17. januar 2020

Blå liten sak

Jeg er fan av å strikke til små mennesker. Så da sjansen kom for å dytte på strikkeplagg på et nytt menneske, så slo jeg til, og strikket en liten genser i tremånedersstørrelse. Jeg vet at de minste plaggene er lite vits i å strikke, for brukstiden er så liten, men ofte trumfer lyst over fornuft. 
Og lysten trumfet også over fornuften på garnet, egentlig har jeg masse fint garn liggende i lageret, og jeg hadde allerede plukket frem, og skulle til å strikke med det. Så fant jeg et nydelig petrolfarget Isager Highland wool hos Garntopia, og det er jo viktig å støtte garnbutikker. Ellers må de jo legge ned. Så da måtte jeg jo ha med garn hjem.



Fargen heter Greece, mulig en henspeiling på de blå og hvite byene der. Eller det blå havet. Fin er den i alle fall, med litt meleringer i fargen, trolig farget på grått garn, for det spiller pent i fargen. Knappen er fra knappeglasset mitt, den ene som ventet på å bli sydd på et fint plagg som bare trengte en knapp.

Jeg var litt bekymret for om det var en litt kjedelig gave, for man kan jo slå til og lage mye fint til baby. Men det er deilig med de helt enkle plaggene uten noe dill, de er lettest å bruke i hverdagen. Og da jeg strikket den før jul, var det deilig med et strikketøy som ikke trengte mer oppmerksomhet enn ett øye til å følge med på raglanøkningene. Og ellers bare strikke.

Genseren er Hjertebladgenser fra Babystrikk på pinne 3 (det siste heftet) minus hjerteblad. En veldig fin grunnoppskrift. På tide snart å strikke med hjertebladet også. En annen dag...




5. januar 2020

Musselburgh


Trenger verden flere enkle luemønstre? Muligens ikke. Strikkeverden er for tiden full av luer som ligner på hverandre, og som ligner på luer du kjøper på butikken. Men det er veldig fint med en enkel lue i glattstrikk, der garnet får spille hovedrollen, og fint med en enkel lue som passer til det meste. 

Lua Musselburgh av Ysolda Teague er en enkel lue. Grunnen til at jeg likte hennes versjon, er at hun har skrevet mønsteret for flere strikkefastheter og flere størrelser, så her dekkes både baby, barn og flere voksenstørrelser. Og du kan bruke det garnet du hadde lyst å prøve. Det gjør at mønsteret skiller seg litt ut, med litt mere mønster for pengene. 


Perfekt for sosial strikking, eller seriemarathon med kilometervis med glattstrikk.... du starter med noen få masker, øker til ønsket bredde, og når du når ønsket lengde, felles det som økningene.


Lua er altså dobbel, siden topp og bunn brettes i hverandre. Den kan enten være brettet opp, eller brukes med litt heng bak.

Jeg brukte 87 gram Malabrigo Sock i fargen Boticelli Red. Nydelig, dyp rødfarge, kjøpt i sommer hos Yarnfreak.dk, på vei hjem fra Legoland. Fint med en vinterlue som har et minne om en sommer i seg.

2. januar 2020

Årskavalkade 2019

Velkommen til den årlige strikkestatistikken!


Det holdes nyttårskavalkader over været, nyhetsåret, sportsåret og de siste ti årene, så hvorfor ikke se strikkeproduksjonen for et år passere revy foran øynene? En varmende statistikk!


Det er gøy å samle sammen alt og se hva det ble av alle plagg som ble ferdige i 2019. Jeg sendte skrytebilde at jeg gikk inn i det nye året med tomme pinner, men idet jeg sendte skrytebildet, dukket det opp et snurt sjal fra strikkekurven som følte seg helt bortglemt. Ups. Men vi er venner igjen.

Jepp, vi kjører i gang med tallenes tale!

Årets samlede produksjon er på 20 939 meter, som timeteren i Frognerbadet 2094 ganger. Jeg tror jeg kunnet dekket det fint med garn. Så neste gang noen gisper imponert over de som stuper fra tiern, så kan jeg prikke de på skulderen og si at jeg har strikket den avstanden 2094 ganger. Tenker de gisper mer da.

Og når jeg regner sammen antall gram på ferdige prosjekter (jeg veier med 1 grams nøyaktighet, og dropper desimaler) så havnet jeg i år på 6 000 gram nøyaktig. Veldig gøy å treffe rundt tall sånn tilfeldig. Jeg prøver å fylle rundt tall på drivstoff, men bommer alltid. Nuh! Der satt den.

Antallet ferdige ting i 2019 er 54. Omtrent et plagg i uka. Det kan forklares med mye småstrikk i år, siden jeg stadig finner ut at votter er fint å gi i gave. Alle trenger votter, kommer det til å stå i nekrologen min. (Forhåpentligvis klarer de skrive noe mer også).





Hva ble laget i 2019?
Votter er på en soleklar 1.plass, fordi jeg i høst byttet avdeling på jobb, og fant ut at mine kolleger skulle få en varmende avskjedspresang. Fjorten vottepar senere var det i boks. (og fordelen med tre måneders oppsigelse, er at man har litt tid på seg til å få strikket vottene, uten at det er stresstrikk)
Antall gensere er innafor behovet i husstanden, siden jeg har barn i vekst, og det fortsetter jo heldigvis i neste sesong. Mye småstrikk konkluderer tallene med.



Årets nykommer på lista er litt overraskende: hundestrikk har sneket seg inn to ganger. Det har vært to hunder i nød; sokker til en tissetrengt chihuahua som ikke ville ut på kalde poter, og genseren til lånehunden var utslitt og måtte fornyes. Jeg spår at det dukker opp mer hundestrikk, da datteren tegnet og skisserte hvordan neste genser skulle bli.


Og så er jeg lykkelig for at sønnen klatrer på listen over mottagere, idet han spurte om to skjerf. Samt en genser som passer, og en som trolig passer i 2020. Mer herrestrikk, takk!


Jeg fortsetter å være glad i å gi bort ull. Heia barselgaver og heia det å gi bort hjemmelagede votter. Jeg liker å gi bort noe som jeg har strikket med mottager i tankene, og valgt farger og mønster i et håp om at de vil like. Så gaver skal fortsatt stå høyt på mottagerlista.



Tidligere år har det vært mer barnestrikk enn voksenstrikk i denne kanalen. At voksenstrikk dominerer i år, kan vottene som jeg gav i gave ta en del av skylden for, men også at eldstemann nå tangerer mor i høyde, og ikke lenger kan strikkes til i barnestørrelse.



Hva tenker du om fargebruken din i år, Merete?
Jo, det er mye blått i plaggene, men det er mest i gavestrikk. Pantone har kåret classic blue - en koboltblå farge til årets farge i 2020, så det kan se ut som mottagere som har fått noe blått, trygt kan ta det på seg, og være trendy.


Ellers er det mer rød/rustrød/brunt, i de varme tonene. Ikke overraskende, siden jeg har en rød kåpe, og prøver å være samkjørt med den.

Litt overraskende er det at grønt er lite representert, da det er mye grønt i garnlageret. Og rosa og lilla er tydeligvis ikke så fremtredende som for bare noen år siden, selv om jeg synes rosa er en fin farge til meg selv.




Pinnestørrelse, da?  Pinne 3 har seieren trygt i lomma. Mye på grunn av babyplagg og at tynne plagg blir mest brukt. Pinne 2 har falt ut av statistikken i år, det var egentlig litt overrraskende. Lover skjerpings. Tykke votter på tykke pinner (ala Speedy selbu mittens) får ta skylden for at jeg lefler med tykke pinner.



Ny kategori i år, hvor mye strikkes fra lageret, og hvor mye kjøpes det nytt? Jeg kan konkludere med at jeg ennå holder garnbutikkene åpne, og det er viktig å legge igjen pengene i de butikkene du vil ha rundt deg. Luksusen med å bo på Lørenskog er kort vei til gode garnbutikker som Trådsnella, Hennes Fritid, Husfliden, Nøstet mitt, og kort vei til Oslo med fine garnbutikker der også.


Men jeg klarer strikke av det jeg har liggende også. Fin sirkulasjon, det er det jeg er ute etter. Mye av moroa er jo å teste nye garn og finne fine farger. Det er som paletten til malere, bare i 3D.




Ok, nok tall!


Finn frem det som er igjen av sjampisen etter nyttårsaften, ta på paljetter og høye hæler og gjør deg klar for strikkebloggenes Oscarutdeling, kåringer av årets strikkeplagg i 2019!






Årets strikkeplagg er jakka med det prosaiske navnet 246-1 fra Rauma. Den er plagget jeg slet mest med i 2019, og som jeg strikket ermene til flere ganger, fordi den først ble for trang, og så ble for vid. Men den er veldig fin! Så jeg er glad for at den ble fullført (på vei til Rondane, den fikk være med på fjelltur!) og at jeg solgte den videre, så den ikke ble liggende og fnise i klesskapet. Fargen og mønsteret er jo veldig fint. Men jeg må summe meg litt før jeg orker en gang til.
Så den er årets strikkeplagg, både fordi juryen er imponert over at tålmodigheten strakk til, og fordi den egentlig også er nominert til årets bommert.






Årets bommert: burde vært 246-1 fra Rauma, men hallo, den vant årets plagg. Så prisen går til Diodehat, som klarte lure meg til å kjøpe mer garn til en lue uten at jeg ante fred og ingen fare. Lua er rekket opp, og garnet venter på inspirasjon.











Beste egen vri på mønster:
Jeg er ikke så glad i å skrive mønster, men jeg er veldig god på viderediktning. Ta inspirasjonen og la den vandre videre. Mest fornøyd i år er jeg med babyjakka til den yngste i slekta, jeg og niesen kommer nå til å matche. Restene fra Saudadelua mi pluss et nøste Finull i bunnfarge, ble til babyjakke med samme mønsterborder og farger. Smelt!




Årets meste innsats for minst bruk:
Flettegenser til sønnen. Som ble altfor stor. Men det er strengt tatt et håp her, siden en gang i fremtiden stemmer vekstkurven med størrelsen på genseren. FremtidsMerete kommer til å takke Merete fra januar 2019.










Mest brukte plagg:
Cumulusbluse fra PetiteKnit. Lett, klassisk, passer til kontorbruk, vhals (må strikke mer med vhals i 2020!) og fint med en rolig genser som passer til det meste. Mye komplimenter for denne.












Årets feilberegning av garn:
Regnbuemohairgenseren er flittig i bruk. Mønsteret er perfekt til mohairrester siden det ikke går så mye av hver farge, men siden jeg absolutt ville gå for regnbue, måtte jeg kjøpe nytt omtrent alt garnet. Grønn var vel eneste som jeg hadde. Så nå har jeg mer mohairrester enn da jeg startet. Klassisk.






Årets restegarnsprosjekt
Hundegenser til lånepuddelen vår. Han synes i terrenget med denne! Veldig gøy å strikke pga alle fargene, men tok sin tid å feste tråder. Men gøy å få brukt litt av restegarnet på denne.




















Årets glede:
Gi bort strikkede plagg. Fortsetter med det i 2020.






Årets strikkeopplevelse:
Å dra på Edinburgh Yarnfestival sammen med flotte strikkere! Tusen takk til Annki, Emmy, Sidsel, Therese, Anne og Eli Anne for fine dager, det er luksus å få reise sammen med andre som er så glad i garn og strikking, og gode opplevelser!


Og til deg som har lest helt hit- tusen takk for tiden din!
Og takk for at du ennå leser strikkebloggen min!


Om årskavalkader er moro, se for eksempel de forrige årenes årskavalkader her.

26. desember 2019

Baby og tante matcher


Lille nykommer i storfamilien var den eneste som fikk strikket julegave fra tante. Jeg er veldig glade i resten av dere også, altså. Men jeg var for sent ute med intervjurunden om hva som var ønsket, og fargeskala og evt søskenmatch eller fibertanker, og da gikk jeg for å strikke babystrikk. 

Jeg hadde lekt en stund med tanken om å bruke bordene i lua Saudade som jeg bruker masse, og bruke litt av all den fine shetlandsulla som jeg kjøpte i Edinburgh da jeg var på garnfestival, for bordene i lua er veldig fine, og det er gøy å leke med farger i fairisle. Men før jeg kom så langt til å bytte ut fargene, fant jeg ut at jeg hadde i massevis liggende fra lua mi, så vi kunne kjøre samme dempede fargeskala. 

Perfekt! Matche tante! 

(Ungene mine setter IKKE pris på å matche mor. Så jeg får ta matchingen min der jeg kan) 


Som tenkt, så gjort. 
Jeg tok utgangspunkt i målene i babyjakke i samme strikkefasthet, og brukte bordene i rundfellingen på bolen. Garnet var Jamieson & Smith 2 ply jumpeweight  fra Shetland, og bunnfargen ble byttet ut til Finull, for jeg hadde gått tom for bunnfargen etter å ha strikket lua mi. 


Og det ble sååååå fint! 

Fornøyd når det som du har tenkt inni hodet av tilpasninger av mønster, stemmer med det som skjer på pinnene. 


Og rustrøde glaserte kokosnøttknapper til kneppinga.

Jeg strikket rundt og klippet opp, for jeg synes mønsterstrikk på vranga er mer styr enn gøy.

Fornøyd, fornøyd.

Nå får jeg insistere på å ha på lue innendørs hver gang vi møtes. Så får vi se om de ser at vi matcher. Ellers får det være min og niesens hemmelighet.




22. desember 2019

Panda på rumpa? Ja takk!



Vi har vært på julebesøk sånn rett før jul. For å hilse på det lille julemysteriet, min yngste brors minste datter som er to uker gammel. Det er luksus å få sniffe melkelukt, kose med bittesmå tær, og gratulere storesøster, mamma og pappa med halvmeteren. Og det fine med å bli tante igjen, er at det kan strikkes babytøy. Smelt!


Så vi gjorde som vismenn gjør i jula, vi tok med gave. Ikke gull, røkelse og myrra, men noe litt mer nyttig, ullklær. (Ok, ikke les videre nå, brodern, spoileralert- det er mer ull til frøkna i julegavene)
Jeg fikk endelig en å strikke PandaPants til. Har lenge hatt disse i kikkerten, men det har vært lite bleierumper å strikke til.








'


Forfra er buksen helt plain, med strikkede snorer som knyting, og bare litt prikker nederst på beina. Men det er baksiden som gjør buksa, en skikkelig nuttet numse som danskene sier.








Egentlig er meningen at du skal strikke buksa først, og så brodere med maskesting etterpå, men da visst jeg at de hadde fått en hvit bukse uten pandafjes. For jeg og maskesting er ikke BFF. Så jeg valgte å strikke det som intarsia, siden fargefeltene er såpass enkle. Jeg strikket frem og tilbake der mønsteret var, og sydde usynlig sammen i siden etterpå.







Og ja, det er litt lite spebarnsvennlig å gi en kritthvit bukse, men tanter trenger ikke tenke så hardt på vaskinga av plagget.  Jeg brukte Pickles Pure wool i svart og hvitt, og syntes numsen ble skikkelig nuttet.





16. desember 2019

Små ører


-Lykke til å ta vettuge bilder av disse luene, hører jeg en indre stemme si, idet jeg plukket med meg kamera for å bruke mikrosekundene med dagslys som er tilgjengelig for tiden.

Hmmm. Ja. Stemmen har litt rett, det er vanskelig å få luer som gjør seg best på et hode, til å posere naturlig på bilde, uten det mest naturlige tilbehøret,  hodet.

Kan frukt funke som modell? - spør jeg desperat,  mens jeg leter desperat etter fyllstoff som erstatter hode.

Det er bare en sliten banan pluss en hærskare klementiner i fruktskåla. Jeg tenker at påkledd banan bare får algoritmene på Instagram til å rote seg til, det er barselgaver jeg skal presentere, babyluer! Ikke frukt i forkledning.


Derfor: babyluer på gjerde. Og veske. Uten frukt og innhold. 

Men søte ører! Ører på babyluer er søtt, selv om det er utenfor kategorien praktisk. Men av og til vil man strikke noe praktisk, som er litt søtt. 

Garnet er Filcolana Arwetta,  samme som jakkene jeg strikket. Til noen andre babyer, plutselig er det flere tvillinger i verden.  

Mønster? Bearly Bonnet. Gratismønster! Det er jo fint. 

14. desember 2019

Dååååån


Er det innafor å se en film på grunn av en genser?
Eh, ja. Så klart.
Helt innafor.
Særlig når det er Chris Evans i flettegenser. Captain America? Ringer noen bjeller?
Dåååån.

Jeg lot julestri være julestri, og dro for å se på flettegenseren på kino. Der andre stresset rundt med handleposer, handlelister og klementiner, satt jeg i mørket og beundret ullgenser.

Filmen er Knives Out, en krimparodi på klassiske krimmysterier med trøblete familie som alle har motiv. Underholdende og med stort stjernelag på spillelista. Særlig er Daniel Craig med southerner-aksent irriterende festlig. Og kostymeansvarlig hadde mye bra på lager.



Det er en fin detalj at genseren ikke er helt nystrikket. Den har en flenge i halsen, så den ser ut som den er brukt endel (husk å stoppe hullet, Chris, det er lettest i starten), og kudos til kostymeansvarlig som har funnet ullgenser som er stor nok til å komme over bicepsene. (Jeg tror han trener litt mer enn to ganger i uka)

Rollefiguren Ransom Drysdale er en irriterende overklassekjekkas, og det kler genseren. Ikke det at klassiske fiskertrøyer oser kjekkas og priviligert, men altså; genseren kler sportsbilen og frakken.



Og han har også en tweedgenser (som jeg gjetter er maskinstrikket, pga sømmen på ermene og halsen). Mmm!  Mer tweed, takk.
Det er fint å se at rollefigurer har mer enn ett antrekk når handlinga er over flere dager. De fleste har mer enn EN genser. Tweeden sklir rett inn i klassisk, stilig, sporty, fin over muskler, sikkert kjedelig å strikke pga all glattstrikken, men hei, ullgenser på film! Mmm!

7. desember 2019

Mer herrestrikk takk


En av tre i husstanden får lite strikkeplagg. Det er ikke aktiv diskriminering av herrestrikk, rotårsaken er at han synes det holder med en ullgenser, all den tid han ikke synes det trengs så ofte. Selv er jeg litt tvilende til påstanden at det holder med en ullgenser, siden min garderobe bugner av ull, men innser at akkurat her har eplet falt langt fra stammen. Men ikke så langt unna at ull fornektes. Puh!



I høstferien fant jeg ut at lengden på gutt hadde passert lengden på ullgenser i skapet, og fikk da godkjenning på form og farge på kommende genser. Herregenser tar mer tid å strikke enn barselgave, så det er greit å kryssforhøre mottageren om sannsynligheten for at genseren blir brukt.

Vi krysset av for ensfarget, lite kløe, nøytral farge, og jeg la inn søknad  om Drops Air-garnet jeg hadde i lageret kunne passe til beskrivelsen, så jeg kunne krysse av for miljøvennlig og nøysom som brukte det jeg har fra før. 


Ja, jeg kunne strikket en ensfarget genser i glattstrikk, men for å ha noe underholdning underveis, så strikket jeg i strukturmønsteret fra Big Alfred, som jeg har brukt tidligere med hell.

2 omganger med 1 rett, 1 vrang,
1 omgang rett.
2 omganger med 1 vrang, 1 rett.
1 omgang rett
Gjenta disse 6 omgangene.

Jeg tok utgangspunkt i en enkel raglangenser fra toppen fra Ann Budds bok med basismønstre (anbefaler boka for greie grunnmønstre til alle de du vil strikke til)  og la til strukturmønster, og strikket en icord rundt halsåpningen for en enkel hals.




364 gram garn senere var genseren ferdig. 


Og den passer også! Puh! 
Å posere for fotografen utgikk, da jeg hadde brukt opp fotokvoten med julekortene idag. Men det hjelper å ha raske reflekser, så man kan fiske frem kameraet de sekundene genseren er på for å teste størrelsen. 


007

Og et lite tilbakeblikk til 7 år siden. Samme gutt, samme mønster. 💗 Ikke samme størrelse.

1. desember 2019

Pepperkakefargede jakker


Det er første desember, og vinteren har dekket alt med rim her i Lørenskog, sånn at de av oss som kjøpte kamera på Black Friday er veldig fornøyde med å gå tur og ta bilder i all rimfrosten. Resten av Lørenskog var også på tur idag og i går, du går ikke alene i skogen her, siden du alltid snubler over en skiløper eller en jogger. Eller en strikkeblogger med kamera, små jakker og klesklyper på jakt etter dagslyset. 



To nydelige pepperkakefargede jakker har jeg strikket i det siste, i fargen Red Squirrel i Arwetta merino. Så selv om jeg ikke har kommet igang med julekakebakinga ennå (hallo, det er første desember) så har jeg pepperkakefarget strikk. To nystekte.. eh nystrikkede jakker i løpet av kort tid. Jeg har akkurat fullført en herregenser til min egen sønn, så det å strikke bittesmå jakker til nyfødte, det var behagelig kjappstrikk som nesten strikket seg selv. 


Jakkene er fra Babystrikk på pinne 3, hefte 3 av Lene Holme Samsøe. Egentlig er dette hjertebladjakka med blader i mønsterstrikk foran, men strikker du istedet i glattstrikk, så blir det et veldig enkelt og søtt uttrykk. Selv om alt i babysize er per definisjon lite og søtt.



Jakkene er til tvillinger, og like jakker kan jo være fint. Jeg slo til med ulike farger på knappene, fordi jeg ikke klarte å bestemme meg om jeg likte svarte eller rustbrune knapper best til jakka. Nå slapp jeg velge. 


Men fine ble de!
Likte jakkekonstruksjonen, og kunne godt strikke flere av disse. Oppskriftsheftet anbefales som vanlig på det sterkeste, egentlig hele serien med Babystrikk på pinne 3 av Lene Holme Samsøe. Mye oppskrifter for pengene, og modeller som holder bra år etter år.

Jeg brukte Arwetta Classic, og det gikk ca 60 gram garn til hver jakke i str 0-3 mnd. Pittesmått, ass.

27. oktober 2019

Enda mere votter?



En kjapp gjennomgang av votteskuffen til barna gav følgende funn:
-vottene var makeløse (ja, de var makalaust fine, men de manglet makker)
-venstrevotter har et frihetsbehov, så de var over alle hauger
-selvfølgelig var det venstrevottene som var borte, så det var ikke vits å sette sammen umake par.

 Hva gjør man med alle fargene som blir igjen etter å ha strikket masse votter?
Jo, man strikker FLERE votter, så klart.
Så jeg kastet meg over haugen med Rauma Vamsegarn, i et håp om å øke mengden votter i votteskuffen i takt med at mengden garn i lageret skulle minske. Enkel matte, skulle en tro.



Jeg ble kvitt årgangsbrunfargen som jeg har hatt i lageret lenger enn barna har levd. Siden jeg strikket begge vottene samtidig, så fikk de være like. Jeg strikket til og med tomlene med en gang, for å kunne slippe å strikke dem i enda en farge. Klapp på skuldra for egen innsats der.



Enkle votter med lus ble det også garn til. Det fine med lus i ulike farger, er at det ikke skal så mye garn til lusene. Perfekt for de smårestene som egentlig ikke passer til så mye annet.


Regnestykket med at antall votter skulle øke, og antall gram med Vamsegarn skulle ned, det gikk ikke helt opp, for det snek seg inn flere ukjente i ligningen. Feks at det ene paret plutselig ikke hadde tommel på en hånd, og det ser jo bare dumt ut i en tredje farge, når du har satset på at det var nok med to farger. Såååå da måtte jeg innom Husfliden. Og da hadde jeg ikke tenkt på at det var kommet flere farger i Rauma Vams, fine melerte farger som fristet. Og jeg hadde et gavekort. Tenk så dumt å ikke bruke gavekort når du har et i lommeboka, og har husket å ha det med. Så...

Antall votter økte. Og antall garn økte. Akk, ja.