Røde flagg

 Det lyste av røde flagg. 

Men jeg ville ikke se dem. 

Det var perfekt i starten.  Mønsteret er morsomt å strikke, det skjer nye ting, det er annerledes i konstruksjonen.  

Det håndfargede, gule garnet var perfekt til mønsterbordene, akkurat passe diskrete endringer i fargen til å gjøre det interessant. 

Så hvor kom de røde flaggene snikende? 

Den naturfargede bunnfargen og gulfargen i mønsteret var pent i dagslys. I kveldslys var de en grøt. En gulhvit grøt som var umulig å trenge gjennom. 

Jeg har jo strikket ting før som er håpløse i kveldslys, men jeg måtte innrømme etterhvert at denne komboen fungerer best i flomlys. Og det er jo sjeldent man går rundt med.  Så fin genser du har! -ja, men se hvor fin den er når du lyser på den med lommelykt! -er en setning du ikke trenger bruke om garderoben din. 

Tilslutt spurte Annki, min strikker-in-crime, men tror du den blir fin tilslutt? Du har latt være å strikke på den i en måneds tid. Det er jo et flagg som vifter deg i nesa,  når du vanligvis har bare ett strikketøy.  

Så da gjorde jeg det. 

Rekket opp. Og pustet ut. 

Musikalske gaver

 Fra forrige innleggs skrekkhistorier, la oss heller snakke om noe hyggelig. 

Noe har virket i oppdragelsen av barna. 

Vi er heldige i Lørenskog som har et fantastisk korps, som også er en bit av kulturskolen. Det betyr at ungdommene får samspill og tilhørighet og fellesskap i korpset, og også en individuell spilletime i uka med lærer, med mulighet for fokus på egen utvikling.  

Eldstemann har  nå sluttet i korpset etter åtte år, og har hatt en veldig hyggelig spillelærer på baryton hele veien. Hun har vært helt super.  Så da syntes han at det hadde vært fint med en personlig gave når han sluttet,  som takk for fine spilletimer. Om jeg hadde noe mønster til votter for grovmessing? 

Og da har noe av oppdragelsen gått inn. Når strikka, personlige gaver er oppe på pallen til fine gaver til folk man vil gi noe fint. 

Så jeg lette litt, og fant mønster på pulsvarmere, som hadde bassnøkkel i tillegg til g-nøkkel. Mye av grovmessing spiller i noter med bassnøkkel, og så det ble et fint nikk til spillelærer for trombone og baryton.  Og som et pluss, så er pulsvarmere perfekte til å bruke mens du spiller, fordi fingrene er fri. 

Datter så at jeg strikket til spillelærer, og ville gjerne også ha, siden hun spiller trompet og er veldig glad i musikk. Så jeg strikket et par til, i litt tynnere garn, så de passet til hennes smalere hender. 

Disse pulsvarmerne fikk også være med til Alpene da jeg var der, så de er strikket på i totusenmeters høyde.

To par der, altså. Et par i Rauma finull til spillelærer, som passer en medium til liten kvinnehånd.  Og et par i Arwetta,  til smal kvinnehånd. 

Mønsteret er gratis og ligger på Ravelry. Det er litt trangt i tommelen, hvis jeg skulle endret noe. 

https://www.ravelry.com/patterns/library/fingerless-gloves-musica

Skrekk

Vi advarer seerne om sterke bilder i reportasjen- sa de tidligere på nyhetene. 

Jeg skulle finne frem litt av babyklærne, som en liten minnekavalkade til konfirmasjonen, siden jeg har spart på noen få plagg fra da barna var små. 

Et lite tips: når du pakker bort noe i lang tid, sjekk at det lagres et passende sted. Ved flytting havnet eska i en utebod (spoileralert, det er ikke det beste stedet...) 

Det er altså så veldig sultne møll der. 

En voldsom apetitt. 

De glupske snikene har tygd og tygd på ulldressen, at det er mer hull enn dress. Dressen er mer luft enn ull nå, iallefall øverst. 

Til dessert spiste de den aller søteste jakka i samlingen. Jakka i ull og silke fra hentesettet. Også hentesettet, da gitt! De kunne fått knaske på en utslitt barnehagegenser istedet, men de gikk for kronjuvelen. 

Overtydelige historier har alltid en moral på slutten. Moralen her er skrevet med bred tusj: tenk på langtidsoppbevaring hvis du skal pakke ned noe babytøy, og ikke skal ta det frem ofte. Møll elsker å spise i fred i mørket. Og uteboden er en dum plass hvis du liker tekstilene dine. 

 

Lille Noor i tweed

The force is strong with this one- kjent sitat. 

jeg tror Yoda snakket om trangen til å gi gave til de rundt seg, og aller helst noe varmt.  Så da mamma nevnte at fetteren min skulle bli pappa,  så slo vi til. Her skulle det komme hjemmestrikk i posten! 

Jeg strikket en liten jakke i tynn ull, for det er min favoritt til babyer. Og til voksne også, forsåvidt. Alle trenger en tynn ulljakke i garderoben (med mindre du er motstander av tynne jakker av overbevisningsgrunner) 

Og  jeg hadde verdens fineste maurknapper fra Snella og Petronella, som passet fargene i tweedgarnet.  I mitt hode har babyer lyst på variasjon, og ikke bare pusepastell. Hvorfor ikke noen maur? 

Jakken er Lille Noor fra Lene Holme Samsøes hefte Babystrikk på pinne 3

.  Jeg strikket den en gang før, og tenkte da at denne var jo suksess, den må gjentas. En fin, enkel struktur i riller og perlestrikk. Passe lite å tenke på, og nok variasjon at det skjer noe underveis= interessant å strikke. 

Jeg kunne tenkt litt over at strukturstrikk er lurest med garn som viser strukturen, dvs lyse, glatte garn som viser masker tydelig. Tweedgarn sloss litt med oppmerksomheten her. Men da var jeg kommet langt nok ned i strikketøyet at jeg ikke gadd å snu.  

Det blir jo en fin jakke, selv om strukturen kunne blitt mer synlig. Det er jo ingen som sier, takk for gaven, synd strukturen ikke er synlig på tre meters avstand, da vil jeg ikke ha. 

Riktig respons er som kjent: Merete, du er jammen grei som har tenkt på meg, og tenkt at du vil gi noe du har brukt litt tid på å lage i gave. Det setter jeg pris på. (Fetter er av kategorien som takket pent. Og overrasket) 

 Garnet er Sandnes Tynn Peer Gynt, et tynt og fint ullgarn. De har flere farger, og også noen tweedvariasjoner . Jeg vurderer noe flettestrikk i tweed, men så var det diskusjonen om synlighet versus garn igjen.  

 

Bunader i bruk

I slutten av august var det konfirmasjon for datteren. En fin dag sammen med venner og familie! 

Morsslekta mi har bunad fra Hardanger, nærmere bestemt fra Kvam, og mamma har spart på deler, forkle og skjorter fra forskjellige bunader som har vært i bruk opp igjennom årene i slekta.  Bunaden til datteren er derfor en arv fra morssiden min, og så fikk hun nytt sølv fra besteforeldrene på begge sider.  Og bringeklut som jeg broderte i sommer. 

Så her står vi tre generasjoner i samme bunad, med litt variasjoner over tema. Forskjellige broderier i skjortene, ulike bringekluter, og ulike border på kantene. Men allikevel samme. 

Slekt skal følge slekters gang, og for min del er det veldig stas at vi har samme bunad. Jeg pleier spøke med at jeg har bunad fra den eneste dialekten jeg ikke har (siden jeg prater en blanding av sørlending, helgelending og østlending i en salig blanding), men det er fint å ha samme bunad som de før seg i slekta. Min bunad arvet jeg fra min mormor i sin tid. 

 

Og siden det er min håndarbeidsblogg,, benytter jeg sjansen til å vise frem den perlebroderte bringekluten igjen. Jeg fikk det til! 

Sommerens perler

 Sommerens dille har vært perlesmykker. Som nevnt broderte jeg bringeklut i perlebroderi til konfimantens hardangerbunad (snart konfirmasjon!) og så var det jo fristende å fortsette med perler, fordi perlene sto fremme, og jeg fant mye fint av perlesmykker på Instagram og på nett. 

Panduro har masse fine perler, og jeg hadde også endel liggende fra ymse hobbyforsøk tidligere. 

Søk på peyote stitch, brick stitch og seed beads på YouTube,  så finner du haugevis av videoer som viser deg hvordan. Perfekt for en regnværsdag. Eller en soldag på verandaen. 

Bare noe så enkelt som å tre perler på elastisk tråd, ble vakkert.  Utgangspunktet er jo glassperler i fine farger, og da blir det jo fint. 

Sommerens produksjon samlet på ett brett.

Her er øredobber og armbånd i flere ulike teknikker, fordi jeg fikk litt dilla på å prøve forskjellig. Og siden jeg bruker mer øredobber enn ringer, så var det gøyere å lage øredobber (pluss at øredobber ikke er så nøye på nøyaktig omkrets, som ringer er avhengig av)

Veldig fornøyd! 

Grønt er skjønt

Det har gått i linstrikking i sommer. Lin i tynne topper, for å sette sommerstemningen.  Det skjer egentlig hver sommer, ser jeg, at jeg får behov for å strikke noe lett og luftig som ikke er ull, for så å irritere meg over at det er jommen tungt for fingrene å strikke i lin. Eller silke. Eller bomull. Men hva gjør man ikke for sommerfølelsen?

Denne toppen ble med til Paris, og hjem igjen. Nå fikk jeg strikket den ferdig, og kan konkludere med at jeg nok skal bruke noe under, hvis den skal til kontorbruk. Og hvor gjennomtenkt det var med rød bh den dagen jeg tok bilder, jeje. Det kommer jo ikke som et sjokk at kvinne (46) bruker undertøy. 

Men kvinne (46) er særs fornøyd med fargen, og kantene på toppen. Det er en ganske enkel singlet,  tross alt. Men kantene gjorde finishen fin. Jeg vurderer å strikke den i ull og silke til vinterbruk,  og strikke den mer tettsittende. Lingarnet jeg brukte, gav en mer løsere strikkefasthet enn oppskriften, og jeg kompensere med å ikke legge opp så mange masker under ermene, slik at omkretsen ble omtrent som i oppskriften. Dvs, ikke helt lik, for oppskriften er tettsittende, jeg valgte litt løsere, siden lingarnet er litt stivere. 

 Som sagt: det er kantene som gjør denne toppen. 

Mønster: camisole no 9 av My favourite knitwear. 

https://myfavouritethings-knitwear.com/collections/norsk

Jeg strikket den i noe latvisk lingarn, kjøpt i Porsgrunn,  og det var et fint sommerprosjekt. Kunne tenkt meg samme i silke, ull og silke eller tynn Line feks.  Da hadde den ikke blitt like gjennomsiktig.  

Perlefint

Etter bringekluten var ferdig, ble jeg sittende å se på YouTube og lete etter videoer av hvordan man syr smykker med glassperler. 

Alt finnes på YouTube hvis du trenger en forklaring,  jeg har også brukt det til å friske opp kunnskap om punktert sykkeldekk.  Men denne gangen var det ulike teknikker for å lage smykker.

Jeg fant ut at den teknikken for øredobber jeg hadde lyst å sy het brick stitch, og jeg brukte denne videoen :

https://m.youtube.com/watch?v=PspuEy7EA50&t=193s&pp=ygUSc2VlZCBiZWFkIGVhcnJpbmdz

 Altså så fint! 

Perlene er toho-perler, litt mindre enn rocaillesperler, kjøpt på Panduro. Jeg har jo masse perler liggende fra ymse smykkeprosjekter opp gjennom tidene, men det fristet litt med nye perler også. 

Så nå koker hodet over med nye ideer om flere øredobber og armbånd og farger og mønstre... og når du først begynner å se på perlesmykker på Instagram,  så går timene...

Feriestrikk

 Tenåringene mine og jeg drar straks til Paris. Jeg har med to strikketøy til fem dager.  

Det høres jo altfor mye ut å skulle strikke så mye, men tanken på å skulle gå tom for strikketøy underveis, er verre enn å skulle ha med seg hjem uferdig strikketøy.  Jeg har flere ganger pakket for lite strikketøy, og kjent på irritasjonen over at her kunne jeg strikket noe. Kløende følelse. Best å stappe et nøste i bagasjen. 

I bagen har jeg med en liten babygenser for å strikke noe enkelt som tar lite plass (det er definisjonen på babytøy. Smått) og en lintopp til meg selv, der jeg har kommet så langt at jeg må strikke rundt og rundt til jeg blir lei, og så må fortsette. Lin er altså noe herk å strikke med, men jeg liker sluttresultatet. Perfekt turstrikk altså. Litt kjedelig bit av strikketøyet, så jeg strikker det mens jeg gjør noe annet, som feks ferierer. Så glemmer jeg at strikketøyet er litt kjedelig, og blir gledelig overrasket over at jeg plutselig er kommet mye lenger enn jeg trodde.

Fint å kunne lure seg selv litt. 

Ok. Må pakke de andre tingene også. 

Bisou! 

(Jeg er på dag 542 i Fransk på Duolingo.  Håpet er at alle i Paris blir imponert over uttalen min) 

Bringeklut

Jeg hadde tenkt å bruke sommeren på å sy bringekluten til konfirmanten min. Men så glemte jeg at jeg kan få overtenning og gå all in, og det skjedde her. 

En helg med perlebrodering til langt på natt, og så har jeg motet meg opp til å montere det sammen etterpå. 

men den er ferdig i god tid før august! 

Og den ble aldeles nydelig. 

Her ligger den sammen med min bringeklut, så vi har ikke lik, men ganske samme tema i stjernene og bordene.  

Jeg lærte meg å sy perler på stramei (veldig lett, særlig om du har sydd korssting), sy kroklissebånd av perler til pynt øverst,  og feste stavene på fløyelsbåndet øverst.  

Materialpakke og bruksanvisning har jeg kjøpt hos Perlebetta, og hun byttet rundt på farger etter ønskene til konfirmanten som ville ha grønt i bordene. 

Veldig stolt over å få det til med et så pent resultat.  Det finnes perlebelte også, det frister jo litt å gi seg i kast med. 

Og veldig glad for å ha sydd en bit av bunaden selv. Det er fint å bringe tradisjon videre og litt fint å tenke at hun en dag kan gi det videre, og si at denne sydde mamma til meg da jeg var konfirmant.