Blå tåke

Hva? Er det blitt grønt hos dere?


Niks! Jeg fant ut at det hadde gått i glemmeboka å blogge genseren jeg strikket i høst og tok bilder av. Og nå som det plutselig er tid for å være rastløst mye hjemme, så var det fint å huske på hva jeg strikket i høst, og som har vært brukt i vinter.


Hva får du hvis du tar en fin blåfarge (Drops Air i fargen blå tåke), en enkel mønstersnutt som kan repeteres på ermene, og en glattstrikket bol?


Jo, du får en fin genser. (ja, det var et retorisk spørsmål, det kan sikkert bli noe annet)


Datteren har arvet en genser fra Bikbok som er veldig fin, som en maskin har strikket på store pinner, og som er kul med hullmønster på ermene. Effektfullt og fint. Jeg syntes det var fint å ta utgangspunkt i det da jeg skulle fylle på gensergarderoben for høsten, og det var jo lett å gi et lite piff til en enkel raglangenser når det er strukturmønster på ermene.

Så jeg tok utgangspunkt i et bladmønster jeg fant, som var lett å gjenta, ok, husker ikke helt fra hvor, men mener det var et sokke- eller vottemønster som hadde en mønstersnutt som var enkel å repetere til ønsket lengde på ermene.

Og så kombinerte jeg det med en enkel raglangenser fra den gamle boka mi av Ann Budd,Knitters handy book of sweater patterns.så jeg hadde et utgangspunkt i masketall til garnet. Det gikk ca 4 nøster på pinne 5 til en str 140/146.

Resultatet var en genser som vi begge likte. Pluss i boka for garn som er mykt og ikke klør (Drops Air), og pluss i boka for å ha brukt fra lageret. Og kjappstrikka, siden det bare er mønster på ermene. Jeg har enda mer garn på lager, så hun kan risikere å få enda en blå genser til neste høst. (Det ble en i samme garnet året før også)







Hei vår! Vi venter veldig på deg nå. Og venter på å se hverandre igjen. Og få hverdagen tilbake. Og verden.  

I mellomtiden fortsetter jeg å strikke for å få ned skuldrene som er oppe ved ørene akkurat nå. Og så senker jeg ambisjonsnivået for hva jeg får gjort for tiden. Ja, jeg kunne ryddet boden, vasket ned kjøkkenet, og strikket enda mer, men det er travle tider på jobb, og av og til må jeg også hjelpe rastløse barn å finne på noe. Så kveldene går mest til strikking, søvn, savn og serier. 

To pinner og en tråd

Jeg holder meg fast i to pinner og en tråd. Og det gjør godt når jeg rastløst scroller gjennom nettaviser og prøver puste med magen når skuldrene er høye og det er mye tanker om jobb og hjemmeskole og familie og kolleger og verden og venner og når vi sees igjen og kan sitte nærmere enn en meters avstand.

Så jeg holder meg fast i pinner og garn, og strikker på en barnehagedress på pinne 2, for tynt garn og pinne 2 virket som noe som var lurt for å ta fingrene mine unna nettavisscrolling en stund.

Hverdagsglamour

Tenk Audrey Hepburn. Tenk Hollywoodglamour.
Tenk svart katt. Tenk svart panter.
Tenk på den nye genseren min.

Pusete, klassisk svart genser.

Det var helt klart verdt å strikke ferdig begge ermer, og få en klassisk, svart genser til klesskapet.
Det kommer sikkert til å bli slitsomt med alle som kommer til å snu seg på gata av all glamouren, men det får heller være.

Jeg liker den brede ribbkanten nederst, og den doble halskanten. Genseren smalner litt mot midjen, og faller pent. Ermene har drop-shoulder, så de starter litt nedfor skuldrene, og ser ut som isydde ermer.

Hvorfor så tankefull?
-Fordi jeg grubler på hvorfor jeg ikke har strikket pusete, klassisk genser før. Den fylte det svarte hullet som har vært i garderoben.

Sånn strikketeknisk var denne overraskende morsom å strikke. Klassisk genser kan være litt gjesp å strikke, men denne hadde litt annen konstruksjon, der du starter på ryggen, strikker forkortede rader på skuldrene, fortsetter på forstykket, og så strikker du ryggen sammen med forstykket når du er ferdig med ermehullene. Ermemaskene plukkes opp fra ermehullene, og strikkes med forkortede rader, slik at ermekuppelen får fin fasong.
Jeg stoppet litt tidligere enn oppskriften på ermene, og la til lenger vrangbord på ermene. Og så sydde jeg på runde perleknapper, så det ser ut som det er knepping nederst.

Snygg!  -som svenskene sier.
Ikke dum den der, som sørlendingene sier.

Men perler på ermene? Har du ikke fnyst av perleøredobber før?

Jo.

Men litt hverdagsglamour er gøy.
Og perleknapper gav bittelitt ekstra sofistikert. Sånn behagelig rolig, klassisk og pent.

Hvilken genser er det?
Stockholmssweater av PetiteKnit.

For å få en str L, strikket jeg med maskeantallet til S, for strikkefastheten min i denne garnblandingen passet til S. Jeg brukte en tråd svart Tilia fra Filcolana, og en tråd med Tynn alpakka fra Du Store Alpakka. Alpakkaen har jeg hatt på loftet i årevis, fordi jeg oftest foretrekker ull, og synes alpakka siger i store plagg. Men nå har alpakkaen fått følge med en tråd mohair, så da håper jeg at den holder seg bedre. Mohair sammen med alpakka høres ut som pus med pus på, men det er ikke puseoverdose. Det kjennes ut som å klappe en katt.

 Så hvis jeg sitter litt åndsfraværende og klapper på skuldra mi, så er det ikke for å gratulere meg selv med enda en fin genser. (Ok, litt derfor.) Jeg bare koser katten. 

Samtale med garn

Kjære Merete. 

Du er ganske søt med drill (bra jobba med monteringa av Ikeaskap, forresten!), men du er i overkant optimist når det gjelder å beregne hvor mye garn du trenger til en genser. Sjansen for at det holder med ett nøste mohair til begge ermene, er liten, når du har brukt tre nøster til bolen. Hva tenkte du? Denne tråden er så tynn og lang at det aldri tar slutt? 

Hilsen mohairnøstene

Kjære mohairnøster.

Kanskje jeg synes at ermet er ferdig når det rekker til albueleddet? Kanskje var det planlagt? 

Hilsen Merete, god til å beregne

Kjære Merete. 

Vi tror du ljuger, vi har bevis. Særlig siden du har strikket ferdig ett erme, og er halvveis på det andre. Særlig at dette er en planlagt look. 

Innrøm bløffen, og kjøp det siste nøstet, da. 

Hilsen mohairnøster, som vil ha flere nøster i hus. Jo flere, jo bedre. 

Kjære mohairnøster. 

Tenk hvis jeg vil ha et kort og et  langt erme? 

Tenk hvis jeg tenkte å ha en tatovering på underarmen, og den burde være fri og synlig, og ikke gjemt under genser? 

Hilsen Merete, som ikke er dårlig til å beregne

Kjære lystløgner  

Innrøm det. Det er billigere med et nøste til, enn en tatovering. Og mindre vondt. 

Hilsen garnet ditt. 

Kjære mohair. 

Ok, da. 

Men det er irriterende å måtte kjøpe et til. For da ender jeg med enda mer garn til lager etterpå. 

-M.

Kjære Merete. 

Det er sånn garn virker. Du ender alltid opp med mer enn du hadde tenkt.  Særlig hvis du er optimist. 

Hilsen Mohairnøstene.  

Ps: vi vant.  

PPs: vi gjennomskuet tatoveringshistorien din. Særlig at du har tattis. Du er for pysete. 

Black panter

Det er svart garn på pinnene for tiden.

En tråd svart Mohair (Filcolana Tilia) og en tråd med tynn alpakka (Du store alpakka) strikkes sammen, og lager en deilig, fuzzy sak som blir lukseriøs, stilfull og ser ut som en million dollar.

Strengt tatt må dere bare ta meg på ordet på akkurat det, for svart garn er, ja, ikke det enkleste å ta bilde av.

Så når genseren blir ferdig, og jeg legger ut et bilde av meg i stilfull svart, så må dere lukke øynene og tenke; den der er utrolig myk og stilig, og for en flott halo i garnet! For akkurat det skal noe til å ta bilde av.

Genseren er Stockholmsweater av PetiteKnit, og joda, hun har mye basisplagg. Og det er suksessen også til mønsterne. Det er sånne gensere som glir rett inn i garderoben og blir der. Og som blir brukt.

Jeg elsker farger og mønstre, men jeg trenger også ha ullgensere jeg kan bruke på jobb. Og da vil jeg se ut som jeg hadde tenkt å være på jobb, og ikke har kledd meg for å dra tidlig til hytta før fredagsrushet.



Ulempen med å strikke med svart, er at kveldsstrikking i dempet lys er utfordrende. (Dere under 40 kommer til å skjønne hva jeg snakker om en dag). Og når du strikker med en tynn tråd og en tynnere tråd, så er det lett at bare en av trådene har lyst til å samarbeide. Men ikke verre enn at jeg fisker det opp på neste omgang. Eller ikke ser hvor det gikk galt. Men da ser ikke andre det heller.

Men svart genser blir bra! Jeg skal skli som en svart panter rundt, mens blitzlampene glitrer, og papparazziene kaster seg etter meg med spørsmålet alle vil ha svar på: -har du strikket den selv?

Og jeg skal nikke bekreftende og mystisk nedi den store, svarte, pusete genseren.-Så klart.  

-Ok, det er ikke helt sånn ved kaffemaskinen på jobb, men det kunne jo vært.



Voff!

Deler av vinterferien tilbringes på fjellet sammen med venninne og barna, og ferien inkluderer brettspill, kakao , skitur (årets første og siste), utedo, snø og strikketøy.  Vi har strikket genser til vinterferien til hunden. Og med vi mener jeg at jeg har strikka, datter har tegna motiv, og hunden poserer.

Hundebein i hjerte, det er jo et passende hundegensermotiv. Jeg strikket det i intarsia, siden det er kjedelig å sy på etterpå.

Ble fint! Mønsteret er fra Hundestrikk for bikkjekalde dager,  jeg har brukt boka før. Se tidligere innlegg for omtale.

Garnet er Drops Extra Fine merino, fint med restegarn som kan bli hundegenser.

Hjerteblad

Noen plagg har innebygd aaaaw i seg. Det holder å se det lille settet her, så vil du automatisk si -aaaaaw! og legge hodet på skakke, og snakke videre i et toneleie du bare bruker til bittesmå mennesker, kattunger og hundevalper. For det er altså så sjarmerende søtt. (Test deg selv, får du lyst til å si aaaaaaw? Ja, det var det jeg visste. 12 av 10 vil si aaaaw) 

Mønsteret er Hjerteblad fra Babystrikk på pinne 3 av Lene Holme Samsøe. 

(En gang til, si aaaaw) Bladmønsteret kommer i detalj på jakken, og følges opp i den lille kortbuksa. Jeg slang på en liten lue, siden garnet aldri tok slutt. 

Jeg er fan av Lene Holme Samsøe og hennes design, og særlig er jeg svak for strikkeheftene Babystrikk på pinne 3 (og 3 1/2-4), for de er strikkverdige. Godt skrevet, og resultatet blir vakkert. Dette settet er fra siste heftet (hefte 03), og jeg har snart strikket meg gjennom alle oppskriftene. Det er et kompliment. 

Men lua står ikke i oppskrifta,- vil du kanskje innvende. Men ikke farlig, jeg brukte bare den lettstrikka babylua fra Nøstebarnboka, strikket glattstrikk istedet for rillestrikk, og la inn hullmønsteret fra jakka midt foran. Vips: matchende lue. 

Både gensere og jakker er kjekt til baby, men jakker på de aller minste er gull, siden de da er lett å kle av og på noen som ikke kler seg selv. Babyer er jo kjent for å ikke være best i verden på å kle på seg selv (men rekord i ta av seg sokkene, det har de). Og enda en bonus; jeg får brukt de pene knappene.

Når kortbuksa en dag spør: ser jeg rar ut på dette bildet? -så må jeg svare ja.
Hullmønstre har alltid godt av en vask, så alt retter seg, men jeg hadde dagslys i tre sekunder etter jobb, og null interesse av å vente på vask, tørk og styling av en shorts. Hallo. Shortsstyling. Skjer ikke. Se heller på ekornbamsen.

Jeg brukte 100 gram med Knitting for Olive merino, kjøpt på Karmin i Kristiansand i fjor. Til hele settet i tre mnd størrelse. Etter å ha strikket jakka (60 gram), var det så mye garn at jeg tenkte, tja, shorten kan jo være med den og (24 gram) og da var det ennå litt igjen av garnet, så det tvang seg med en lue også (15 gram). Jeg lurte litt på hvor magisk garnet var som holdt så langt, men tynt garn holder jo evig lenge, og ærlig talt er babyplagg små.

Det var på tide å strikke hjertebladjakka, etter å ha brukt mønsteret to ganger (både her og her) til bare grunnmodell uten hjertebladstrukturen. Sånt liker jeg, mønsteret er så greit, at det veldig lett kan tilpasses egne ønsker.

Og hvordan går det med garnbingoen der jeg skal bruke vakkert garn jeg har liggende? 

Da kan disse to nøstene med Knitting for Olive merino i fargen Rødkælk krysses av. fin farge (beklager, bildene gikk litt i blåstikk, så plaggbildene yter ikke fargen rettferdighet) Og godt garn å  strikke av. Og det tok jo aldri slutt. 

Høy puls

For de som leter etter noe som får opp pulsen, og virkelig kjenner at du lever; slutt å lete! Her er spenninga du søker! 

Velg en strikkeoppskrift der mønsteret gjetter på to nøster i bunnfarge og ett i mønsterfarge. Ta sjansen. Strikk med bare ett nøste bunnfarge, og drit i backup. Ikke ha noe nøste i samme farge liggende, sånn i tilfelle. Hopp i det. Når tommelen da skal til pers, da hører du pulsen dunkende i ørene. DUNK DUNK DUNK

Her kunne det vært hjertestans, så mye spenning som vaket i lufta her. Men siden du allerede så bildet; det gikk! Puh.

Et par selbuvotter fra Raumas nye vottehefte 320. Synes disse var en deilig avveksling til alle stjernene på selbuvotter, iallefall for strikkeren.

Strikket i Rauma tretråds i en av de fineste melerte brunfargene, og sendt i bursdagsgave i posten. Gave i posten er stas å sende.

Zebra

Hva strikker du på, mamma? En zebra?

Alt er mulig, men dyreprint er heller sjeldent i garderoben her i huset. Zebrakostymer også.

Jeg er glad i mine Vertice Unite-sjal fra tidligere, men de er fargeklatter av noen sjal, og jeg savnet litt mer svarthvitt og bare striper. Så da ble det svarthvitt og bare striper. Designeren Stephen West er en av de mest fargerike i strikkeverden, så det føltes litt å banne i kjerka med å strikke mønsteret hans i bare to farger, men alt er lov.

Billedserien "Kvinner som ler alene med salat" har fått en oppfølger, kvinne som ler med sjal. (Prøv selv å stå i gangen og late som alt er helt vanlig, mens kollegaen din tar bilder av deg og sjalet ditt i lunsjen. Takk for hjelp med bilder, Grete! )

Og jeg er veldig fornøyd! Kjekt med et stort sjal, for jeg liker å surre meg godt inn. Og så passer det fint til alle mine svarte plagg. Og hvite. Og alle de andre.

Baksiden er også veldig fin. Det er upraktisk med sjal som bare funker på en side, så heia pen bakside. 

Sånn ser største størrelse i sjalet ut i to farger, surret rundt halsen to ganger. I Arwetta classic blir det passe tynt, og ikke så stort at det blir mer sjal enn at det får plass rundt halsen, og til og med sikt ut.

Og så hele sjalet på bakken. Jeg valgte å strikke alt i striper, selv de feltene som vanligvis er en farge, for en mer helhetlig følelse.

Fornøyd! Zebra eller ikke- det ble akkurat sånn jeg tenkte det skulle bli inni hodet. Og da er alt bra.

Bingo!

Januar er den klassiske tiden for å gjøre opp status, telle lageret, og se om man kan gjøre noe med uvaner og vaner.Faktisk er jeg godt fornøyd med garnlageret, det vokser seg ikke over alle hauger, og garn som jeg innser at aldri blir brukt, er dyttet på SFO og barnehager opp i gjennom. Det er et stort lager, men jeg strikker gjerne 5-6-7 kilo i løpet av et år, så dette er ikke garn forbi min levetid, selv om noe av det sikkert ikke blir brukt. Målet i år er ikke i kilo eller løpemeter, men et mål om at kassene skal kunne lukkes, og ikke ha haug på toppen. Tenker det er ganske realistisk. 

Garnet som er i hus nå, er garn jeg tenker at  kommer til å kunne brukes. Ok, noe er også nostalgi, men det er plass til litt følelser også. 

Jeg har vanligvis garnet mitt på gjesterommet i et skap,samt en kurv ved siden av sofaen med de garna som jeg tenker jeg skal bruke i nær fremtid. Det flyttes endel frem og tilbake mellom satelittlageret og nærlageret, men det er for at det ikke skal flyte rundt i stua. Garn som er synlig, er mer inspirerende å bruke, enn det som ligger gjemt, så noe må opp i lyset for å bli minnet på at eksisterer. 

Systemet ellers er å ha garn som passer sammen, samlet. Da kan jeg ta frem deler av lageret, og finne fargekombier, og slippe lete gjennom alt. Alt sokkegarn ligger sammen, all finull-tykkelse ligger sammen, all alpakka osv. Noen garn passer jo inn på flere steder, men jeg har ikke mer garn enn at jeg vet at de finnes. 

Del gjerne om du har gode lagerløsninger! 

Men for å minne meg på at jeg har mye fint garn jeg kan bruke, så har jeg laget en garnbingo med 25 forskjellige garn jeg lurer på om kommer til å bli brukt i år. Det kan strikkes fra andre ting også, men her er 25 skatter fra lageret som fortjener å bli brukt (og noen litt vanlige også, alt skal ikke skinne) . Jeg har ikke annet premie til meg selv enn at jeg får brukt av det fine jeg har, og tilfredstillelsen av fem på rad.

Teller fra øverst til venstre:

1. Visjøgarn i hvitt, 2. Isager Highland wool i nydelig petrol, 3. Noro silk garden sock, 4.Pernilla i knallfin brunfarge, 5. Pickles Mjuk Merino i kanelfarge, 6.Järbo Minimiraggi, 7.Drops Air i tåkeblå,8. Knitting for Olive merino i rustrød, 9.Angora-ull-bolsjegarn som har ligget i evigheter, 10. Cinnia i svart, 11. En gensermengde av Tynn alpakka i svart, 12. Håndfarget garn fra Guld,13. Shetland ull i alle farger, 14. Håndfarget garn fra Værbitt 15. Arwetta i ulike rester, 16. Madeline tosh sock i Jade-farge, 17.Lofoten ull, 18.Solgult Bånsullgarn, 19.Pickles Angora i hvitt, 20. Old Maiden Aunt i blåtoner, 21. Pickles Merino Tweed, 22. En hel cone med ukjent, flaskegrønt garn, trolig ull, 23. Brooklyn Tweed Loft, lua skal rekkes opp og bli noe annet, 24.Drops Merino Extra Fine i svart, 25. Isager Alpaca 2 i grått. 

Og mens jeg var igang med ryddinga, så laget jeg en knappebingo også. For det er mye fine knapper som gjemmer seg i knappeglasset. Så kanskje jeg finner litt inspirasjon til strikketøy fremover her?