, og kunne godt strikke flere av disse. Oppskriftsheftet anbefales som vanlig på det sterkeste, egentlig hele serien med Babystrikk på pinne 3 av Lene Holme Samsøe. Mye oppskrifter for pengene, og modeller som holder bra år etter år.

Jeg brukte Arwetta Classic, og det gikk ca 60 gram garn til hver jakke i str 0-3 mnd. Pittesmått, ass.

27. oktober 2019

Enda mere votter?



En kjapp gjennomgang av votteskuffen til barna gav følgende funn:
-vottene var makeløse (ja, de var makalaust fine, men de manglet makker)
-venstrevotter har et frihetsbehov, så de var over alle hauger
-selvfølgelig var det venstrevottene som var borte, så det var ikke vits å sette sammen umake par.

 Hva gjør man med alle fargene som blir igjen etter å ha strikket masse votter?
Jo, man strikker FLERE votter, så klart.
Så jeg kastet meg over haugen med Rauma Vamsegarn, i et håp om å øke mengden votter i votteskuffen i takt med at mengden garn i lageret skulle minske. Enkel matte, skulle en tro.



Jeg ble kvitt årgangsbrunfargen som jeg har hatt i lageret lenger enn barna har levd. Siden jeg strikket begge vottene samtidig, så fikk de være like. Jeg strikket til og med tomlene med en gang, for å kunne slippe å strikke dem i enda en farge. Klapp på skuldra for egen innsats der.



Enkle votter med lus ble det også garn til. Det fine med lus i ulike farger, er at det ikke skal så mye garn til lusene. Perfekt for de smårestene som egentlig ikke passer til så mye annet.


Regnestykket med at antall votter skulle øke, og antall gram med Vamsegarn skulle ned, det gikk ikke helt opp, for det snek seg inn flere ukjente i ligningen. Feks at det ene paret plutselig ikke hadde tommel på en hånd, og det ser jo bare dumt ut i en tredje farge, når du har satset på at det var nok med to farger. Såååå da måtte jeg innom Husfliden. Og da hadde jeg ikke tenkt på at det var kommet flere farger i Rauma Vams, fine melerte farger som fristet. Og jeg hadde et gavekort. Tenk så dumt å ikke bruke gavekort når du har et i lommeboka, og har husket å ha det med. Så...

Antall votter økte. Og antall garn økte. Akk, ja.

26. oktober 2019

Symmetrien er brutt


Det er nervepirrende å strikke med restegarn. Jeg anslår med et grovt øyemål at jeg har nok Vamsegarn til å strikke noen barnevotter, og drar frem restegarntrikset med å strikke vottene parallellt, så jeg slipper å finne ut på tuppen at en av to votter ikke har nok garn.

Jeg innser at de ikke blir helt like, men søskenlike, og kjenner på trangen til å kjøpe et nøste til, sånn at stripene blir heeeelt like.  Men jeg bryter forbannelsen,  og jubler over at jeg fullførte, uten at lageret vokste. Men det er en kraftanstrengelse. Jeg har brutt harmonien! Det er ikke lenger symmetri. To like votter er ikke to like votter, bare nesten.

Så gir jeg dem til datteren. Hun takker, og legger dem i votteskuffen, klar til sykkelturene om morgenen til skolen.

Og da sprekker det; VEIT DU AT DE IKKE ER LIKE! OIOIOI DE ER NESTEN LIKE MEN JEG KJØPTE IKKE MER GARN HURRA

Fugler letter i trærne utenfor. Verden stopper opp og hører etter. Eller ikke.

Hun trekker på skuldrene: -det er ikke så farlig, mamma. Jeg hadde ikke sett det hvis du ikke sa det.

Ok. Jeg har noe å lære. Feks at det ikke er på Dagsrevyen når votter ikke er like. Ingen ringer på døra og ber om å få se de sjokkerende vottene. Verden er ikke i harmoni (jmfr Dagsrevyen)

Og så er det ingen som ser det.

(Unntatt du. Du måtte finne forskjellen.  Inrøm det.)

20. oktober 2019

Oi så fin strikkejakke som er til salgs !


Se så fin strikkejakke som er til salgs!
Og jommen er det jeg som har strikket den.

Hvorfor selger jeg den? Er alt galt med den?

Nei, den er nydelig. Det er bare det at jeg klarte å strikke den for stor. (Etter at jeg strikket den for liten, jada, jada, gni det inn) Og da ligger jakka her og minner meg på strikkefasthetfadesen

Den er pent strikket, og knapper festet godt og garnet er deilig ull i Rauma Finull i rustrød og naturhvit. Jeg har byttet ut knappene til fine metallknapper som passer bra til uttrykket. Den har til og med en liten feil over tredje knapp, så du kan se at den er håndlaget.

Omkretsen er ca 112 cm i bredden, og den er 65 cm lang.
Jeg vil tro den er ca str 42/44.

Vil du ha flere bilder av meg i den, kan du se den her. Jeg er omtrent str 42. 



Kan du avse 1000 kr for en fint strikket jakke? Så spanderer jeg portoen.
Tenk på all mønsterstrikken du slipper å strikke.
Og at du slipper å sy forsterkningssøm, klippe opp og sy belegg.
Her er alt ferdig, du kommer til dekket bord.

Og jakka har vært i Rondane. Så da kan du si at det er en bereist jakke.

Send en mail til meretemonster@gmail.com eller ta kontakt på melding i facebookgruppa for bloggen, hvis du kan tenke deg en ny strikkejakke.

18. oktober 2019

12 varme håndtrykk


I høst har jeg byttet avdeling på jobb, og da hadde jeg lyst til å gi en varm klem til de jeg har jobbet sammen med frem til nå, for å takke for mange fine dager på jobb sammen. Det er luksus å ha en jobb med gode kolleger, og selv om jeg er veldig glad for å prøve andre utfordringer, er det litt vemodig å dra videre når du kommer til å savne kollegene. Så jeg strikket like godt tolv par votter, så jeg hadde til hele avdelingen og lederne.  Så fryser de ikke på henda iallefall.


Så jeg strikket dem i smug, og prøvde å huske at jeg ikke skulle blogge for mye om mange like votter etter hverandre, for det lukter jo av at det er gaver på gang. Og heller strikke noe annet i lunsjen.  Det er morsommere å overraske! Og det var moro å kunne gi bort gaver til de andre, når jeg fikk blomster og gave og lykke til i ny avdeling. Da kunne jo alle gå hjem med noe fint.


For å få litt avveksling i strikkingen, fant jeg ut at det var greit å strikke i ulike farger, og velge meg to mønstre. På den måten håper jeg at alle fikk noe de kunne like, og at det ikke blir kaos i garderoben en vinterdag, hvis alle hadde hatt like votter. Så passer de sammen som gruppe, men beholder særpreget selv.

Jeg valgte Noravotter av Lene Holme Samsøe til den kvinnelige delen av gjengen, fordi jeg synes det er vakre votter som ikke alle har, og de er morsomme å strikke med bladmønsteret.


Sjekk den fine tommelen! Designeren Lene Holme Samsøe har et øye for detaljer, synes jeg . Mye fine klassikere i mønsterne hennes.



Og så valgte jeg å strikke Speedy Selbu mittens av Skeindeer til herrene. Det sitter i fingrene etter at jeg strikket slike til jul i fjor, og jeg liker klassikervotter.


Et helt bærenett med varme. Passende nok med reklame fra jobb.


Det fine med å ha et velfylt garnlager, er at det var mye farger å velge mellom.
Irriterende nok brukte Noravottene litt over 50 gram, så det betydde at jeg ikke fikk brukt de nøstene jeg bare hadde et nøste av, for lageret mitt er litt preget av kjøpe-et-nøste-i- hver- farge-shopping. Men jeg har mye tynt ullgarn som ligner på hverandre, så her er det brukt dobbel tråd av Holstgarn, Nøstebarnull, Isager Highland wool og enkel tråd med Cascade 220 og Pickles Tjukk merino.

Speedy Selbu brukte jeg stort sett Rauma Vams til, og de har så mange fine blåfarger, at det gikk mest i blått.

Gruppebilde! Say cheese!



Ok, et bilde til av gjengen. Synes Noravottene fungerer fint i ulike farger og ulike garn.


Og nå kan jeg disse ganske godt utenat... Men de er deilig tykke votter. Og det fine med Speedy selbu er at de er kjappe å strikke, og allikevel er klassisk fine, så de passer til de fleste. 


Så takk for laget, folkens! Sees i kantina, siden jeg ikke dro lengre enn to etasjer og inn gangen.



16. oktober 2019

Strikkekirurg


-Ring, ring!
- Godkveld, det er hos dr. Frankenstrikkestein.

-Ah! Akkurat den personen jeg søkte. Jeg har en Mariusgenser jeg har kjøpt.

-Ja, fortsett?

-Ja, jeg var på ville veier, og skaffet en Mariusgenser der halskanten har en farge som jeg ærlig talt ikke bruker så mye. Etter det har genseren ligget i skapet og drømt at livet hadde vært mer ute i friluft, hvis fargen øverst hadde harmonert mer med fargene i garderoben ellers. Det tar på å være eneste sennepsfargede.

-Purple has more fun? Ja, hvis det er bare halsen som må fikses litt på, så kan du ta med pasienten til meg, og så kan jeg halshugge, og strikke ny hals. Det er en risiko at det blir synlig, og at det er tydelig at halsen er endret. Men den vil fremdeles varme godt.

-Takk, doktor! Jeg visste jeg kunne stole på deg!



Ok, så var det ikke en telefon på kveldstid. 
Men et spørsmål fra en kollega etter lunsj (jeg er mer mottagelig for utfordringer på høyt blodsukker) om jeg kunne prøve å bytte farge på halsen på kjøpegenseren fra Rauma. 
Takk til Trådsnella på Lørenskog som tok seg bryet å ringe Rauma og høre hvilket garn de ferdigstrikkede genserne strikkes i, sånn at jeg kunne da finne garn å bytte ut halsen med. Rauma bruker Finull, men de farger spesielt til ferdigstrikken, så det er ikke sikkert det var samme farge. 

Men hei, gråfargen i Finull må ha vært temmelig lik. For jeg kan faktisk ikke se overgangen. Jeg vet hvor jeg startet med ny farge, men det kan ikke CSI finne, det skal jeg banne på. 




Og hvordan gjør du det?

Finn en sløv saks,gaffateip og ring McGyver.


Nei, du finner en rundpinne, så plukker du opp alle maskene fra omgangen under det du har tenkt å starte. Når alle maskene er plukket opp, så klipper du av en maske i omgangen du vil starte byttet på, og rakner opp.
Siden maskene allerede sitter på pinnen, så rakner ikke hele driten, og det fine er at du kan bruke den delen du rakner av som mal. Så jeg telte fellinger og strikket likt.

Finull på pinne 2... det er litt hardt å matche maskinstrikk, men dr.Frankenstrikkstein har vært ute en tordennatt før. Så jeg matchet strikkemaskinen på strikkefasthet, og tøyde fingrene etterpå.

Det beste med hele greia var godfølelsen å nærme seg slutten på strikketøyet, og så hadde jeg egentlig akkurat startet. Litt som i gymtimene på skolen, når du fant snarveien i løperundene i skogen. Vips var du på oppløpssiden. En skrekkblandet fryd. Jeg var jo redd for at det kom til å bli dvaskere stoff og fargeforskjell sånn at ingen andre så noe annet enn på halsen. Men ha! -kan fremdeles ha pallplass på strikkinga.


12. oktober 2019

A knitter is born


Antall strikkere i verden har økt med en. 
Hurra! Tiåringen har strikket sitt første plagg,  og fullført, sånn at det kan brukes nå. 

Heiagjengen (=meg) vil særlig fremheve at hun strikker veldig jevnt, og går rett på strikking med flere farger, uten å nøle. Heiagjengen bidro med rillekantene, slik at motivasjonen skulle bestå.   

Garnet er fra husets lager, Cascade 220 i ukjent årgang. Fin tykkelse til å lære å strikke med på pinne 4. 

Strikkeren og heiagjengen er enig i at motivasjonen øker når det er et overkommelig strikketøy som blir et plagg. Hals er bra. Kan strikkes på rundpinne, og da er det duket for mestring og kryssing av mållinjen etter en stund.  Neste etappe er trolig lue. 




 Strikk i bruk, der altså.
Det er strikkaren sjølve som bruker plagget. Her på fjellet i høstferien.

Heia nye strikkere!
Vi som ikke er strikkejuniorer lenger, er glade for at rekrutteringen er god. Jeg skal love at det skal være mye garn å velge mellom i huset, og at jeg alltid skal heie på deg.

6. oktober 2019

Fluff fluff fluff


Husker du gigagenseren jeg startet på? Den som ble altfor, altfor stor? Og som var genser nummer to i rekken av strikkefasthetsfeil?

For å sette stemninga: Dette er lydsporet til genseren. Jeg stemmer i med Rick Astley; Never gonna give you up. Jeg gav ikke opp. For hvem vil tape mot en vhalsgenser?

For hvor vanskelig er det egentlig å strikke en enkel raglangenser fra toppen med v-hals? Ikke så veldig vanskelig. Stikkordet er å ta seg tid til å kontrollmåle før du har strikket halve greia, for å finne ut om du virkelig skal sloss med å rekke opp all silkemohairen. Silkemohair er ikke kjent for å slippe taket. Never gonna give you up er dessverre yndlingssangen til silkemohair, for om den først er strikket, så skal den jommen ikke bli til tråd igjen.



Så jeg  kranglet med mohairen, fikk den til å slippe taket, og startet på nytt med tynnere pinner. Og tok meg tid til å bruke målebåndet før jeg var kommet altfor langt til havs. 

Og der var den. Den grårosa skyen av en genser, en sånn sak som passer til det meste, både til å ha på kontoret sammen med skjorte eller bluse, eller med en singlet under. Og takk til fremmed dame på kjøpesenter som stoppet meg og sa at hun syntes den var veldig fin. Vi var enige om det. 
(Og hei, jeg burde si sånt til andre. Det gjør dagen fin. Med ekstra strøssel på toppen.) 



Så nå er fluffet og jeg venner igjen. Siden jeg vant.  



Ok, det er kleint å stå på turstien ved Losby og spørre venninna di om hun kan ta nærbilde av utrigningen. Men hei, alt for kunsten. Og leserne lurer sikkert på om icordkanten i  vhalsen er verdt jobben. Jepp, det er den. Kanten blir mye penere.
(Og takk for fin tur, Annki! Praktisk å kunne ta strikkebildene for hverandre)



Det er jommen icordkant på ermene også, og nederst på bolen. Jeg tok tipset fra flere på instagram om å strikke ermene uten felling, og heller felle mye på siste omgang før kanten. Anbefales. Blir pent, og oioioioi så lettvint å strikke ermer og ikke måtte tenke på fellinga. 


Fluffegenseren er strikket etter oppskriften Cumulus bluse av PetiteKnit. Det som talte imot genseren er at alle strikker den, da kan man jo bli litt lei genseren før den er strikket, fordi du har sett den overalt. Men så hadde jeg lyst på kombinasjonen vhals, fluffegarn, icordkanter og klassisk genser, og da skjønte jeg jo at jeg hadde lyst på cumulus bluse. Og at andre strikker det samme som meg, det betyr jo at jeg for en gang skyld traff trenden.

Jeg brukte pinne 3,5 og 8 nøster Sandnes tynn silkmohair i fargen 4310, kjøpt på Trådsnella i Lørenskog.




2. oktober 2019

Tarax and the amazing technicolor dreamcoat


Han her altså. Så søøøøøt i ny genser! 


Hvorfor ny genser til Tarax?
Fordi forrige genseren hans ser sånn ut. Lettere luftig sånn midt under magen, og strengt tatt passert grensen for gjenopplivning. RIP forrige genser.

Nødropet gikk ut, og restegarnet mitt tok saken. Kopi av den forulykkede genseren var ikke nødvendig,  kun størrelsen trengte være lik.






Og derfor kan han nå svinge seg i valsen med ny genser til de kaldeste dagene. Snasen krøllefyr kan nå briske seg med genser i alle farger (sånn går det når det er restegarnet som tar telefonen)  og spre litt farge til vinteren. Faktisk rakk jeg å strikke den mens jeg var på fjellet i helgen, feste tråder hjemme foran tvn, og levere den rett før Tarax og gjengen sin dro på høstferie, og så bare vente på fine bilder i retur. Og det fikk jeg!


Det blir en håndfull tråder å feste når jeg fant ut at jeg skulle stripe genseren i tynne rader med lus inni. Veldig gøy å strikke, veldig lett å bruke alle rester, og  veldig kjedelig å feste tråder på. Og særlig når biter av genseren strikkes frem og tilbake pga hull til bein, og bakstykket, da blir det mye tråder. Men jeg og trådfest er gode venner hvis vi bare har noe film på i bakgrunnen.


For å roe det litt ned, så fikk halsen, kantene og beina være samme farge, så det ser mer planlagt ut.
Det gikk med 116 gram av ymse superwashgarn som Drops Karisma, Sandnes Smart, Drops Extra Fine Merino, Rauma PT5 Sport, Pickles Extra fine merino. Mye av garnet har tidligere vært rester etter ullbuksestrikk til barnehagetiden. Fint med et gjensyn der!



Tarax er en mellompuddel, og han er lånehunden vår. Han kommer på besøk når enten venninna mi trenger hundepass, eller ungene synes det er for lenge siden siste hundekos.

Jeg prøver å låne ham de dagene det regner som verst, eller er innmari kaldt, for at de skal kjenne litt på at det er slitsomt å ha hund og gå tur, men propagandaen min virker ikke helt. Ungene er #teamhund og Tarax er eneste hunden som får meg til å stille på laget til #teamhund. Vi skal ikke ha hund, men vi kan godt låne. Og så gi tilbake.




Og heia Lørenskog bibliotek som har hundestrikkbok til låns! For jeg så ikke helt behovet for en hundestrikkebok i bokhylla til vanlig, siden jeg ikke har strikket hundegenser før, eller tror jeg kommer til å lage så mange av det. 

Men Hundestrikk til bikkjekalde dager innfridde. Et stort pluss for en grunnmodell  til flere størrelser, som er lett å tilpasse. Det er ikke alle hunder som trenger plagg til kalde dager (nyttig å tenke på før du strikker mohairgenser til Huskyen din) men feks små hunder tilpasset varmere klima  kan ha nytte av ekstra varme. 


Det er endel fine versjoner som denne Fanainspirerte saken. 


Og greie forklaringer til hvordan tilpasse til eget mønster. Jeg brukte grunnmønsteret, og så  strikket jeg et enkelt stripelusemønster.

Jeg kjenner at det sitter langt inne å kle voffsen ut i bunad, men hei, om det er stas, så er det mønster på det og. Og nissedrakt. Fnis.



To tomler - eh, poter opp fra Tarax.