12. januar 2022

Tovede votter


Tovede votter har jeg egentlig aldri fått helt dreisen på, for jeg synes toving er en risikosport som hører hjemme på ekstremsportveko på Voss. Totalt bingo hva som kommer ut på andre siden.

Men så er det jo deilig med skikkelig varme votter når det er iskaldt. Og jeg syntes at mønsteret Growing rib mittens var innmari fint, med ribbemønster som la seg som et blad over hånda. 


Første paret ble i Rauma Vams, enkel tråd. Det raste avgårde på pinne 6, og de ble perfekt tovet når jeg heiv vottene med på en vanlig førtigradersvask. 

I disse strømtider tover jeg ikke vottene på egen hånd, men de blir med på førtigradersvasker som allikevel skal vaskes. 


Hvite votter er jo å be om bråk. Men det er jo innmari pent de tre minuttene det varer. Kanskje de funker til å gå søndagstur med?  Disse strikket jeg i dobbel tråd Pickles Pure wool. 



 Ser du veldig nøye, så er det to tråder som har nesten samme nyanse. Bittelitt melering, men jeg har lyst å strikke enda et par som har større forskjell i farge, for å se hvordan mønsteret blir i litt melering. Kan bli fint, kan bli rotete.

Et vottepar veier ca 70-75 gram, så det er fine votter om du har to nøster finull. Jeg har mye finull, så dette var stas. Nå frister det med stripevotter videre, for det er mye finull i korga, men ikke 75 gram av hver farge. 


Mønsteret er Growing rib mittens,  jeg kjøpte mønsteret på Ravelry, men hun har også egen nettside her:

https://www.humbleknit.no/oppskrifter

2. januar 2022

Årskavalkade 2021

Hvert år er jeg i tvil om jeg skal gidde å regne sammen alt jeg har strikket, men hallo, det er jo gøy å se hele året samlet på en gang. Jeg VET jo at jeg strikker mye,så akkurat det kommer jo ikke så overraskende, men det er gøy å se hva trendene for 2021strikketøyet ble. Nå har jeg jo fasiten, og samtidig er det gøy å se årene i sammenheng.

I år har jeg strikket 17 322 meter med garn, fordelt på 44 prosjekter som totalt veier 6618 gram. Det er som å strikke 6 1/2 kartong med melk for å ha en absurd målestokk. I år har jeg klart å jogge en mil i ett strekk (ja, det viste seg at pandemi var det som skulle til for å begynne å jogge), så jeg har strikket 7 kilometer lenger enn jeg orket å jogge i ett strekk. 

Her er årets stolpediagrammer for strikkinga:


 
Hva ble laget? 

Det blir produsert noen vottepar i løpet av året. Det er både fordi det er morsomt å strikke (alt unntatt tommelen) men også fordi votter er den perfekte gaven, siden alle bruker votter. Og mister votter, eller får hull i vottene, eller glemmer dem på bussen. 

Hvilke typer prosjekter jeg har laget i år er kanskje ikke revlusjonerende, det går i barselgaver, gaver til venner og strikk til de som bor i hjemmet; men antall hunder i livet mitt har økt, så at jeg har strikket flere hundegensere enn luer er kanskje ikke så rart. 


Hvem er mottager av det jeg strikker? 

Jeg er glad i å strikke til meg selv, for jeg vet at jeg bruker strikkeplagg mye. Men jeg trenger ikke fjorten nye gensere hvert år, eller søtten vottepar. Jeg har da venner som får dyttet på seg strikkeplagg, enten fordi de er nyfødt, eller fordi de har bursdag, eller fordi de har en begivenhet. Nytt av året er konfirmasjonsgaver, og det er vel mest fordi jeg selv hadde konfirmant i huset i år. Pluss at det lønner seg å være kjæreste til en som strikker.



 Ratioen barn vrs voksen tipper nå over fra barnestrikk til voksenstrikk. Tidligere har barn og baby grafset til seg mye, men nå tipper det over til den andre siden. Det handler også om at egne barn er så store at det ikke lenger er barnestørrelse i oppskriften, og at i år har det ikke vært så mange som fikk barselgaver. Men tre hunder vimser rundt i nye gensere. 

 Men over til min favoritt; åres prisutdeling i strikk! Finn frem restene av boblene fra nyttårsaften, lag litt fingermat av kalkunrester, puss støv av tiaraen og finn penkjolen fra skittentøyshaugen for en siste feiring, og bli med på å feire strikkeåret 2021! 

 


 

Årets plagg:

Dette var året jeg strikket tettsittende kjole til meg selv. I bomull og ull, for å ikke dø av varme i bruk. Den er veldig fin på, og fremhever formene smigrende. Navnet er Oh my figure dress, og ja, den fremhever figuren din.  Den er ikke trang, fordi det er er et elastisk plagg, så den er veldig behagelig å ha på. Og til de dagene jeg tenker veldig på at alle kommer til å se at jeg ikke har flat mage, så går det an å jukse med holdinstrømpebukse.  Men av alle plagg jeg har strikket i år, er det denne jeg har fått mest komplimenter for. 

 


 

Mest brukte strikkeplagg

Det er jo vanskelig å vite om gavene jeg har strikket blir mye brukt, så her blir det mest plaggene som blir i huset som konkurrerer. I år tror jeg det er sokkene til kjøkkenstolene som er mest brukt, for de tok jeg på stolene i august, og siden har de sittet trofast på. Ikke mer bråk fra stolene på kjøkkenet! 

Årets andre hobby


 
Brodering har tatt seg opp igjen. Både hos andre, og hos meg selv.  Jeg ble med og broderte øyenstikker sammen med Karen Marie Dehn, dansk broderikunstner, og hadde moro av å pynte en heller kjedelig genser med en øyenstikker, og samtidig lære meg nye stingteknikker. Det ble også tid til et korsstingsbroderi av en skjelettkanin, som er kommet opp på veggen. Det gir mersmak! 

Årets dille:

Initialer på votter. Vips ble det litt mer personlig vottepar, siden mottager er skrevet på votten. Og det var litt gøy å finne ut hvor det skulle plasseres. Til nå har jeg strikket det inn i håndflaten eller fått plass på tomlene. (Og ekstrabonus, da var det plutselig gøy å strikke tomler, noe som egentlig suger livskraften ut av en strikker) 



Årets garn og årets garnprodusent

Blir Raumagarn igjen gitt. Og Rauma tretrådsgarn til vottestrikk. Robust, slitesterkt garn, og fine farger. Og ikke minst, fin tykkelse på vottene. 

Årets minst brukte plagg


Strikkevesten. Sikkert fordi jeg hadde tenkt å bruke den litt mer på kontoret med skjorte under, og så har det ikke akkurat vært året for å være mye på kontoret. Ikke dette året heller. Og beige? Hva tenkte jeg der? 

Årets fiasko 

Jeg strikket et strømpepar til baby på en hyttetur til Geilo i høst. Et par, ja. Og da vi dro hjem, så valgte den ene strømpen bli igjen. Motivasjonen for å strikke ENDA en strømpe når jeg egentlig har fullført, er liten.



 Årets gave

Skeidgensere til en kompis som er ihuga Skeidsupporter. Nå kan tvillingene hans matche yndlingslaget. Genserne har kastet glans på hjemmekamp, og ble nevnt i julebrev uoppfordret, det er stas for en strikker. 


Årets farge

Blått. Fordi kjolen ble strikket i blått. Men ellers har det gått mye i mønsterstrikk, så de fleste fargene er brukt. 


Og har du lest helt hit? 

Tusen takk! Og takk fordi det fremdeles er noen som leser bloggen, til tross for litt ujevne oppdateringer. Jeg skylder på korona og hjemmekontorslitasje, men strikker jo fremdeles mye. Så var det bare det å huske å blogge om det også. Men uten lesere, ingen blogg! Igjen; tusen takk!

Veldig gøy om flere holder kåringer, si gjerne ifra, så får jeg lest din også! 


 



20. november 2021

Vott again


Kanskje er jeg litt ensporet i strikketøyet for tiden. Men det har altså vært noen måneder nå med glitrende anledninger for å drysse votter over folk, og helst selbuvotter med initialer strikket inn. 

Datteren ble med og plukket farge til votter som skulle passe til den grønne vinterjakka. Grønne selbuvotter ble løsningen. Hun likte rosa som er litt buet og ser ut som en krøllet stjerne eller vaffelhjerte, så jeg strikket det, og med bokstavene hennes på tommelen.  

 Fra samme Raumahefte (320) strikket jeg femtiårsgave, med initialer.  Ikke bare barn kan ha nytte av navnede votter, det kommer godt med når man begynner å dra på årene og skal huske vottene sine og hva man heter. (Det mente iallefall jubilanten selv) . 


 Garnet er Rauma tretrådsgarn,  igjen og igjen.  Fint å ha funnet et favorittgarn til votter! 

20. oktober 2021

Forvandlingstriks

 


En kollega som er blitt bestemor spurte om jeg kunne strikke to par barnehagevotter. Jeg har jo endel garn liggende,  så jeg fant frem litt forskjellig i det rene ullgarnet i sportsgarntykkelse som jeg har ymse rester i. Hvert par i minste str veier 42 gram, så om du har nesten et helt nøste liggende,  kan vottene bli ensfarget. Ellers er det jo fint med striper eller feks vrangbord i annen farge. 

Jeg anbefaler å bruke rent ullgarn og ikke superwash, for da tover de seg litt i bruk, og sitter bedre på hånda. 

Oppskriften er den gamle, gode barnehagevotter som jeg også har brukt til mine barn: 

http://hekle-strikke.blogspot.com/2012/11/oppskrift-barnehagevotter.html?m=1&zx=5f54d8d6b3dffa08


Jeg gjorde trikset med å forvandle garn om til vin.  Det er håpløst å finne en pris når jeg strikker for noen jeg kjenner,  så jeg ber heller om vin for småstrikk. Å gjøre vann om til vin er jo mer berømt, men garn til vin går altså også an. 


10. oktober 2021

Ferie i stabburland


Høstferie er fint! 

Min førstefødte liker å gå i fjellet, og da er det fint at farmor har hytte i fjellområdet i nærheten av Gaustatoppen, og ønsker velkommen til ferie sammen.  Som forventet i høstferien var det mange som gikk på det fjellet, så vi gikk heller tur på en av de andre toppene i området, og hadde utsikt til Gaustatoppen.  De hadde tåke, så de hadde ikke utsikt. 

Strikketøyet er bare med som showoff på fjelltur, såklart. Men på hytta fikk jeg strikket mye. 




Fordelen med å dra på høstferie i Telemark, er at det er store mengder stabbur og gamle boder og vindskjeive garasjer i området. Og steingjerder med mose! 

Vedder for at de fastboende kikket ut av vinduet og sukket litt. 

-Nå er de byfolka her igjen og tar bilde av en genser på garasjen vår. Det ser ut som hun leter etter det mest slitte treverket og den mest fraflytta gjerdet for å slenge genseren oppå. 

Lunenburggenseren min kler gamle hustufter. 



 For ikke å snakke om votter på bod med rustne hengsler! Fine votter som ble ferdigstrikket på ferie, og som jeg rakk å ta bilde av på malingsflasset bod. Vakkert! 


Telemark har mye å by på av natur og kultur. Og for strikkere; masse fine fotobakgrunner for strikketøyet. 

3. oktober 2021

Klut på løv

Hvordan tar man et greit bilde av en klut, forresten? 


Jeg innså at jeg måtte ta oppvasken, og egentlig pusse opp kjøkkenet før jeg hadde sånn skrekkelig lyst til å vise kjøkkenkluten i sitt rette miljø. Og det var litt mer innsats enn jeg orket en søndag.  Kjøkkenoppussinga. Ikke oppvasken. 

Jo, jeg gikk tur i pøsende regnvær og smilte til de få andre jeg traff på runden, og de så ut som de lurte på hvorfor jeg gikk tur i dritværet, når jeg ikke hadde hund eller baby som måtte luftes. 

Men jeg skulle plukke høstblader og dandere nystrikket klut oppå. 

Det er ikke sånn jeg bruker klutene mine. Slengt oppå en løvhaug i høstfarger. Men estetisk sett kunne jeg gjort det. 

Hvor sexy kan man gjøre en klut? Hvor langt ut fra normale omgivelser må kluten for at jeg skal ha et bloggevennlig bilde?Må klut være pent?  




 Kluten er et resultat av at jeg ønsket å gjøre noe nyttig med restegarnet av Dus sommersinglet fra i sommer. Bruke alt opp. Fryde meg over at det ikke var spor i lageret etter sommerens bomullstrikk. Derfor ble kluten lang, for jeg gjettet bare på hvor stor den kunne bli på 34 gram Rauma Pandora. 

Viser seg at den kan bli ca 17×34 cm stor. 

Mønsteret er 1 pinne rett, og 1 pinne med 1 rett, 1 vrang, som gjentas til det kjedsommelige.  Men det gir en klut som har riller på den ene siden, fint for å skrubbe syltetøyflekker som burde vært skrubbet før.  


Tilfredstillelse i garnform? Når alt er brukt. Aaaah. 

2. oktober 2021

Sukkertøystriper


 Sjuende klasse skulle på leirskole til fjells, og de fikk en praktisk pakkeliste med hva de skulle ha med. Ullsokker sto det på lista, siden det kunne bli kjølig. 

Jeg vil gjerne ha med et par nye ullsokker, spurte hun pent. Helst i fine farger. 

Jeg prøvde kokett å si at en uke var litt kort tid, men hun parerte med å se meg rett i øya: -mamma, jeg har sett deg strikke en genser på tre dager. Ikke prøv deg. 

Så ja. Ikke vits å fiske etter komplimenter. Bare å kaste seg over garnet. Rosa sisu i en utgått farge,  gul og hvit arwetta. Gikk såklart tom for sisu, siden den er utgått farge, det er jo en naturlov. Men rosa Arwetta matchet så likt at det var null stress, så de ble ferdige etter en liten tur innom garnbutikken.  Hurra for lokal garnbutikk! Hadde jo ikke tid til å vente på Posten da. 


Rakk jeg det? Såklart. Selv om barnesokker nå er str 38. Sokker er behagelig strikketøy. 


Og restegarnet? Blir trolig genser. Hun vil ha stripegenser, og likte fargene.  

26. september 2021

Lille Ny


Takk for hyggelige ord om nykjolen min! 

Det er stas å strikke et plagg som en blir så fornøyd med.  Og et plagg som en får mye komplimenter for. Jeg er særs mennesklig. Jeg liker ros. 

Et annet mennesklig trekk er at jeg glemmer litt, høsten kom litt brått på, og vips hadde jeg glemt å vise frem det lille antrekket som jeg gav bort til lille Ny i slekta. (Joda, hun har fått navn, men det er litt søtt å kalle henne lille Ny.) Jeg fikk gleden av å være barnevakt for storesøstrene hennes mens hun kom til verden, men siden jeg ble tilkalt midt på natta, så glemte jeg å ta med barselgaven. Men har fått gitt den nå. 


Jeg hadde lyst å strikke en bitteliten Puttygenser, og hadde litt garn til overs, så det ble en liten bleiebukse i tillegg, sånn at det ble et bittelite sett. Sånne bittesmå plagg som passer fra nyfødt til rundt tre måneder er så utrolig nusselig. Det er vanskelig å ikke sitte å babyprate til strikketøyet. 
Nummin, er jeg kommet til kanten allerede? Skal du ikke ha mer garn enn dette? Ååå så søt! Og hele tiden undre seg over at et lite menneske får plass oppi det lille plagget.



Puttygenseren ligger som gratismønster hos Sandnesgarn i et gammelt kjolemønster. Men det er ikke så vanskelig å endre fra kjole til genser, det er bare å huske på at det ikke skal svinge ut i livet, men strikkes rett ned etter ermene. Isi pisi. 

Jeg brukte Filcolana Arwetta i fargen Red squirrel til både genseren og til bleiebuksa. Buksa er fra et av heftene til Lene Holme Samsøe, Strikk på pinne 3, helt perfekte hefter når jeg trenger gode mønstre på babytøy. 

Det er luksus å få bli tante igjen og snuse babylukt og strikke bittesmå klær. Og tenke at det er jammen lenge siden, og ikke så lenge siden at konfirmanten min fikk plass i sånne småplagg. 

23. september 2021

Lady in blue


Ferdig med kjolen!

Og den er knallfin.  Kort sagt helt smashings.  Og med fin kjole på, så øker det humøret og da smitter det over fra kjolen til meg at jeg også føler meg smashings. Fint med en kjole som smitter selvtillit. For det føles litt voldsomt å legge ut bilder av seg selv i en kjole som fremhever formene. Da er det lett å bli selvkritisk og lure på hva i alle dager jeg driver på med. Dette er en strikkeblogg, og ikke Tinder. (Heldigvis)



Kjolen bryr seg nemlig ikke om idealstørrelse eller om jeg ikke har jogga så mye som jeg burde. Den sitter pent, selv på en myk mage som har bikka førti, og er behagelig  å ha på. Det er fordelen med å ha strikket den selv, for dette mønsteret forteller deg hvordan du kan justere bredden, så du kan tilpasse kjolen til deg,og ikke deg til kjolen. En kjole med plass til hoftene mine, for eksempel. Det er fint. Og mye mer behagelig. Og for de dagene jeg ikke er like fornøyd med meg selv, så går det an å jukse med stram strømpebukse under.

Lengden endte rundt kneet, etter argumentet om at da var det lettere å slippe å tenke på hvordan du sitter. Det er tungvint med kjoler som jeg bare kan stå i. Jeg gidder ikke det.



Tok egentlig ikke så lang tid å strikke kjolen som jeg hadde trodd, for det skjedde egentlig nok i mønsteret underveis til å holde interessen. Det hjalp at fellingene og økningene kommer logisk nok til at du har variasjon, men såpass regelmessig at du ikke må sitte med nesa i mønsteret hele tiden.

Jeg brukte 437 gram med Pickles sommerull i en deilig blåfarge (nr 59) som beskrives som en mørk marineblå, men jeg synes den er mer kobolt i fargen. Knallfin blåfarge! Og det er jo ikke så verst garnforbruk til en kjole til voksen.

Mønsteret heter Oh my figure-dress, jeg kjøpte mønster hos Ohmy.knits på Instagram. Godt skrevet på dansk, og veldig lett å tilpasse egen fasong. Står  tydelig hvordan tilpasse til bredere/smalere byste, midje og hofter.
 

11. september 2021

Konfirmanter

Denne høsten feires endel konfirmanter, inkludert min førstefødte. Vi fikk samlet storfamilien og fadderne, og konfirmanten hadde en flott dag. Og jeg var litt rørt over å ha et barn som allerede er konfirmant. 


Naturlig nok er noen av de som jeg strikket barselgave til også blitt konfirmanter i år. Så jeg fant frem strikkepinnene og strikket til dem igjen, denne gangen selbuvotter med initialene inni håndflata, sånn at de blir litt mer personlige.  

Jeg husker at jeg fikk gaver fra folk jeg ikke kjente så godt, mammas venninner feks, og slekt som var litt lenger ut på greina enn nærmeste kjernefamilie.  Det er fint å tenke på at det er flere enn man tror som er med i heiagjengen sin, folk som følger med og håper du har det fint. 

Og det er fint å tenke på at de jeg en gang strikket bittesmå jakker til, nå er flotte ungdommer. Og at jeg har kjent dem (og mammaene) så lenge, og lenger enn det også. 



Vottene er fra Raumahefte 320, og initialene har jeg lagt inn med Stitchpoint, gratis mønster på nett. 

https://stitchpoint.com/eng/tool/alph/cross-stitch-writer.php


Og et bilde av konfirmanten min. Og hans stolte mor.