14. juni 2024

Mange perler små

Til høsten er det konfirmant i hus, og jeg har lenge tenkt at jeg har lyst å sy bringeduken til Hardangerbunaden, for det må jeg jo få til? Jeg har tenkt på det i noen år, og nå måtte jeg starte hvis jeg skal rekke det til august.  Klassisk at man jobber best med en deadline? 

I samråd med kommende konfirmant,  fant vi et mønster og farger som hun likte, og så bestilte jeg materialpakke på Perlebetta, en som spesialiserer seg på bringeduker til hardangerbunader. 



Og jommen får jeg det til! Innså fort at jeg måtte ha en lampe med lys og forstørrelsesglass, så jeg kjøpte meg det på  Kjell og Co, og det gjorde stor forskjell for jobben. Det er små, små glassperler og mye mønster, og en tynn nål som er vanskelig å tre tråden i, hvis du ikke har godt lys. 

Siden det er smått, så trenger jeg tålmodighet og god tid, men det er motiverende å lære seg en ny teknikk, og mestre det ganske fort. Vakkert blir det! 


 Mønsteret vokser frem. Etter å ha sydd perlebroderiet, skal det sys til stoff og endel annen montering, litt spent på den biten. Men først skal noen tusen glassperler plukkes opp en og en, og sys fast til strameien. 

Det er stas å sy til konfimanten.  Bunaden er satt sammen av mange deler av bunader vi har i slekta fra før, og det er mye historie i det. Det manglet bringeduk, så jeg fikk et spark bak til å sy. De kan jo kjøpes ferdig sydd, men det er jo noe eget med å få det til selv. 

Krysser fingrene for at jeg blir ferdig i tide! 

2. juni 2024

Sommer i juni


Dette er fint. 

Sitte på en benk utenfor en kafé og vente på en venn så vi kan gå sammen på konserten til enda en venn og det er sommer, det er varmt og det er iskaffe i glasset og solkrem på nesa og en papiravis på fanget og det er gamle gater fra studietiden og det er nye hus jeg aldri har sett før og det er god tid og lintråd mellom fingrene og 3 rett og 3 vrang og det er håpløst å telle til tre. 

Det er sommer i Oslo. Og livet er fint. 

5. mai 2024

Langt skjerf

Skjerf er døden for motivasjonen hvis du er nybegynner. Ja, det er lett å strikke, men du skal gjenta det du driver med i to meter til, og det er mange masker det. 

Trikset er å ha det som innimellomstrikk, når du trenger noe strikketøy du kan holde på med mens du holder på med noe annet. Som syklubb, en rolig stund på kafevakt og mens du henger på loppemarked fordi du har to barn i korps (noe jeg anbefaler, altså, heia korps) 

Da merker du ikke at du har strikket en meter og så en til, og vips kan du felle av. 


Oppskrift er slik: finn et tall som kan deles på 3, og som du synes blir bredt nok til skjerfet ditt. Jeg valgte 45 masker. Så strikker du 2 rett, 1 vrang hele tiden. 


Jeg brukte dobbel tråd Pickles Mjuk Merino av årgangslageret mitt og pinne 5, og strikket til jeg hadde brukt opp 200 gram. Da var det passe langt, synes jeg. 


 Det fine med denne strukturen er at skjerfet ikke ruller seg, og det er likt på begge sider. Det er en fordel når det kommer til skjerf, for de viser jo ofte seg fra begge sider. 


2. mai 2024

Flott floss

Jeg kom over Vestagder Husflids jubileumsvott (de er 100!)  og kjøpte mønsterpakke da vi var i Mandal i påska.  Veldig fine votter! 

Jeg hadde lyst å prøve meg å sy flosskant på mansjetten, for votten kan enten strikkes med vanlig vrangbord, eller strikke en glatt kant som du syr floss på. 



Sånn ser ferdig flosskant ut! Du syr løkker rundt en tykk strikkepinne, for så å klippe løkkene opp. Jeg hadde noia for at alt bare skulle falle fra hverandre,  siden du tross alt klipper opp løkkene, men etter damping sitter det tett og pent. 


kommer jeg til å flosskante mer? 

Tja. Det ble en kul effekt, men det var litt tidkrevende å sy på. Etterhvert fikk jeg mer dreisen, men det tok tid. Det tok kortere tid å strikke selve votten, enn å sy på floss. 

Men hei, resultatet ble jo veldig fint. Og her er det jo gull å bruke restegarn og flere farger enn bare ensfarget.  Funker jo også i striper. 

I garnpakken var det garn i de to mønsterfargene i Finull, men det var ikke en tredje til kanten. Det var nok garn av mønsterfsrgene til å bruke dem til flosskanten, men jeg ville heller bruke en farge som poppet mer, så det ble en rustrød til de brune fargene.  Jeg hadde rustrød kampes garn, en souvernir fra Stockholmstur, og det stemmer i tykkelse med Finull. (Og jeg har jo kilovis med Finull også...) 


Flott mønster av  Judith Seland. (Som jeg kjenner fra tiden i Vottelauget) 

Disse kan jo godt strikke flere av, muligens da med bare enkel  vrangbord, for å slippe sy så mye kant. Mønsteret er enkelt og logiske bygget opp, så du strikker fort disse. 

Jeg kjøpte mønsterpakke i Mandal på husfliden, men det kan også kjøpes på nett.

https://www.norskflid.no/garn-strikk/spjub2/


 For å fluffe opp kanten til slutt, fikk det en spabehandling i dampen fra gryte på ovnen. Vips ble kanten mye finere og tettere.

7. april 2024

Løse fugler

Det er vanskelig å svare på hvilke votter som jeg er mest glad i, men for de fyller jo forskjellige behov,  og det er jo litt som å spørre hvilket barn du liker best. 

Men altså! Skjærevottene mine er høyt elsket. Såpass høyt elsket at jeg nå har strikket dem for tredje gang, etter at par nummer to er på rømmen. 

Mulig det er fuglemotivet som gjør at vottene flakser avgårde, men de er og blir borte. Og vottegarderoben min er ikke komplett uten et par skjærevotter. 

Jeg har stillingskrig med en lokal skjære som bygger reir hvert år i tujaen min. Jeg fjerner greiner. Den henter flere. Jeg fjerner enda mer greiner. Den henter enda mer, og den synes jeg er passe dum som fortsetter. Så tror jeg at jeg leder i kappløpet reir/ikke reir.  

Og plutselig har den flyttet inn, lagt egg, bygget stakittgjerde og fått villa og volvo. I tujaen. 

Den er sta og bråkete. Og har glimt i øyet.  Så jeg liker den. 


 Muuulig jeg skal sette navnelapp i disse. Siden de kommer til å stikke av før eller senere, frie sjeler som de er. 

Mønsteret ligger på Ravelry,  Magpie mittens. Gratis er det og. 

Disse har jeg strikket i Finull på pinne 2.5 i skjærefargene svart og hvitt. Vakre er de.  

6. april 2024

Sokker i lange baner


Jeg er svak for å strikke gaver. 
Gjerne hverdagsplagg, de vanlige tingene som du har rundt deg i hverdagen,  og som gjerne kan være helt enkle, men allikevel en liten gullkant på.  Ikke en bokstavelig gullkant, men når jeg vet at noen har brukt tid på å finne noe til meg, eller lage noe, så gir det en gullkant. 

Denne gangen er det sokker. I sommer strikket jeg sokker av garn fra villsauer  i Tvedestrand.  Jeg tror de sauene har det bra ute i skjærgården i Tvedestrand. Siden jeg ikke helt kjente strikkefastheten på garnet,  så strikket jeg sokker fra tåa og opp, Fleegle socks, noe som er favoritten min når jeg ikke kjenner garnet så godt ennå. 

Sokkene har med seg minner fra en fin ferie i Telemark, og ble gitt bort i påsken til barnas farmor. 


 Og siden farfaren også har bursdag kort tid etter, så strikket jeg et par sokker i påska i Lofoten Wool, i Lomvi. Garnet er hvit helårsull fra Røst tvunnet med sauefarget høstull fra nordnorge. Garnet er merket med at det er ull fra lykkelige sauer. (Usikker på hva som skal til for å gjøre sauer lykkelige, men myk ull er det iallefall )

Samme oppskrift her og, Fleegle socks fra tåa og opp, og så er det praktisk å ha en herrestørrelse å måle på underveis (også kalt sønn) . 

Hverdagslige gaver til å bruke i hverdagen, men gitt med omtanke (og med garn fra blide sauer) 


Siste sokkepar ut ble babysokker, strikket til kollega. (Dvs til kommende baby, jeg har ikke så unge kollegaer at de er babyer) 
I gul Arwetta,  fordi det er aldri feil med knallfarger på babysokker, for de leter man alltid etter. 

Sånn sett var det fint med regnfull påske, jeg rakk å strikke to par sokker og ett par votter i løpet av påsken. 

10. mars 2024

Ullkjole

Å strikke en ullkjole,  er omtrent som å strikke to gensere på rappen (sånn bortsett fra at du slipper unna med ett par ermer). Så når du tenker at nei, kjole tar altfor mye strikketid, så nei. Egentlig ikke. 

selvfølgelig kan du kjenne på litt avmakt og apati når du har strikket så langt at du hadde vært ferdig hvis det var en genser, og du begynner å forhandle med deg selv om at kortkorte ullkjoler sikkert er det nye hotte, men da er det bare å fortsette. 

 

Forhandlingene mine strandet ved kneet. Lårkort var ikke forhandlingsbart, siden jeg hadde tenkt å bruke kjolen, men helt ned til gulvet var heller ikke naturlig.  Knelengde er da tipp topp. Alle fornøyde. 


Hvis jeg ønsker å være dristig, så er den litt gjennomskinnelig i motlys. Men jeg drasser sjeldent med en stor lampe som jeg kan stille meg foran, så det er mer et teoretisk problem. 


Garnet er kjøpt hos Studio Moyo i Fredrikstad i sommer, men det ble liggende litt på vent, mens jeg strikket mengder av votter istedet. 

I juleferien husket jeg på at jeg hadde en ullkjole underveis, og strikket desperat for å holde varmen.  Minus tjueni grader ute gjør noe med fokuset. 

Irriterende nok å da bli ferdig mer mot våren, men jojo,  det blir alltids kaldt igjen.  

Jeg elsker den rustrøde Isager Tvinni (brult dobbeø tråd) og så passer Isager Alpaca 1 til de tynne stripene. 

Mønsteret er Arosgenser av PetiteKnit,  og mønsteret har en tilpasning til kjole. De fleste har strikket den fotsid, men jeg tror jeg får brukt en knelang kjole mer. Pluss at da blir man jo ferdig.  

Mønstret anbefales, for den sitter veldig fint over skuldrene, og i et genser/kjolemønster er det ganske viktig.  

Gratulerer med ny kjole, Merete! 

25. februar 2024

Tre par som ligner


Mamma kom med to hesper Færdergarn, spælsaugarn fra Vestfold. Hun lurte på om jeg kunne bruke det til å strikke noe til kirkemarkedet som hun er med og arrangerer i Mandal. Og jeg tenkte at hvis jeg skal strikke noe, så blir det votter. Alle liker votter. Spælsaugarn er ikke det mykeste, men det er holdbart. Og holdbart er fint for votter.


Uttrykket ble ganske rustikke. Men jeg likte det naturlig grå garnet. 

Jeg strikket også et par i Rauma tretrådsgarn, som er min arbeidshest til votter. En heller uvant kombo med blek rosa mot kongeblått, men den gjorde seg. Og mønsteret Mittens for Mimi funker flott i alle farger. 

Ja, jeg kunne variert mønsteret, men det er jo også gøy å gi fra seg en stabel av votter som passer fint sammen. Noe som egentlig er helt lite relevant, siden det sikkert er tre forskjellige som kjøper vottene. Men da kan jo de ha like-votter-treff senere. 


 Og visst skal våren komme, og vi skal slippe votter! Men vi bor i Norge, folkens. Det er votter en stund til. 


4. februar 2024

Ullkjole underveis


 Vinteren til nå har vært ubehagelig kald. Da vi hadde minus tjueni om hushjørnene og varmepumpa sa at det ville den ikke forholde seg til, så den gjorde bare halvhjertet forsøk på å gjøre jobben sin, og varmekablene på badet gjorde mytteri, så rør inni veggen sa at dette ble for kaldt for dem... 

Da var jeg heller muggen. Og ville helst bli under dyna, og ikke forholde meg til verden. 

Men så blir det varmere i været, varmepumpa virker som den skal, elektrikeren fikser bryteren som kødda med varmekablene, og rørene lot som de aldri hadde gjort annet enn å funke.  

Det fine med å eie et hus, er at du alltid har noe du kunne ha fikset. Det er også ulempen med et hus. 

Men hva har det med strikketøyet å gjøre? 
Jo! Januar har vært kald og dritt. Så jeg stemte for en ullkjole, siden jeg i høst kjøpte garn til en Arosgenser, og den kan like gjerne forlenges til en ullkjole. Du må bare ha mer garn, og ha tålmodighet.  

For at tålmodigheten skal vare lenger, strikker jeg striper. For striper går raskere enn ensfarget, det er en naturlov. Det er defor det kalles fartsstriper. 

Det eneste jeg lurer på, er om vinteren har sett lyset, og har snudd. At iskulda har gitt opp, og jeg blir for varm i ullkjolen. 

Jeg har også akkurat kjøpt nye ski (de forrige var fra åttende klasse. Lov å bytte ut de nå) 

Så hvis det blir varmt nå, er det min fortjeneste. Jeg stiller med ski og varm kjole. Da må jo universet ta hevn. 

23. januar 2024

Rødt og blått på hvit snø

Fortell meg om dine svake sider, er et spørsmål man kan få på jobbintervju. 

Min svake side er at jeg er himla dårlig til å strikke luer som passer sånn akkurat godt. Der har jeg et forbedringspotensiale i å huske at jeg liker luer som sitter litt stramt, og at jeg tror at jeg har stort hode. Jeg burde tatt lærdom av at det er stort sett bare to luer i skuffen som passer godt, alle de andre er for store, eller har viet seg ut i bruk, så de faller av hvis jeg beveger mye på hodet. Selv om gaffateip er praktisk, så er det ikke så veldig chic å teipe lua til hodet. 

Klarte jeg det denne gangen, etter å ha testet ut to nye mønstre?

For blå lue som jeg strikket først, Billie, et gratismønster fra Rauma; så er svaret at jeg gikk i fella igjen, og strikket for stor. Siden det var ment som kosestrikk, gadd jeg ikke sjekke strikkefasthet, og eh, ja.Men den er satt i sirkulasjon i heimen, dvs at den ligger i skuffen, og blir brukt når det er kaldt. 

For rød lue, Muntra fra Hagenhuset skulle jeg tatt meg bryet med å måle hodet mitt, og tenkt litt mer på at jeg vil at lua skal sitte mer tett på hodet. Ikke mønsterets feil, mer min egen iver etter å sette igang.




Luene ligner jo på hverandre, men jeg ville spandert de kronene på å kjøpe Muntra, fordi fellingen er litt penere, og oppleggskanten nederst er skikkelig fin, og jeg lærte en ny måte å gjøre det på. Naaaais. 

Det er ingenting jeg liker bedre enn å lære noe nytt og smart som jeg kan bruke på andre ting. Nå kommer det til å gjetord over de fine oppleggskantene mine i ribb. Folk kommer til å snu seg på gata.

For all del, det er ikke så lett å se at kanten er rundere og jevnere. Men jo!

Jeg strikket lange luer med oppbrett, fordi det gir dobbelt lag over ørene, og det er de som fryser mest. 

Muntralua er strikket i Filcolanas Peruvian, kjøpt hos Garntopia. Før måtte jeg bestille fra Danmark, men flere og flere garnbutikker har garn fra Filcolana, noe som passer meg bra.  Et deilig og mykt ullgarn som egner seg godt til lue. Jeg synes det ikke klør.

Rødt er årets trendfarge, sier Minmote og siden nordmenns vinterjakker stort sett er svart eller grått (jeg har flest svarte jakker, ja) så passer det glitrende med en rød lue å muntre opp med. Når det blir veldig kaldt, får jeg rød nese, så det er jo fint å matche lua med nesa.



 Billieluen i blå Fivel fra Raumagarn har ikke gjort noe mer galt enn at den ble litt stor. Nytt garnbekjentskap for min del, og jeg likte å strikke med det. Behagelig mot huden, og den klare blåfargen er fin! Og gratis luemønster (votter også), er jo alltid fint!

Jeg brukte  110 gram Filcolana Peruvian til rød Muntra og 80 gram Rauma Fivel til blå Billie. Du kan jo strikke den lenger eller kortere, avhengig av hvor mye oppbrett eller om du vil ha oppbrett i det hele tatt. Eller om du vil ha høy lue.

 

Tar jeg med noe lærdom? 

Ja, jeg har lyst å strikke i litt tynnere garn, siden det er oppbrettlue. Da blir det jo dobbelt lag over ørene allikevel. Og så må jeg skrive en stor lapp, -Husk at du liker det litt stramt. (Og så må jeg legge lappen ett eller annet sted så jeg ikke misforstår budskapet. For jeg liker jo ikke stramme bukser. Eller sko. )

Og hva visste jeg fra før? 

At det er dritvanskelig å ta vettuge bilder av luer.