Verdensmester i toving du lissom

Toving altså.

Jeg har en høne å plukke med toving. 

I starten av året fikk jeg troen på at jeg, vaskemaskinen og tovede plagg var blitt den nye treenigheten, og at jeg nå kunne henge medaljen rundt halsen som fortalte verden at nå behersket jeg toving. Jeg strikket votter og tovet dem i vaskemaskinen, og DE PASSET! Gullmedalje til meg,  minst.   

Så puttet jeg et nytt forsøk i vaskemaskinen i går, og åpnet luka etter vask for å se hvordan det gikk.

Jeg la i et par damevotter. Trykket play. 

Jeg måtte krype inn i vaskemaskinen for å finne den harde klumpen av ull som vaskemaskinen spyttet ut. Jeg tror ikke vaskemaskinen vasket vottene. Jeg tror maskinen hoppet, eltet, kjørte over med dampveivals og slepte den over piggtråd. Før den sa pling,  ferdig, og latet som alt var som før.

Ok, så trykket jeg på et lenger program enn jeg hadde tenkt, så da hevnet maskinen seg for uoppmerksomheten ved å si, å du skal tove, ja? Her skal det toves! -og så slengt på en ond, gal latter. (Jeg tror jeg skal teipe over knappen for gal forsker på vaskemaskinen, så jeg ikke bruker den mer. )

Så nå har jeg et par panservotter til størrelse hamster. Tåler vind,  skudd, scudraketter og ironi. Håper noen hamstere ønsker seg det til jul. 

Lue pluss lue

Jeg gjentar ofte at jeg er heldig som har en jobb jeg stortrives i, og har masse fine kollegaer. Dette er en av dem, som lyser opp avdelinga vår. 

HP og jeg tok bussen tilbake til jobb etter et kurs, og på veien pønsket vi ut hvordan en lue med HP pottery skulle se ut. Jommen rakk vi ikke innom Trådsnella på Lørenskog på veien, så han kunne plukke med farge pg garn han likte. Vi fant ut at tynn lue av Sandnes Tynn merinoull var kløfritt og bra. Effektiv designprosess på ti minutters busstur. 

Jeg valgte Forth hat av Ysolda som mønster, fordi det er ett av luemønsterne hun har der du finner garnet først, og så strikker du den str du trenger, alt fra baby til voksen. Du tar bare et mål etter noen cm, og vips finner du maskeantall. Elsker sånne mønstre, der du kan starte med garnet. Og så ble det rullekant istedet for ribb på slutten.

https://www.ravelry.com/patterns/library/forth-hat

Jeg valgte å sy på teksten med kjedesting, fordi jeg ikke gadd styre med intarsia. Jeg kunne tegnet opp teksten for å få det mer rett, men frihåndsbroderi har sin sjarm.

 Vi får stadig oppdatering om leireproduksjonen til HP, så en liten lue med merch var på sin plass. 60 gram Tynn Merinoull senere, så hadde HP ny lue.

 Jeg har strikket en lue til tidligere i høst av Forth hat. Da brukte jeg et nøste Retrorosaria Mondim i en nydelig grønnfarge og strikket med dobbrl tråd. Elsker mønstre som passer til ett nøste garn. Da er det lettere å bruke enkeltnøstene jeg sparer på for lenge. 

Oppsummert: bra mønster. Bra folk. 

Lilla Kos

I tide til høsten; la meg presentere nygenseren til datteren. Flaks for meg var vi på hytta i helgen, så jeg kunne finne fin natur og legge genseren på. Se som steingjerdet kler den fine genseren! 

Altså, hun kler også genseren,  men hun ville heller være inne i varmen på hytta enn å posere i ny genser i regnet. Forståelig. 

Genseren er Growing Rib sweater, strikket i Sandnes Kos på pinne 5,5, så det er egentlig en kjapp genser å strikke, og et lett mønster å memorere, så i teorien skulle dette gått fort. I praksis ble den liggende i kurven hele sommeren, fordi  det fristet lite å strikke en tjukk genser i varmen.  Men nå var det lett å finne motivasjonen. 

Garnet Kos er fluffy greier, så det er en lettvekter av en genser. Mønsteret er skrevet for litt tykkere garn enn Kos, men det var lett å tilpasse tynnere garn, siden strukturen funker like fint i tynnere garn. 

Det er trendy med høy hals for tiden, så jeg lot meg rive med og strikket dobbel halskant. Mottager har forsøkt i sine tretten leveår å fortelle meg at hun ikke liker ting tett i halsen, men jeg er da litt treg. Mulig jeg husker det om noen år. Heldigvis er det ikke en trang hals,  så jeg satser på den blir brukt bare det blir kaldt. 

Jeg liker det enkle strukturmønsteret på genserens forstykke.  Samme mønster har jeg strikket i ymse votter fra samme designer, og det funker altså veldig fint til genser også. 

 Her er vottene jeg strikket tidligere i år. Kjappstrikka i Vams eller Fritidsgarn. Fine gaver! 

Mønsteret har jeg kjøpt på Humbleknit.no 

Ingenting til spille

Nå er det kommet frem i posten, så nå kan du blogge det, sa mamma. Det er jo gøy å vente på bursdagsgave i posten, og ikke vite hva det er! Fordelen (og ulempen) med å ha en strikkende datter, er at det til tider vanker strikkede gaver. 

Denne gangen var det et kongeblått sjal, strikket i Pickles Sommerull, et garn med ull og bomull i blanding. Samme garnet har jeg brukt til min Oh my Figure-kjole, så jeg visste at garnet var behagelig å ha tett på, noe som er en fordel når du skal ha det rundt halsen. Ikke noe kløgarn til sjal, takk! 

Mønsteret er Zero Waste Shawl, som jeg har pratet varmt om til alle jeg kjenner som trenger noe sjal til høsthalsen, for du kan bruke det garnet du har lyst, og så blir sjalet så stort som garnet eller tålmodigheten rekker. Det funker i ensfarget, eller i striper (hallo smårester!) eller flerfarget garn. 

Hver tagg på sjalet består av seks omganger, så det er lett å memorere hvor du skal øke, og det er et supert sjal å strikke når du skal ha noe som du skal feks pløye deg gjennom ørti sesonger på Netflix, eller sitte å vente på kornetter som har spilletime. 

Taggene er bare på den ene langsiden, den andre siden er glatt. Dekorativ med taggekanten, synes jeg. Sjalet funker som lite og smalt skjerf og også som digert sjal, hvis du har lyst til å forsvinne inni det. 

Ulempen med å ha strikket det i min nye yndlingsfarge (som passer til min forrige, rustrøde yndlingsfarge) , er at jeg fikk veldig lyst på et likt til meg selv. 

Så kanskje vi kommer til å matche, mamma? En liten mor-datter-match. Noe som jeg synes hadde vært hyggelig nå. For tjue år siden var det en skjebne verre enn døden, noe min datter igjen kjenner seg igjen i. Jeg trenger ikke foreslå det en gang. 

Dette sjalet brukte 140 gram med Pickles Sommerull og pinne 3,5, og da ble det passe langt og til å snurre rundt og rundt halsen. Jeg liker ikke sjal som er for små, så jeg satset på at mamma var av samme oppfatning. 
 

Grønne votter

En gang for lenge siden lovet jeg en kompis at jeg skulle lære han å strikke votter.

Han strikket seg en genser, så jeg tenkte at strengt tatt får han til votter sjøl da, men vi er ikke enige om løftet er oppfylt da.

Så da tenkte jeg at votter som førtiårsgave, det er vel et plaster på såret. 

Mønsteret er fra Strikk til mannen av Tor Tveite, ei bok som har stått i bokhylla i flere år, og som har gode, klassiske mønstre. Men så glemmer en at bokhylla hjemme har masse fint, når det stadig dukker opp nye mønstre. 

Men disse har jeg lyst å strikke flere av. Mønsteret er lett å få inn i fingrene, siden det er logisk bygget opp i firkanter og striper, og tommelkilen er pen. Likte også fellingene, og lager en mørk stripe på oversiden, og lys stripe på undersiden. Gjennomtenkte detaljer i mønster får jeg ekstra hjertebank av i ren glede. 

Jeg valgte to nyanser av samme farge til votten. Du kan kjøre hardere kontraster enn dette, men det ble veldig fint med to grønnfarger sammen. 

Vottene ble ferdig men jeg ennå gikk med sommerkjole, men så ble de liggende til en søndagstur. Kan anbefale å stikke innom Mariholtet nå, siden det er mye godt bakverk å få kjøpt. Fin turvei også, og siden det er mange stier og veier på kryss og tvers i Østmarka, kan turen bli enda lenger hvis man vil. 

Nydelig garn er det og! Sjølingstadgarn i de fineste grønnfargene. 
 

Strikking i høyden

Jeg dro nettopp på tur med bedriftsidrettslaget til Fondsbu i Jotunheimen,  for å gå tur i fjellet en helg.  Jeg er heldig som jobber et sted der folk gidder arrangere sånt for sine kolleger, og der bedriftsidrettslaget er lavterskel nok til at det er plass til de sporty, og de som må slå opp ordet sporty. 

 

Så der noen pakker for å få minst mulig vekt på utstyret, så pakker jeg med strikketøyet. Hver sin prioritering. 

Pics or it did not happen! (De 48 andre fikk ikke være med på bildet)

Strikking på 1740 meter. 

Jeg innrømmer glatt at det kun var med for imaget. Image is everything.  Så behagelig er det ikke å strikke ute når det er kaldt. Mesteparten av strikkinga ble gjort på bussturen fra Lørenskog til Fondsbu. 

Mønsteret er Kråkkløver votter, et gratismønster hos Järbo. 

https://www.jarbo.se/krakklover-vantar-91878

 Jeg endret håndflatemønsteret til lus på hver tredje maske, men ellers fulgte jeg oppskriften. Strikket i Järbo Svensk Ull, alternativt kunne jeg brukt noe garn i sportsgarntykkelse.

Fornøyd! 

Og fornøyd med fjelltur! 

Så glad blir man av ny genser

Så glad kan man bli av ny genser! 

Jeg har jo som slagord at jeg ikke strikker genser på bestilling, men så omgikk vi det slagordet med at vi bytter håndverk, og det er jeg jo glad i å gjøre. Så jeg strikket genser, og får keramikk (og masse hjelp med Excel) tilbake fra kollegaen min. Bra bytte!

Genseren har vært et bereist strikketøy, siden det har vært sommerstrikketøyet i telt og sørlandstur, og på den måten var det ikke et kjedelig strikketøy, siden transportetappene (alt det ensfarga) ble tatt i ferien. Og i tillegg fikk jeg gjort litt hjernetrim, siden ønsket var glidelås foran, som originalmønsteret ikke har. Men jeg liker jo å tro at jeg får til alt, så jeg fikset glidelås og flyttet diagrammet nedover for  å slippe å få glidelås midt i dramaet i front. 

For genseren er en liten tegneserie, med elg og jeger og bakpå ryggen går det galt for elgen.  Aiai. 

Mottager er ikke jeger, men synes den var en gøy genser. Vi støttet det lokale næringslivet, dvs Trådsnella i Lørenskog, og kjøpte Sandnes Smart som jeg synes er et godt garn å strikke av. 

Han valgte farger selv, og komboen mellomblå, mellomgrå og kitt gjorde susen. 

Jeg sydde på glidelåsen i lunsjen denne uka, i et tappert forsøk på å bli ferdig før høsten kom. Det er dedikasjon. 

Mønsteret er Elgjegergenser av Jorid Linvik og jeg brukte Sandnes Smart og strikket str L. Det gikk naturligvis med mer grått enn mønsteret sa, siden vi flyttet litt rundt på mønsterborden og valgte høy, dobbel hals.

Dobbel glede her altså. Jeg får keramikk i bytte, og så vet jeg at jeg aldri mer står fast i Excel. Og takk til kollega HP som stilte til fotoshoot etter overlevering. 

 

Glem ekstremsportveko

Glem Ekstremsportveko.

Glem Birken.

Glem motbakkeløp. 

For å virkelig få opp pulsen på et høyt nivå, så setter du i ermer på en genser. 

Etter nøye oppmåling av hvor stort ermegapet skal være, så sydde jeg forsterkede sømmer med maskin på hver side av der jeg skulle klippe,  og så kunne jeg sette saksa i strikketøyet.

Det er fullstendig ulogisk å sette saksa i et stoff du har nettopp skapt selv. Det tar tid å strikke en voksengenser, og når du kan se mållinja i det fjerne, så henter du saksa? 

Galskap.

Men:

Jeg har utviklet toleranse til gensermontering, så pulsen er ikke like høy lenger. Det straffes med hybris.

 Denne gangen dro jeg i en tråd som jeg trodde var maskinsømmen som skulle holde siden trygg, og satt plutselig igjen med ingen forsterkning på den ene siden. Det var blitt kluss med undertråden når jeg sydde, så sømmen løsnet. Da kom kaldsvetten. Løse masker på avveie etter klippinga? Og full oppløsning og mytteri? Æææ! 

Men maskinen var jo rett ved meg. Så litt sikksakksøm over rømte masker, og puls på vei nedover. Og det beste med belegg ved sømmen: alle syndene skjules. 

 Rolig pust og puls videre, mens jeg skulle sy fast ermene for hånd. Alt vel med første erme, til jeg kommer tilbake etter en liten kaffepause, så var nåla borte fra strikketøyet som lå i sofaen. 

Borte vekk.  

5 cm med spisst metall som bare ventet på å bli funnet av noen som tråkket på den, eller satte seg intetanende i sofaen. Lite populær overraskelse. 

Jeg prøvde meg på en uskyldig riste alle putene i sofaen og kikke under sofaen-manøver for å ikke smitte over økt puls til resten av husholdningen for den skjulte trusselen, men ble avslørt kjapt, fordi jeg pleier jo ikke riste sofaen sånn veldig ofte.  

- Er det en spiss eller butt nål? 

Vanligvis hadde jeg vært fornøyd med at kritikerne er så vant med husflid i heimen at de kan begrep som butt nål, men nå var det for å finne ut av risikoanalyse. Spiss nål gjør mer vondt. 

Spoiler alert: nåla lå ved kaffetrakteren på kjøkkenet. 

Hvilepuls normalisert igjen. 

Glem Ekstremsportveko.  Glem intervalltrening. Dette er pulsøkende. 

Flora

Hva er det som gjør votter vakre?

På førsteplass er det at noen har giddet å strikke dem til deg. At det ligger arbeid og omtanke bak. Men akkurat det beskriver jo ikke utseendet på votten.

Jeg liker votter med farger, siden det lyser opp i vinter og høstmørket. (Sier hun som har mye sorthvite votter, det er vel forskjell på liv og lære) 

Vottene Flora falt jeg pladask for da Wenche Roald gav ut mønsteret for et år siden. Det at det var blomster,  blader og mønster som slynget seg over håndbaken, det var vakkert. Og håndflaten hadde et enkelt hvilemønster, så det er pause på innsiden når du strikker. 

i sommer kjøpte jeg enda mer garn på Sjølingstad Uldvarefabrik, en museumsfabrikk i nærheten av barndomsbyen min Mandal. Jeg klarer ikke helt la være å kjøpe garn der, det er fra hjembyen, det er vakre farger og det er supert til vottestrikk. Umulig å motstå.

Se de fargene da! 

Jeg brukte en av den blå, og den korallfargede, men i samspillet i votten ser det mer ut som den korallfargete er oransje, siden den låner av blå. Men nydelige farger sammen. 

Innsiden av håndflata fanger lufta, og varmer hendene. Jeg synes vranga er vakker. 

Anbefales mønsteret? 

Ja! Godt skrevet, lett å følge. Som vanlig fra Wenche Roald, som er skikkelig god på å lage mønstre som er lette å følge, og som har gode, gjennomtenkte detaljer.  Og et øye for vakre ting. Jeg ble minnet på at jeg hadde lyst å strikke vottene, fordi hun akkurat har gitt ut mønster på genser med Flora i bærestykket. 

Her er vottemønsteret:

https://www.ravelry.com/patterns/library/flora-79

Og gensermønsteret:

https://www.ravelry.com/patterns/library/flora-genser

Perfekte votter til min kjære venninne, der jeg har sittet mye i hagen og drukket kaffe og pratet med blomstene rundt oss. Vakre votter til et vakkert menneske. 
 

One hump baby camel, baby!

 

Finito! Ferdig! Klart til bruk! 

Ikke jeg, altså. Sjalet. 

En lang historie i korte trekk; 

Merete blir født. Spol videre til 40år senere, og da får hun et nydelig gult sjal til bursdagen av Stina. Mye i bruk, høyt elsket. (Sjalet altså)

Spol videre til en reuniontur til Polen, der Merete klarer henge fra seg det fine sjalet på den lokale puben i Pluski, en polsk landsby. 

Så hopper vi kjapt over det året som går hvor Merete ikke tør innrømme at Sjalet er i polsk hittegods, og neppe kommer tilbake.  

Men så, tadaaa, så finner Merete og Stina ut at de skal gjøre et håndverksbytte, så Merete strikker en vest til Stina, og så får jeg et sjal til! 

Vesten er her:

https://meretesmonstermonster.blogspot.com/2020/11/vips-vest.html?m=1

Fast Forward  til i går, når syklubben var her, og Stina heklet siste rute på sjalet, og byttet var fullbrakt. Kan legge til en fotnote at jeg måtte feste tråder selv, siden jeg ville ha det da, og ikke senere. Jeg er syklubbens mindretall som liker å feste tråder. 

Men altså, se herligheten! Så digert og deilig! (Ja, snakker fremdeles om sjalet). Heklet i eksklusivt One- Hump Baby Camel, et kamelsjal rett og slett. Så når noen sier, wow, det var mykt, så skal jeg fortelle dem alt om kamelarter og antall pukler. Kanskje jeg ikke venter til de spør en gang, bare kjører kamelforedrag med en gang. 

Siste biten av nøstet ble til dusker, en i hver side. Jeg laget dem, og dampet dem over en kokende gryte med vann, fordi dusker liker damp for å fluffe seg til sitt rette potensial. 

 

Snakk om heldig! Jeg er nå et Sjal rikere (jepp, fortjener stor bokstav), og Stina har en vest. 

Håndverksbytte anbefales. Finn en venn som er god på noe du ikke er god på, og bytt. Vips har du noe kult du vil ha uten å måtte lære deg å hekle.