Småvarmt i varmen

Sommeren er kommet til østlandet, og da blir fotoshoot med ullplaggene så kortvarige som mulig. For ullvotter på solrik dag, når andre går i shorts og sommerkjoler forbi, da er det vottene som skal av. 

Vottestrikk er som jeg pleier å si, perfekt sommerstrikk. Passe lite, lett å strikke på farten, og så er de klare lenge før du må stresse når kulda kommer. 

 Du lurer sikkert på mønsteret? Bjørgvotter fra @strikkesoffe (søk opp på Instagram eller https://www.ravelry.com/patterns/library/bjrgvotter---bjrg-mittens )

Veldig gøy mønster å strikke, for det skjer stadig noe, og det er logisk bygget opp. Pen håndflate og øversida av hånda. Jeg brukte Rauma tretrådsgarn, for det er et favoritt av vottegarn.

Takk til Annki som ble med på bildetur av strikketøy. Det var verre fotoshoot for henne, for hun hadde en ullgenser å ta bilde av. Det var varmt!

Cara - hvor er jeg?

 Jeg strikker på en nydelig flettegenser, Cara genser fra Lene Holme Samsøe siste bok Heaterhill. Skikkelig nydelig aranmønster med fletter og bikubemønster på, og den er gøy å strikke på. 

Men det har vært andre strikketøy som har jukset og sneket seg foran i køen, og det hadde jeg ikke tenkt så hardt på da jeg la fra meg strikketøyet i påska,  og tenkte at jeg vet jo hvor langt jeg har kommet, og hva neste trinn er. 

Fast forward til juni. Husker ikke noe. Måtte lete etter meningen, hva som var erme, hvor omgangen begynte, hvorfor jeg skal øke nå, og hvor jeg har glemt det. Og hvilken størrelse strikker jeg? 

Men etter å ha pustet med magen, og studert diagrammet,  og telt litt, så er jeg på rett spor igjen.  Og jeg kommer ikke til å huske å sette merke hvor jeg er kommet. For de gangene jeg legger bort strikketøyet  har jeg jo ikke tenkt å la det ligge på vent i månedsvis. Så jeg kommer til å gjøre samme tabben igjen. 

I tillegg selvsaboterte jeg med å glemme mønsteret hos en venninne, sammen med kjøkkentegningene mine. Bare kast papirene, sa jeg kjekt da jeg oppdaget at utskriften lå igjen.  - ikke kast, det er mønsteret mitt! - kom kontrabeskjed dagen etter. 

Men nå, Cara. Du og jag på verandaen.  Lånepuddelen synes komboen tynn per gynt og silkmohair var behagelig å ligge oppå. Så etter litt dytting av hund, så er jeg klar igjen. Og denne gangen husker jeg hvor jeg er. 

Mama got a brand new bag

Ny pinneveske er kommet til sitt rette hjem! Jeg har lenge siklet på pinneveskene til Strikkefeber, særlig dobbeltutgaven med ekstra mange lommer. 

I påska var vi innom Karmin garnbutikk i Kristiansand (karmin.no)   og de hadde veskene i butikken, så jeg kunne se på fargene,  og se på herligheten, og bare få lyst på enda mer. 

Men jeg lot være å impulskjøpe da. 

Istedet dro jeg hjem, og tenkte mye på at jeg hadde lyst på den. Såpass mye at jeg sendte melding til Cecilie som driver Karmin, og lurte på om jeg kunne kjøpe en, og få mamma til å ta den med til meg fra Sørlandet.  Joda! I helgen var vi i familiefeiring i Bergen, så jeg fikk med pinnemappa på flyet hjem. (Noe jeg ikke tenkte på da jeg pakket til tur, så det var flaks den fikk såvidt plass i håndbagasjen). 

Her er min gamle pinneveske mot min nye. 

Jeg kjøpte den gamle for mange år siden, jeg tror det var på Pinnsvin design. 

Pinneveska har gjort at jeg har klart å holde oversikt over alle rundpinnene mine og samlet de som ikke sitter fast i et strikketøy, sånn at de holdt seg samlet, og ikke over hele huset. Det er også billigere i drift å vite hvor strikkepinnene er, for ellers kjøper man jo nye støtt og stadig, for ingen husker om du har riktig tykkelse i riktig lengde uten at du kan sjekke lageret. 

Jeg kunne fortsatt med den gamle, men den var blitt veldig slitt på overflaten, og jeg hadde lyst på mer plass.  

Hils på noen av pinnene mine. Jeg har 72 rundpinner, fordelt for det meste på pinne 2,5 til 3,5, og litt småplukk ellers i størrelser.  Jeg bruker rundpinner til omtrent all strikking etter at jeg oppdaget magic loop.

Størsteparten av gjengen er Addi strikkepinner i metall, og jeg foretrekker metall fremfor trepinner, fordi trepinner gjør at jeg strikker løsere og tregere, fordi jeg ikke får samme gli over pinnene. Smak og behag, andre elsker trepinner. 

En og annen Knitpro Carbon har sneket seg inn, gode pinner. 

Pinnene som blir brukt minst, er Addi lace med rød vaier. De har mistet noe av belegget, så metallet lukter metallisk  (ok, dårlig forklaring, men jeg liker ikke lukten). 

Pinner med dårlig overganger mellom vaier og selve metallpinnen, de får ikke bli med videre. Livet er for kort til å banne over strikkepinner. 

Det finnes nye og andre strikkepinnemerker. Men jeg holder meg til Addi, siden de fungerer strålende. Å bytte hele pinneparken til andre merker, er dyrt. Jeg kjøper av og til nye merker i en størrelse jeg bruker mye, hvis jeg vil teste. Men det skal endel til å overtale meg til å bytte. 

Jeg har et utbyttbart pinnesett  også, fra Addi Click. De er supre for strikketøy på tykke pinner, så det er fin supplering. Settene starter på pinne 3,5, så for en som strikker mest fra 3,5 og nedover, så trenger jeg masse vanlige rundpinner .

Og nei, jeg er ikke sponset av Addi. Og pinnene fra Sandnesgarn er Addi, hvis du leser bakpå.  Tilgjengelig i de fleste garnbutikker, altså. 

Så i går satt jeg og pinnemåleren min (kjøpt på Etsy fra Make og Krake for ørti år siden) og kontrollmålte alle pinnene, og fikk de sortert riktig etter størrelser. 

 Korte rundpinner til venstre (30 og 40 cm) og lange (60, 80 og 100 cm) til høyre. 

Bittelitt trangere på høyre side, siden jeg har flere lange enn korte rundpinner,  men pytt. I tillegg er det endel tomme lommer, så jeg har plass hvis det skjer suppleringer. 

Alt i alt, veldig fornøyd! Pinneveska kostet 999 kr, så det er den dyreste veska jeg har. Jobbveska mi er billigere.  Men da er det vel passende at det er veska til strikkeverktøyet?  

Ikke sponset innlegg. Mest et gledeshyl til andre strikkere, som skjønner at god oppbevaring er en luksus. 

Votter til alle

Ja, jeg liker strikke votter.

Det er en gave som de aller fleste av oss bruker, siden vi klorer oss fast i et land der det er mye kaldt på henda. 

En kommende tvillingmamma fikk bittesmå selbuvotter av meg. De er uten tommel, siden hos de minste babyene er det noe herk å få tommelen i tommelhullet. Da er heller trikset å strikke tommelløse votter.

jeg husker tilbake til da ungene var små, og jeg skulle få dem ut døra. Det var alltid en vott på avveie. Jeg strikket nå fem enkeltvotter, så det er en i reserve. Og siden begge parene er like, er det lett å mikse på vottene, hvis en mangler. 

Bittesmå selbustjerner møter stjerna i bringeduken min.

Mønsteret er gratis, søk på miniselbu fra Strikkezilla på Ravelry.  Jeg brukte pinne 2,5 og Filcolana Arwetta, og de veier jo niks. 

og enda mer votter! Konfirmanter slipper heller ikke unna. Et par herreselbuvotter i Rauma tretrådsgarn,  mitt favorittgarn til votter. 

 Og med initialer på tomlene. Veldig kjekt å kunne personliggjøre mønsteret itt.

Kind of Blue

La meg sitere fra mønsteret Miles:

Designeren faldt over et foto af Miles Davis fra 1969, hvor han læner sig op ad en rød sportsvogn iført ruskindsbukser og en åbenstående, mørkeblå skjorte med flip. Det er ekstravagance, svaj i buksebenene og tunge guldkæder, der har inspireret til poloblusen Miles med de transparente mohairstriber, den ribstrikkede krave og de små fine guldknapper. 

 

Ja, takk! -tenkte jeg. 

Litt ekstravaganse og stil i hverdagen kan jeg godt få mer av. Den må jeg strikke til meg selv. En sky av mohair og tynn lammeull? Oui, merci!

 

 

Og resultatet er blitt altså så fint. Très chic! (for å sitere Duolingo) 

Den er stilig, elegant og har en fin krage og små metallknapper fra Edinburgh som jeg endelig fikk brukt til noe fornuftig. Og veier såvidt over 200 gram, så det er en lettvekter av en genser.  

 

De tynne stripene i mønsteret kommer av å veksle mellom 2 omganger med tynn lammeull (Filcolana Saga) og 2 omganger med mohair (Filcolana Tilia). Veldig diskrete striper. 

Genseren heter Miles, og jeg følte det var noen mil med ekstrarunder på denne. Siden fargene på de to garnene er midnattsmørkeblå, så var det umulig å se om kvelden. Jeg måtte rekke opp bolen en gang, etter å ha bommet kraftig på strikkefastheten, fordi jeg ikke klarte telle maskene i kveldsmørket. Jeg måtte ned i størrelse og pinner, fordi jeg strikket så løst med en tråd mohair, så genseren er strikket på pinne 2,5. Voksengenser på tynne pinner er en tålmodighetsprøve, men det er så verdt det tilslutt. Selv om jeg var passe lei underveis. Og klagde veldig på lyset i stua. Sånn i ettertid kunne jeg kanskje strikket denne om sommeren, så hadde omgivelsene sluppet høre all sutringa over mørketiden.

Mønsteret er skrevet av Sanne Fjalland, og anbefales på det varmeste, for det er et godt skrevet mønster. Det er også et gratismønster fra garnprodusenten Filcolana, fra kolleksjonen All that Jazz. Filcolana bruker gode, danske designere til gratismønsterne sine, og de har ofte mye fint. Og gratismønster er jo en luksus.

De bronsefargede metallknappene har jeg hatt liggende siden Edinburgh Yarnfestival i 2019, fint minne fra en fantastisk tur. 

 Garnet kjøpte jeg på Garntopia, fordi jeg ville ha samme fargene som i mønsteret, og rett før jul, da jeg kjøpte garnet, ville jeg ha det fysisk i hånda og slippe vente på posten. Garntopia har et stort utvalg i garn og farger, så de hadde garnet inne. Jeg brukte mindre tynn lammeull enn oppskriften sa, men det kan være fordi jeg strikket en mellomting mellom de to minste størrelsene for å få en genser i størrelse large pga kluss med egen strikkefasthet, og fordi jeg ikke ville ha den like løstsittende som i mønsteret.

Genseren er fnugglett, og i motlys kan du skimte gjennom den. 

For dramatisk effekt bør jeg jo ha med en lampe og stille meg foran den, og en vindmaskin til å blåse håret sånn stilig, men i hverdagen tror jeg at jeg kan kombinere den heller med en dressbukse og noen klassiske øredobber. 

Kommer den til å bli brukt? 

Oui, ja! Vi ser hverandre allerede dypt i øynene og er forgapt. Kragen. Jazzreferansene. Elegansen. 

Je t'aime.

Rundt tall fortjener genser

Ja, jeg kunne bedt noen hjelpe meg med å ta bilder. Men tidsberegning og jeg er to ting som sjeldent møtes, så hvis jeg skulle rekke å ta bilde av nystrikket genser før den ble gitt bort, så fikk genseren bli med i prøverommet på H&M mens jeg prøvde noen bukser. (Nei, det var ikke kø)

Jeg har en Stockholmsweater selv fra PetiteKnit,  faktisk to stykker, så det er en modell jeg vet fungerer godt i hverdagen.  Klassisk enkel genser, så jeg tenkte at det var fin gavestrikk. 

Garnet er Sandnes sunday i en nydelig jeansblå farge, og som følgetråd brukte jeg en sjøblågrønn Sandnes tynn silkmohair. Takk til Trådsnella i Lørenskog som tipset om bra farge å kombinere,  når jeg lette etter en farge å kombinere med blåfargen, og ikke hadde en helt lik blå. Melert er hot right now, sier ryktene. 

 Knallfin, om jeg skal si det selv. Og det skal jeg jo. Ellers hadde jeg ikke gitt den bort. 

Gratulerer med dagen, Øydis! Rundt tall fortjener genser. 

Cityvotter

Har du hørt den vitsen om hun som strikket et par votter, festet de femtiseks trådendene og så oppdaget at hun hadde strikket to høyrevotter? 

Det er ikke en vits, det er en historie fra virkeligheten. Jeg kjenner noen som akkurat gjorde det. Ok, det var meg. Over tretti år med vottestrikking burde gitt meg nok erfaring til å følge litt ekstra med ved tommelplassering. Neida.

Enkleste da er bare å bite tenna sammen, og så strikke to venstrevotter mens garnet allikevel ligger fremme. For da blir det gjort, og du får to flotte vottepar istedet for ett. Dette er garn fra garnlageret, så jeg hadde litt forskjellige mengder av fargene, så det ble litt andre farger på tomlene enn opprinnelig tenkt, men akkurat det er null stress i et par votter som har åtte ulike farger. 

 

Vottene er strikket i gave til datteren til en venninne, og mor plukket farger fra lageret mitt. Det er ganske gøy å plukke farger når du har alt å velge mellom. Vi gikk for rød bunnfarge, og ymse klare farger i juveltoner. 

Det er altså myyyyye trådfesting for Cityvotter av Ingunn Birkeland. Selve vottene er enkle å strikke, siden det er et ganske grafisk mønster og lite å følge med på, men hvis du synes trådfesting er skummelt, så er dette super eksponeringsterapi.

 

Jeg og trådfest er gode venner, så det er fort gjort. Og det er ganske dekorativt med de små trådendene samlet. Bitteliten fargeeksplosjon på bordet i gråe februar. 

En liten innvending til mønsteret; det kunne gjerne vært litt større i diagrammet. For når det er vinter og mørkt om kvelden, går kontraster i hverandre. Og da er det litt mer kjedelig å telle omganger. Men nå går vi mot lysere tider, folkens.
 

Og ja, jeg har strikket disse i voksenstørrelse før, til meg selv. Det er votter jeg stadig får komplimenter for. Og til den svarte vinterjakka mi, så er det godt med fargerike hender.

De perfekte vottene for alle de gøye fargene du har liggende med Rauma Finull. Det er ikke et garnsluk, siden barnevottene i str 5-6 år ikke veier mer enn 35 gram, men det er jo godt nytt for de smårestene du lurer på hva du kan bruke til. Og det er jo innmari gøy å kombinere farger! 

Mønsteret er Cityvotter til barn av Ingunn Birkeland. Mønsteret er skrevet for Rauma Babygarn, men jeg foretrekker ren ull i votter, så de tover seg i bruk. Jeg brukte pinne 2,5 og garn fra lageret.

https://www.iboshop.no/collections/ibostrikk/products/city-baby-og-smarollingvotter

Innvoller til alle kanter

'

Blålys og sirener høres i bakgrunnen:

Doktor! Doktor! Du må komme! Det har skjedd en stygg ulykke! Pasienten har innvoller til alle kanter, og det er flere dype hull over hele! Katastrofe! Genseren er brukt nesten til døde! Kan den reddes? Vil han noensinne kunne spille fiolin igjen? 

Tja, jeg skal se hva jeg kan gjøre. Først av alt er jeg imponert over hullet i front, og det tilsvarende hullet på baksiden, og hvordan det dukket opp. Det er materiale til en hel True Crime-episode der. 

Men jeg må nok ta med pasienten hjem, og gjøre litt operasjoner over helgen.  

Jeg kjørte en liten meningsmåling om sannsynligheten for at jeg klarte sy hullene pent, og legevisitten (les, det åpne kontorlandskapet) mente at det kanskje var lettest å  klippe av på magen,  og strikke nederste bit på nytt. 

Som sagt, så gjort. 

Klippet av tråden der maskene var hele, og rekket opp en omgang. Da var det bare å plukke opp maskene på en pinne, og strikke seg nedover til ønsket lengde igjen. Jeg kunne rekket opp bolen og brukt garnet på nytt, men orket ikke strikke med nuddelkrøllete garn, og heller ikke feste alle tråder som var røket, så jeg kjøpte nytt garn av samme merke. 

Og slik ser pasienten ut etter operasjonen. Et arr på magen som minner om traumet, men altså, nå er genseren klar for nye eventyr. Uten hull. 

Hadde det vært en voksenperson som hadde vært veldig opptatt av å få en usynlig overgang, hadde jeg kanskje lagt skillet der mønsteret går over i ensfarget, for der blir øynene lurt av at det skjer noe samtidig. For det skal noe til at overgangen blir heeeelt usynlig når du strikker nedover, og genseren opprinnelig er strikket oppover. Men en fireåring står sjeldent stille. Så i bruk er det bare en ninjastripe. 

Men genseren kan altså brukes mer! Og det er jo fint! Jeg strikket den (og en lik) til et tvillingpar for tre år siden, og har da håndfaste bevis på at genserene blir brukt. Og nå blir de brukt enda litt til. Miljøtiltak og et pluss i boka for at jeg beholder tittelen som håndarbeidsguru på kontoret.

 

Fire votter til fire fine

Jeg har hatt en super helg med fire venninner på besøk. Tenk så heldig jeg er som har kjent dem siden jeg var på spranget av voksenlivet og reiste rundt med dem i verden, og senere bodde i forskjellige kollektiv sammen i ulike konstellasjoner. 

Denne gangen reiste vi ikke like langt, men koste oss med god mat, lange samtaler, sene kvelder og gåturer i vinterværet. Egentlig det samme som da vi var nitten. 

Til lørdagens tur til Mariholtet,  kunne de oppmerksomme turgåerne vi møtte underveis,  se at vi hadde like votter; Growing rib mittens. Gjett hvem som hadde strikket dem? (Eh, det er min strikkeblogg. Det er jo et hint) 

Jeg brukte dobbel tråd Finull, enkel tråd Rauma Vams og dobbel tråd med Sjølingstadgarn, og tovet i tørketrommelen sånn at jeg fikk stoppet toveprosessen i tide. 

Mønsteret er Growing Rib mittens https://www.ravelry.com/patterns/library/growing-rib-mittens

Jeg liker mønsteret fordi det ligner på et blad på hånda, og vottene er deilig varme. Stort sett går tovinga bra. 

 

En av oss holder ikke mål

Jeg strikker en nydelig, fnugglett genser i to omganger tynn ull, og to omganger mohair. Miles fra Filcolana, et nydelig gratismønster. I midnattsblå,  så det er ikke det beste strikketøyet for januar og kveldslys, siden det er litt utfordrende med å måle strikkefasthet når du ikke ser maskene helt. 

Etter å ha strikket ermene, har jeg startet på bolen og strikket ca 10 cm i høyden, slik at jeg kunne finne ut om jeg hadde riktig størrelse på plagget.

Eh. Nei.  En av oss holdt oss ikke til avtalen om å treffe strikkefastheten på første forsøk, og ikke for å tyste, men det er ikke jeg som ikke følger planen. 

Jeg tar det personlig. Og ble sur.  Og strikker noe annet i mellomtiden mens den ALTFOR STORE genseren tenker seg om og skammer seg. Det er jo en ren glede å rekke opp mohair. Mmmm. Garn som slåss imot. 

Altså, det skal bli genser. Jeg skal bare lete litt i motivasjonsskuffen etter tuben med tålmodighet, for jeg blir irritert av slikt kontraktsbrudd.