Ikke magetopp

For de som er bekymret for at førtiårskrisa har slitt skikkelig til; nei, jeg skal ikke strikke meg en magetopp. Genseren skal forsette nedover midjen, lover. Pust ut, og les videre. Det kommer ikke til å være sterke bilder her. Ingen pupp på avveie. Eller utrent mage. Niks. 

Jeg tredde ermemasker og bolen på nok rundpinner til at jeg kunne snike meg inn i genseren som jeg strikker på, i en dobbel angst for å stikke meg på pinnene eller miste masker. Den magiske stunden når ermehullene er plassert og maskene er samlet til bol, sånn at det ikke bare er et strikketøy, men et plagg som vokser frem. 

Genseren er Wool and honey, og er en favoritt på instagram. Jeg er ikke den første eller den siste som strikker denne genseren, men treffer stadig noen som synes bærestykket med bikubemønster er stilig. Det er forlengede masker som legger seg på utsiden av genseren, og den effekten har jeg brukt lite før. 

Garnet er Arwetta i fargen chrysantemum, og jeg har skrevet lovord om den fargen før. Denne vinteren har jeg tydeligvis gått inn for å kapre tittelen Lady in Red, siden mye av strikketøyet har involvert denne fargen, men Lady in Red klinger bedre enn Lady in beige, så jeg fortsetter med min røde periode.

Kald hals

-Jeg kunne trengt et skjerf, kom det fra sønnen en dag. Jeg slapp alt jeg hadde i hendene og løp til garnlageret.  Sønnen er sjelden på etterspørselsiden når det kommer til å spørre om strikkeplagg, så jeg sjekket for sikkerhets skyld om han var frisk og ikke snakket i søvne, eller om det fløy noen griser forbi eller andre endetidsvarsler. 

Men nei, det var rett og slett at det var kaldt ute. Og skjerf kan bøte på det. 

Jeg slapp å lure på fargen, et klassisk svart skjerf var ønsket, og jeg hadde mye svart Hexa liggende etter et tidligere genserforsøk. Det føles litt luksus å strikke i Hexa til et skjerf, men det er bra med et garn som har passert kløtesten når det skal mot halsen. Og det dyreste garnet du har, er det som bare ligger i skapet.

Pinne 5.5 mm, 45 masker, 2 rett,1 vrang, så blir det en fin struktur som er lik på begge sider. Det er praktisk med slike strukturer, siden skjerf egentlig ikke har en bakside. Etter 165 cm takket jeg Hexa for følget, og felte av. Da hadde jeg brukt 176 gram.

Som hånd i hanske

Et hendig tips på fredagen: 

Hvis du og vottemottager ikke er i umiddelbar nærhet av hverandre, spør om han kan tegne omrisset av hånda si på et ark. 

Da ser du kjapt om strikketøyet passer i målene. 

Tipser om dette, siden jeg brukte det med hell da nevøen fikk for små votter til jul. Jeg gamblet på størrelsen, og strengt tatt er barnestørrelser ren rulett på votter, siden det er litt vill gjett om det kom til å passe, siden nøyaktige håndmål ikke er noe man går rundt og husker. Jeg er fornøyd at 13 av 14 votter passet (eller så er resten av slekta for høflige til å si noe) så det å strikke et par til som garantert passet, gikk bra. 

Oppskriften er igjen speedy selbu mittens, denne gangen brukte jeg Cascade 220 som er et ullgarn fra USA, som jeg har fått en drøss av i gave. På pinne 4.5 mm  ble det ca 7åringstørrelse. 

Først blå, så rød

Dette garnet har jeg sveipet til høyre på. 

De to garnene fra Sjølingstad er blitt til votter, og det fine  Karmin tweedgarnet som ligger rett ved siden, er en god match på farge og garntykkelse, og jeg liker det veldig godt, selv om det ikke har blitt noe mer mellom oss. Så jeg tenkte at nå skulle jeg gripe sjansen og strikke en tynn genser til meg selv i den flotte blåfargen. Svøpe meg i blått, og tenke at jommen kler vi hverandre, blåfargen og meg. 

Jeg er godt igang med Wool and Honey genser i det fine blåturkisespettede garnet, da jeg innser løpemaskene som utgjør mønsteret, bare blir spist opp av tweedbakgrunnen, og strukturen er det så vidt at synes. Og det er jo litt bortkastet når det er strukturen som gjør genseren kul. 

Så det er ikke en match. Eller trekanten med  mønster, garn og min ide hva slags genser jeg ville ha går ikke sammen. 

Flaks at det da finnes mer enn ett garn i garnlageret. Og så skal jeg finne en ny mønstermatch til den nydelige blå. Sorry. Det er deg, ikke meg. 

Jeg og Chrystanteumfargede Arwetta ruller videre. Vi hang sammen på prosjektet Ingen Dikkedarie jakke (som jeg solgte), og på prosjektet Bostonhue, og samme farge i mohair ble også brukt i pannebåndet jeg strikket nettopp. Dilla på ny farge? Jepp. 

Det er meg og melert rød for tiden. Vi er BFF. Superlike og alt det der. Jeg tror den liker meg også. 

Farvel til kalde poter

Poten i været, den som synes det er kaldt å gå ut og tisse for tiden! Hunden til en kollega synes det er kaldt på tissetur.  Nå får vi se om småtten synes det er greit med sokker på snø, og om de holder seg på potene. 

Han var ikke interessert i å stille på catwalk (tross alt er han en hund og ikke en katt)  og stå modell, men det er nå dokumentert. 

13 av 10 poeng på søthetsskalaen på disse potesokkene. Scorer høyt på lista over det minste jeg har strikket, og det kjappeste. 

Takk til min trofaste håndmodell og kollega på nabopulten som kunne stille fingre til disposisjon igjen. 

Mønster: (du vet du trenger potesokker i livet ditt) 

Sportsgsarn med løpemeter 100 m/50 g.

Pinne 3.5. 

Legg opp 20 m og strikk rundt. 

1 r, 1vr til ønsket lengde (jeg strikket 23 omg) 

Fell 2 sm til du har 5 m igjen. Snurp tråden gjennom de resterende maskene. 

Strikk en icordtråd, og sy den fast øverst, så du har noe som holder sokken oppe.

Rød twist

Rød kåpe kan anbefales.
Den gjør at jeg føler meg velkledd vinterstid, og lyser opp i hverdagen.
Kort sagt, we are in LØØØØØW. Det er LOVE med store bokstaver.

Jeg har derfor hengt meg opp i å skaffe mer passende hodebekledning til kåpa, siden jeg bruker den såpass mye, og de andre luene mine har mye rosa og lillatoner, som ikke helt går knirkefritt sammen med den nye rustrøde kåpa. Jeg strikket en Bostonlue for ikke så lenge siden, men kjente behovet for hodeplagg som fungerer bedre med håret oppsatt i strikk bak, siden jeg ofte har håret sånn. Lua skle oppover med hestehale i, og da begynte jeg lete etter pannebånd.




Det er egentlig en drøss med pannebånd med knute eller tvist foran, jeg gikk for Twist, men det finnes mange andre. Snurringen gjøres i sammensyingen, så det er veldig enkelt å strikke en tube og sy det sammen. Men det blir effektfullt med den tvisten foran.

Jeg strikket mitt bredere enn oppskriften, det er mest smak og behag. Men det sitter pent på, sitter som det skal, og rømmer ikke av hodet. Og det matcher jakka helt som det skal!


 

Jeg hadde falt for Sandnes Tove i den nye rustrøde fargen (4236) i høst, så det ble et nøste av det, og så kombinerte jeg det med en tråd med Filcolana Tilia. Takk til Trådsnella på Lørenskog som tok seg tid til å teste ut fargekomboer med meg. Da jeg var i tvil hvilken farge jeg skulle gå for å passe jakka mi og nøstet med Tove som jeg hadde med i veska, så hentet hun de ulike nyansene med Tilia, og snurret trådene sammen, slik at jeg så hvordan de smeltet sammen. Da ble det en brunnyanse istedet for rødt, og det gjorde fargen mer rustbrunrød, akkurat som ønsket.

Legger du nøstene ved siden av hverandre er det ikke like lett å se hvordan de påvirker hverandre,  men hvis du snurrer tråden sammen, så ser du det kjapt. Bra triks!

(Og bra butikk! Anbefales hvis du er på Lørenskog! Og de er flinke på Instagram! Følg en garnbutikk idag! )

Et blast innebilde viser at fargene ikke er helt samme, men blandingen er veldig fin. 
Det gikk med 64 gram totalt, omtrent et nøste med Tove og en dæsj Tilia.

Ny strikkebok- Inspirerende norske strikkemønstre

Jeg fikk kloa i Norske strikkemønstre av Annichen Sibbern Bøhn for noen år siden, ved en ren tilfeldighet. Jeg fikk den av en venninne som hadde den etter sin mor, og jeg hadde lett endel etter denne klassikerboka fra strikkehistorien vår, så jeg ble veldig glad for å få den. 

Nå har jeg fått denne nye boka fra Font forlag. 

I år har Wenche Roald gitt ut boka Inspirerende Norske strikkemønstre, der hun har tatt utgangspunkt i den lille boka til Annichens Sibbern Bøhn fra 1929, og gjort diagrammer og oppskrifter tilgjengelig for flere strikkere, ved å lage flere størrelser, vise hvordan du kan ta biter av mønster og sette samme til ditt eget, og lage dine plagg av den flotte mønsterskatten. I tillegg er det forord ved Tone Skårdal Tobiasson og Ingun Grimstad Klepp, der de skriver om Annichen Sibbern Bøhn og hennes påvirkning på norsk strikketradisjon. Veldig flott å få med bakgrunnen til boka og få vite mer om norsk strikkehistorie. 

Som en bonus ligger også et nytrykk av orginalen til Annichen Sibbern Bøhn med i boka, så du får egentlig to bøker i ett. Det at boka er tilgjengelig igjen er bra for oss som har trålet bibliotek og antikvariater etter boka, og så er den plutselig mulig å få tak i, så flere kan se på den. 

I går fikk jeg gleden av å snakke med Wenche Roald og Kristin Holte (forfatter av Krotekofter, mm) om norske strikketradisjoner og videreføring av strikketradisjoner på en prosalong arrangert av Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening , og hvordan man kan ta utgangspunkt i tradisjonen, og bruke det i sin hverdag, noe jeg synes både Wenche Roald og Kristin Holte er gode ambassadører for. 

Den gamle strikkeboka er bitteliten, men full av inspirasjon. Men den er knapp med beskrivelser, så du må gjøre endel tilpasninger selv. Boka til Wenche veier 1662 gram og har fargebilder med flere fargeforslag, og gode bilder av plaggene og inspirasjonen. Jeg liker at oppskriftene har en liten forklaring på hvilket mønster som er bakgrunnen, slik at du kan se opprinnelsen og hvilke elementer som er brukt. Det er grundig vist. 

Det at Font forlag spurte Wenche Roald om å gjøre denne inspirasjonsboka, gjorde de lurt i. Personlig liker jeg Wenches ryddige, gode mønstre, de er godt skrevet og er fine å følge. De pleier også ha en god finish. Bra valg, Font forlag! 

Jeg har også sans for at boka nå er på sjuendeplass på bokhandlerlista over generell litteratur. Heia strikkebøker på bokhandlerlista. Jeg tror forlagene er klar over at strikkere er en kjøpesterk gruppe, for det er stadig flere av oss... 

Hvem passer boka for? Strikkere som liker å strikke i norsk strikketradisjon. Strikking med to farger er godt representert, og det er plagg til barn, herre, dame (og hund!) her. Noe småplagg som votter og sokker, og jakker og gensere i mønsterstrikk til både dame og herre. Anbefaler å ta en titt i boka i bokhandelen, eller på biblioteket. 

Bruker du Ravelry, kan du finne alle modellene med bilder her. 

Du kan bla i utdrag fra boka her: 

Og jeg kan også tipse om Nrk Ekko som har laget en reportasje om Annichen Sibbern Bøhn, som du kan høre her. Strikkemønsternes Asbjørnsen og Moe er overskriften. 

Pauseknapp

Todagers miniferier kan anbefales.
Det er ikke nok til å koble ut helt, men en liten pauseknapp.

Oppskriften er :
Ta toget.
Ta med lesestoff siden dekningen underveis er varierende.
Prøv å få vindusplass.
Kikk ut av vinduet på alle bilene som kjører på sleipt vinterføre, og drikk litt mer kaffe mens du senker skuldrene.
Ha med strikketøy nok til turen, og litt til.
Strikk langsomt og snirklete strikk mens du tøffer forbi Noragutu, BØ!, Gjerstad, Nelaug, Vennesla.
Drikk mer kaffe.
Kryss av på mental liste over miljøvennlig reise. Klapp deg på skuldra.
Strikk litt til.
Sov.

Arangenser for kjekke ...eh...

Plan A var å strikke en flott arangenser til sønnen min, og siden han plutselig har omtrent samme høyde som meg, så tenkte jeg at det å strikke en liten herregenser var skikkelig lurt, for da var det litt mer mønstre å velge i. 

Så det har jeg strikket og strikket på i høst og i romjula. Flettegensere tar tid siden maskene bytter plass sånn her og der, og liten herregenser er ikke så smått som babygensere. I håpet om at det skulle bli lite protester mot sjalskragen som ligger mot halsen, så strikket jeg halskragen i silkeull, og tenkte at det var lurt, selv om kragen da blir mer fremtredende med en annen farge. 

Men altså. 

Da jeg tvang poden til fotoshoot av sin nye genser idag, så må vi iverksette plan B. 

For genseren er for stor, og halsutringingen ble i største laget når genseren er for stor. 

Plan B er da å parkere genseren i skapet noen års tid, og så vente på takkebrev fra Merete i 2022 som sikkert kommer til å synes at det var deilig at Merete i 2019 strikket en herregenser med fletter til sin sønn, for det er styr å strikke herregensere i tynt garn med fletter. 

Fyll inn med motiverende slagord om det ikke er så farlig med pølsa som er for lang og sånn trøst, men det er pittelitt irriterende å bomme på størrelsen når det er nå han kunne trengt en ullgenser til. 

Plan C ble da å prøve den på seg selv.

Så det ble fotoshoot idag. Men rollen som fotograf og modell byttet vi på. Så istedet for Arangenser til kjekk kar (som mønsteret heter), så er det Arangenser til den kjekke karens mor. Hun kler den også.

Juryen var ute og diskuterte om det var ok med annet garn i kragen. Det er delte meninger i juryen, men argumentet med at kløete garn mot halsen er fyfy og trumfer alt, samt at kragen tåler å være i en annen farge. Mindretallet synes kanskje det kunne være en helt annen farge enn grått når det skulle være en annen farge, siden de to gråfargene er forskjellige, men garnlageret spanderte øl, og så var det glemt. 

Fletter er fint!

 Fordelen med fletter er at det ser innmari komplisert ut, men stort sett er det veldig logisk hvilke masker som skal ligger foran og bak. Mønsteret er ganske kortfattet, og før jeg knakk helt koden i flettediagrammet (jeg synes feks at symbolet for flettingen skulle være tegnet over alle maskene i fletten, men når jeg først fant ut av det, så var det greit). Flettene var like på begge sider, så det hjalp når det skjedde endel ting samtidig i mønsteret, feks at bikubemønsteret i midten skulle flettes hver 3.omg, mens flettediagrammet på sidene flettet annenhver omgang, og plutselig skulle det være raglanfelling og halsfelling og sånt. 

Jeg var redd for at Sjølingstadgarnet ikke kom til å vise flettene godt nok, men de er pent definerte. Det er pinne 4 og tynt garn, og da kan det bli litt vel løst, men dette funket veldig bra. Alltid litt gøy med et garn som er fra museumsfabrikken i nærheten av barndomsbyen min, og de farger veldig fine farger. 

Men det kan være derfor at halsen ble så vid, siden garnet i oppskriften er egentlig tretråd Nøstebarnull, og da kan det være at maskene i høyden ikke er like høye med Sjølingstad totråds. Da ble raglanområdet kortere enn jeg mener det skal være. Men ok, det funker med halsen, selv om den er litt lenger ned på skulderområdet enn jeg hadde tenkt.

Hvor er mønsteret fra? -spør du sikkert. Joda, det er fra Nøstestrikk 3, et av oppskriftsheftene fra Nøstebarn som kom for noen år siden. Nøstebarn er mest kjent for barne- og babystrikken sin, men det er altså noe til herre også hvis du leter litt. 

Jeg brukte Sjølingstad totrådsgarn til genseren, og Nøstebarn silkeull (dobbel tråd) til kragen, og pinne 4. 

Strikkebøker

Jeg har et stort strikkebibliotek. Nesten en hel Billyhylle er fylt av strikkebøker, men det er altså plass til noen til. Mulig det er samleren i meg, men det er noe med det håndfaste i bøker, og sitte og bla i inspirasjon. 

Strikkebøkene er litt forskjellige. Noen er rene mønstersamlinger med temaer som votter, votter fra et spesielt område, barnestrikk, babystrikk, vintagestrikk, sokker, flerfargestrikk, selbuvotter,sjal,  russiske og latviske votter, ja, alt mulig. Andre er mer rene teknikkbøker der man går i dybden på montering, gamle teknikker, konstruksjon, oppleggsmetoder, mønsterberegning og rene mønsterbibliotek. 

Og andre igjen er kulturhistorie med muligens et og annet mønster inni. 

Hva gjør at du får lyst til å skaffe deg en strikkebok? Hva gjør at den kommer i hylla? 

Jeg låner veldig mange på biblioteket for å få et overblikk om det er noe jeg trenger til samlingen, med årene har jeg blitt litt mer realistisk på mengde strikkeplagg jeg tror jeg skal strikke versus det som blir gjort. Så rene mønstersamlinger må jeg enten elske designeren (jepp, har noen av Lene Holme Samsøe og Jorid Linvik) eller like flere av designene. 

Hvilken strikkebok er din favoritt? Eller hvilke? Og hva gjør at du vil ha den i hylla og ikke i elektronisk form?