7. februar 2023

Innvoller til alle kanter

'

Blålys og sirener høres i bakgrunnen:
Doktor! Doktor! Du må komme! Det har skjedd en stygg ulykke! Pasienten har innvoller til alle kanter, og det er flere dype hull over hele! Katastrofe! Genseren er brukt nesten til døde! Kan den reddes? Vil han noensinne kunne spille fiolin igjen? 

Tja, jeg skal se hva jeg kan gjøre. Først av alt er jeg imponert over hullet i front, og det tilsvarende hullet på baksiden, og hvordan det dukket opp. Det er materiale til en hel True Crime-episode der. 

Men jeg må nok ta med pasienten hjem, og gjøre litt operasjoner over helgen.  

Jeg kjørte en liten meningsmåling om sannsynligheten for at jeg klarte sy hullene pent, og legevisitten (les, det åpne kontorlandskapet) mente at det kanskje var lettest å  klippe av på magen,  og strikke nederste bit på nytt. 





Som sagt, så gjort. 
Klippet av tråden der maskene var hele, og rekket opp en omgang. Da var det bare å plukke opp maskene på en pinne, og strikke seg nedover til ønsket lengde igjen. Jeg kunne rekket opp bolen og brukt garnet på nytt, men orket ikke strikke med nuddelkrøllete garn, og heller ikke feste alle tråder som var røket, så jeg kjøpte nytt garn av samme merke. 


Og slik ser pasienten ut etter operasjonen. Et arr på magen som minner om traumet, men altså, nå er genseren klar for nye eventyr. Uten hull. 

Hadde det vært en voksenperson som hadde vært veldig opptatt av å få en usynlig overgang, hadde jeg kanskje lagt skillet der mønsteret går over i ensfarget, for der blir øynene lurt av at det skjer noe samtidig. For det skal noe til at overgangen blir heeeelt usynlig når du strikker nedover, og genseren opprinnelig er strikket oppover. Men en fireåring står sjeldent stille. Så i bruk er det bare en ninjastripe. 

Men genseren kan altså brukes mer! Og det er jo fint! Jeg strikket den (og en lik) til et tvillingpar for tre år siden, og har da håndfaste bevis på at genserene blir brukt. Og nå blir de brukt enda litt til. Miljøtiltak og et pluss i boka for at jeg beholder tittelen som håndarbeidsguru på kontoret.

 

5. februar 2023

Fire votter til fire fine

Jeg har hatt en super helg med fire venninner på besøk. Tenk så heldig jeg er som har kjent dem siden jeg var på spranget av voksenlivet og reiste rundt med dem i verden, og senere bodde i forskjellige kollektiv sammen i ulike konstellasjoner. 

Denne gangen reiste vi ikke like langt, men koste oss med god mat, lange samtaler, sene kvelder og gåturer i vinterværet. Egentlig det samme som da vi var nitten. 

Til lørdagens tur til Mariholtet,  kunne de oppmerksomme turgåerne vi møtte underveis,  se at vi hadde like votter; Growing rib mittens. Gjett hvem som hadde strikket dem? (Eh, det er min strikkeblogg. Det er jo et hint) 



Jeg brukte dobbel tråd Finull, enkel tråd Rauma Vams og dobbel tråd med Sjølingstadgarn, og tovet i tørketrommelen sånn at jeg fikk stoppet toveprosessen i tide. 

Mønsteret er Growing Rib mittens https://www.ravelry.com/patterns/library/growing-rib-mittens

Jeg liker mønsteret fordi det ligner på et blad på hånda, og vottene er deilig varme. Stort sett går tovinga bra. 



 

15. januar 2023

En av oss holder ikke mål


Jeg strikker en nydelig, fnugglett genser i to omganger tynn ull, og to omganger mohair. Miles fra Filcolana, et nydelig gratismønster. I midnattsblå,  så det er ikke det beste strikketøyet for januar og kveldslys, siden det er litt utfordrende med å måle strikkefasthet når du ikke ser maskene helt. 


Etter å ha strikket ermene, har jeg startet på bolen og strikket ca 10 cm i høyden, slik at jeg kunne finne ut om jeg hadde riktig størrelse på plagget.

Eh. Nei.  En av oss holdt oss ikke til avtalen om å treffe strikkefastheten på første forsøk, og ikke for å tyste, men det er ikke jeg som ikke følger planen. 

Jeg tar det personlig. Og ble sur.  Og strikker noe annet i mellomtiden mens den ALTFOR STORE genseren tenker seg om og skammer seg. Det er jo en ren glede å rekke opp mohair. Mmmm. Garn som slåss imot. 

Altså, det skal bli genser. Jeg skal bare lete litt i motivasjonsskuffen etter tuben med tålmodighet, for jeg blir irritert av slikt kontraktsbrudd. 

 

1. januar 2023

Årskavalkade 2022

 

Velkommen til den årlige oppsummeringen av strikkeåret! Tradisjonen tro har jeg telt over strikkenotatene mine, og regnet på hvor mye jeg har strikket, og hva som skjedde med det jeg strikket, og hva jeg synes om strikkeåret 2022 i sin helhet. Først av alt; takk for at bloggen fremdeles leses, selv om hyppigheten av oppdateringer fra min side, er litt ujevn. Det strikkes jo fremdeles, men jeg vrir jo hjernen på hva man kan skrive om det attende votteparet som er produsert, som jeg ikke har skrevet før. Men takk for at du allikevel leser det!

Jeg stiller i silketoppen med cut out rygg (trendy i 2022) og er klar for å presentere strikkeåret i diagrammer, og også kåringene av det som var bra, og det som kunne vært bedre i 2022. 

Totaltallene:

Totalt sett ble det strikket 42 ulike ting av  6100 gram garn, det meste på pinne 3 og pinne 3.5. I år orket jeg ikke regne ut antall meter garn som gikk med. Jeg hopper glatt over mengden inn, men gjetter at det gikk litt mer ut av lageret enn inn, for jeg har vært litt flinkere til å huske at jeg allerede har garn hjemme. Men altså, jeg har jo garn nok til noen år liggende. De største innkjøpene har vært på ferie, og feriegarn er jo souvernirer. Teller ikke.

Omtrent som i fjor, altså. 


Og over til strikkeåret 2022 i diagrammer. 

Hva har jeg laget?

Det går i votter, votter og votter. Mest fordi det finnes så mye fine vottemønster, og jeg er fan av selve strikketøyet som en vott er. For en litt utålmodig strikker, så er votter helt super med at det stadig skjer noe nytt. Hva? Tommel allerede? Oi, forskjellig mønster på håndflate og oppå hånda? Oi, ferdig! 

Ni gensere ble fullført i 2022, og det er jo ikke verst, når det er stort sett voksenstørrelser på det jeg strikker, siden det er få småttiser som mottager lenger. Ellers går det i sokker til kjæresten, tøfler, luer, og et kosedyr (strikkegenseren til pingvinen jeg strikket, ble klassifisert under kosedyr den og, for det føltes juks å kalle den genser)


Hvem har fått strikkeplagg av meg?

Jeg konkluderer med at jeg strikker lite til meg selv (og enda mindre til sønnen min, men det handler mer om etterspørselen enn tilbudet) og mye til venner og familie. Det er ikke likhetstegn mellom at du er min venn og at du får et strikkeplagg, men det er sannsynlig at du kan risikere å få noe strikket, hvis vi er venner eller familie. Jeg er veldig fornøyd med at kjæresten liker ull og bruker mye ullplagg, så de tre par sokkene som han har fått i år, er mye brukt. 

Ukjent mottaker har sneket seg inn på lista, men det er ting jeg har strikket som jeg har liggende i gavekassa, som da blir gitt til passende anledning, eller noen jeg tror kommer til å like fargen, plagget, eller skulle vise seg å ha bursdag. Ikke totalt fremmede som en dag våkner med nye votter i postkassa. Lover.

Anledning til å få strikket av meg?

Jeg strikker mest etter innfall og mønster jeg får lyst til å strikke, og den lista endrer seg stadig, og ting sniker i køen. Men det ligger i underbevisstheten at det må jo være noe nyttig (det er sikkert Luther som ligger og lurer der bak) og at den som får det, ikke lurer på hva det er. Og jeg synes bursdag og jul er ypperlig anledning til ullrelaterte gaver, siden det er gaver jeg synes hadde vært helt supert å få selv. Og det er et kompliment til venneflokken at de er verdige mottagere. Selv om jeg hvert år tenker at i år skal jeg ikke strikke noe til jul. Så ombestemmer jeg meg hver november.

Kategorien Vokst er bare til husstanden, siden de har vokst, og trengte påfyll av gensere. Alle andre som har vokst, har ikke fått noe. (sorry) 

I år gir vi blaffen i graf over pinnestørrelse, for det er som vanlig pinne 3 og 3,5 som brukes mest. 1 love you, pinne 3. 

Ferdig med tallene; 

her er årets kåringer over strikkeåret 2022!  


Årets gladeste prosjekt:

Kollegaen min og jeg byttet med hverandre, jeg strikket elgjegergenser og han laget en skulptur, og så byttet vi. Ferdig genser er vist frem til omtrent hele hovedkontoret på jobben min, så den som ikke har fått med seg at jeg strikker, må ha vært syk eller på hjemmekontor. Jeg er veldig fornøyd med modifiseringen av mønsteret med å flytte mønsterborden, og sy i glidelås, og fornøyd med å beholde ryktet som superstrikker. Og enda bedre; bytte håndverk med noen andre! Gøy!



Årets mest brukte plagg: 

 


Sokkene til kjæresten i Rauma Vandre. Brukes omtrent daglig på lange turer, og har ikke fått hull (ennå). Hunden Milo kan melde at disse også dobler som det strikkeplagget det er morsomst å stikke av med, og at de smaker godt.

 

Årets mest irriterende strikketøy: 

Beaglegenseren. Den ble veldig fin som ferdig, men altså, fire tråder på omgangen og lange trådsprang, er oppskriften på mye offing og akking. Det ble mye klaging. Beklager til alle i omgivelsene når det pågikk.

Årets dille: 

November og desember inntreffer stadig med at jeg serieproduserer noe. I år noe så trendy som tøfler, det som er blitt aktuelt igjen pga strømpriser og behov for mer egenvarme innendørs. Etter fem par, kunne jeg mønsteret i hodet. Anbefaler Elvetøfler! Eller Floratøfler fra samme designer, Tornedalsfrun.

Årets vakreste prosjekt:

Må være Floravottene, designet av Wenche Roald. Vakkert mønster, og supert å kombinere med favorittgarnene mine, feks Finull. Her strikket i Sjølingstad totråds.

Årets garn:

Jeg endte med å strikke mest i ull i år igjen, og det henger jo sammen med hva jeg lager, altså votter. Flest ting i Rauma Finull og Rauma tretrådsgarn, men har også snopet meg med hjem lokalt garn når jeg var på ymse ferier, Sjølingstadgarn fra Lindesnes, villsaugarn fra Tvedestrand, Seljordgarn fra Rjukan. Årets garn er småskalaprodusentene, og jeg kommer garantert å snope mer av det i 2023. 



 
Årets strikkeutsikt: 
I år, som de fleste år, så er strikketøyet med overalt.  Var kanskje mest fornøyd med å ha med silkegarnet på telttur i sommer, siden det var et lett strikketøy å ha med, og det passet glimrende i turkoppen.


Årets flopp:

Historien fra 2021 fortsetter. Da strikket jeg et par babystrømper på hyttetur, og da vi dro hjem, ble bare en strømpe med i bagasjen hjem, den andre ble igjen. Ups. 

Jeg strikket en ny strømpe i år for å kunne fullføre strømpene og gi bort, men den nye strømpen ble større enn den første, og flettemønsteret leste jeg feil, så de var ikke like. Så jeg må vel strikke en til . Eller bare glemme hele greia. 

 Årets farge


Fremdeles blått! Helst kongeblå. Her representert med strikkekjolen fra i fjor (ok, det er juks) men fargevalget gjelder ennå. Blått dominerer i strikketøyet, og ellers i garderoben. 

Årets designer:


 I år er det Kajsa Vuorela,@tornedalsfrun som hun heter på Instagram. Hun har mye fine mønstre med gode detaljer, og jeg har i år strikket tøfler og votter som hun har designet. En å følge der, altså.

Hva er i spåkula for neste år?

Jeg gjetter at det dukker opp mer votter. Og mer blått. Og flere sokkepar. Jeg går over i nytt år med genser til meg selv på pinnene, og et par sokker. Så får vi se hva som frister videre.


Ok, nå kommer jeg ikke på mer. 

Takk for følget i 2022, både til de som følger bloggen, og de som kikker innom på instagramversjonen  @meretemonster 
Uten dere, ingen å skrive for. Takk for heiarop og felles strikkeinteresse, det er stas! 
Og gi gjerne lyd om du har oppsummert oppturer og nedturer for strikkeåret 2022! (ta gjerne med de tingene som gikk galt, det er i det minste underholdende for oss andre)



29. desember 2022

Grått og grått og grått

 

Tre nyanser av grå Finull,  og noen strikkepinner.  Vips har du nye votter. 

Nåvel. Veien dit er ikke så kort, det har tatt noen kvelder. Men allikevel,  det var et godt mønster å følge, så eneste opprekkingen keg måtte gjøre, var der jeg hadde bommet på fargen på grunn av lite lys i stua. 



Hvilke detaljer likte jeg med disse? 

Oppleggskanten med to farger, gav en fin kontrastkant. Mansjetten er strikket dobbelt, og så vrengt, sånn at den legger seg dobbelt og er varm og har et pent mønster på mansjetten. 

Rutemønsteret på votten er raskt å lære seg, og det er lett å se hvor langt du har kommet.

Votteparet veier 65 gram totalt, så det går ikke mye av hver farge. Tenk så fin denne kan bli i andre farger også. Perfekt for oss som har en million med Finullrester. Mansjetten i kontrast til resten, feks.  

Anbefales å strikke? Ja! Godt mønster fra Tornedalsfrun,  se Juliamittens på Ravelry. 

28. desember 2022

Aaaa my eyes

Med en blanding av fridager og litt jobbing i romjula, så er det tid for strikking. Ok, hvem lurer jeg, det er alltid tid til strikking. 

Iallefall på kveldene, men jeg tenner stearinlys og knasker småkaker og finnner frem strikketøyet. 

Strikketøyet som jeg har i tre nyanser av grått. Gratulerer Merete, du har fullstendig gitt blaffen i at øynene dine ikke har tipptopp mørkesyn lenger. De siste årene synes jeg at stua har gradvis blitt mørkere. Det er ikke lyspærene som har blitt svakere eller lampene som er forsvunnet,  neida, alt er som før. Bortsett fra øynene mine som passerte førti. 

Så med tre nyanser av grått, som i dagslys er null problem, så er det på kveldstid stadig litt mysing på strikketøyet, og en lommelykt på telefonen som  stadig er i bruk ved tvilstilfeller. 



 Jeg har også unnet meg et nytt strikketøy til jul som jeg fikk starte på på julaften, en fnugglett genser i to omganger tynn ull, to omganger mohair. Lekkert og diskret i stripene.

Så diskret at jeg ikke ser det like godt om kvelden. Da er strikketøyet ensfarget midnattsblå, og jeg må kjenne om det er ulltråd eller mohair jeg skal ta neste runde med, eller holde strikketøyet mot lyset i trådbyttet, så jeg ikke tar feil tråd. 

Førti og litt er supert.  Men akkurat det med sviktende falkeblikk er surt. 

27. desember 2022

Farvel til frosne tær

 

Årets strikkede julegaver er av det trendy slaget. Tøfler. Du kan ikke ha unngått å lese se og kjenne at strømregninga er større enn før, og hvordan holde seg varmere innendørs? Tøfler er svaret. Tøfler og ullgensere bør være det mest trendy du kan bruke for tiden.

Og skal man først få tøfler, er det fint at de er av det pene slaget.  Og som en ekstra bonus, at de er morsomme å strikke. Så jeg strikket. Og strikket. Og kunne tilslutt mønsteret utenat. 


Tøflene heter Elvetøfler og er laget av Tornedalsfrun. Kan anbefales! Starter bak på hælen og strikker deg frem til tuppen, og der er en snedig felling, så midtstripen i mønsteret går helt rundt. En icordkant rundt ankelen gjør avslutningen pen. 



Det ble fem par (det femte paret er pakket inn da bildet ble tatt) og alle i forskjellige farger, siden det er fint å variere når du strikker flere like på rad. 

Garnet jeg brukte er Rauma tretrådsgarn,  ren ull, så her blir de slitt etterhvert. Jeg kunne ha brukt sokkegarn med forsterkning, siden tøfler er en type sokker, men så er jeg glad i Rauma tretråds, og har store mengder av det i hus, siden jeg gikk amok på garnbutikken tidligere i høst. 

God jul, altså! Jeg har rigget meg til i sofaen med nytt strikketøy. Litt arbeidsdager er det i romjulen, men idag er en rolig dag sammen med tenåringene mine.

19. desember 2022

Sprenger søthetsskalaen

 

Trinn 1 på søthetsskalaen: pingvin.

Trinn 2: babypingvin

Trinn 3: babypingvin i genser! 

Jeg vet, det er umulig å se lille babypingvin uten å legge hodet på skakke og si aaaaw så søt! 


Og den er akkurat så myk og bløt som en skapning på 10 cm i mohair og ull kan være. Hinsides søt. Og bløt. 


Og i ullgenser med rullekrage? Dåååån! Fashionistababy! 


Og halestjert. 

Trinn 4 på søthetsskalaen.  Nuss, nusselig,  nusseligst. 


Mønsteret er Baby Penguin av Claire Garland. Og hun har også mønster på genseren.

Godt forklart mønster på teskjenivå, og du skal ikke være redd for å sy sammen ting, siden det er mye montering av deler. Men verdt det! 

Jeg brukte svart lammeull til hode og føtter, og hvitt, tynt ullgarn til hodet.  Kroppen er tynt, lysegrålammeull (rauma lammeull) og en liten rest grå mohair. Alt strikket på pinne 2,5 og 3. Innvollene ble til av stuffingen til et kosedyr som kjære Milohund hadde kost ihjel.  (Få kosedyr overlever Flat coat i lengden) 

Genseren er strikket med dobbel tråd av samme tynne lammeull  i svart og hvitt.

Super julegave til pingvinelskeren. Eller til den som synes pingviner er de best kledde fuglene. Eller til de som trenger en babypingvin i genser. 

konklusjon: Alle trenger en babypingvin i genser. 


15. desember 2022

Hei ny genser

Mangel på dagslys tærer på i desember. 

I hvertfall når du skal ta bilder til bloggen, da blir det lite oppdateringer. Jeg kan jo skrive at jeg har strikket ferdig en genser, men hei, pics or it did not  happen. Fotobevis må til. 

Og fordelen med å strikke til egne barn som plutselig er i min høyde, er at jeg slipper mase om modellvirksomhet. Jeg kan rett og slett dukke opp på bildet selv i genseren. Sammen med pianoet,  bokhyllene og det som tilfeldigvis var i bakgrunnen. 

En skikkelig tjukk ullgenser i Rauma Vams til sekstenåringen. Akkurat nå er tiden å bruke den, siden det er sykt kaldt ute (jeg syntes søtten minus er heftig). Så gjenstår det å se om den blir brukt mye, siden han sjeldent fryser. Jeg vet vi er i slekt, men akkurat der er eplet langt fra stammen, hilsen frysepinnmoren.  Oppskriften er fra Rauma 416, et veldig fint hefte med herregensere. Jeg kunne tenke meg å strikke alle sammen. Han syntes det holdt med en genser. 

https://www.raumagarn.no/produkt/hefter/416-herre-vams




Genseren er en enkel raglan, med en fin detalj på raglanfellinga. Og vi valgte å ikke strikke høy hals, siden da blir ikke genseren brukt.  Ingen vits å strikke noe som ikke blir brukt. 


 Klør Vams?

Tja. Vams er så tykt, at du ikke har det rett på kroppen.  Det blir mest til utenpågensere, og da tenker jeg ikke så hardt på om det klør. Siden vi droppet høy hals som potensielt kunne klø, så er det ikke noe å tenke på. 

Fordelen med å strikke med Vams er at det flyr av pinnene. Vips er det en genser der. 

Dagens tips til fine, bærbare gensere til fine folk i livet ditt: Raumahefte 416. Jeg har lyst på glidelåsgenser, feks. Kanskje blir det romjulsstrikketøyet? 

7. desember 2022

Verdensmester i toving du lissom

Toving altså.

Jeg har en høne å plukke med toving. 

I starten av året fikk jeg troen på at jeg, vaskemaskinen og tovede plagg var blitt den nye treenigheten, og at jeg nå kunne henge medaljen rundt halsen som fortalte verden at nå behersket jeg toving. Jeg strikket votter og tovet dem i vaskemaskinen, og DE PASSET! Gullmedalje til meg,  minst.   

Så puttet jeg et nytt forsøk i vaskemaskinen i går, og åpnet luka etter vask for å se hvordan det gikk.

Jeg la i et par damevotter. Trykket play. 

Jeg måtte krype inn i vaskemaskinen for å finne den harde klumpen av ull som vaskemaskinen spyttet ut. Jeg tror ikke vaskemaskinen vasket vottene. Jeg tror maskinen hoppet, eltet, kjørte over med dampveivals og slepte den over piggtråd. Før den sa pling,  ferdig, og latet som alt var som før.

Ok, så trykket jeg på et lenger program enn jeg hadde tenkt, så da hevnet maskinen seg for uoppmerksomheten ved å si, å du skal tove, ja? Her skal det toves! -og så slengt på en ond, gal latter. (Jeg tror jeg skal teipe over knappen for gal forsker på vaskemaskinen, så jeg ikke bruker den mer. )

Så nå har jeg et par panservotter til størrelse hamster. Tåler vind,  skudd, scudraketter og ironi. Håper noen hamstere ønsker seg det til jul.