Årskavalkade 2024

Ja! Det er tid for årskavalkade igjen! Et år siden sist (det hadde vært bittelitt rart om jeg hadde årskavalkader spredt utover året, så at det er et år siden sist, kommer ikke som en overraskelse) og jeg har telt over haugen av strikketøy og vurdert hvilke plagg jeg tenker er typisk for 2024. 

Men det aller viktigste er jo å takke for at bloggen finnes. Og at det fremdeles er morsomt å legge ut bilder av strikketøy. Tusen takk til alle som er innom og leser, og kommenterer og sier hei. Det gjør det fremdeles verdt å fortsette hobbyen med å ta bilder av strikkeplagg og skrive om det. Så en GEDIGEN takk til alle som heier på strikking. Yay! 

Så til tallene:

Jeg har telt over alle de ferdige plaggene jeg laget i 2024, og det ble 41 ferdige plagg, som totalt veier 3057 gram. Det er en halvering fra de forrige årene (de fleste årene har det gått med 6 kilo garn), og det skyldes nok at jeg broderte en bringeklut til datterens bunad i år, og fikk veldig dilla på å lage perlesmykker i sommer. Vips forsvant endel strikketid. Jeg har også blitt bedre til å jogge jevnlig, og det spiser jo litt tid. Vanskelig å strikke og jogge på akkurat samme tid, da jogger man for sakte. 

Jeg må jo lage litt stolpediagrammer til oppsummeringen. Selvsagt. 

I år som veldig mange andre år er det votter som er i fokus. Jeg synger gjerne hymner til votter, for de er fine gaver, alle trenger votter, og det er et passe stort strikkeprosjekt å ha med seg. Pluss at du rekker ikke gå lei. (Ikke snakk om vott nummer to eller tomler, det kan jo diskuteres om de bitene er like morsomme. ) 

Legg merke til kategorien genser som i år markerer seg med NULL plagg. Det er jo særdeles interessant. Heldigvis har jeg strikket en kjole til meg selv, og det kompenserer noe, men altså... NULL?  Teoriene florerer, jeg tenker at det handler endel om at jeg har mange fine gensere jeg bruker mye, og det gjør at behovet for nytt ikke melder seg like stort. Men om den rette kommer min vei, så skal jeg ikke stritte imot. 

En liten opptelling over hvem som var mottager av disse 41 stk, så er det mye gaver (som igjen henger sammen med at jeg liker gi votter og sokker i gave) Sannsynligheten for at en gave fra meg er myk, den er høy. Og at den er i ull. (og på mottagersiden, så er det stor sjanse for å få noe hvis du er under ett år) 

Jeg har fått noen veldig hyggelige takk i retur fra både spillelærer, overrrasket fetter og fra en jobbkontakt i USA som plutselig fikk selbusokker i barselgave, og det gjør det verdt det. 

Her er også bestillingsstrikk på null, men jeg har allerede fått inn spørsmål, som jeg spurte kunne tas etter jul. Så det tallet blir ikke null til neste år. 

(tallet på kjærestestrikk var også null, av eh... null kjæreste. Ganske logisk)

Så til årets kåringer! 

Årets nye teknikk:

Gøyeste teknikk jeg lærte i 2024 var flossing på vottemansjetter. Det er lettere enn det ser ut til, men det tar litt mye tid, så derfor har det blitt bare ett par med det. Men de vottene bruker jeg nå hele tiden. De har rykket opp til mest i bruk- votter, sammen med skjærevottene mine. 

Mønsteret er Vestagder Husflids jubileumsvott, og der er det forklaring på flossekanten. 

Bildet dekker også for årets garn: 

Seieren går igjen til Rauma Finull. Jeg er fan, fordi vottene blir bra i finull.

Og det er mye finull i lageret mitt. Egentlig bør jeg kåre garnlageret til årets garn, for i år har jeg strikket med base i lagergarnet, og for det meste bare kjøpt til planlagte ting, eller supplert når jeg gikk tom. Ok, litt luksusgarn på ferie i Paris ble det, men altså, hvem drar hjem fra Paris uten garn i bagasjen? (Ok, alle som ikke strikker, men bortsett fra de) 

Årets sommerplagg:

Hvert år strikker jeg noe sommerlig som ikke er ull. Og så er det litt ymse om det blir brukt (jeg ser på noen silkesingleter som bare blir liggende i skapet) . Men i år strikket jeg en singlet i tynn Line, som er viskose og lin. Og den er blitt med inn i vinteren, for det er en perfekt liten sak under en genser. Altså et lite helårsplagg. Særs fornøyd. 

Årets gjenganger: 

Joda, jeg har strikket skjærevotter i år også. To ganger, for å gi i bursdagsgave og for å erstatte mine egne skjærevotter som har rømt igjen. Det er vel tredje paret jeg strikker av samme mønster til meg selv, og de forsvinner. Sikkert fordi de blir mye brukt, men nå begynner jeg tro de kan fly. 

Årets største plagg: 

Kjole til meg selv. Jeg er godt rustet til neste kuldeperiode, for det er ganske varmt å ha en ullkjole på seg. Oi, orker du strikke en hel kjole? - får jeg høre. Men joda, jeg strikker jo fort, og en kjole er ikke mer enn en genser pluss en del på lengden. Så det er mindre enn to gensere. Du slipper strikke ermer mer enn det ene paret med ermer. 

Årets store prosjekt: 

Datter var konfirmant i år, og på min side har vi Kvamsbunad (en type hardangerbunad).  Det var veldig fint å kunne sette sammen deler hos sydame det vi hadde spart på i slekta, som skjorte, vest, stakk og forkle, og tilpasse det til konfirmanten som fikk en nydelig hardangerbunad.  Besteforeldrene hennes gav sølvet (veldig generøst!) og jeg fikk oppfylt ønsket om å sy bringeduken i perlebroderi og gi den. 

Veldig, veldig gøy å få til! 

Årets strikkeutsikt:

Passende nok på fjelltur i Alpene sammen med en syklubb av farmasøyter som jeg studerte sammen med. Jeg hadde med strikketøyet i sekken opp til 2000 meter. Vil bare nevne at vi er ganske sporty. 

Årets flopp:

En barnegenser som jeg strikket i altfor liten kontrast i fargene. Den ble liggende i over to måneder fordi jeg ikke hadde lyst å fortsette, så da fikk jeg et spark bak fra Annki om å rekke opp og heller starte på nytt. Garnet er nydelig håndfarget, men den lyse bunnfargen er ikke lys nok, så mønsteret blir usynlig og jeg klarer ikke se mønsteret i kveldslyset. Og siden jeg strikker mest på kveldene, så gjett om den blir ferdig. 

En verdig konkurrent er også den svarte hullgenseren i mohair som aldri kom mer enn fire cm. 

Smak på kombinasjonen av hullmønster, et garn som lugger og som ikke viser maskene særlig, og som slåss imot hvis du prøver å rekke opp noe.  Den kom ikke så langt som å bli tatt bilde av, for det var egentlig bare et bilde av håpløshet og tristesse. 

Årets mest brukte:

da vil jeg dra frem den svarte Stockholmsgenseren jeg strikket i 2020.  Svart genser er jo døden å strikke, men for oss som er glad i svarte plagg (jepp, vi er tre i husstanden) så er det utrolig fint med en svart, klassisk genser. Jeg bruker den mye, og den lånes også. Kan altså anbefale strikke en basisgenser i svart. Den har holdt seg forbløffende fin, jeg hadde forventet mer nupping av tynn alpakka og silkemohair, men neida. 

 

Årets strikker: meg selv, igjen. Hallo. Min blogg. 

Strikkeplaner for 2025?

Jeg får starte året med babystrikk, siden det kommer en liten niese til vinteren. Det er vi glade for på mange måter (men som strikker er vi jo ekstra fornøyde med flere å dytte strikkeplagg på) 

Ellers gjetter jeg på mye votter i 2025 også, jeg er ikke lei. Og folk fortsetter jo å ha kalde hender.  Kanskje det dukker opp en genser igjen? 

Jeg liker å ikke ha så mye planer for strikkingen. Det er tross alt avkobling for min del, og noe jeg gjør fordi jeg har lyst. Det kan jo skje et mirakel med at ungene liker mer strikkeplagg igjen (de er på gli). 

Takk for strikkeåret 2024! Skål i sjampis, og håper at 2025 blir et bra år! 

Votter til verden!

God jul i stall og stue! 

Her har roen senket seg etter en travel innspurt til jula, og de neste dagene er planen å få litt frisk luft, og finne et nytt strikketøy.  Lave skuldre altså. 

Jeg har strikket flere julegaver enn jeg hadde tenkt i år. De fleste strikkere pleier si at til neste år skal jeg starte tidligere med julegaver, men det har jeg sagt i så mange år at det tror jeg ikke på lenger.  Men jeg fikk strikket litt allikevel.  

Først ut er et vakkert par museumsvotter fra Ingvild Granes bok, Strikk vottar. Boka kom ut i år, og jeg synes den er fin. Har allerede strikket tre par votter fra boka, av tretti mønster.  Tipset er å låne den på biblioteket for å finne ut om du liker den, så får du tid til  å bla litt i boka. 

De rustrøde vottene er strikket i Kampes totrådsgarn fra en Stockholmstur, en særs vakker farge (synes jeg som har halve garderoben i høstfarger). Mønstret gjorde seg med geometriske former. Har lyst å strikke flere par. 

Så ble det et par selbuvotter i prideinspirert fargeskala, etter et ønske som ble ytret i sommer. Det er lurt å nevne at man liker noe i nærheten av en strikker. Da kan du risikere å få det til jul, hvis det er votterelatert. 

Strikket i finull,  siden jeg har mye farger i finull, og det blir gode votter. 

Mammaen min fikk Bæ-di votter, strikket i Rauma Finull på pinne 2.5. Mønsteret er av Nina Granlund Sæter, du finner det på Ravelry. 

Mamma kom på besøk i starten av desember, og jeg måtte nistrikke siste votten i smug for å rekke å sende den med henne pent pakket inn. Så nei mamma, jeg måtte ikke legge meg tidlig, jeg måtte sitte på soverommet og strikke tommel i smug. 

Enda ett vottepar i finull! Dette er jubileumsvotten til Vestagder Husflidslag, som fylte 100 år i år. Judith Seland Nilsen har laget mønsteret, og du kan kjøpe det som garnpakke enten på husfliden i Mandal og Kristiansand,  eller i nettbutikken til husfliden. 

Morsomme å strikke, og jeg liker at det er korte trådsprang. Og tommelen har en veldig fin økning, så den sklir inn i mønsteret. Sånne detaljer kan en strikker sette pris på. 

Lille babybror til ungene fikk en liten lue, strikket i dobbel arwetta.  Mykt garn, og fin brunfarge. 

Mønsteret er Knopp pixie av Maria Carlander,  og den vil jeg strikke flere av, den ble jo nydelig på, og er gøy å strikke. (Sjekk Ravelry for mønster) 

 Og så tøfler til tante,  Juliette tøfler, som er passe julete i rødt og hvitt. Selv om jeg synes rødt og hvitt er klassisk hele året.

Også et morsomt mønster å strikke, og tøfler er jo nyttig når det er kaldt. Disse har jeg strikket i Rauma tretrådsgarn, som er litt tykkere enn finull. 

Joda, det ble litt gaver i år også. 

Tipset til deg som tenker at det har du også lyst å gi: start tidligere enn jeg gjorde. Og strikk noe du liker, for hvis ikke er det bare trist å strikke. 

Jeg elsker å gi votter i gave, for det bruker de aller fleste. Og så trenger man alltids et vottepar til, fordi de slites eller mistes. 

God jul! 

Nå skal jeg pønske ut hva jeg har lyst å starte på i jula. God tid, lakrissjokolade og strikketøy er på agendaen i kveld.

Tilfredstillende sokker

 Godfølelsen sitter altså så langt inni ryggmargen på disse sokkene. Hvorfor? 

Fordi jeg har brukt opp et restenøste med fargeglad sokkegarn,  som jeg har hatt liggende fra et annet liv. Eller lenger enn ti år, som det også regnes. 

Jeg har en kurv full av sokkegarn, og har ikke lov å kjøpe mer sokkegarn før noe av det er brukt opp. Men gjør det at jeg bruker det? Neeeeida.  

Så når jeg endelig beviser for meg selv at joda, det var verdt å spare på nøstene, for du får sikkert brukt det en gang, så kan jeg si: seeeeee, jeg brukte opp nøstet! Og spedde på med litt oransje og lilla rester,  for at det skulle bli tupp på sokkene også. Åpen tå er ut på vinteren. 

Garnet er Drops Fabel,  trodde jeg, men gjetter at det kan kanskje være Regia sokkegarn. Lappen hadde forsvunnet i det decenniet nøstet lå og ynket seg over lite sokkestrikk. 

Strikket på dugnadsvakter i helgen, og fullført en torsdagskveld. Og gikk bort til en seksåring, i farger som kan slå an i vintermørket. 

Røde flagg

 Det lyste av røde flagg. 

Men jeg ville ikke se dem. 

Det var perfekt i starten.  Mønsteret er morsomt å strikke, det skjer nye ting, det er annerledes i konstruksjonen.  

Det håndfargede, gule garnet var perfekt til mønsterbordene, akkurat passe diskrete endringer i fargen til å gjøre det interessant. 

Så hvor kom de røde flaggene snikende? 

Den naturfargede bunnfargen og gulfargen i mønsteret var pent i dagslys. I kveldslys var de en grøt. En gulhvit grøt som var umulig å trenge gjennom. 

Jeg har jo strikket ting før som er håpløse i kveldslys, men jeg måtte innrømme etterhvert at denne komboen fungerer best i flomlys. Og det er jo sjeldent man går rundt med.  Så fin genser du har! -ja, men se hvor fin den er når du lyser på den med lommelykt! -er en setning du ikke trenger bruke om garderoben din. 

Tilslutt spurte Annki, min strikker-in-crime, men tror du den blir fin tilslutt? Du har latt være å strikke på den i en måneds tid. Det er jo et flagg som vifter deg i nesa,  når du vanligvis har bare ett strikketøy.  

Så da gjorde jeg det. 

Rekket opp. Og pustet ut. 

Musikalske gaver

 Fra forrige innleggs skrekkhistorier, la oss heller snakke om noe hyggelig. 

Noe har virket i oppdragelsen av barna. 

Vi er heldige i Lørenskog som har et fantastisk korps, som også er en bit av kulturskolen. Det betyr at ungdommene får samspill og tilhørighet og fellesskap i korpset, og også en individuell spilletime i uka med lærer, med mulighet for fokus på egen utvikling.  

Eldstemann har  nå sluttet i korpset etter åtte år, og har hatt en veldig hyggelig spillelærer på baryton hele veien. Hun har vært helt super.  Så da syntes han at det hadde vært fint med en personlig gave når han sluttet,  som takk for fine spilletimer. Om jeg hadde noe mønster til votter for grovmessing? 

Og da har noe av oppdragelsen gått inn. Når strikka, personlige gaver er oppe på pallen til fine gaver til folk man vil gi noe fint. 

Så jeg lette litt, og fant mønster på pulsvarmere, som hadde bassnøkkel i tillegg til g-nøkkel. Mye av grovmessing spiller i noter med bassnøkkel, og så det ble et fint nikk til spillelærer for trombone og baryton.  Og som et pluss, så er pulsvarmere perfekte til å bruke mens du spiller, fordi fingrene er fri. 

Datter så at jeg strikket til spillelærer, og ville gjerne også ha, siden hun spiller trompet og er veldig glad i musikk. Så jeg strikket et par til, i litt tynnere garn, så de passet til hennes smalere hender. 

Disse pulsvarmerne fikk også være med til Alpene da jeg var der, så de er strikket på i totusenmeters høyde.

To par der, altså. Et par i Rauma finull til spillelærer, som passer en medium til liten kvinnehånd.  Og et par i Arwetta,  til smal kvinnehånd. 

Mønsteret er gratis og ligger på Ravelry. Det er litt trangt i tommelen, hvis jeg skulle endret noe. 

https://www.ravelry.com/patterns/library/fingerless-gloves-musica

Skrekk

Vi advarer seerne om sterke bilder i reportasjen- sa de tidligere på nyhetene. 

Jeg skulle finne frem litt av babyklærne, som en liten minnekavalkade til konfirmasjonen, siden jeg har spart på noen få plagg fra da barna var små. 

Et lite tips: når du pakker bort noe i lang tid, sjekk at det lagres et passende sted. Ved flytting havnet eska i en utebod (spoileralert, det er ikke det beste stedet...) 

Det er altså så veldig sultne møll der. 

En voldsom apetitt. 

De glupske snikene har tygd og tygd på ulldressen, at det er mer hull enn dress. Dressen er mer luft enn ull nå, iallefall øverst. 

Til dessert spiste de den aller søteste jakka i samlingen. Jakka i ull og silke fra hentesettet. Også hentesettet, da gitt! De kunne fått knaske på en utslitt barnehagegenser istedet, men de gikk for kronjuvelen. 

Overtydelige historier har alltid en moral på slutten. Moralen her er skrevet med bred tusj: tenk på langtidsoppbevaring hvis du skal pakke ned noe babytøy, og ikke skal ta det frem ofte. Møll elsker å spise i fred i mørket. Og uteboden er en dum plass hvis du liker tekstilene dine. 

 

Lille Noor i tweed

The force is strong with this one- kjent sitat. 

jeg tror Yoda snakket om trangen til å gi gave til de rundt seg, og aller helst noe varmt.  Så da mamma nevnte at fetteren min skulle bli pappa,  så slo vi til. Her skulle det komme hjemmestrikk i posten! 

Jeg strikket en liten jakke i tynn ull, for det er min favoritt til babyer. Og til voksne også, forsåvidt. Alle trenger en tynn ulljakke i garderoben (med mindre du er motstander av tynne jakker av overbevisningsgrunner) 

Og  jeg hadde verdens fineste maurknapper fra Snella og Petronella, som passet fargene i tweedgarnet.  I mitt hode har babyer lyst på variasjon, og ikke bare pusepastell. Hvorfor ikke noen maur? 

Jakken er Lille Noor fra Lene Holme Samsøes hefte Babystrikk på pinne 3

.  Jeg strikket den en gang før, og tenkte da at denne var jo suksess, den må gjentas. En fin, enkel struktur i riller og perlestrikk. Passe lite å tenke på, og nok variasjon at det skjer noe underveis= interessant å strikke. 

Jeg kunne tenkt litt over at strukturstrikk er lurest med garn som viser strukturen, dvs lyse, glatte garn som viser masker tydelig. Tweedgarn sloss litt med oppmerksomheten her. Men da var jeg kommet langt nok ned i strikketøyet at jeg ikke gadd å snu.  

Det blir jo en fin jakke, selv om strukturen kunne blitt mer synlig. Det er jo ingen som sier, takk for gaven, synd strukturen ikke er synlig på tre meters avstand, da vil jeg ikke ha. 

Riktig respons er som kjent: Merete, du er jammen grei som har tenkt på meg, og tenkt at du vil gi noe du har brukt litt tid på å lage i gave. Det setter jeg pris på. (Fetter er av kategorien som takket pent. Og overrasket) 

 Garnet er Sandnes Tynn Peer Gynt, et tynt og fint ullgarn. De har flere farger, og også noen tweedvariasjoner . Jeg vurderer noe flettestrikk i tweed, men så var det diskusjonen om synlighet versus garn igjen.  

 

Bunader i bruk

I slutten av august var det konfirmasjon for datteren. En fin dag sammen med venner og familie! 

Morsslekta mi har bunad fra Hardanger, nærmere bestemt fra Kvam, og mamma har spart på deler, forkle og skjorter fra forskjellige bunader som har vært i bruk opp igjennom årene i slekta.  Bunaden til datteren er derfor en arv fra morssiden min, og så fikk hun nytt sølv fra besteforeldrene på begge sider.  Og bringeklut som jeg broderte i sommer. 

Så her står vi tre generasjoner i samme bunad, med litt variasjoner over tema. Forskjellige broderier i skjortene, ulike bringekluter, og ulike border på kantene. Men allikevel samme. 

Slekt skal følge slekters gang, og for min del er det veldig stas at vi har samme bunad. Jeg pleier spøke med at jeg har bunad fra den eneste dialekten jeg ikke har (siden jeg prater en blanding av sørlending, helgelending og østlending i en salig blanding), men det er fint å ha samme bunad som de før seg i slekta. Min bunad arvet jeg fra min mormor i sin tid. 

 

Og siden det er min håndarbeidsblogg,, benytter jeg sjansen til å vise frem den perlebroderte bringekluten igjen. Jeg fikk det til! 

Sommerens perler

 Sommerens dille har vært perlesmykker. Som nevnt broderte jeg bringeklut i perlebroderi til konfimantens hardangerbunad (snart konfirmasjon!) og så var det jo fristende å fortsette med perler, fordi perlene sto fremme, og jeg fant mye fint av perlesmykker på Instagram og på nett. 

Panduro har masse fine perler, og jeg hadde også endel liggende fra ymse hobbyforsøk tidligere. 

Søk på peyote stitch, brick stitch og seed beads på YouTube,  så finner du haugevis av videoer som viser deg hvordan. Perfekt for en regnværsdag. Eller en soldag på verandaen. 

Bare noe så enkelt som å tre perler på elastisk tråd, ble vakkert.  Utgangspunktet er jo glassperler i fine farger, og da blir det jo fint. 

Sommerens produksjon samlet på ett brett.

Her er øredobber og armbånd i flere ulike teknikker, fordi jeg fikk litt dilla på å prøve forskjellig. Og siden jeg bruker mer øredobber enn ringer, så var det gøyere å lage øredobber (pluss at øredobber ikke er så nøye på nøyaktig omkrets, som ringer er avhengig av)

Veldig fornøyd! 

Grønt er skjønt

Det har gått i linstrikking i sommer. Lin i tynne topper, for å sette sommerstemningen.  Det skjer egentlig hver sommer, ser jeg, at jeg får behov for å strikke noe lett og luftig som ikke er ull, for så å irritere meg over at det er jommen tungt for fingrene å strikke i lin. Eller silke. Eller bomull. Men hva gjør man ikke for sommerfølelsen?

Denne toppen ble med til Paris, og hjem igjen. Nå fikk jeg strikket den ferdig, og kan konkludere med at jeg nok skal bruke noe under, hvis den skal til kontorbruk. Og hvor gjennomtenkt det var med rød bh den dagen jeg tok bilder, jeje. Det kommer jo ikke som et sjokk at kvinne (46) bruker undertøy. 

Men kvinne (46) er særs fornøyd med fargen, og kantene på toppen. Det er en ganske enkel singlet,  tross alt. Men kantene gjorde finishen fin. Jeg vurderer å strikke den i ull og silke til vinterbruk,  og strikke den mer tettsittende. Lingarnet jeg brukte, gav en mer løsere strikkefasthet enn oppskriften, og jeg kompensere med å ikke legge opp så mange masker under ermene, slik at omkretsen ble omtrent som i oppskriften. Dvs, ikke helt lik, for oppskriften er tettsittende, jeg valgte litt løsere, siden lingarnet er litt stivere. 

 Som sagt: det er kantene som gjør denne toppen. 

Mønster: camisole no 9 av My favourite knitwear. 

https://myfavouritethings-knitwear.com/collections/norsk

Jeg strikket den i noe latvisk lingarn, kjøpt i Porsgrunn,  og det var et fint sommerprosjekt. Kunne tenkt meg samme i silke, ull og silke eller tynn Line feks.  Da hadde den ikke blitt like gjennomsiktig.