20. oktober 2019

Oi så fin strikkejakke som er til salgs !


Se så fin strikkejakke som er til salgs!
Og jommen er det jeg som har strikket den.

Hvorfor selger jeg den? Er alt galt med den?

Nei, den er nydelig. Det er bare det at jeg klarte å strikke den for stor. (Etter at jeg strikket den for liten, jada, jada, gni det inn) Og da ligger jakka her og minner meg på strikkefasthetfadesen

Den er pent strikket, og knapper festet godt og garnet er deilig ull i Rauma Finull i rustrød og naturhvit. Jeg har byttet ut knappene til fine metallknapper som passer bra til uttrykket. Den har til og med en liten feil over tredje knapp, så du kan se at den er håndlaget.

Omkretsen er ca 112 cm i bredden, og den er 65 cm lang.
Jeg vil tro den er ca str 42/44.

Vil du ha flere bilder av meg i den, kan du se den her. Jeg er omtrent str 42. 



Kan du avse 1500 kr for en fint strikket jakke? Så spanderer jeg portoen.
Tenk på all mønsterstrikken du slipper å strikke.
Og at du slipper å sy forsterkningssøm, klippe opp og sy belegg.
Her er alt ferdig, du kommer til dekket bord.

Og jakka har vært i Rondane. Så da kan du si at det er en bereist jakke.

Send en mail til meretemonster@gmail.com eller ta kontakt på melding i facebookgruppa for bloggen, hvis du kan tenke deg en ny strikkejakke. 

18. oktober 2019

12 varme håndtrykk


I høst har jeg byttet avdeling på jobb, og da hadde jeg lyst til å gi en varm klem til de jeg har jobbet sammen med frem til nå, for å takke for mange fine dager på jobb sammen. Det er luksus å ha en jobb med gode kolleger, og selv om jeg er veldig glad for å prøve andre utfordringer, er det litt vemodig å dra videre når du kommer til å savne kollegene. Så jeg strikket like godt tolv par votter, så jeg hadde til hele avdelingen og lederne.  Så fryser de ikke på henda iallefall.


Så jeg strikket dem i smug, og prøvde å huske at jeg ikke skulle blogge for mye om mange like votter etter hverandre, for det lukter jo av at det er gaver på gang. Og heller strikke noe annet i lunsjen.  Det er morsommere å overraske! Og det var moro å kunne gi bort gaver til de andre, når jeg fikk blomster og gave og lykke til i ny avdeling. Da kunne jo alle gå hjem med noe fint.


For å få litt avveksling i strikkingen, fant jeg ut at det var greit å strikke i ulike farger, og velge meg to mønstre. På den måten håper jeg at alle fikk noe de kunne like, og at det ikke blir kaos i garderoben en vinterdag, hvis alle hadde hatt like votter. Så passer de sammen som gruppe, men beholder særpreget selv.

Jeg valgte Noravotter av Lene Holme Samsøe til den kvinnelige delen av gjengen, fordi jeg synes det er vakre votter som ikke alle har, og de er morsomme å strikke med bladmønsteret.


Sjekk den fine tommelen! Designeren Lene Holme Samsøe har et øye for detaljer, synes jeg . Mye fine klassikere i mønsterne hennes.



Og så valgte jeg å strikke Speedy Selbu mittens av Skeindeer til herrene. Det sitter i fingrene etter at jeg strikket slike til jul i fjor, og jeg liker klassikervotter.


Et helt bærenett med varme. Passende nok med reklame fra jobb.


Det fine med å ha et velfylt garnlager, er at det var mye farger å velge mellom.
Irriterende nok brukte Noravottene litt over 50 gram, så det betydde at jeg ikke fikk brukt de nøstene jeg bare hadde et nøste av, for lageret mitt er litt preget av kjøpe-et-nøste-i- hver- farge-shopping. Men jeg har mye tynt ullgarn som ligner på hverandre, så her er det brukt dobbel tråd av Holstgarn, Nøstebarnull, Isager Highland wool og enkel tråd med Cascade 220 og Pickles Tjukk merino.

Speedy Selbu brukte jeg stort sett Rauma Vams til, og de har så mange fine blåfarger, at det gikk mest i blått.

Gruppebilde! Say cheese!



Ok, et bilde til av gjengen. Synes Noravottene fungerer fint i ulike farger og ulike garn.


Og nå kan jeg disse ganske godt utenat... Men de er deilig tykke votter. Og det fine med Speedy selbu er at de er kjappe å strikke, og allikevel er klassisk fine, så de passer til de fleste. 


Så takk for laget, folkens! Sees i kantina, siden jeg ikke dro lengre enn to etasjer og inn gangen.



16. oktober 2019

Strikkekirurg


-Ring, ring!
- Godkveld, det er hos dr. Frankenstrikkestein.

-Ah! Akkurat den personen jeg søkte. Jeg har en Mariusgenser jeg har kjøpt.

-Ja, fortsett?

-Ja, jeg var på ville veier, og skaffet en Mariusgenser der halskanten har en farge som jeg ærlig talt ikke bruker så mye. Etter det har genseren ligget i skapet og drømt at livet hadde vært mer ute i friluft, hvis fargen øverst hadde harmonert mer med fargene i garderoben ellers. Det tar på å være eneste sennepsfargede.

-Purple has more fun? Ja, hvis det er bare halsen som må fikses litt på, så kan du ta med pasienten til meg, og så kan jeg halshugge, og strikke ny hals. Det er en risiko at det blir synlig, og at det er tydelig at halsen er endret. Men den vil fremdeles varme godt.

-Takk, doktor! Jeg visste jeg kunne stole på deg!



Ok, så var det ikke en telefon på kveldstid. 
Men et spørsmål fra en kollega etter lunsj (jeg er mer mottagelig for utfordringer på høyt blodsukker) om jeg kunne prøve å bytte farge på halsen på kjøpegenseren fra Rauma. 
Takk til Trådsnella på Lørenskog som tok seg bryet å ringe Rauma og høre hvilket garn de ferdigstrikkede genserne strikkes i, sånn at jeg kunne da finne garn å bytte ut halsen med. Rauma bruker Finull, men de farger spesielt til ferdigstrikken, så det er ikke sikkert det var samme farge. 

Men hei, gråfargen i Finull må ha vært temmelig lik. For jeg kan faktisk ikke se overgangen. Jeg vet hvor jeg startet med ny farge, men det kan ikke CSI finne, det skal jeg banne på. 




Og hvordan gjør du det?

Finn en sløv saks,gaffateip og ring McGyver.


Nei, du finner en rundpinne, så plukker du opp alle maskene fra omgangen under det du har tenkt å starte. Når alle maskene er plukket opp, så klipper du av en maske i omgangen du vil starte byttet på, og rakner opp.
Siden maskene allerede sitter på pinnen, så rakner ikke hele driten, og det fine er at du kan bruke den delen du rakner av som mal. Så jeg telte fellinger og strikket likt.

Finull på pinne 2... det er litt hardt å matche maskinstrikk, men dr.Frankenstrikkstein har vært ute en tordennatt før. Så jeg matchet strikkemaskinen på strikkefasthet, og tøyde fingrene etterpå.

Det beste med hele greia var godfølelsen å nærme seg slutten på strikketøyet, og så hadde jeg egentlig akkurat startet. Litt som i gymtimene på skolen, når du fant snarveien i løperundene i skogen. Vips var du på oppløpssiden. En skrekkblandet fryd. Jeg var jo redd for at det kom til å bli dvaskere stoff og fargeforskjell sånn at ingen andre så noe annet enn på halsen. Men ha! -kan fremdeles ha pallplass på strikkinga.


12. oktober 2019

A knitter is born


Antall strikkere i verden har økt med en. 
Hurra! Tiåringen har strikket sitt første plagg,  og fullført, sånn at det kan brukes nå. 

Heiagjengen (=meg) vil særlig fremheve at hun strikker veldig jevnt, og går rett på strikking med flere farger, uten å nøle. Heiagjengen bidro med rillekantene, slik at motivasjonen skulle bestå.   

Garnet er fra husets lager, Cascade 220 i ukjent årgang. Fin tykkelse til å lære å strikke med på pinne 4. 

Strikkeren og heiagjengen er enig i at motivasjonen øker når det er et overkommelig strikketøy som blir et plagg. Hals er bra. Kan strikkes på rundpinne, og da er det duket for mestring og kryssing av mållinjen etter en stund.  Neste etappe er trolig lue. 




 Strikk i bruk, der altså.
Det er strikkaren sjølve som bruker plagget. Her på fjellet i høstferien.

Heia nye strikkere!
Vi som ikke er strikkejuniorer lenger, er glade for at rekrutteringen er god. Jeg skal love at det skal være mye garn å velge mellom i huset, og at jeg alltid skal heie på deg.

6. oktober 2019

Fluff fluff fluff


Husker du gigagenseren jeg startet på? Den som ble altfor, altfor stor? Og som var genser nummer to i rekken av strikkefasthetsfeil?

For å sette stemninga: Dette er lydsporet til genseren. Jeg stemmer i med Rick Astley; Never gonna give you up. Jeg gav ikke opp. For hvem vil tape mot en vhalsgenser?

For hvor vanskelig er det egentlig å strikke en enkel raglangenser fra toppen med v-hals? Ikke så veldig vanskelig. Stikkordet er å ta seg tid til å kontrollmåle før du har strikket halve greia, for å finne ut om du virkelig skal sloss med å rekke opp all silkemohairen. Silkemohair er ikke kjent for å slippe taket. Never gonna give you up er dessverre yndlingssangen til silkemohair, for om den først er strikket, så skal den jommen ikke bli til tråd igjen.



Så jeg  kranglet med mohairen, fikk den til å slippe taket, og startet på nytt med tynnere pinner. Og tok meg tid til å bruke målebåndet før jeg var kommet altfor langt til havs. 

Og der var den. Den grårosa skyen av en genser, en sånn sak som passer til det meste, både til å ha på kontoret sammen med skjorte eller bluse, eller med en singlet under. Og takk til fremmed dame på kjøpesenter som stoppet meg og sa at hun syntes den var veldig fin. Vi var enige om det. 
(Og hei, jeg burde si sånt til andre. Det gjør dagen fin. Med ekstra strøssel på toppen.) 



Så nå er fluffet og jeg venner igjen. Siden jeg vant.  



Ok, det er kleint å stå på turstien ved Losby og spørre venninna di om hun kan ta nærbilde av utrigningen. Men hei, alt for kunsten. Og leserne lurer sikkert på om icordkanten i  vhalsen er verdt jobben. Jepp, det er den. Kanten blir mye penere.
(Og takk for fin tur, Annki! Praktisk å kunne ta strikkebildene for hverandre)



Det er jommen icordkant på ermene også, og nederst på bolen. Jeg tok tipset fra flere på instagram om å strikke ermene uten felling, og heller felle mye på siste omgang før kanten. Anbefales. Blir pent, og oioioioi så lettvint å strikke ermer og ikke måtte tenke på fellinga. 


Fluffegenseren er strikket etter oppskriften Cumulus bluse av PetiteKnit. Det som talte imot genseren er at alle strikker den, da kan man jo bli litt lei genseren før den er strikket, fordi du har sett den overalt. Men så hadde jeg lyst på kombinasjonen vhals, fluffegarn, icordkanter og klassisk genser, og da skjønte jeg jo at jeg hadde lyst på cumulus bluse. Og at andre strikker det samme som meg, det betyr jo at jeg for en gang skyld traff trenden.

Jeg brukte pinne 3,5 og 8 nøster Sandnes tynn silkmohair i fargen 4310, kjøpt på Trådsnella i Lørenskog.




2. oktober 2019

Tarax and the amazing technicolor dreamcoat


Han her altså. Så søøøøøt i ny genser! 


Hvorfor ny genser til Tarax?
Fordi forrige genseren hans ser sånn ut. Lettere luftig sånn midt under magen, og strengt tatt passert grensen for gjenopplivning. RIP forrige genser.

Nødropet gikk ut, og restegarnet mitt tok saken. Kopi av den forulykkede genseren var ikke nødvendig,  kun størrelsen trengte være lik.






Og derfor kan han nå svinge seg i valsen med ny genser til de kaldeste dagene. Snasen krøllefyr kan nå briske seg med genser i alle farger (sånn går det når det er restegarnet som tar telefonen)  og spre litt farge til vinteren. Faktisk rakk jeg å strikke den mens jeg var på fjellet i helgen, feste tråder hjemme foran tvn, og levere den rett før Tarax og gjengen sin dro på høstferie, og så bare vente på fine bilder i retur. Og det fikk jeg!


Det blir en håndfull tråder å feste når jeg fant ut at jeg skulle stripe genseren i tynne rader med lus inni. Veldig gøy å strikke, veldig lett å bruke alle rester, og  veldig kjedelig å feste tråder på. Og særlig når biter av genseren strikkes frem og tilbake pga hull til bein, og bakstykket, da blir det mye tråder. Men jeg og trådfest er gode venner hvis vi bare har noe film på i bakgrunnen.


For å roe det litt ned, så fikk halsen, kantene og beina være samme farge, så det ser mer planlagt ut.
Det gikk med 116 gram av ymse superwashgarn som Drops Karisma, Sandnes Smart, Drops Extra Fine Merino, Rauma PT5 Sport, Pickles Extra fine merino. Mye av garnet har tidligere vært rester etter ullbuksestrikk til barnehagetiden. Fint med et gjensyn der!



Tarax er en mellompuddel, og han er lånehunden vår. Han kommer på besøk når enten venninna mi trenger hundepass, eller ungene synes det er for lenge siden siste hundekos.

Jeg prøver å låne ham de dagene det regner som verst, eller er innmari kaldt, for at de skal kjenne litt på at det er slitsomt å ha hund og gå tur, men propagandaen min virker ikke helt. Ungene er #teamhund og Tarax er eneste hunden som får meg til å stille på laget til #teamhund. Vi skal ikke ha hund, men vi kan godt låne. Og så gi tilbake.




Og heia Lørenskog bibliotek som har hundestrikkbok til låns! For jeg så ikke helt behovet for en hundestrikkebok i bokhylla til vanlig, siden jeg ikke har strikket hundegenser før, eller tror jeg kommer til å lage så mange av det. 

Men Hundestrikk til bikkjekalde dager innfridde. Et stort pluss for en grunnmodell  til flere størrelser, som er lett å tilpasse. Det er ikke alle hunder som trenger plagg til kalde dager (nyttig å tenke på før du strikker mohairgenser til Huskyen din) men feks små hunder tilpasset varmere klima  kan ha nytte av ekstra varme. 


Det er endel fine versjoner som denne Fanainspirerte saken. 


Og greie forklaringer til hvordan tilpasse til eget mønster. Jeg brukte grunnmønsteret, og så  strikket jeg et enkelt stripelusemønster.

Jeg kjenner at det sitter langt inne å kle voffsen ut i bunad, men hei, om det er stas, så er det mønster på det og. Og nissedrakt. Fnis.



To tomler - eh, poter opp fra Tarax. 

17. september 2019

Liste over bivirkninger



I strikkekurven for tiden; klesrulle. Høyst nødvendig. 

Jeg strikker og strikker på en luftig mohairsak, men som det meste som er vanedannende eller moro, så burde det komme med en liste med bivirkninger, sånn at man er forberedt. 
Øverst på lista havner håravfall, eller rettere sagt; genserfjon. Jeg er spent på om det er en forbigående bivirking, eller om jeg bør ha klesrulle festet til kontorstolen fremover. 
Jeg har ikke fått husdyr, men jeg kunne lurt åstedsgranskere akkurat nå. 

Videre på lista kommer angst for å rekke opp, for mohair er ikke fan av ommøblering. Borrelås er mer tilgivende.

11. september 2019

Klassebilde av genserne -statusmøte for ullplagg


Velkommen til Hvem skal ut? -et lettbent underholdningsprogram om være eller ikke være for Meretes ullgarderobe. Vi starter muntert med et klassebilde av hele gjengen, mest for å imponere, men også for å vise mangfoldet i gruppa. 
Vanligvis ligger hele gjengen samlet i klesskapet i gangen under prinsippet Alt øverst, noe som gjør det litt uoversiktlig. Og rasfarlig. Jeg vurderer å ha peilebrikke på nøkkelknippet. 

Å dra frem alle sammen er fint, både for å rydde, og for å gjøre status ved sesongskifte. Ullgenserne mine ligger i skapet i gangen hele året, men det er nå de får kjørt seg fremover. Sesongbytte er også en fin tid å finne ut om hvilke gensere som egentlig aldri blir brukt, eller om det er noe jeg må gjøre med dem for at de skal komme i sirkulasjon igjen. Fjerne nupper, eller skifte knapper, eller rett og slett ta ut av skapet, enten for at de skal på de evige jaktmarker, eller skal selges. 



Jeg gikk grundig til verks. og lette opp alle blogginnleggene om plaggene. Trykk på linkene om du finner et plagg du vil lese mer om. Og det er mange gode innlegg. Det er gensere fra starten av bloggen, helt frem til nå. 

Og jeg har blitt eldre, og klokere. Men sliter fremdeles med å treffe strikkefastheten. 







Fra venstre fra toppen: 
1 Alpakkagenser med høy hals fra 2007. Knapt vært brukt. Mistenker høy hals for å være grunnen til alt ondt her. 
Grå tweedjakke fra 2008. Eget mønster. Nupper så mye at jeg vurderer ljå. Kan brukes å dasse hjemme med. 
3. Hettegenser i Eskimo. Kan bare brukes i minus tjue grader. Heldigvis sjelden så kaldt. Nupper og nupper. 

4. Viften. (2009 og gravidmage) Synes den er knallfin den dag i dag. Nupper lite. Bruker ennå. 
5. Wisteria. Knallfin. Tettsittende. For tettsittende. For mye sjokolade siden jeg strikket denne. Men fletter er fint. 
6. Grå langjakke, Eng fra 2010. Trenger nye knapper, da porselensknappene har fått juling. Men nupper lite. Etter knappebytte kan den flytte inn i sirkulasjon igjen. 

7.  Starling i lilla, lite brukt fordi den nuppet idet jeg begynte bruke den, og skarp lilla passet med lite i skapet. Har også fått malingsflekk, imponerende nok tatt i betraktning lite bruk. Går snart til gjenvinning.
8.Lang kosejakke. Alpakka siger, men den er i bruk. Bare litt lenger enn planlagt.
9. Angoragenser i hvitt. Røyter så mye at jeg lurer på hva som holder genseren sammen. 

10. Oranje i svarthvitt. Holder seg flott, men kunne trengt nye knapper, siden jeg synes kofteknappene drar i jakka, og slasker til knappestolpene. Kunne trengt nye knappestolper, men det er ork.
11. Hverdagsjakka. Holder seg bra, passer til grå hverdager.
12.Søndagsjakka i Pickles Pure wool. Brukt nesten i hjel. Det er et godt tegn. Nupper lite, men er slitt i vrangborder og albuer. Kan nå brukes til å dasse hjemme med.

13. Loppa i tynn ull. Deilig jakke, skulle gjerne strikket den i litt tykkere garn, for denne faller ikke så pent når den er så lett.
14. Jakka Siri. Svart og struktur er fint, og umulig å ta bilde av. Brukes endel, men ønsker meg en tynnere versjon. 
15. Vepsejakka. My pride, my joy.

16. Fjærgenser fra Pickles. Må gjøre noe med halsen, for den er så offshoulder at den prøver stadig å kle av meg. Kul genser, men må få en justering. 
17. Featherweight cardigan. Er litt vid over skuldrene, så usikker på om den skal i selges-haugen. 
18.Grønn pusegenser. Lite i bruk, kanskje fordi den er lysegrønn?

19. Jakken Strå. Sist brukt i bryllup i sommer, så fin er den.
20. Wool&Honey- temmelig nystrikket. Deilig tykkelse! I mye bruk.
 21. Raumajakka som ble for liten, så for stor. Skal selges.

22. (synlig på det øverste bildet, en rød flettegenser med høy hals) klør. beholdes kun av nostalgi, for dette var pappa sin. 
23. (synlig på øverste bildet, jakke med syregrønne mansjetter) omslagsjakke = fint. For stor, og syregrønt er kræsj med alt. Skal til Fretex. 

Konklusjonen er at 10/23 plagg er i jevn bruk. Resten er en miks av at jeg trenger mer ullgensere til hverdags enn hyttetur, og at det heldigvis ikke er så kaldt at de aller tykkeste blir særlig brukt. 
Men da må jeg finne ut hvorfor de resterende er i sjelden bruk. For det trengs ikke ligge 23 gensere i skapet, hvis bare halvparten brukes fast. 
Da kan jeg vurdere om de må fikses på, om det er verdt å fiksea på, eller om de skal ut.
6 av plaggene trenger bytte knapper, date en nuppefjerner og fikses litt på (fjærgenseren, jeg ser på deg) 

Det fine er at jeg ser at det mangler flettegensere og litt mer pusete gensere.for det er alltid plass til noe til. Hvis de jeg ikke bruker går ut. 

Hvor mange gensere eller jakker har du? Og hvilke blir egentlig brukt? 

Kom igjen høsten, jeg er klar! Og varm! 


8. september 2019

Oslo strikkefestival


Dersom du strikker i sosiale medier, så har du fått med deg at det er Oslo Strikkefestival i helgen. Jeg fikk bare med meg fredagen, og ungene nektet plent å være med på festival lørdag og søndag (forståelig. Vi har ulik forståelse for hvor gøy strikking er) 



Jeg investerte i disse småbedriftene på markedet, portugisisk garn fra boden til Bladet garn, votteblokker fra Frøken Fyrkant (med avtagbar tommel! Smart konstruksjon!) Og så sjalboka til Stephen West, Westknit. Forfatteren sjølve har tusjet i boka mi og skrevet navnet mitt riktig på første forsøk. 

Det er veldig mye fint på markedet på strikkefestivaler. Og en fin anledning til å støtte småskalaproduksjon. 




Fra standen til Værbitt, garnfarger på Grünerløkka.  Mye vakkert!

 Jeg får koldtbordblikket på festival. Det ender ofte med at jeg da kjøper det tilsvarende som et halvt rundstykke med gulost. Det blir så mye fristende,  at jeg går for nesten ikke noe, og blir mett av inntrykkene istedet. 


Fredagsettermiddagen var det presentasjon med samarbeidet mellom Pickles og Mari Melilot, og etterpå kom strikkesuperstjerna Stephen West med farger, farger, ville sjal, ville plagg og alt er lov-motivasjon, og uttalelser som -it's not a yarn stash it's a collection. Finnes det kjendiser i strikking? Så klart. 
Og var det gøy å høre på ham en fredag kveld? Ja! Salen koste seg. 


Burde du dra innom en strikkefestival? 
-ja! 
Det er fint å kunne være et sted som alle har fine strikkeplagg og  det er normalt å spørre om alke detaljer om strikketøyet. Alle har strikkinga med, og det er så mye fint! 

Oslo strikkefestival har masse kurs og foredrag, så du kan lære noe nytt og se folka fra instagram og blogger og sosiale medier, eller du kan sitte og strikke og bare suge til deg litt av festivalfeelinga. 

Jeg synes det er fint at vi er så mainstream nå at festivaler er ikke lenger uvanlig.  

Bergen strikkefestival er fra 27.sept, Stavanger strikkefestival er fra 18.okt. Strikkedager på Sjølingstad er 20.sept, og vottedager på Maihaugen er 18.okt. 

Mange strikkedager i løpet av kort tid, altså! 



1. september 2019

Strikkefasthet hæ?


Hva er det første jeg gjør når jeg har strikket en for stor jakke?

Starter på en ny genser.

Sjekker jeg strikkefastheten i starten?

Niks.

Passer den?

Niks.

Liker jeg rekke opp?

Niks.

Liker mohair å bli rekket opp?

Niks.

Lærer jeg av mine feil?

Niks. Joda. Neida.a. Neida.