19. juni 2019

Krøll



Er det en kvote på strikketøy? 
At det bare er en viss mengde som kan være suksess på en gang? 
En balanseskål som hele tiden vipper, og når det har gått bra, så kan du vente deg katastrofe rundt neste sving? 
Og det som tipper balansen, er at man offentlig forteller at nå strikker jeg uten prøvelapp, og treffer strikkefasthet på første forsøk, og til og med skryter mye av det. 

Jeg mistenker at strikketøyet hørte skrytet mitt. Og tok notater. Og bestemte seg for å jekke ned den kjepphøye strikkeren. 


For da jeg traff strikkefastheten på første forsøk, så hadde jeg valgt en for liten størrelse. 
Næ-næ-næ-næ-næ-næ kom det fra strikketøyet. 
Så du trodde strikking var en seilas og du hadde medvind? 
Her skal du få kastevind og kalddusj i fjeset. 

Stop. Rewind. Play. 

En gang til. Nå med riktige tall. 


10. juni 2019

Rosa + rosa + rosa


-Alle mann på dekk! 
Alt rosa melder seg til tjeneste i sofakroken, der venter pinne 6 og en løs plan. Vi trenger at dere går sammen flere tråder for å matche pinne 6, er det forstått? 

-Eh, ja. Vi rosanøster lurer bare på hvem som kom på ideen om å strikke på tykke pinner, nå som det er juni? Er ikke det et høstfenomen? 

-Stille i rekkene! Du ÅrgangsTove, burde jommen bare være takknemlig. Her får du spille på lag med Finull og Silkemohair, og så lurer du på hvorfor? Tror du at det er bare lov å strikke på tykke pinner i måneder med R? Du har å følge ordre, og stille til start i sofakroken! 

-Men er ikke mottager på vei ut av rosaperioden? 

-HYSJ! 

-Ja, men... 

-Altså, la oss bare være glade for at du er etterspurt nå.  Se på alle svarte og grå nøster på tenåringshaugen der borte. Det pleide være fargerikt der borte. Ikke mer drama nå. 



Og resten er en kort historie.

Alle rosarester i finulltykkelse stilte tilslutt til tjeneste, og når en bruker tre tråder sammen og pinne 6, så går det rimelig raskt med en genser. Det tar en stk pinsehelg, og vips står du der med en genser i hånda, og lurer litt på hvordan du skal overtale noen til å ta den på seg i tjue grader, når den er beregnet til blå side av gradestokken.

Varme ullgensere kan i tjue grader være kløete og altfor varme, og kan få rykte på seg om å være vanskelige og kløete. Det ryktet kan henge igjen til vinteren, og gi gensernekt.


Ja, det ble strikket på dagtid også. Selv på sykkeltur. Ikke i fart. 


Men frisk og ganske frivillig mottager godtok å stille modell på kveldskvisten, sikkert for å utsette leggetid. Da var det ikke akutt fare for overoppheting, og hun syntes vi kunne gå skikkelig langt. Helst langt unna tannbørsten og puta. 




Hvordan kan du få restegarn til å bli pent? 

Jo, du tar feks fargene i blokker. 
Eller strikker med flere tråder, og ved fargeskift, så strikker du noen omganger med den fargen som slutter, og den nye fargen sammen. Og så går det gradvis i hverandre. Her ble all rosa kalt til tjeneste, det gjorde seg å velge flere nyanser av samme farge, og la det gå fra lyst til mørkt. 

Mønsteret er fra boka Strikkerens håndbok i ovenfra og ned-strikking av Ann Budd, en av mine favoritter i bokhylla. Her har du maskeantallet og beskrivninger til mange strikkefastheter, så her kan du finne garn og pinner først, og så finne mønster. Oftest er det jo andre veien. Perfekt når man kaller alle mann på dekk i garnhaugen. 

Jeg strikket tykk genser denne gangen (strikkefasthet 12 masker på 10 cm med to tråder finull/Tove og en tråd Silkmohair) men boka har også maskeantall for tynne gensere. Perfekt for oss med mye garn og sansen for å bruke restegarnet til noe som ser planlagt ut. 

300 gram gikk med. Ennå er det rosa igjen i lageret, men jommen fikk jeg lyst på en selv. Hvilken farge skal jeg rope på nå, tro?  



6. juni 2019

Farger! Regnbue! Fluff!


Mohair! Farger! Regnbue! Ballongermer!

Hvorfor gå for grå genser, når du kan ha regnbuegenser? I fluffy, pusemyke mohair! Wohooo! 

Åttitallet sendte telefaks om at den savnet genseren sin, men siden vi ikke har faksmottak, så kom ikke meldingen frem. Så da beholder vi genseren. Den lyser opp, og hvis en genser kan bidra til å gjøre verden mer fargerik og glad, så er det ikke verst å ha på cven for genseren. 




Og hallo- mønsteret heter Rainbow mini- og det er jo et bra hint om hvilke farger du kan bruke. Det er jo hintet ganske kraftig i tittelen. (hint: det starter på rainbow..)   Jeg strikket 8 omganger av hver farge, og med glidende overganger med en tråd av hver farge i fargebyttene, slik at det ble ikke så harde kanter i fargene. 

Som en dreven genserstrikker (jo, jeg kan passe den tittelen) så var det moro å strikke en genser med en litt annen konstruksjon enn vanlig. Her økes det midt foran, midt bak, og midt oppå ermene. Etterpå fyller man ut på sidene og ermene, og ordner vrangbordkanter i hals, midje og ermer. Siden genseren ikke strikkes på vanlig måte, så var jeg ørlite i tvil underveis om den kom til å bli lang nok, men trøstet meg med at korte gensere er hipt.
Ellers har man alltids photoshop.



Hun likte den! Og den klør ikke, mener hun. Og da puster jeg lettet ut. (Rauma Plum puster også lettet ut, for ellers har jeg mye rester som ikke ville blitt brukt)

Det er forskjell på hva en førtienåring og en niåring synes er kult, og når det er førtienåringen som har foreslått mønster og niåringen plukket fargene, så kan det enten bli fyrverkeri og glede eller sprengingsulykke. Vi traff med fyrverkeri denne gangen.



Ok, et bilde til av fornøyd niåring. Pluss lånehunden vår. 



Og et til. Nå med hunden. 


Mønsteret er altså Rainbow mini (finnes også til voksen) og er designet av Lene Holme Samsøe. Den finnes i boka Meg & Mini-strikk, men går også an å kjøpe som enkeltoppskrift på nettsiden hennes, Le Knit. 

3. juni 2019

Ull og jeg er venner


Jeg er snart i havn med regnbuemohairskyen til datteren. Det er gøy med mohairflørt, men det er liksom ull og jeg som er bestevenner. 

BFF4ever!- roper vi til hverandre, ulljakkene og jeg . Og sender Snap med hjerteøyneemoji. 

Ok. Jeg tror ikke ulla trenger den bekreftelsen fra meg. Det holder at det er ull i alle skuffer.  Og at nyeste strikketøyet som er kjøpt inn, er ulljakke i rust og naturhvitt i Finull. Når juni roer seg med avslutninger og jobbgreier og loppemarked og kakeleveringer her og der, så skal jeg få lov å degge med ull og strikkejakken. 

Hjerteøynesmileemoji. 

18. mai 2019

Innsiden på utsiden


Et nøste har to ender. Den ene enden er på utsiden, og den andre ligger begravd inni nøstet. 
Jeg synes det er det naturligste i verden at man da strikker med den som er ytterst, og ikke den som man må drive utgravninger for å få tak i. Den ytterste er klar til bruk. 

Når jeg spør hvilken ende strikkere begynner med, så svarer overraskende halvparten at de starter med den innerste enden, for da ligger nøstet fint når man strikker videre. og hopper ikke rundt. 
Men når jeg skal prøve samme kunststykke, så kommer ikke bare enden med ut når jeg leter rundt etter innerste ende, all annen innmat vil også være med. Det er som nøstet vrenger innsiden og spyr ut alt, og jeg må bruke masse tid på å nøste det forsiktig opp, så ikke alt ender i en eneste stor vase. 


Jeg er altså på team utside. Nå må jeg ta fra begge ender i nøster, for jeg skal strikke genser i dobbel tråd, og må ta en fra hver side. Gi meg styrke... 

Hvilket team er du på? Team utside eller team innside? 




Og genseren jeg har startet på er Rainbow mini av Lene Holme Samsøe. En fargerik regnbuegenser i dobbel mohair til datteren. 

12. mai 2019

Blått er flott


Hva? Et blått sjal som minner mistenkelig om forrige brune sjal som ble strikket? Dette må du forklare, Merete! Hvorfor strikker du samme ting på nytt? 

-jo, jeg kan forklare! Vi dro på tur til London for å se Hamilton,  (anbefales!) Og jeg trengte reisestrikk til alle transportetapper. Flyplassventing er mindre kjedelig med et godt strikketøy. Og nå kan jeg regne med å strikke på flyplassen, siden jeg har så store barn at de underholder seg selv fint og ikke stikker av. Store barn har jommen fordeler.  

-men hvorfor sjal? 

-jo, reisestrikketøy skal helst ikke kreve mye oppmerksomhet og konsentrasjon.  Det skal ikke være fare for å miste pinnene, og så skal det ta null plass, siden vi reiste med håndbagasje i fire dager. Da kan ikke strikketøyet ta plassen til deodorant og rene sokker. Et rent HMS-hensyn, der, altså. 
Så sjal var fint reisestrikk, og da hadde jeg jo et mønster som jeg likte rett foran nesa, Stac Shoaigh. Det hadde jeg jo nettopp strikket. 


-Men er det helt blåturkist? Jeg skimter små fargeflekker. Har du sølt? 

-Neida! Det er Karmin Merinotweed, et garn jeg brukte i genseren Grankvist, og som jeg falt pladask for. Knallfin farge, og fine, små tweedflekker i garnet. Jeg finner ikke Karmin tweed på nettsida til Karmin lenger, men håper de har noe på lager allikevel. Hold utkikk etter den fine turkise. Mmmm. 

Men den fine picotkanten ytterst, den har du droppet! 

-Ja. Det er det fine med strikketøy. Det går an å strikke andre ting enn mønsteret foreslår. Blondete kant ytterst eller ren, enkel linje? Helt lov til å gjøre begge deler. Fint ble det. 



Skal du strikke flere av disse sjalene? Vi aner en viss dille her. 

Tjaaaa, jeg har noe håndfarget garn fra Værbitt i fargen Lille Persille som har litt lyst til å bli et grønt sjal. Dette sjalet hadde kledd det. Men først skal jeg kikke gjennom gensergarderoben til ungene, nå som jeg rydder ulla for sesongen. Mulig det trengs spes på med noe nytt. 




Hvordan bruker du sjalene dine? 

Rundt halsen. Surret rundt. Finnes ikke andre måter i mitt vokabular. 


Hvor mye garn brukte du? 

110 gram Karmin tweed. Jeg finner ikke noe løpemeter på det, men synes det ligner litt på Pickles sin Pickles merino tweed i tykkelse. 

-Takk for interjuvet om reisestrikketøyet ditt, Merete, det var en fornøyelse. 

-Takk selv, imaginære strikkejournalist. 


24. april 2019

Mer sjal i livet


Jeg trenger flere sjal i livet mitt, har jeg ofte proklamert høyt og tydelig i det siste. Jeg har sagt det høyt i håp om at jeg da hører etter, for det er mangel på skjerf i garderoben, og det virker som det er det eneste jeg ikke strikker for tiden. Og så er det jo så mye fine sjal, selv om jeg er mer et skjerfmenneske, enn sjalmenneske. Helst skal det snurres godt rundt halsen, og se dekorativt ut, samtidig med at det skal varme, og helst ikke se teit ut. Og så bør det ligge bra rundt halsen. 



For jeg har det ikke brettet ut over ryggen. Da føler jeg som jeg har kledd meg ut som et bord med duk på, og i angst for at noen setter kaffekoppen på meg, så blir det snurret opp rundt halsen istedet.




Egentlig burde man gått SÅNN med sjalet sitt. Spent ut som et supporterskjerf, sånn at alle kan beundre det fine hullmønsteret som ærlig talt forsvinner når du insisterer på å snurre skjerfet rundt halsen. Jeg burde holdt det over hodet, og messet "HULLMØNSTER! HULLMØNSTER!" sånn at alle kunne tatt en titt og heiet på sjalet mitt. 


Nytt forsøk på drapering, så noe av kanten vises. Mønsteret har elementer av de gamle hapshawlene, altså de tradisjonelle sjalene fra shetland med bølge/viftekanter. 

Takk til Annki som tok bilder av sjal i parken i noen hektiske minutter før jeg måtte hente barna på øving. 



Så hvilket sjal er dette? - brenner du sikkert etter å få vite. Det er Stac Shoaigh av Ysolda Teague, og jeg fikk garn og mønster i gave for fem år siden, da jeg siklet etter mønsterne i Ysoldas yarn club, som var et års abbonement på sjalmønster og garn i posten. 6 mønster på et år, og seks ganger i året dumpet det da vakkert, håndplukket, engelsk garn med forklaring på hvilken sauerase det var, og et flott mønster til. 

Fordelen med sånne garnklubber er at det er eksklusivt, det er mye vakkert garn, det er bra mønstre. 
Ulempen er at du ikke velger farge selv, og at du ikke vet mønsterne på forhånd, så du kan ende med seks mønstre du synes er ikke din greie. Jeg synes Ysolda har mye flott, og skriver gode mønstre, så der var jeg trygg, og britiske saueraser er jo moro å bli kjent med. 

Men allikevel lå dette i skuffen i over fire år før jeg strikket sjalet. Det kom så mye annet i veien. Og jeg syntes det var litt traust. Men i påsken fant jeg garnet og mønsteret frem, og prøvde- 
Og da var det ferdig på tre dager. 

Oi! Hvorfor har jeg ikke strikket det før, tenkte jeg, og sitter nå og kikker i lageret mitt for å finne annet garn som også kan få lov til å bli noe så fint. For det var moro å strikke, siden det skjer ulike ting underveis, og det er ikke så store mønsterrapporter, så du får inn flyt etter en stund. Flytsonen, den liker jeg. 

Garnet er orginalgarnet, Blacker yarn Soay Bronze, en blanding av alpakka (ok, den tviler jeg på er engelsk) og Shetlandsull og Soay, to ulike typer ull. Jeg tenker at det fint kan egne seg i andre garn med litt sterkere farge, eller noe tweedmelert. Liker når et mønster kan varieres på flere typer garn. 



Fornøyd?
Ja.

Hvilken måte skal du bruke sjalet på?
Rundt halsen. Snurret opp. Så får det være en hemmelighet mellom oss at det egentlig er blomstermønster og viftekant på det. De andre ser det såvidt. Men vi vet.

22. april 2019

Fågel



Dagens anbefaling på sokkefronten: strikk fuglesokker av TantUlltuss! 
Jeg syntes de gjorde seg i svarthvitt med røde nebb, som stæren som nå er tilbake, men de kan fungere som fargerike papegøyer også. Jeg har lyst til å bruke mønsterborden på en jakke eller noen votter, det gjorde seg med disse stiliserte fuglehodene. 



Jeg strikket min vanlige hæl fra Vanilla latte socks på disse, fordi jeg var ikke helt i humør til å lære meg en ny hæl som var i mønsteret, og hadde mer lyst på stjernetå enn mer spiss tå, men det er det jeg har gjort av endringer. Sokkene har vært veskestrikk i lang tid, helt siden Edinburgh,  så fuglene skulle hatt luft under vingene for lengst, men de kom sjeldent opp av veska. 


Det der med å ta bilder av egne sokker når du er både modell og fotograf på samme tid... 

Teknisk boks:
Mønster : Fågel av Tant Ulltuss
Garn: Arwetta classic i svart (1 nøste) og hvitt (15 gram) og pinne 2,5

18. april 2019

Magnoliaen blomstrer!


Et av vårens små høydepunkt er Magnoliablomstringen i Botanisk hage.  Noe så vakkert som et helt tre som blomstrer på bar kvist, det er Instagramvennlig og det hele. Men verdt å se i virkeligheten. Ennå er ikke treet i full blomst, men snart. Kan også anbefales om du trenger pen bakgrunn til strikkebildene dine, sånn tilfeldig nevnt.   


Jeg dro med meg @gretehope for å se magnoliaen,  og jeg strikket mens hun tok bilder av vann og åpenbart blomster. Jeg rakk også imponere en parkgjest med strikkingen min, stående strikking var visst uvant i hans omgangskrets. Alltid fint å briljere litt.

2. april 2019

Tilbud og etterspørsel


Det er ikke helt jevnt mellom tilbud og etterspørsel i huset. 
Tilbudet om strikkeplagg er såpass høyt at markedet er tilsynelatende mettet, og tar ikke hensyn til at jeg synes det er på topp ti lista over bragder: å få kle opp noen jeg har laget i noe jeg har laget. 
Så da plutselig etterspørselen kom etter et skjerf til, helt likt forrige, bare i grått, så var det kort vei fra etterspørsel ble lagt inn, til produktet var klart. I tillegg kom det plutselig vår også, så det var bare å smi mens det ennå var kaldt nok til å bruke. Selv om ingen vokser utav skjerf. 

Så bråhast hadde jeg med å ta bilder av skjerfet, at jeg ikke strikket det helt ferdig før kamera ble dratt frem. 

Det passer! (strengt tatt er du dårlig til å beregne størrelse hvis et skjerf IKKE passer. Da skal du ha trampeklapp) 



Grått skjerf. 
Enkelt og greit, og fint å strikke til tvstrikk. 
Skjerfet ble til under Netflixtitting på Russian Doll og After Life. (hvis du i tillegg til skjerfstrikketips vil ha seriestrikketips). 



4 nøster Hexa, pinne 5,5 mm og 45 masker med 2 rett, 1 vrang, gir et deilig, tykt skjerf. 
Inne på lista over ensformig å strikke, men siden det faktisk er etterspurt og i bruk, så får det mengder med plusspoeng.