Vakre votter

Dette garnet måtte bli noe fint. 

Jeg kjøpte rød Pelsgull fra Oslo Mikrospinneri da jeg og gode strikkevenninner endelig kunne strikke ute foran Værbitt garn på Lilleborg. Når Oslo forsiktig åpner opp, er det fint å endelig gå på nydelig garnbutikk igjen.  Sammen med shetlandsgarn fra Jamieson som jeg kjøpte da vi samme venninner var på garnfestival i Edinburgh for noen år siden. Garn som det er gode minner til, og da er det fint å få brukt det også, ikke bare gjemt inni skapet. 

Edinburgh er vanskelig å reise til for tiden, men ta turen innom  Værbitt garn på Lilleborg om du er i Oslo! Masse håndfarget garn og fine ting, og så kan du plukke med deg en kaffe fra nabokafeen og strikke litt på benken og se på det fine nabolaget. 

 Det spiller i både den røde fargen og den sjøblågrønne fargen. Litt spill i mønsterfargen gir ekstra liv til mønsteret. 

Jeg brukte gratismønsteret Mittens for Mimi, som du finner på Ravelry. 

https://www.ravelry.com/patterns/library/norwegian-mittens-for-mimi

Return to sender

 I midten av november i fjor sendte jeg barselgave til London til ungenes nye kusine. Hjemmestrikket så klart, ingen babyer slipper unna det hvis jeg kjenner foreldrene. 

Det kom aldri noen beskjed om at de hadde fått gaven, og etterhvert skjønte vi at jeg hadde feil husnummer på adressen (de har flyttet 50 meter...) , og kombinert med mye forsinkelser og mye kluss med posten pga Brexit og lockdown og pandemi, så tenkte jeg at pakken nok dukket opp en gang. Pakker kan jo være strandet på et lager et sted, men de forsvinner jo ikke i løse lufta.  

Men nå! I går lå det en pakke i postkassen min. Et halvt år senere kom den i retur til meg, etter lang reise. Barselgaven oppi er ikke vits å sende på nytt, for babyen vokser som babyer skal, så da har jeg en god grunn til å strikke noe til neste sesong. 

Så jeg er glad! Det er gøy å gi bort hjemmestrikk, så jeg var litt lei meg for at gaven var borte. Nå er den bare forsinket, siden jeg må strikke til neste ullsesong. Og da har jeg nå barselgave klar om noen skulle få barn. 

Heia Skeid!

Jeg avslører meg ganske kjapt når jeg later som er er interessert i sport, når noen spør om jeg har sett kampen i helgen, og jeg lurer på i hvilken idrett? Er det landskamp eller cupfinale da, så er det ganske gjennomsiktig at jeg ikke helt følger med.

Men jeg kan godt finne på å strikke supporterutstyr. Trikset er visst å starte tidlig med indoktrineringen, så blir barna også glade i fotball. Tror jeg. (Mine driver med korps. Jeg er ikke såååå gira på å kjøre til fotball) 

Så bare fordi jeg hadde lyst til å dytte litt strikkeplagg på en kompis som har ettåringer, så tenkte jeg at det var en god ide å strikke supporterjakker, sånn at ungene fra tidlig alder skjønner hvilket lag far heier på. 

Jeg gikk for jakker for å kunne strikke mønsteret i intarsia, og da må det strikkes frem og tilbake, for at tråden skal komme på riktig side hele tiden. En av jakkene strikket jeg alt i intarsia (bokstavene og den gule kanten rundt), mens på den andre valgte jeg å strikke bokstavene, og brodere den gule kanten.  

Dermed ble de ikke heeelt like, men tross alt er det rart hvis noen kommenterer det, når dette er på jakka til to sjarmerende tvillinger.

Ligger det mønster på Skeidjakke ute noe sted? -kommer fansen til å spørre. 

Niks. Men det er ikke verre enn å finne logoen på nett og kjøre den gjennom en generator som gir et mønster å strikke etter. Da er logoen klar, og så brukte jeg et standard raglanmønster for maskeantall til jakkene. 

Jeg brukte gratisgeneratoren Stitch Fiddle. Kan brukes til å lage korsstingsmønster, heklemønster og strikkemønster.

 Jakkene er strikket i svart og gult, og Filcolana Arwetta hadde en gulfarge som passet bra til logoen.

-Og de passer! Jeg sendte dem i posten, og fikk bildebevis i retur. Stor stas for en strikker når det klaffer med mønster og mottager. 

Kryss her

 Memento mori sa gladiatorene da de gikk ut i kamp. Husk at du er dødelig. 

Akkurat nå minner en nål og et stykke lin meg på at jeg har blitt eldre, og ikke har helt samme syn som jeg en gang hadde, selv etter at jeg har jukset med naturen og brukt laser på øynene for sju år siden. 

For det er smått når et sting er ca 2 mm stort.  Men nå er jo kveldene lysere og ingenting haster. 

Jeg oppdaget Stikværk på Instagram, en dansk korsstingsdesigner  og fikk lyst til å sy et skjelettdyr. Jeg har sydd mye korssting før, men strikkingen har tatt over, og det er grenser for hva jeg kan bruke korsstingsbrodererte ting til. Men en liten kanin kan man vel brodere. 

Trinn 1

Jeg har strikket noe fordi jeg har lyst til å strikke noe annet. 

Det høres ikke logisk ut, men heng med på forklaringen:

Jeg har lenge hatt lyst til å strikke en genser i en nettstruktur som jeg mistenkte var en type patentstrikk. Genseren har jeg bare sett bilde av i ferdigstrikk, ikke i oppskrift, så jeg måtte finne strukturen ved å se på andre strikkeplagg. 

Honeycomb stitch fant jeg tilslutt ut at lignet mye. På norsk blir det noe som bikubemasker? Og da passet det fint å øve seg på en lue som hadde denne strukturen, for da fikk jeg øvd litt og funnet ut om dette var typen struktur jeg lette etter, og om jeg klarte å strikke den. Honey study hat hadde strukturen, og mønsteret hadde link til youtube. (søk på honey comb brioche) 

 

Og jeg hadde liggende et vakkert garn som har forsøkt å bli lue før, men forrige forsøk ble for stor lue, og garnet fortjente en ny sjanse. Det er Brooklyn Tweed Loft, et amerikansk ullgarn som kjennes ut som chenillegarn i overflaten. Litt fløyelsaktig å ta på, og garnet ryker lett, men jeg vil tro at det holder seg pent når det er strikket av. Garnet har jeg kjøpt i København hos Sommerfuglen, fint med noen reiseminner! Og jeg kjøpte et hespe til i Edinburgh på festival, da den forrige lua ble for stor og trengte mer garn.

Så hvorfor ser jeg så molefonken ut på bildet? 

Først av alt, det er dritvanskelig å ta vettuge luebilder.Alle som tar bilde av hodet sitt med lue, får luebilde. Og luebilder ser alltid rare ut i egne øyne. 

 

Og for det andre, jeg synes luer aldri helt sitter helt perfekt. Denne lua trenger å strammes litt mer opp rundt nederste kant, men det kan jeg jukse til med en elastikktråd nå etterpå. 

 

Alle luene mine ender med å bli litt for store eller litt for små. Her er juryen ennå ute med å diskutere dommen. Den trekker seg oppover hodet i bruk (klassisk pappalue, etter en viss alder har ikke menn lue over ørene, tror jeg)

 

Mønsteret er flott, det er gøy å teste ny teknikk (ja, den får du til!) og fletteluer synes jeg passer til det meste. Det kan skje mye gøy med strukturen, men siden lua er ensfarget, så gir den et skinn av å være rolig.

Så vi kan konkludere med at dette var en vellykket førsterunde på vei til en genser.

På veien har jeg da lært en ny strikketeknikk (en type nettpatent), fått brukt noe deilig garn som jeg hadde liggende, og strikket en pen lue som jeg håper ikke trengs før høsten nå.

 

Marius

Enkelt regnestykke på en hurtigstrikket Mariusgenser:

nedstengt Oslo + hjemmepåske + strikketøy = ferdig Mariusgenser på en påske. 

Mariusgensere er praktisk sånn, de funker til påskekrim og verandasitting, for det er såpass mye ensfarget transportetapper, og litt mønster når du begynner å gå lei. Jeg har igjen tatt på meg et strikkeoppdrag, og da var det kanskje greit å bli ferdig før våren kommer ordentlig. Evt strikke så fort at jeg kommer på at jeg ikke strikker på oppdrag.

Strikkaren sjølve poserer i Bodybuilderpose med armene lett ut fra kroppen for å vise at dette er isatte ermer, noe som er litt pirk å montere. Neste gang skal jeg late som at isatte ermer ikke finnes i Mariusgenser, bare rundfelling. For når du tror du er i mål med strikkinga, så må du sannelig børste støvet av symaskinen for å lage hull til ermer, og så håndsy fast ermene til bolen. Noen fordeler har myyyye hjemmetid, det går raskt å strikke genser. Men ikke fullt så raskt å montere.

Hun som skal ha genseren valgte farger selv, og grått, hvitt og rosa er et godt valg til Marius. 600 gram Drops Lima gikk med til en genser i str M.

Jeg elsker dette røret som står på åkeren i turområdet i nærheten her. Har ennå ikke helt funnet ut hva det er til, og tror det er en ubåt. Sikkert russerne. Men blikkfang er det iallefall. Fint til Mariusen!

Ubåten og jeg ønsker dere en god helg!
 

Øyenstikkeren har landet

Øyenstikkeren har foldet ut vingene sine!

Rolige påskedager har gitt tid til brodering, og jeg har gjenoppdaget hvor gøy det var å sy litt. Ikke superavansert, men nok ulike sting til å holde interessen, og også lære noe nytt. Øyenstikkeren er bygget opp av kontursting, kjedesting, flatsting, tungesting, attersting og franske knuter, og akkurat passe størrelse at det ikke ble liggende uferdig. 

Det var fint å gjøre det sammen på instagram, så kunne jeg følge #broderedguld #broderifest hos Karen Marie Dehn som forklarte stingene, og jeg så andre farger og løsninger hos de andre som deltok. Stas! 

Hæ? Mener du at det er en øyenstikker bak meg også ?

Jeg har et stort øyenstikkerbilde i stua, så nå kan genseren og jeg matche bildet i stua. Jeg må stå foran det hele tiden og late som det er helt tilfeldig. 

Det var fint å ha motivet på en enkel grå genser som jeg hadde fra før. Jeg kunne brodert den på ryggen, men da kunne jeg ikke gledet meg over motivet selv.

Dette fristet til gjentagelse. Spent på om resten av garderoben plutselig får broderier på seg. 
 

Øyenstikker

Jeg har lenge vært fan av Karen Marie Dehns broderier, og særlig insektsbroderiene hennes.Så da jeg oppdaget på Instagram at hun skulle arrangere en samsying i påsken, så var det en fin måte å prøve ut det å brodere litt igjen, og gjøre det sammen med noen, sånn at man kan få litt inspirasjon av andre, og samtidig friske litt opp i gamle kunster. Så jeg kjøpte mønster på nettsiden hennes, og tenkte at dette kunne vært fint i påskedagene, siden hjemmepåske gir rom for litt håndarbeid. På Instagram ligger innleggene merket med #broderetguld og #broderifest og det er mange fine fargekomboer igang.

 

Jeg synes hun har en god fargesans, så jeg valgte fargene som var foreslått i mønsteret, og bestilte hos Rito.no, som leverte raskt. Det jeg hadde liggende av brodergarn fra før, var fra da jeg sydde en julekalender, og det var ikke så fristende. 

 

 Jeg hadde en periode jeg likte å sy korssting, men det dabbet av litt siden strikkingen har tatt over det kreative. Og så er jeg kanskje litt praktisk anlagt, det er mye korssting og broderier som er pent, men jeg finner ikke helt bruksområdet til det. Men akkurat insektsbroderiene hennes faller jeg for hver gang. Og øyenstikkere er jeg svak for.

 

 

Jeg har funnet frem en grå genser som godt kan få et motiv på seg, og spent opp i broderiramme. Jeg bruker vannløselig solufix og har tegnet mønsteret på det. Egentlig kan det tegnes rett på genseren med en tekstilpenn som går av i vask, men det hadde jeg ikke liggende, og glemte bestille da jeg bestilte broderigarnet.

Og se så pent det blir! Skikkelig fine vinger! 

 Første etappe av mønsteret med stingveiledning kom på søndag, og dette er tungesting, kontursting og speckling. Jeg ble bitt av basillen, og sydde ferdig vingene første dag, så jeg er klar for neste steg på onsdag, noe som passer meg bra, siden påskeferien min ikke starter før det.

Så påskeegget mitt i år inneholder et lite insekt, nål, tråd og en grå genser. Det blir fint.
 

Slipp fargene fri, det er vår!

På skjermen lyste det et par tøfler med hull.

Og da ble jeg rørt.

For det betydde at tøflene jeg strikket i høst har vært så mye i bruk, at de faktisk er brukt opp. Og satt pris på. Og at noen spurte om tilbudet om å strikke nye hvis det gikk hull, om det ennå gjaldt? 

Tross alt er vi ikke ferdig med hjemmekontortiden ennå, at tøfler ennå er jobbantrekk. Så tøfler trengs. 

Jeg blir glad av å se at ting brukes. Og brukes så mye at det brukes opp. Det er vel det største komplimentet en strikker kan få. 

Denne gangen blir det mer fargesterke tøfler, fordi jeg gikk i garnlageret mitt og lette etter sokkegarn med litt nylon, slik at de ikke slites like raskt som ren ull. Og der fant jeg rosa og svart PT5sport, og det ble vårlig og fint. Vi trenger litt lysglimt nå. 

Mønster: Flora tøfler fra Tornedalsfrun. Anbefales på det varmeste, for de blir veldig fine. Liker spesielt tåfellingen med kanten som følger helt rundt. Fiffig detalj. 
 

Hundealarm

ENDA en hundegenser? 

Hva gjør pandemien med hodet ditt, Merete? 

En kan lure. 

Istedet for å scrolle på uendelig med katte- og hundevideoer, så strikker jeg gensere til dem. Høres jo heeeelt normalt ut. 

Jeg har falt ned i hullet med hundegensere kombinert med å strikke av lagergarn, så når jeg får små hint om kalde hunder, da er det kort tid fra hint til ferdig genser. Møt bokseren Zara. Hun har nå ny oversize genser. Oversize er i motebildet nå, men det vet nok ikke Zara. Grunnen til at hun har fått litt for stor genser, er det berømte øyemålet, og at jeg tenker at hun er mye større enn vår faste lånehund, mellompuddelen. 

Men nå matcher de iallefall! 

Jeg kommer IKKE til å strikke like gensere til eierne, for da har det tippet over. Akkurat nå er jeg innafor. 

Zara kjører en leken tunge-posering, ikke ulikt det Miley Cyrus drev med i sin tid. Er spent på om hun følger opp med å komme svingende inn på en diger kule. 

Men hun kler blåfargene mot bruntonene i pelsen. Jeg er ikke hundeeier, så jeg er usikker på om det er innafor å snakke om at hunden kler noe som helst, men sånn objektivt sett så er brunt og blått fint sammen. 

Mønsteret er igjen Lucky Dog Sweater. Jeg har strikka den for stor (fordi jeg gjettet feil på hvor stor en bokser er), men det får være. Garnet er dobbel tråd med Finull i ymse blåfarger, særlig liker jeg den kongeblå som ligger over baken. De mer melerte i front er de nye fargene i Finull, en fin tåkete blåfarge.