Hjerteblad

Noen plagg har innebygd aaaaw i seg. Det holder å se det lille settet her, så vil du automatisk si -aaaaaw! og legge hodet på skakke, og snakke videre i et toneleie du bare bruker til bittesmå mennesker, kattunger og hundevalper. For det er altså så sjarmerende søtt. (Test deg selv, får du lyst til å si aaaaaaw? Ja, det var det jeg visste. 12 av 10 vil si aaaaw) 

Mønsteret er Hjerteblad fra Babystrikk på pinne 3 av Lene Holme Samsøe. 

(En gang til, si aaaaw) Bladmønsteret kommer i detalj på jakken, og følges opp i den lille kortbuksa. Jeg slang på en liten lue, siden garnet aldri tok slutt. 

Jeg er fan av Lene Holme Samsøe og hennes design, og særlig er jeg svak for strikkeheftene Babystrikk på pinne 3 (og 3 1/2-4), for de er strikkverdige. Godt skrevet, og resultatet blir vakkert. Dette settet er fra siste heftet (hefte 03), og jeg har snart strikket meg gjennom alle oppskriftene. Det er et kompliment. 

Men lua står ikke i oppskrifta,- vil du kanskje innvende. Men ikke farlig, jeg brukte bare den lettstrikka babylua fra Nøstebarnboka, strikket glattstrikk istedet for rillestrikk, og la inn hullmønsteret fra jakka midt foran. Vips: matchende lue. 

Både gensere og jakker er kjekt til baby, men jakker på de aller minste er gull, siden de da er lett å kle av og på noen som ikke kler seg selv. Babyer er jo kjent for å ikke være best i verden på å kle på seg selv (men rekord i ta av seg sokkene, det har de). Og enda en bonus; jeg får brukt de pene knappene.

Når kortbuksa en dag spør: ser jeg rar ut på dette bildet? -så må jeg svare ja.
Hullmønstre har alltid godt av en vask, så alt retter seg, men jeg hadde dagslys i tre sekunder etter jobb, og null interesse av å vente på vask, tørk og styling av en shorts. Hallo. Shortsstyling. Skjer ikke. Se heller på ekornbamsen.

Jeg brukte 100 gram med Knitting for Olive merino, kjøpt på Karmin i Kristiansand i fjor. Til hele settet i tre mnd størrelse. Etter å ha strikket jakka (60 gram), var det så mye garn at jeg tenkte, tja, shorten kan jo være med den og (24 gram) og da var det ennå litt igjen av garnet, så det tvang seg med en lue også (15 gram). Jeg lurte litt på hvor magisk garnet var som holdt så langt, men tynt garn holder jo evig lenge, og ærlig talt er babyplagg små.

Det var på tide å strikke hjertebladjakka, etter å ha brukt mønsteret to ganger (både her og her) til bare grunnmodell uten hjertebladstrukturen. Sånt liker jeg, mønsteret er så greit, at det veldig lett kan tilpasses egne ønsker.

Og hvordan går det med garnbingoen der jeg skal bruke vakkert garn jeg har liggende? 

Da kan disse to nøstene med Knitting for Olive merino i fargen Rødkælk krysses av. fin farge (beklager, bildene gikk litt i blåstikk, så plaggbildene yter ikke fargen rettferdighet) Og godt garn å  strikke av. Og det tok jo aldri slutt. 

Høy puls

For de som leter etter noe som får opp pulsen, og virkelig kjenner at du lever; slutt å lete! Her er spenninga du søker! 

Velg en strikkeoppskrift der mønsteret gjetter på to nøster i bunnfarge og ett i mønsterfarge. Ta sjansen. Strikk med bare ett nøste bunnfarge, og drit i backup. Ikke ha noe nøste i samme farge liggende, sånn i tilfelle. Hopp i det. Når tommelen da skal til pers, da hører du pulsen dunkende i ørene. DUNK DUNK DUNK

Her kunne det vært hjertestans, så mye spenning som vaket i lufta her. Men siden du allerede så bildet; det gikk! Puh.

Et par selbuvotter fra Raumas nye vottehefte 320. Synes disse var en deilig avveksling til alle stjernene på selbuvotter, iallefall for strikkeren.

Strikket i Rauma tretråds i en av de fineste melerte brunfargene, og sendt i bursdagsgave i posten. Gave i posten er stas å sende.

Zebra

Hva strikker du på, mamma? En zebra?

Alt er mulig, men dyreprint er heller sjeldent i garderoben her i huset. Zebrakostymer også.

Jeg er glad i mine Vertice Unite-sjal fra tidligere, men de er fargeklatter av noen sjal, og jeg savnet litt mer svarthvitt og bare striper. Så da ble det svarthvitt og bare striper. Designeren Stephen West er en av de mest fargerike i strikkeverden, så det føltes litt å banne i kjerka med å strikke mønsteret hans i bare to farger, men alt er lov.

Billedserien "Kvinner som ler alene med salat" har fått en oppfølger, kvinne som ler med sjal. (Prøv selv å stå i gangen og late som alt er helt vanlig, mens kollegaen din tar bilder av deg og sjalet ditt i lunsjen. Takk for hjelp med bilder, Grete! )

Og jeg er veldig fornøyd! Kjekt med et stort sjal, for jeg liker å surre meg godt inn. Og så passer det fint til alle mine svarte plagg. Og hvite. Og alle de andre.

Baksiden er også veldig fin. Det er upraktisk med sjal som bare funker på en side, så heia pen bakside. 

Sånn ser største størrelse i sjalet ut i to farger, surret rundt halsen to ganger. I Arwetta classic blir det passe tynt, og ikke så stort at det blir mer sjal enn at det får plass rundt halsen, og til og med sikt ut.

Og så hele sjalet på bakken. Jeg valgte å strikke alt i striper, selv de feltene som vanligvis er en farge, for en mer helhetlig følelse.

Fornøyd! Zebra eller ikke- det ble akkurat sånn jeg tenkte det skulle bli inni hodet. Og da er alt bra.

Bingo!

Januar er den klassiske tiden for å gjøre opp status, telle lageret, og se om man kan gjøre noe med uvaner og vaner.Faktisk er jeg godt fornøyd med garnlageret, det vokser seg ikke over alle hauger, og garn som jeg innser at aldri blir brukt, er dyttet på SFO og barnehager opp i gjennom. Det er et stort lager, men jeg strikker gjerne 5-6-7 kilo i løpet av et år, så dette er ikke garn forbi min levetid, selv om noe av det sikkert ikke blir brukt. Målet i år er ikke i kilo eller løpemeter, men et mål om at kassene skal kunne lukkes, og ikke ha haug på toppen. Tenker det er ganske realistisk. 

Garnet som er i hus nå, er garn jeg tenker at  kommer til å kunne brukes. Ok, noe er også nostalgi, men det er plass til litt følelser også. 

Jeg har vanligvis garnet mitt på gjesterommet i et skap,samt en kurv ved siden av sofaen med de garna som jeg tenker jeg skal bruke i nær fremtid. Det flyttes endel frem og tilbake mellom satelittlageret og nærlageret, men det er for at det ikke skal flyte rundt i stua. Garn som er synlig, er mer inspirerende å bruke, enn det som ligger gjemt, så noe må opp i lyset for å bli minnet på at eksisterer. 

Systemet ellers er å ha garn som passer sammen, samlet. Da kan jeg ta frem deler av lageret, og finne fargekombier, og slippe lete gjennom alt. Alt sokkegarn ligger sammen, all finull-tykkelse ligger sammen, all alpakka osv. Noen garn passer jo inn på flere steder, men jeg har ikke mer garn enn at jeg vet at de finnes. 

Del gjerne om du har gode lagerløsninger! 

Men for å minne meg på at jeg har mye fint garn jeg kan bruke, så har jeg laget en garnbingo med 25 forskjellige garn jeg lurer på om kommer til å bli brukt i år. Det kan strikkes fra andre ting også, men her er 25 skatter fra lageret som fortjener å bli brukt (og noen litt vanlige også, alt skal ikke skinne) . Jeg har ikke annet premie til meg selv enn at jeg får brukt av det fine jeg har, og tilfredstillelsen av fem på rad.

Teller fra øverst til venstre:

1. Visjøgarn i hvitt, 2. Isager Highland wool i nydelig petrol, 3. Noro silk garden sock, 4.Pernilla i knallfin brunfarge, 5. Pickles Mjuk Merino i kanelfarge, 6.Järbo Minimiraggi, 7.Drops Air i tåkeblå,8. Knitting for Olive merino i rustrød, 9.Angora-ull-bolsjegarn som har ligget i evigheter, 10. Cinnia i svart, 11. En gensermengde av Tynn alpakka i svart, 12. Håndfarget garn fra Guld,13. Shetland ull i alle farger, 14. Håndfarget garn fra Værbitt 15. Arwetta i ulike rester, 16. Madeline tosh sock i Jade-farge, 17.Lofoten ull, 18.Solgult Bånsullgarn, 19.Pickles Angora i hvitt, 20. Old Maiden Aunt i blåtoner, 21. Pickles Merino Tweed, 22. En hel cone med ukjent, flaskegrønt garn, trolig ull, 23. Brooklyn Tweed Loft, lua skal rekkes opp og bli noe annet, 24.Drops Merino Extra Fine i svart, 25. Isager Alpaca 2 i grått. 

Og mens jeg var igang med ryddinga, så laget jeg en knappebingo også. For det er mye fine knapper som gjemmer seg i knappeglasset. Så kanskje jeg finner litt inspirasjon til strikketøy fremover her?

Blå liten sak

Jeg er fan av å strikke til små mennesker. Så da sjansen kom for å dytte på strikkeplagg på et nytt menneske, så slo jeg til, og strikket en liten genser i tremånedersstørrelse. Jeg vet at de minste plaggene er lite vits i å strikke, for brukstiden er så liten, men ofte trumfer lyst over fornuft. 

Og lysten trumfet også over fornuften på garnet, egentlig har jeg masse fint garn liggende i lageret, og jeg hadde allerede plukket frem, og skulle til å strikke med det. Så fant jeg et nydelig petrolfarget Isager Highland wool hos Garntopia, og det er jo viktig å støtte garnbutikker. Ellers må de jo legge ned. Så da måtte jeg jo ha med garn hjem.

Fargen heter Greece, mulig en henspeiling på de blå og hvite byene der. Eller det blå havet. Fin er den i alle fall, med litt meleringer i fargen, trolig farget på grått garn, for det spiller pent i fargen. Knappen er fra knappeglasset mitt, den ene som ventet på å bli sydd på et fint plagg som bare trengte en knapp.

Jeg var litt bekymret for om det var en litt kjedelig gave, for man kan jo slå til og lage mye fint til baby. Men det er deilig med de helt enkle plaggene uten noe dill, de er lettest å bruke i hverdagen. Og da jeg strikket den før jul, var det deilig med et strikketøy som ikke trengte mer oppmerksomhet enn ett øye til å følge med på raglanøkningene. Og ellers bare strikke.

Genseren er Hjertebladgenser fra Babystrikk på pinne 3 (det siste heftet) minus hjerteblad. En veldig fin grunnoppskrift. På tide snart å strikke med hjertebladet også. En annen dag...



Musselburgh

Trenger verden flere enkle luemønstre? Muligens ikke. Strikkeverden er for tiden full av luer som ligner på hverandre, og som ligner på luer du kjøper på butikken. Men det er veldig fint med en enkel lue i glattstrikk, der garnet får spille hovedrollen, og fint med en enkel lue som passer til det meste. 

Lua Musselburgh av Ysolda Teague er en enkel lue. Grunnen til at jeg likte hennes versjon, er at hun har skrevet mønsteret for flere strikkefastheter og flere størrelser, så her dekkes både baby, barn og flere voksenstørrelser. Og du kan bruke det garnet du hadde lyst å prøve. Det gjør at mønsteret skiller seg litt ut, med litt mere mønster for pengene. 

Perfekt for sosial strikking, eller seriemarathon med kilometervis med glattstrikk.... du starter med noen få masker, øker til ønsket bredde, og når du når ønsket lengde, felles det som økningene.

Lua er altså dobbel, siden topp og bunn brettes i hverandre. Den kan enten være brettet opp, eller brukes med litt heng bak.

Jeg brukte 87 gram Malabrigo Sock i fargen Boticelli Red. Nydelig, dyp rødfarge, kjøpt i sommer hos Yarnfreak.dk, på vei hjem fra Legoland. Fint med en vinterlue som har et minne om en sommer i seg.

Årskavalkade 2019

Velkommen til den årlige strikkestatistikken!


Det holdes nyttårskavalkader over været, nyhetsåret, sportsåret og de siste ti årene, så hvorfor ikke se strikkeproduksjonen for et år passere revy foran øynene? En varmende statistikk!


Det er gøy å samle sammen alt og se hva det ble av alle plagg som ble ferdige i 2019. Jeg sendte skrytebilde at jeg gikk inn i det nye året med tomme pinner, men idet jeg sendte skrytebildet, dukket det opp et snurt sjal fra strikkekurven som følte seg helt bortglemt. Ups. Men vi er venner igjen.

Jepp, vi kjører i gang med tallenes tale!

Årets samlede produksjon er på 20 939 meter, som timeteren i Frognerbadet 2094 ganger. Jeg tror jeg kunnet dekket det fint med garn. Så neste gang noen gisper imponert over de som stuper fra tiern, så kan jeg prikke de på skulderen og si at jeg har strikket den avstanden 2094 ganger. Tenker de gisper mer da.

Og når jeg regner sammen antall gram på ferdige prosjekter (jeg veier med 1 grams nøyaktighet, og dropper desimaler) så havnet jeg i år på 6 000 gram nøyaktig. Veldig gøy å treffe rundt tall sånn tilfeldig. Jeg prøver å fylle rundt tall på drivstoff, men bommer alltid. Nuh! Der satt den.

Antallet ferdige ting i 2019 er 54. Omtrent et plagg i uka. Det kan forklares med mye småstrikk i år, siden jeg stadig finner ut at votter er fint å gi i gave. Alle trenger votter, kommer det til å stå i nekrologen min. (Forhåpentligvis klarer de skrive noe mer også).

Hva ble laget i 2019?
Votter er på en soleklar 1.plass, fordi jeg i høst byttet avdeling på jobb, og fant ut at mine kolleger skulle få en varmende avskjedspresang. Fjorten vottepar senere var det i boks. (og fordelen med tre måneders oppsigelse, er at man har litt tid på seg til å få strikket vottene, uten at det er stresstrikk)
Antall gensere er innafor behovet i husstanden, siden jeg har barn i vekst, og det fortsetter jo heldigvis i neste sesong. Mye småstrikk konkluderer tallene med.

Årets nykommer på lista er litt overraskende: hundestrikk har sneket seg inn to ganger. Det har vært to hunder i nød; sokker til en tissetrengt chihuahua som ikke ville ut på kalde poter, og genseren til lånehunden var utslitt og måtte fornyes. Jeg spår at det dukker opp mer hundestrikk, da datteren tegnet og skisserte hvordan neste genser skulle bli.


Og så er jeg lykkelig for at sønnen klatrer på listen over mottagere, idet han spurte om to skjerf. Samt en genser som passer, og en som trolig passer i 2020. Mer herrestrikk, takk!


Jeg fortsetter å være glad i å gi bort ull. Heia barselgaver og heia det å gi bort hjemmelagede votter. Jeg liker å gi bort noe som jeg har strikket med mottager i tankene, og valgt farger og mønster i et håp om at de vil like. Så gaver skal fortsatt stå høyt på mottagerlista.

Tidligere år har det vært mer barnestrikk enn voksenstrikk i denne kanalen. At voksenstrikk dominerer i år, kan vottene som jeg gav i gave ta en del av skylden for, men også at eldstemann nå tangerer mor i høyde, og ikke lenger kan strikkes til i barnestørrelse.

Hva tenker du om fargebruken din i år, Merete?
Jo, det er mye blått i plaggene, men det er mest i gavestrikk. Pantone har kåret classic blue - en koboltblå farge til årets farge i 2020, så det kan se ut som mottagere som har fått noe blått, trygt kan ta det på seg, og være trendy.


Ellers er det mer rød/rustrød/brunt, i de varme tonene. Ikke overraskende, siden jeg har en rød kåpe, og prøver å være samkjørt med den.

Litt overraskende er det at grønt er lite representert, da det er mye grønt i garnlageret. Og rosa og lilla er tydeligvis ikke så fremtredende som for bare noen år siden, selv om jeg synes rosa er en fin farge til meg selv.

Pinnestørrelse, da?  Pinne 3 har seieren trygt i lomma. Mye på grunn av babyplagg og at tynne plagg blir mest brukt. Pinne 2 har falt ut av statistikken i år, det var egentlig litt overrraskende. Lover skjerpings. Tykke votter på tykke pinner (ala Speedy selbu mittens) får ta skylden for at jeg lefler med tykke pinner.



Ny kategori i år, hvor mye strikkes fra lageret, og hvor mye kjøpes det nytt? Jeg kan konkludere med at jeg ennå holder garnbutikkene åpne, og det er viktig å legge igjen pengene i de butikkene du vil ha rundt deg. Luksusen med å bo på Lørenskog er kort vei til gode garnbutikker som Trådsnella, Hennes Fritid, Husfliden, Nøstet mitt, og kort vei til Oslo med fine garnbutikker der også.


Men jeg klarer strikke av det jeg har liggende også. Fin sirkulasjon, det er det jeg er ute etter. Mye av moroa er jo å teste nye garn og finne fine farger. Det er som paletten til malere, bare i 3D.




Ok, nok tall!


Finn frem det som er igjen av sjampisen etter nyttårsaften, ta på paljetter og høye hæler og gjør deg klar for strikkebloggenes Oscarutdeling, kåringer av årets strikkeplagg i 2019!

Årets strikkeplagg er jakka med det prosaiske navnet 246-1 fra Rauma. Den er plagget jeg slet mest med i 2019, og som jeg strikket ermene til flere ganger, fordi den først ble for trang, og så ble for vid. Men den er veldig fin! Så jeg er glad for at den ble fullført (på vei til Rondane, den fikk være med på fjelltur!) og at jeg solgte den videre, så den ikke ble liggende og fnise i klesskapet. Fargen og mønsteret er jo veldig fint. Men jeg må summe meg litt før jeg orker en gang til.
Så den er årets strikkeplagg, både fordi juryen er imponert over at tålmodigheten strakk til, og fordi den egentlig også er nominert til årets bommert.

Årets bommert: burde vært 246-1 fra Rauma, men hallo, den vant årets plagg. Så prisen går til Diodehat, som klarte lure meg til å kjøpe mer garn til en lue uten at jeg ante fred og ingen fare. Lua er rekket opp, og garnet venter på inspirasjon.

Beste egen vri på mønster:
Jeg er ikke så glad i å skrive mønster, men jeg er veldig god på viderediktning. Ta inspirasjonen og la den vandre videre. Mest fornøyd i år er jeg med babyjakka til den yngste i slekta, jeg og niesen kommer nå til å matche. Restene fra Saudadelua mi pluss et nøste Finull i bunnfarge, ble til babyjakke med samme mønsterborder og farger. Smelt!

Årets meste innsats for minst bruk:
Flettegenser til sønnen. Som ble altfor stor. Men det er strengt tatt et håp her, siden en gang i fremtiden stemmer vekstkurven med størrelsen på genseren. FremtidsMerete kommer til å takke Merete fra januar 2019.

Mest brukte plagg:
Cumulusbluse fra PetiteKnit. Lett, klassisk, passer til kontorbruk, vhals (må strikke mer med vhals i 2020!) og fint med en rolig genser som passer til det meste. Mye komplimenter for denne.

Årets feilberegning av garn:
Regnbuemohairgenseren er flittig i bruk. Mønsteret er perfekt til mohairrester siden det ikke går så mye av hver farge, men siden jeg absolutt ville gå for regnbue, måtte jeg kjøpe nytt omtrent alt garnet. Grønn var vel eneste som jeg hadde. Så nå har jeg mer mohairrester enn da jeg startet. Klassisk.

Årets restegarnsprosjekt
Hundegenser til lånepuddelen vår. Han synes i terrenget med denne! Veldig gøy å strikke pga alle fargene, men tok sin tid å feste tråder. Men gøy å få brukt litt av restegarnet på denne.

Årets glede:
Gi bort strikkede plagg. Fortsetter med det i 2020.

Årets strikkeopplevelse:
Å dra på Edinburgh Yarnfestival sammen med flotte strikkere! Tusen takk til Annki, Emmy, Sidsel, Therese, Anne og Eli Anne for fine dager, det er luksus å få reise sammen med andre som er så glad i garn og strikking, og gode opplevelser!


Og til deg som har lest helt hit- tusen takk for tiden din!
Og takk for at du ennå leser strikkebloggen min!


Om årskavalkader er moro, se for eksempel de forrige årenes årskavalkader her.

Baby og tante matcher

Lille nykommer i storfamilien var den eneste som fikk strikket julegave fra tante. Jeg er veldig glade i resten av dere også, altså. Men jeg var for sent ute med intervjurunden om hva som var ønsket, og fargeskala og evt søskenmatch eller fibertanker, og da gikk jeg for å strikke babystrikk. 

Jeg hadde lekt en stund med tanken om å bruke bordene i lua Saudade som jeg bruker masse, og bruke litt av all den fine shetlandsulla som jeg kjøpte i Edinburgh da jeg var på garnfestival, for bordene i lua er veldig fine, og det er gøy å leke med farger i fairisle. Men før jeg kom så langt til å bytte ut fargene, fant jeg ut at jeg hadde i massevis liggende fra lua mi, så vi kunne kjøre samme dempede fargeskala. 

Perfekt! Matche tante! 

(Ungene mine setter IKKE pris på å matche mor. Så jeg får ta matchingen min der jeg kan) 

Som tenkt, så gjort. 

Jeg tok utgangspunkt i målene i babyjakke i samme strikkefasthet, og brukte bordene i rundfellingen på bolen. Garnet var Jamieson & Smith 2 ply jumpeweight  fra Shetland, og bunnfargen ble byttet ut til Finull, for jeg hadde gått tom for bunnfargen etter å ha strikket lua mi. 

Og det ble sååååå fint! 

Fornøyd når det som du har tenkt inni hodet av tilpasninger av mønster, stemmer med det som skjer på pinnene. 

Og rustrøde glaserte kokosnøttknapper til kneppinga.

Jeg strikket rundt og klippet opp, for jeg synes mønsterstrikk på vranga er mer styr enn gøy.

Fornøyd, fornøyd.

Nå får jeg insistere på å ha på lue innendørs hver gang vi møtes. Så får vi se om de ser at vi matcher. Ellers får det være min og niesens hemmelighet.

Panda på rumpa? Ja takk!

Vi har vært på julebesøk sånn rett før jul. For å hilse på det lille julemysteriet, min yngste brors minste datter som er to uker gammel. Det er luksus å få sniffe melkelukt, kose med bittesmå tær, og gratulere storesøster, mamma og pappa med halvmeteren. Og det fine med å bli tante igjen, er at det kan strikkes babytøy. Smelt!

Så vi gjorde som vismenn gjør i jula, vi tok med gave. Ikke gull, røkelse og myrra, men noe litt mer nyttig, ullklær. (Ok, ikke les videre nå, brodern, spoileralert- det er mer ull til frøkna i julegavene)

Jeg fikk endelig en å strikke PandaPants til. Har lenge hatt disse i kikkerten, men det har vært lite bleierumper å strikke til.



'

Forfra er buksen helt plain, med strikkede snorer som knyting, og bare litt prikker nederst på beina. Men det er baksiden som gjør buksa, en skikkelig nuttet numse som danskene sier.



Egentlig er meningen at du skal strikke buksa først, og så brodere med maskesting etterpå, men da visst jeg at de hadde fått en hvit bukse uten pandafjes. For jeg og maskesting er ikke BFF. Så jeg valgte å strikke det som intarsia, siden fargefeltene er såpass enkle. Jeg strikket frem og tilbake der mønsteret var, og sydde usynlig sammen i siden etterpå.







Og ja, det er litt lite spebarnsvennlig å gi en kritthvit bukse, men tanter trenger ikke tenke så hardt på vaskinga av plagget.  Jeg brukte Pickles Pure wool i svart og hvitt, og syntes numsen ble skikkelig nuttet.

Små ører

-Lykke til å ta vettuge bilder av disse luene, hører jeg en indre stemme si, idet jeg plukket med meg kamera for å bruke mikrosekundene med dagslys som er tilgjengelig for tiden.

Hmmm. Ja. Stemmen har litt rett, det er vanskelig å få luer som gjør seg best på et hode, til å posere naturlig på bilde, uten det mest naturlige tilbehøret,  hodet.

Kan frukt funke som modell? - spør jeg desperat,  mens jeg leter desperat etter fyllstoff som erstatter hode.

Det er bare en sliten banan pluss en hærskare klementiner i fruktskåla. Jeg tenker at påkledd banan bare får algoritmene på Instagram til å rote seg til, det er barselgaver jeg skal presentere, babyluer! Ikke frukt i forkledning.

Derfor: babyluer på gjerde. Og veske. Uten frukt og innhold. 

Men søte ører! Ører på babyluer er søtt, selv om det er utenfor kategorien praktisk. Men av og til vil man strikke noe praktisk, som er litt søtt. 

Garnet er Filcolana Arwetta,  samme som jakkene jeg strikket. Til noen andre babyer, plutselig er det flere tvillinger i verden.  

Mønster? Bearly Bonnet. Gratismønster! Det er jo fint.