20. november 2021

Vott again


Kanskje er jeg litt ensporet i strikketøyet for tiden. Men det har altså vært noen måneder nå med glitrende anledninger for å drysse votter over folk, og helst selbuvotter med initialer strikket inn. 

Datteren ble med og plukket farge til votter som skulle passe til den grønne vinterjakka. Grønne selbuvotter ble løsningen. Hun likte rosa som er litt buet og ser ut som en krøllet stjerne eller vaffelhjerte, så jeg strikket det, og med bokstavene hennes på tommelen.  

 Fra samme Raumahefte (320) strikket jeg femtiårsgave, med initialer.  Ikke bare barn kan ha nytte av navnede votter, det kommer godt med når man begynner å dra på årene og skal huske vottene sine og hva man heter. (Det mente iallefall jubilanten selv) . 


 Garnet er Rauma tretrådsgarn,  igjen og igjen.  Fint å ha funnet et favorittgarn til votter! 

20. oktober 2021

Forvandlingstriks

 


En kollega som er blitt bestemor spurte om jeg kunne strikke to par barnehagevotter. Jeg har jo endel garn liggende,  så jeg fant frem litt forskjellig i det rene ullgarnet i sportsgarntykkelse som jeg har ymse rester i. Hvert par i minste str veier 42 gram, så om du har nesten et helt nøste liggende,  kan vottene bli ensfarget. Ellers er det jo fint med striper eller feks vrangbord i annen farge. 

Jeg anbefaler å bruke rent ullgarn og ikke superwash, for da tover de seg litt i bruk, og sitter bedre på hånda. 

Oppskriften er den gamle, gode barnehagevotter som jeg også har brukt til mine barn: 

http://hekle-strikke.blogspot.com/2012/11/oppskrift-barnehagevotter.html?m=1&zx=5f54d8d6b3dffa08


Jeg gjorde trikset med å forvandle garn om til vin.  Det er håpløst å finne en pris når jeg strikker for noen jeg kjenner,  så jeg ber heller om vin for småstrikk. Å gjøre vann om til vin er jo mer berømt, men garn til vin går altså også an. 


10. oktober 2021

Ferie i stabburland


Høstferie er fint! 

Min førstefødte liker å gå i fjellet, og da er det fint at farmor har hytte i fjellområdet i nærheten av Gaustatoppen, og ønsker velkommen til ferie sammen.  Som forventet i høstferien var det mange som gikk på det fjellet, så vi gikk heller tur på en av de andre toppene i området, og hadde utsikt til Gaustatoppen.  De hadde tåke, så de hadde ikke utsikt. 

Strikketøyet er bare med som showoff på fjelltur, såklart. Men på hytta fikk jeg strikket mye. 




Fordelen med å dra på høstferie i Telemark, er at det er store mengder stabbur og gamle boder og vindskjeive garasjer i området. Og steingjerder med mose! 

Vedder for at de fastboende kikket ut av vinduet og sukket litt. 

-Nå er de byfolka her igjen og tar bilde av en genser på garasjen vår. Det ser ut som hun leter etter det mest slitte treverket og den mest fraflytta gjerdet for å slenge genseren oppå. 

Lunenburggenseren min kler gamle hustufter. 



 For ikke å snakke om votter på bod med rustne hengsler! Fine votter som ble ferdigstrikket på ferie, og som jeg rakk å ta bilde av på malingsflasset bod. Vakkert! 


Telemark har mye å by på av natur og kultur. Og for strikkere; masse fine fotobakgrunner for strikketøyet. 

3. oktober 2021

Klut på løv

Hvordan tar man et greit bilde av en klut, forresten? 


Jeg innså at jeg måtte ta oppvasken, og egentlig pusse opp kjøkkenet før jeg hadde sånn skrekkelig lyst til å vise kjøkkenkluten i sitt rette miljø. Og det var litt mer innsats enn jeg orket en søndag.  Kjøkkenoppussinga. Ikke oppvasken. 

Jo, jeg gikk tur i pøsende regnvær og smilte til de få andre jeg traff på runden, og de så ut som de lurte på hvorfor jeg gikk tur i dritværet, når jeg ikke hadde hund eller baby som måtte luftes. 

Men jeg skulle plukke høstblader og dandere nystrikket klut oppå. 

Det er ikke sånn jeg bruker klutene mine. Slengt oppå en løvhaug i høstfarger. Men estetisk sett kunne jeg gjort det. 

Hvor sexy kan man gjøre en klut? Hvor langt ut fra normale omgivelser må kluten for at jeg skal ha et bloggevennlig bilde?Må klut være pent?  




 Kluten er et resultat av at jeg ønsket å gjøre noe nyttig med restegarnet av Dus sommersinglet fra i sommer. Bruke alt opp. Fryde meg over at det ikke var spor i lageret etter sommerens bomullstrikk. Derfor ble kluten lang, for jeg gjettet bare på hvor stor den kunne bli på 34 gram Rauma Pandora. 

Viser seg at den kan bli ca 17×34 cm stor. 

Mønsteret er 1 pinne rett, og 1 pinne med 1 rett, 1 vrang, som gjentas til det kjedsommelige.  Men det gir en klut som har riller på den ene siden, fint for å skrubbe syltetøyflekker som burde vært skrubbet før.  


Tilfredstillelse i garnform? Når alt er brukt. Aaaah. 

2. oktober 2021

Sukkertøystriper


 Sjuende klasse skulle på leirskole til fjells, og de fikk en praktisk pakkeliste med hva de skulle ha med. Ullsokker sto det på lista, siden det kunne bli kjølig. 

Jeg vil gjerne ha med et par nye ullsokker, spurte hun pent. Helst i fine farger. 

Jeg prøvde kokett å si at en uke var litt kort tid, men hun parerte med å se meg rett i øya: -mamma, jeg har sett deg strikke en genser på tre dager. Ikke prøv deg. 

Så ja. Ikke vits å fiske etter komplimenter. Bare å kaste seg over garnet. Rosa sisu i en utgått farge,  gul og hvit arwetta. Gikk såklart tom for sisu, siden den er utgått farge, det er jo en naturlov. Men rosa Arwetta matchet så likt at det var null stress, så de ble ferdige etter en liten tur innom garnbutikken.  Hurra for lokal garnbutikk! Hadde jo ikke tid til å vente på Posten da. 


Rakk jeg det? Såklart. Selv om barnesokker nå er str 38. Sokker er behagelig strikketøy. 


Og restegarnet? Blir trolig genser. Hun vil ha stripegenser, og likte fargene.  

26. september 2021

Lille Ny


Takk for hyggelige ord om nykjolen min! 

Det er stas å strikke et plagg som en blir så fornøyd med.  Og et plagg som en får mye komplimenter for. Jeg er særs mennesklig. Jeg liker ros. 

Et annet mennesklig trekk er at jeg glemmer litt, høsten kom litt brått på, og vips hadde jeg glemt å vise frem det lille antrekket som jeg gav bort til lille Ny i slekta. (Joda, hun har fått navn, men det er litt søtt å kalle henne lille Ny.) Jeg fikk gleden av å være barnevakt for storesøstrene hennes mens hun kom til verden, men siden jeg ble tilkalt midt på natta, så glemte jeg å ta med barselgaven. Men har fått gitt den nå. 


Jeg hadde lyst å strikke en bitteliten Puttygenser, og hadde litt garn til overs, så det ble en liten bleiebukse i tillegg, sånn at det ble et bittelite sett. Sånne bittesmå plagg som passer fra nyfødt til rundt tre måneder er så utrolig nusselig. Det er vanskelig å ikke sitte å babyprate til strikketøyet. 
Nummin, er jeg kommet til kanten allerede? Skal du ikke ha mer garn enn dette? Ååå så søt! Og hele tiden undre seg over at et lite menneske får plass oppi det lille plagget.



Puttygenseren ligger som gratismønster hos Sandnesgarn i et gammelt kjolemønster. Men det er ikke så vanskelig å endre fra kjole til genser, det er bare å huske på at det ikke skal svinge ut i livet, men strikkes rett ned etter ermene. Isi pisi. 

Jeg brukte Filcolana Arwetta i fargen Red squirrel til både genseren og til bleiebuksa. Buksa er fra et av heftene til Lene Holme Samsøe, Strikk på pinne 3, helt perfekte hefter når jeg trenger gode mønstre på babytøy. 

Det er luksus å få bli tante igjen og snuse babylukt og strikke bittesmå klær. Og tenke at det er jammen lenge siden, og ikke så lenge siden at konfirmanten min fikk plass i sånne småplagg. 

23. september 2021

Lady in blue


Ferdig med kjolen!

Og den er knallfin.  Kort sagt helt smashings.  Og med fin kjole på, så øker det humøret og da smitter det over fra kjolen til meg at jeg også føler meg smashings. Fint med en kjole som smitter selvtillit. For det føles litt voldsomt å legge ut bilder av seg selv i en kjole som fremhever formene. Da er det lett å bli selvkritisk og lure på hva i alle dager jeg driver på med. Dette er en strikkeblogg, og ikke Tinder. (Heldigvis)



Kjolen bryr seg nemlig ikke om idealstørrelse eller om jeg ikke har jogga så mye som jeg burde. Den sitter pent, selv på en myk mage som har bikka førti, og er behagelig  å ha på. Det er fordelen med å ha strikket den selv, for dette mønsteret forteller deg hvordan du kan justere bredden, så du kan tilpasse kjolen til deg,og ikke deg til kjolen. En kjole med plass til hoftene mine, for eksempel. Det er fint. Og mye mer behagelig. Og for de dagene jeg ikke er like fornøyd med meg selv, så går det an å jukse med stram strømpebukse under.

Lengden endte rundt kneet, etter argumentet om at da var det lettere å slippe å tenke på hvordan du sitter. Det er tungvint med kjoler som jeg bare kan stå i. Jeg gidder ikke det.



Tok egentlig ikke så lang tid å strikke kjolen som jeg hadde trodd, for det skjedde egentlig nok i mønsteret underveis til å holde interessen. Det hjalp at fellingene og økningene kommer logisk nok til at du har variasjon, men såpass regelmessig at du ikke må sitte med nesa i mønsteret hele tiden.

Jeg brukte 437 gram med Pickles sommerull i en deilig blåfarge (nr 59) som beskrives som en mørk marineblå, men jeg synes den er mer kobolt i fargen. Knallfin blåfarge! Og det er jo ikke så verst garnforbruk til en kjole til voksen.

Mønsteret heter Oh my figure-dress, jeg kjøpte mønster hos Ohmy.knits på Instagram. Godt skrevet på dansk, og veldig lett å tilpasse egen fasong. Står  tydelig hvordan tilpasse til bredere/smalere byste, midje og hofter.
 

11. september 2021

Konfirmanter

Denne høsten feires endel konfirmanter, inkludert min førstefødte. Vi fikk samlet storfamilien og fadderne, og konfirmanten hadde en flott dag. Og jeg var litt rørt over å ha et barn som allerede er konfirmant. 


Naturlig nok er noen av de som jeg strikket barselgave til også blitt konfirmanter i år. Så jeg fant frem strikkepinnene og strikket til dem igjen, denne gangen selbuvotter med initialene inni håndflata, sånn at de blir litt mer personlige.  

Jeg husker at jeg fikk gaver fra folk jeg ikke kjente så godt, mammas venninner feks, og slekt som var litt lenger ut på greina enn nærmeste kjernefamilie.  Det er fint å tenke på at det er flere enn man tror som er med i heiagjengen sin, folk som følger med og håper du har det fint. 

Og det er fint å tenke på at de jeg en gang strikket bittesmå jakker til, nå er flotte ungdommer. Og at jeg har kjent dem (og mammaene) så lenge, og lenger enn det også. 



Vottene er fra Raumahefte 320, og initialene har jeg lagt inn med Stitchpoint, gratis mønster på nett. 

https://stitchpoint.com/eng/tool/alph/cross-stitch-writer.php


Og et bilde av konfirmanten min. Og hans stolte mor. 
 

15. august 2021

Oh my figure!


Jeg har gitt meg i kast med en tettsittende kjole til meg selv. En kan bli selvkritisk av mindre, men så er det noe at det går fint å gå med smale kjoler, selv på level 43. 





Kjolen er i ribbestrikk, og med fellingerog økninger som følger og fremhever formene. Jeg liker linjene som dannes av dette. Og det gjør også strikketøyet litt mer interessant å strikke, siden det stadig er noe å følge med på. 



Det går an å felle av nå, og bare ha den som topp, men siden jeg er så godt i gang, vil jeg tro jeg fullfører som lang kjole, som var planen hele veien. Jeg strikker kjolen i Pickles SummerWool, blanding av ull og bomull, fordi jeg ellers kommer til å dø av varme. Ser andre har strikket kjolen i ull og mohair, men da hadde jeg smeltet bort innendørs. Fargen er knallfin, jeg har oppdaget at jeg liker koboltblått for tiden. 



 Så langt; veldig godt fornøyd! Velskrevet mønster som kan tilpasses mye, og som er skrevet detaljert. Jeg har kommet til side 11 av 27 (!) men kjeder meg ikke. Oppskriften er på dansk, noe som ikke er så vanskelig for oss skandinaver, men hun er i gang med å oversette til norsk og engelsk. 

Oppskriften kjøpte jeg via Instagram hos designeren @ohmy.knits 

Det er nyttig å prøve på underveis, jeg får testet om den sitter for tett, eller om jeg må justere noe. 

Dette blir bra! Takk til Grete for bilder på formiddagen idag. 

1. august 2021

The blues

 


Noen strikketøy er bittersøte.

Jeg vil så gjerne strikke ferdig mønsteret på bærestykket,  fordi det er underholdende å strikke, det vokser fort, og det er gøy å se hvordan fargene jeg har plukket ut oppfører seg i mønsteret og om de passer sammen slik jeg håper.

Men så vil jeg jo beholde den følelsen av et morsomt strikketøy, jeg vil suge på karamellen og være akkurat her, akkurat nå. Men for hver rad, så kikker jeg utålmodig på hva neste rad har av farger, og skal videre. 

Snart er det bare endeløst med glattstrikk igjen i strikketøyet. Jeg har lyst at det skal vare, men har også lyst til å bli ferdig. 

Kanskje det er august som har sneket seg inn i strikketøyet? Følelsen av at sommeren skal fortsette litt til, men sklir mellom fingrene?