Fluff, fluff, fluff

Det er Sibirkulde på Østlandet akkurat nå, og jeg er takknemlig for å ha en velfungerende varmepumpe. Den får kjørt seg akkurat nå. 

Kontoret er også kaldt, så jeg får kjørt showoff med alle ullgenserne mine (ok  det er de samme som er i omløp, kanskje jeg skulle tatt et raid i klesskapet og sett om jeg kan finne de som er litt glemt?)

I og med at det er kaldt på kontoret, spurte en kollega om jeg kunne strikke pulsvarmere til henne. Og siden det var etter lunsj, så sa jeg ja. Mitt svake punkt er når jeg er mett og glad etter lunsj. 

 Hun kjøpte garn, Bella fra Permin, et mohairgarn. Nytt bekjentskap for meg, og resultatet ble fluffy og varmt.

40 masker på 3,5 mm, strikkes 1 rett, 1 vrang rundt til ønsket lengde. Gjenta for å lage to. Tommelhull var ikke nødvendig. 

Ulempen er at datter fikk se dem. Så nå må jeg nok strikke flere.  

Så skal du strikke noe kjapt i desember? Pulsvarmere er ikke så dumt.  Mye fine mønstre, men så enkelt som et rør er jo ganske lett. 

Blå alpakka

Genser på pinne 6 er trikset hvis du skal få feelingen at du strikker fort. Joda, jeg strikker fort fra før, men strikking på pinne 6 er strikking på steroider. Du blunker,  og så er det en genser der. 

Jeg speedstrikket genseren på en uke for å kunne sende den med mamma som var på besøk, for da kunne hun ta den med sørover til de som skulle ha genseren,  og så kunne jeg slippe sponse Posten. Heldigvis var mamma her i noen dager, så jeg kunne strikke ferdig ermene. Vi rakk også henge opp gardiner på kjøkkenet (sånn for å si hvor sabla effektiv tidsbruken var) 

Sandnes Børstet alpakka var et nytt bekjentskap  som gav en lett og luftig genser. 250 gram på en genser i str S er jo ikke mye. 

Rakk såvidt å knipse bilder før jeg skulle gi den videre. Fargen er vel mest lik på det nederste bildet, en lys- til mellomblå farge. 

Oppskriften er gratis på Sandnesgarn sin nettside, søk på Gratisoppskrift Børstet Alpakka,  (hefte 1902-3)

Da er bestillingsstrikken over for i år, tror jeg. 

Eldstemann foreslo plutselig at han trengte en ullgenser, så da slipper jeg alt jeg har i henda,  for det er sjeldent tenåringene her vil ha noe strikket. (De har fått litt overdose i oppveksten) 

Men undere kan skje, så jeg har kjøpt inn garn og strikker for harde livet. 

 

Ganske greie gensere

 

Jeg ble spurt om å strikke gensere til to tvillinggutter, sånn for å ha en passe tykk mellomlagsgenser til vinteren. Etter å ha sett gjennom litt forskjellige mønstere, endte jeg tilbake i Lene Holme Samsøes hefte Barnestrikk på pinne 3,5  (børnestrik på pinde 3,5 hvis du søker på originalen på dansk, gult hefte) 

Jeg er svak for hennes oppskrifter, for jeg er garantert et bra resultat hver gang. Det er jo viktig når noen ber om at du strikker noe, at det er noe du kan gi fra deg uten å tenke om det ble riktig. 

Mønsteret er Ret nem raglan. Ret nem betyr ganske enkel eller ganske grei, og det er den. Ganske enkel og rett frem, men også men fine detaljer, som er typisk for Lene Holme Samsøe.  Genserne er strikket med rettmasker og så snudd med vrangen ut. 

Og det er et lite trekantmønster foran, og en loddrett stripe på ryggen.

Enkel og grei genser. Enfarget genser er pent, og går ganske kjapt å strikke. Det er jo en fordel når det plutselig er høst og forsmak på vinter. 

Begge genserne er strikket i Sandnes Peer Gynt. Særlig den blåmelerte 6324 er vanvittig fin, særlig for oss melertfantaster. 

Krysser fingrene for at disse passer i vinter! 

Høstfarget sjal

Høsten er her! Høstfarger, høstluft, og digre sjal jeg pakker meg inn i. Hils på det nyeste sjalet jeg har fått, et digert sjal i Sandnes Alpakka, heklet av Stina i syklubben til meg.  Vi bytter tjenester, jeg strikker og fester tråder for henne,  hun hekler til meg. Vinn-vinn. 

For variasjonens del, fikk Milo jobben som modell når sjalet skal vises frem. Milo er Flat coated retriveren til kjæresten. Reklamen sier at ulla mi trives best med Milo, og Milo skal hilse og si at det er gjensidig. Særlig ullvotter. 

Sjalet er heklet med stort vingespenn, så jeg har mulighet til å surre det sånn tre, fire ganger rundt halsen. Perfekt med et stort sjal å pakke seg inn i, både ute med kåpa, og inne i kjølig kontorlandskap.  

Jupp, jeg veeeet jeg er fin i høstfarger og sjal, sier Milo. Og etterpå skal jeg sniffe inn hele Botanisk hage. 

 Det var nok restegarn igjen til å sy dusk i hver ende. Jeg er duskedame, og heier på dusker på sjal, det er sjeldent feil. 

Hønsestrikk fra nittitallet

I en pose i boden lå det en tidsreise tilbake til nittitallet. Jeg åpnet posen, og kunne plukke ut konfirmasjonskjolen (lysegul og foldeskjørt, hva tenkte jeg?) men også genseren jeg strikket året jeg var nitten år og reiste i Østeuropa, Belarus og India sammen med TenSingNorway.  Året var som en slags folkehøyskole, og jeg har masse gode minner, og gode venner fra det året.

Og også en genser i hønsestrikk. 

Fordelen med å ha strikket genseren på slutten av nittitallet (1997, for å være presis) er at jeg aldri vil klare å vokse ut av den, siden genserne da skulle være mye større enn den som brukte genseren. Så den er ganske vid og kort. 

Det var gøy å tegne små diagrammer og lage til genser. Og det gikk fort, fordi du hele tiden har lyst til å strikke neste stripe. 

Jeg likte høstfarger da også, 
 

Og små skjelettpirayaer på skuldrene, fordi jeg hadde dilla på å tegne skjelettfisk.

Strikket i Finull for 27 år siden. Jeg brukte den under studietiden, men siden har den ligget som et minne. 

I dag fikk den bli med som turgenser til Mariholtet, der jeg og søttenåringen spiste knallgod bakst. Fin søndag. Kanskje han om noen år drar på folkehøyskole og kommer hjem med en genser? 

Nøstebarndresser

Heldresser er et supert plagg for de minste ungene i disse overgangsårstidene. Null glipe i ryggen, lett å få på, og varmer lunt. Opp i gjennom årene har jeg strikket over ti stykker av disse. 

Det finnes mange heldressoppskrifter, men jeg ender ofte tilbake til nøstebarndressen. Kanskje av nostalgi til da ungene var små, og jeg vet hvor mye vi brukte disse?  Jeg har strikket dressen ensfarget som her, og også i striper, siden stripestrikk går fortere. 

 To dresser, en til storebror og en til lillesøster. Strikket til barnebarna til en kollega.  Det er søtten år siden jeg strikket den første dressen av mange i rekken, og de dressene går ikke av småbarnsmoten. 

Disse er strikket i Viking Superwash, for de funker fint å strikke i garn som er sporttykkelse, 100 meter på 50 gram. Det blir passe mellomlag, som ikke er altfor tykt under regntøy eller vinterdress.

Votter til en liten flokk

Nå folkens. 

Ut og ta bilder av strikkeplagg mot gyldne høstløv! Jeg plukket lommene fulle av blader da jeg luftet hundegjesten min idag, og hunden lurte et sekund på hva jeg drev med, siden pinner er jo mye gøyere enn blader. 

Jeg trenger de til å legge votter på, -forklarte jeg hunden. Jeg må variere litt i bakgrunner.  Noe variasjon må det jo være, når det er votter jeg strikker for ørtende gang.  

Nå fikk jeg spørsmål om å strikke til en søskenflokk på tvillinger og to storesøstre, og siden jeg var akkurat ferdig med en stor genser, og kjente at småstrikk var det jeg hadde mest lyst å pusle med akkurat nå, så sa jeg ja. Noe flaks må folk ha når de spør.

Vottene på bildet er votter til tvillinggutter på 3,5 år. Hvor lurt det er med et par lys og et mørkt, det får de finne ut i bruk. Men som strikker er det gøy å se mønsteret i lys og mørk versjon. 

Igjen er det raumahefte 320 med oppskrifter til Rauma tretrådsgarn, jeg er svak for oppskriftene og garnet. 

For variasjonens del, strikket jeg votter til storesøstrene fra PThefte 82, et gammelt tilbehørshefte fra PT, som ennå er i salg hos Rauma. Masse oppskrifter fra str 2 år til voksen, og jeg liker at det er mange størrelser, og ikke bare voksenvotter. 

Samme mønster og garn, men ulik størrelse og farger, gjorde det gøyere å strikke flere av. Kunne godt tenkt meg de rosa vottene selv, det ble fint med ton i ton. 

Det ble Rauma tretrådsgarn her og, selv om oppskriften er skrevet for PT5- garn. Det er noe med favorittgarn.

 Og her er gjengen samlet! 

Sommerens store prosjekter

Sommerens store prosjekter er i flertallsform. Fordi jeg er ferdig med det store strikkeprosjektet flettegenser til meg selv, og er godt i gang med det andre prosjektet, dvs totalrenovering av kjøkkenet mitt. Fredag rev jeg (!) og kjæresten (dvs, han rev mest) ut kjøkkeninnredningen, og tirsdag setter håndverkerne i gang med å pigge gulv, rive tak og flytte rør. 

Jeg har utsatt prossessen i årevis (sparing pluss at jeg har beslutningsvegring for interiør) men nå er jeg i gang. Så denne helgen har jeg et tomt kjøkken. Helt tomt. Perfekt for å øve trompet i all romklangen og ta bilder av vakker genser i alt kaoset. 

Genseren, ja! 

Den ble ferdig i går kveld, og jeg har strikket litt på den til og fra siden påske. Siden en genser tar plass, har den ikke blitt prioritert med i strikkeveska, men mest strikket på i ferien. 

Flettegensere har den iboende egenskapen at de ser sykt vanskelig ut. Men neida. Det er jo bare masker som flytter litt rundt på rekkefølgen sin. Og akkurat dette mønsteret har blokker som går igjen, så etter å ha knekt koden, strikker du mest uten å se på diagrammet. 

Jeg elsker mønsterne til Lene Holme Samsøe, så da hun hadde laget Heatherhill-boka der Caragenseren står, så kjøpte jeg boka i gave til min mor (slu bursdagsgave) og lånte den for å strikke genser. Eller du kan kjøpe oppskriften enkeltvis på nettsiden Leknit.com.

 

Trenger du en flettegenser i livet ditt? Ja, er svaret. Klassisk flettegenser i lys farge er noe som er en stayer. Flettegenser i mørk farge er også veldig fint, men da forsvinner flettene i fargen. Og jeg synes godt at alle kan få gleden av å se hvor mye fletting jeg har gjort. 

Dessuten er flettegensere veldig moro å strikke. Pluss i boka for at det ser komplisert ut. 

Se bikubestrukturen i front! Og de lubne, gode flettene. Mmmm! 

 Jeg strikket genseren litt oversize i en tråd tynn silkmohair og en tråd tynn Peer Gynt, begge fra Sandnes garn.  Tynn Peer Gynt i natur, og tynn silkemohair i en dusdusrosa som heter Kitt, men som jeg synes burde hete dusdusdusrosa. Resultatet er naturfarget lys.

Denne blir fin utover høsten! Det samme med kjøkkenet.  

Les mitaines

Litt vottestrikk har det blitt i sommer, etter at Øydis lurte på om jeg kunne strikke noen gaver til datterens vertsfamilie i Frankrike. Det passet jo fint med at jeg liker å strikke votter om sommeren  og det er enkelt å strikke på farten. 

Fordelen med stort garnlager, er at jeg har alltid vottegarn liggende. (Ok, så feilberegnet jeg med hvor mye garn det gikk av Vams, så et nøste måtte suppleres). 

For å strikke fem votter på rappen, så tok jeg to mønster jeg har strikket flere av før, og vet funker fint. Speedy Selbuvotter (de tykke vottene i Vams av Knitdeer og Selbumittens for mimi  (gratis på Ravelry) strikket i Rauma tretråds og Rauma Finull. De i finull ble litt mindre, men i en familie er det jo aldri like store hender. 

Vottene har da fått med seg mye norsk natur. Først fra Tuddal og Gaustatoppen (ok, ikke akkurat toppen, men rundt. Jeg gidder ikke kø) 

Så på reise til Mesøy, ei øy utenfor Ørnes der farfar og farmor bodde, og som vi nå dro på ferie til,  6 voksne og 10 barn  (dvs min mor, mine søsken og svigerinner og alle søskenbarna) 

Votten ble med på Mesøytoppen! Svartisen i bakgrunnen der. Akkurat da hadde vi klarvær. Ellers av dagene fikk vi bruk for det nye regntøyet jeg hadde kjøpt. 

 Vakre votter, synes jeg selv. 

Og det håper jeg den franske familien også synes, og tar godt vare på utvekslingseleven, for det er ei flott jente som reiser. 

Og skulle det ligge noe lav, mose, gress eller tang i vottene, så er det norsk natur. 

Mer garn som poserer foran fjord og fjell

Feriegarn som strikkes med på ferie? Ikke verst! 

Jeg kjøpte to hesper med villsaugarn fra Ragg.no i Tvedestrand i fjor sommer, som et lite ferieminne. Hjemme er det jo annet garn som frister, og så blir ting liggende, og vips går tiden. Men jeg kjøper jo garn for å kunne strikke av det, så en eller annen gang er jo planen å få det på pinnene. 

Villsaugarn høres jo robust og rustikt ut, så jeg tenkte at et par sokker burde jo jeg klare å få ut av garnet. 100 gram garn i mellomtykkelse rekker jo ikke til en genser, med mindre du har kort fartstid på jorda.

Sokk poserer foran slitt dør. Slik man gjør på ferie med strikketøyet sitt. Jeg strikket begge sokkene på turen, men dere får ta mitt ord på det at sokk 2 eksisterer og at trådene er festet, siden jeg ikke gadd ta bilde av begge sokkene. De kommer jo i par. 

 

 Siden jeg ikke helt visste strikkefasthet og kjente villsaugarnet fra før, så brukte jeg igjen oppskriften Fleegle Toe up socks fra tåa og opp, så strikket jeg så langt jeg kom. Det viste seg å være en god plan, for ett hespe holdt fint til en sokk. Da kunne jeg trygt strikke sokk  uten å sitte med en halvferdig sokk. 

 Så nå kan ulla som varmet en villsau, varme tærne mine.  Litt spent på hvordan holdbarheten er på sokkene, men tenker at villsau ofte har striere garn enn merinosauen. Burde funke til sokker da.

Får du brukt feriegarnet ditt? Eller blir det liggende som ferieminne?