Diggelo diggelei

Diggelo diggelei 
alla tittar på mej
her jag går i mina gyllne skor
Jag dansade omkring på gatan
och hela världen den log

Det er fint å bli ønsket velkommen til verden med et par gyldne sko.
Verden ligger for dine føtter, småtten! Lykke til!



Jeg heier på sokker i barselgave, for det er nyttig (ok, alle gaver må ikke være nyttige, men det er mer sjans for at det blir brukt,og det er jo et pluss når du har brukt tid på å strikke noe) og fordi sokker er noe alle trenger, selv de som akkurat skal sette fotavtrykk på jorda, og for de som har tråkket rundt en stund. Og så er det noe supersøtt over bittesmå sokker som er så små at du ikke tror de kan passe til noen, og så er de alltid gedigne på foten til babyen.

Disse er klassikersokkene fra KnitgirlinNorway, babysokker som sitter på foten.  De gjør det, lover!



Og garnet er supersoft fra Malsen og mor i den aller fineste gulfargen, sunrise. Lignende garn og gulfarge finner du hos Karmin i Kristiansand  eller hos Holstgarn i Danmark. Brukte 19 gram på den største babystørrelsen, så det kommer nok ikke til å føles som en klump rundt foten, men lette og fine.

Guide til køstrikk

Sommeren nærmer seg; og Merete er her for å hjelpe deg finne det perfekte strikketøyet til fornøyelsesparkene. 

Hva? Strikketøy og fornøyelsespark? Hører det sammen? Det riktige svaret på det er JA. 

Lørdag var vi på Tusenfryd, og selv om det er overkommelig med kø, så er det endel tid tilbrakt sammen med mange andre mennesker mens du venter på at de foran deg skal gå vekk eller kjøre karusell, sånn at det blir din tur snart. Da anbefaler jeg et lite strikketøy, slik at tiden i køen blir strikketid og ikke ventetid. 

Ikke anbefalt strikketøy:

-blondestrikk som  må telles på og følge diagram, siden folk i kø sjeldent har forståelse for at de må være stille mens du teller. 

-strikketøy som er så stort at det fortrenger alt annet i veska di. Det er tungt nok å vandre rundt i en fornøyelsespark hele dagen, så å ta med seg sengeteppet du strikker i tykt garn, er ikke en vinner. 

-strikketøy som ikke kan strikkes stående. Det er veldig sjeldent at du får sitte i kø, har du kapret deg en sitteplass, er du mest sannsynlig allerede satt deg i Tømmerrenna eller sitter på en kafe, og da er du ute av køen. 

-strikketøy som ikke tåler å bli stappet nedi veska i en fart. Dersom du må strikke ut omgangen før det er greit å legge fra deg strikketøyet, kan det være at de bak deg blir utålmodige. 

Anbefalt strikketøy 

-alt annet enn det over. Helst noe smått som kan stappes i veska i rekordfart, og ikke stikke ned noen i køen (om det så er fristende) når du må legge vekk strikketøyet. Og helst noe som tåler isflekker. 

-strikketøy som matcher attraksjonene. Gult strikketøy til Loopen, rosa strikketøy til sukkerspinnet, blått strikketøy til vannattraksjoner. Tross alt blir det tatt mye bilder i fornøyelsesparker, og du vil vel ha instagramvennlig strikketøy når du skal legge ut bilder av strikketøyet i køen? 

Følger du punktene over, overlever du en dag i fornøyelsespark. 

Husk også solkrem, solbriller, regntøy, gpstracker, skritteller, ekstra kredittkort, lommetørkle, støvler, reisevaksine og skrivesaker. 

S for sommer, spagettistropper og silke

S for
Sommer
Spagettistropper
Silke
Solkyssede skuldre
Singlet

Alt dette i en bokstav.  Og alt dette oppsummert i en sommersinglet.

Jeg hadde silkegarn liggende, men det var bare 50 gram av hver farge, og det er litt tynt i rekkene med småplagg som bare bruker litt garn Og så var det prestasjonsangsten for å ikke sløse med silken.

Men en sommertopp med spagettistropper var den mer enn nok til. Jeg skulle gjerne hatt den selv, for sommertopp i silke er noe mitt indre luksusdyr blir giret av, men siden jeg da nok hadde bare nok silke til å strikke silkebikini, og muligens bare til en pupp, så var det bedre å strikke til avkommet.

Så jeg startet med å strikke en spagettistropp, og økte til en trekant, og gjorde det samme på andre siden. Så la jeg ut litt masker i midten der de to skulle møtes, og etterpå la jeg opp masker til ryggen, og strikket rundt. 

Så var det bare å gi på mens det var mer igjen av blått garn og varme i lufta til å ha lyst til å bruke singlet. 

Det stoppet litt underveis fordi ble det brukt litt kvelder til å finne en fin blonde nederst, og endte med blondemønsteret fra Erantisskjørtet som jeg fant hos Knittingforsif. Og for å skvise det jeg hadde av tålmodighet etter å ha strikket på pinne 2.5, blonder og tjooghei, så famt jeg ut at icordkant var lurt på toppen, for å binde det bedre sammen og unngå at den siger.

Nydelig blonde! Enkel repetisjon, når en ser bort fra den innmari slitsomme 9i3 masken, der tte masker strikkes sammen og etter mye kast og rett i samme maske, ender med ni masker før den slipper unna.

Et lite fargefelt som fanger opp fargen fra blondekanten nederst,gjorde seg. Rammet inn med icord, slik at jeg skulle få virkelig testet tålmodigheten. 

Modell og hundepasser er lei av fototuren, og vil gå tilbake til å bare være hundepasser igjen. 

Så får vi se om den blir brukt. Hun har stort sett bare fått varme plagg når jeg strikker, så å overtale henne til at silke er glatt og svalt, det var hun usikker på om stemte. Og da jeg i min visdom sammenlignet tråden fra silkeormen med edderkoppspinn, så trigget jeg ikke oi,kult- refleksen, men ææææ, edderkoppspinn- refleksen. 

Men sommeren er jo såvidt i gang, selv om vi på Østlandet har leflet litt med sydenstemning. Det kommer mange dager med singletbruk. 

Takk for garnet for lenge siden, Anne Brita! Endelig fikk det komme ut av lageret og bli til noe fint. Det tok bare noen år. 

Dette er kjøpt hos Husfliden i Grimstad, men jeg mener å ha sett det hos Grünerløkka garn. Det er Jaipur morbærsilke fra BC garn, strikkes pent på pinne 2- 2,5. En nydelig glans. Skulle ikke tro det var edderkoppspinn. Nei, det er altså silketråd... 

Silke mot solkyssede skuldre. 

Sommer. 

Test på tålmodighet

I serien Merete tester tålmodigheten, har vi kommet til icord rundt hele kanten.
Hvis oppskriften sier i siste setning; - og tilslutt strikker du en icordkant rundt hele, så er det en leddsetning med trøbbel.

Du troooor du er ferdig, det lovede land er i sikte, men jommen er det en ørkenvandring fremdeles igjen.

Her kan jeg ikke skylde på oppskriften en gang. Ikke irritere meg over designeren som legger inn en ekstra motbakke når målet er i sikte, og som hoier- bare femten armhevinger til, dere. Jeg strikker på frihånd en singlet til datteren, og mens jeg strikket tenkte jeg at det jommen ble fint med en kant rundt hele.

Akkurat nå tenker jeg at det blir fin med en kant rundt, hvis den hadde strikket seg selv.

Jeg er tålmodig. Hvis du setter en u foran.
Og fordi jeg er det, kommer jeg til å trasstrikke dette fort.

Sokker og peoner

Det er ikke så lett å ta bilder av grå ullsokker uten at tilskuerne skal sovne av bildet. 

Grå sokker på grå bakgrunn kan fort bli litt eh... grått og trist. 

Derfor jukser jeg og plasserer en tilfeldig peon med på bildet, så kan den være garnityren som frisker opp. Det er altså nok siste gang disse sokkene bæres sammen med en peon, men hva man ikke gjør for at tilskuerne skal sovne? 

Garnet er Raggen fra Viking garn som jeg kjøpte på impuls på matbutikken en gang. Garnet er mykt og behagelig, men jeg er litt usikker på nuppefaktoren når garnet er så mykt. Veldig praktisk å kunne strikke til sønn som plutselig har samme skostørrelse som meg selv, da kan jeg prøve dem på selv når jeg strikker dem, og arve dem når han vokser ut av dem. Og sokker på pinne 4,5;  det går fort ,det! 

Det som tar tid er å motivere seg til  ta bilder av dem i varmen. Det tok altså lenger tid enn å strikke dem. Godt vi har peoner. 

Sommerstrikking

Så? Strikker du i varmen? Eller har badelivet og grilling og tropevarme tatt knekken på strikkelysten? Annki og jeg har økt prosentandelen som strikker både på Søremga og Huk, så om du lurer på om det er sosialt akseptert å ta frem strikkepinner og garn på stranda, så kan vi hjelpsomt bekrefte at det er null problem. Annet enn at du får hvite merker i albuebøyen, siden sola ikke kommer like godt til når du holder strikketøyet. Men det er fint når en hobby setter spor. Og ps! Jeg bada på Huk! Det var så mye mennesker st jeg var i tvil om jeg badet i havet eller folkehavet, men jeg har altså badet i sjøen i mai! Trompetfanfare, takk. 

Som veskestrikketøy har jeg en silkesinglet på pinnene. Det får meg til å føle meg som et luksusdyr å strikke i ren morbærsilke som er glanfullt og supermykt. Ja til mer glamour i hverdagen! 

Silkenøstet synes det var såpass uglamorøst å bli stappa oppi veska sammen med halspastiller, bilnøkkel, leppepomade og falmede kvitteringer, at det kjørte skikkelig divahevn og laget verdens største floke i veska. To (!) Kvelder senere har jeg løst floken, men det innebar å måtte kutte tråden flere steder. Silke er så glatt at når det først har snurret seg i en knute, så biter knuten seg fast. Men vi er venner nå. 

Tilfredstillende

Noen ting er litt vanskelig å forklare til de som ikke strikker. Det er godt man har sosiale medier og mulighet til å spre gleden til de som deler strikkegleden og skjønner hva jeg er så fornøyd med. Ellers ville det blitt rare samtaler i nabolaget.

-Ding,dong!
- (nabo åpner og ser Merete på trappa) Hei?
- Hei! Jeg måtte bare dele gleden med noen! Jeg strikket babylue av restegarn som jeg ikke får kjøpt mer av.
-Javel? (nabo ser spørrende, og litt flakkende i blikket)
-Ja, sa jeg at jeg ikke får tak i mer garn? Og så var det NOK GARN!
(Nabo famler etter telefonen i baklomma, og prøver diskret huske hvilket nødnummer som gjelder i trusselsituasjoner)
-Jeg strikket opp alt garnet, og så var det nok! Den er fullført med de siste centimeterne av nøstet!
-Ja, gratulerer er kanskje på sin plass?
-Gratulerer? Dette er verdt å sprette proseccoen for! Og tømme vinkjelleren! Go tell it on the mountains!
-Javel? Jojo, vi kan jo gratulere,vi skjønner såpass at dette var stas.
-Stas, ja! Alt brukt opp! AHAHAHAHAHA!

Jo. Jeg tror naboene er mest tjent med at jeg kan fortelle det til dere istedet.

Lua er klassikeren Gros Djevellue. Garnet er Sandnes Mini duett. Ute av sortiment, og nå ute av lageret mitt. Aaaah, det er tilfredstillende. Jeg må sprette proseccoen. Og vinkjelleren.

Pausefisk

Jeg fullførte den rosa jakka, og ble veldig i stuss på hva jeg skulle fortsette med. Såklart ligger det småtterier i kurven min som trenger litt omsorg, men det var lissom ikke noe som ropte moro og party på en tirsdag, det var liksom bare plikter og burdebyrder som lå og sutret i garnkurven.Så mens jeg tenkte på hva som jeg hadde lyst til å strikke, så kom det et par pausefisker på pinnene mens jeg tenkte. 

Et par votter til datteren, i et svakt minne om da jeg strikket votter med dyremotiv for å korte ned diskusjonen om votter skulle på henda om vinteren eller ikke. 

-Jeg vil ikke ha på votter! 

- Javel? Hva med disse tigerne? Eller gullfiskene? 

- ok! 

Ikke like lette å lure nå, heldigvis. 

Da de var nesten ferdige, så fikk jeg høre at de var i Dory-farger, som fisken i Finding Dory. 

Passende. Vi har mystisk mange enkeltvotter som forsvinner, så når jeg skal lete etter den forsvunnede venstrevotten her, så kan jeg bare tenke at jeg er med i en film, og håpe at filmen har en lykkelig slutt. Jeg har ikke sett Finding Dory, men tviler på at den ender som fiskekake. 

Vottene er fra et gratismønster - Goldfish mittens for a toddler,  og jeg forstørret bare mønsteret ved å strikke med tykkere pinner, og litt lenger i kroppen, og to masker mer satt av til tommel. Så passer de til en smal åtteåringhånd. 

Jeg brukte lagergarn, Cascade 220 og Filcolana  Peruvian Highland wool. 

Og vips; pausefisk. 

Pretty in pink

Rosa til meg selv? Den så jeg ikke komme. 

Rosa er en farge jeg har hatt litt ambivalent forhold til, fordi den er så sukkersøt, og det er ikke jeg, men da jeg på et innfall kjøpte en enkel kasjmirgenser fra Indiska i rosa i vinter for å ha noe som ikke var svart, grått eller hvitt, så datt det inn med komplimenter om at de mørke fargene i hår og øyne kledte godt den sarte rosafargen. 

Og komplimenter skal en ikke kimse av. Kan jo faktisk være at noen mente det, og var hyggelige. Gisp! 

Og det er fint å kunne ha en feminin jakke i skapet også. Mulig det henger igjen fra studiedagene da klesbudsjettet var på minimum, så alle plagg måtte kunne brukes til alt. Da jeg tilslutt lette etter vanntette finsko, så innså jeg at det går an å ha plagg som ikke alltid er praktiske. Eller så kan det sikkert vaskes. 

Jakka Strå er designet av Wenche Roald, og kudos til Wenche for å være en av de beste mønsterskriverne av strikkemønstre. Her kan du velge mellom å strikke jakka fra toppen og ned, eller fra nedenfra og opp, alt etter hva du foretrekker. Det er ekstraservice, det.

Jeg forlenget jakka med et blad til på stråene, siden jeg visste at jeg foretrekker jakker som slutter omtrent på hoftekammen, ellers hadde jeg bare gått og dratt den nedover.

Garnet er blekrosa silkeull fra Nøstebarn som jeg arvet av Vanja, og som jeg tenkte jeg skulle utsette en eller annen ny verdensborger for, men sammen med en tynn tråd skarpere rosa alpakka fra Dreamline Air fra DSA, så ble det en yummi blanding. Pusete, og tålig strikkefastheten i mønsteret som egentlig er skrevet for Ask fra Hillesvåg. Jeg var litt redd for at stråmønsteret skulle forsvinne i all pusen, men tok allikevel sjansen.

Til størrelse L gikk det med ca 100 gram med Dream Air og 170 gram med silkeull, men det har jeg altså forlenget jakka, så mønsteret stemmer med garnmengde foreslått.

Joda, kan fint gå med denne rett på huden! Eller slengt utenpå en skjorte. 

Og jeg klarer ikke helt la være å legge inn små interne vitser for meg selv; knappene er perlemorsknapper med mølltrykk. Know your enemy.

Utrigningen testet, og havnet på den safe siden. Kjekt å ikke måtte bekymre seg for å falle utav jakka i front. 

Fornøyd! Kjenner jeg norsk sommer rett, så har jeg mulighet til å få brukt denne på kjølige kvelder, men jeg håper jo den skal få hvile til høsten. Heia sol og sommertemperaturer nå!

Vottehefter som kan anbefales

Har du noen oppskriftshefter å anbefale da, Merete? Du som kunne tapetsert et middels rekkehus med alle oppskriftene du har liggende? 

Joda, la oss ta en titt på tre gode mønsterhefter med votter som jeg har i bokhylla. 

Felles for dem alle tre er at de har gode mønstre til mange størrelser, og hvert hefte har mange variasjoner.  Felles er også navnene på heftene; norske strikkehefter har ikke vært mest sprelske på navn. Tema 42 Votter og sokker, LVS-5 Selbustrikk, PT Design nr 82, det glir ikke akkurat rett av tunga.


Først ut er Sandnes Tema 42: Votter og sokker. 
Sandnes er gode på freshe strikkebilder, og jeg synes det er innmari praktisk med oppsummeringssiden de har på nest bakerste side som viser alt i heftet. Pluss for mye tradisjonsinspirert, og et par enkle votter også, og at det er laget oppskrifter for både tykt og tynt garn. Det kunne vært flere votter istedet for sokker, men nå er jeg på #teamvotter, så ikke så rart at jeg vil ha mer av det.

Det går an å bla i heftet her.

Jeg kjøpte heftet mitt i garnbutikk som har Sandnesgarn, det går an å få ta i på nett feks hos Nøstenett

Oppskriftene bruker mye Smart og Sisu, og jeg er ikke så fan av superwash til votter, fordi jeg liker at votter tover seg litt i bruk, slik at de tilpasser seg mottager bedre, og så synes jeg ren ull varmer bedre. Men det er enkelt å bytte ut disse garnene med tilsvarende tykkelse i ren ull.

PT design  82 har masse fine mønstre i mange størrelser, så om du feks får en ide om at alle i slekta skal få like votter til jul, så har du alle størrelsene du trenger her i alle diagrammer. Samt sokker, strømper og en ullbukse.  Alt foregår i strikkefasthet 26 masker / 10 cm på pinne 3,5, og jeg som strikker løst, får samme strikkefasthet på pinne 3 med Finull, noe hordene med finullrester setter pris på. Egentlig er heftet skrevet for Pt 5 Sport, men siden jeg igjen ikke er så fan av garn med nylon i til votter, så bytter jeg det gjerne ut med Finull, Heilo eller det jeg har liggende.

Hele heftet er strikket opp i svart og hvitt. Det gir en helhet til heftet, og jeg er svak for votter i svart og hvitt, men de gjør seg i andre farger også.

Pluss for fine håndflater, og for at samme mal passer med mange mønstre.

Bla gjennom heftet her. 

Enda et hefte jeg har kjøpt på strikkebutikk. Det går feks an å få tak i det på nett hos Saturnia garn. 

Klassikeren LVS-5 Selbustrikk fra Rauma er utrolig fin!
Mye fine votter, vanter, strømper, luer og skjerf, så om det klør etter å kle seg i tradisjonell strikk, så er det bare å sette i gang. Sjekk gjerne strikkefastheten når du setter igang, for dette strikkes ofte med strikkefasthet på 31-34, altså ganske stramt. Men så får du plass til mye mønstre. Dette er ikke vottene å gi bort til de som mister votter hver gang de tar tbanen, for det er for mye jobb, men de er fine! Det vrimler av diagrammer, så her kan man også sette sammen egne favoritter.
Det er ikke bare et vottehefte (selv om jeg er mest interessert i det), det er også masse fine vanter, men siden fingerstrikking ikke er min favoritt, så utgår det oftest. Og så er det noen tålmodighetsprøver av noen lange ullstrømper med masse mønster, så om du kjenner noen med knickers og fine legger, så er det mye å velge på her.

Garnene som er brukt er fra Rauma, Finull og 2-tråds gammelserie.

Tostrikkedamer.no har lagt ut bildepresentasjon av alle oppskriftene., og selger heftet. Tror alle Husflider jeg har vært innom har heftet også, det er en stayer av et hefte.

Mulig du allerede har alle heftene liggende, siden de ikke kom i i år, men noen klassikere er det godt å bli minnet på.