Elektrisk blått

Dette er ikke et diskret garn. Det er så BLÅTT at det roper.

ØI! SKIKKELIG FIN BLÅFARGE! - brøler det til verden. HVIS EN KUNNE LAGE GARN AV EN SOMMERHIMMEL, SÅ HADDE GARNET SETT SÅNN UT! OIOIOI!

Lite diskret, altså. Men du verden så lekkert. Garnet er et luksusgarn jeg har hatt liggende siden jeg fikk det i Ysoldas sjalgarnklubb (heldige meg fikk julegave med 6 forsendelser med garn og mønster på sjal), men jeg hadde ikke lyst på blått sjal, så det ble liggende og vente på at jeg ville strikke noe annet med fingarnet. Nå blir det en liten jakke istedet.

Og så er det imponerende mykt. Garnet er halvparten Falklandsull og halvparten silke. Jeg gjetter på at falklandssauene ikke gjør annet enn å sitte og gre hverandre med myke børster, og og ta hårkur på daglig basis, for den ulla her er så myk at jeg stadig dytter strikketøyet mitt på andre, og brøler
"-KJENN SÅ MYKT! OG FOR EN BLÅFARGE! "

Strikkeren er like lite diskret som blåfargen, altså. Men koser seg.

Stæsjer sykkelen

Sykkelen min står ute hele året, siden garasjen min ikke er av de romsligste. Det gjør at sykkelen får testet vær og vind, og det går jo bra, sånn bort sett fra sykkelsetet mitt som lagrer vann, og
deler vannet velvillig ut igjen når jeg setter meg på det.

Altså har jeg vært på jakt etter et sykkelsetetrekk. Og fant et, på Skaperverket på Grünerløkka! Skaperverket er et designkollektiv på Grünerløkka, perfekt for sånne som meg som tenker at det er fint når noe andre lager hjemmelagede, kule ting som jeg kan kjøpe. Joda, jeg kunne jo laget selv, og har voksdukrester liggende, men siden jeg har tenkt tanken på sykkelsetetrekk i lang tid, og ikke fått sydd det allikevel, så var det jo perfekt.

Sykkelen min er utstyrt med tyverisikring, også kalt kurv. Mitt håp er at det skal være så damete sykkel, og at en eventuell sykkeltyv kommer til å få problemer med sin indre machostemme som befaler sykkeltyven til å ikke stjele sykkelen fra Brelettdama.

Mulig kurven skal få plastblomster rundt, sånn for å øke nusseligfaktoren, og da forhåpentligvis flaut-å-stjele-faktoren. Prikkete trekk trekker opp også.



Fint, eller! Og så slipper jeg nå videre å se ut som jeg har skvetteflekker på rumpa etter sykkelturer.  Det er faktisk det viktigste.

Håndarbeiden i Stavanger Aftenblad har tips til hvordan du syr selv av voksduk. Bare pass på at du klipper fra kanten, stikker du av med kjøkkenduken kan det bli litt rart.  Eller så kan du kjøpe på Epla.

Fravær av lyst

 

Strikkelysten har ikke vært her i det siste. Først tenkte jeg ikke over det, det er så mye annet som fyller hodet og tiden, men da jeg kikket oppi veska mi, så var jeg ikke kommet noe videre på strikketøyet mitt på lenge. 

Det var ikke noe jeg hadde lyst til å strikke. Ingenting som dyttet alt annet bort, og fristet meg med myk tråd, glødende farger og timer sammen på sofaen.

Jeg gikk inn i garnbutikker og snudde i døra fordi jeg ikke gadd. Ravelry og instagram fikk sjeldnere besøk. 

Da er det enten tid for å henge opp etterlysningsplakat etter strikkelysten, eller bare puste med magen og tenke at den kommer. Den kommer hoppende til høsten, eller til sommeren på ferietur. 

Da fant strikkelysten meg igjen. Da jeg sluttet å etterlyse den. Den hadde bare vært en tur og glemt å si ifra at den var borte litt. Hva med et lite sokkepar som en forsiktig start? Sokkestrikketøy er det alltid plass til, uansett veskestørrelse. I clutch eller koffert, det er plass. 

Så et grønt og friskt sokkepar kom av pinnene tilslutt. Fabel i eplegrønn, eller froskegrønn? 

Byttet vrangbord ut med 2 rett, 2vrang i 5 omg, og så 2vr, 2rett i fem omg. Fin avveksling, og lett å se hvor mange omganger sokkene er, så sokk 2 bli lik. 

Velkommen tilbake, strikkelyst. Vi får ta små steg. Det er ennå sommer og varmt, og jeg fortrenger at vi trenger ull til vinteren. 

Riller og bakterier

Rillestrikk.

Mest sannsynlig er det det første du lærer som strikker, siden det er det det blir når du strikker rettmasker frem og tilbake, og prøver hardt å få greia til å se ut som et skjerf, med litt varierende respons når du holder opprop på maskene underveis. Det hender det svarer færre enn tiltenkt, eller flere.

Derfor var jeg i starten litt betenkt til rillestrikk. Det var liksom nybegynnerstrikk. Strikking 1.1. Det var jo så mye mer enn det?

Men det er ikke alltid det skal være så innviklet. Rillestrikkens fordel er at den blir bløt, fanger luft inni berg og dal, og gir en fin struktur, særlig når du strikker med litt melerte garn, eller garn som ikke helt klarer bestemme seg for hvilken farge det har. Det gjør fargeblandinger bedre, fordi det bryter opp og blander igjen. Mingler litt med fargene, og tvinger de til å sette seg på nye bord og bli kjent med andre.




Og da jeg skulle ha et reisestrikketøy, så var det fint med et med lite konsentrasjon, og mye rett. Rett, rett, rett uten å være kjedelig som vaskeklut. Vaskekluter har ikke ermer, feks. Litt hjernevirksomhet er fint å beholde.

Det er rett og slett en enkel rillestrikket omslagsjakke fra Nøstebarnboka. Jeg har strikket den i ymse varianter, denne i Pickles Pure wool. Jakka føles som en origamiting som du bretter rundt babyen, jeg husker den som super i bruk på mine småttiser.




Kameraet bestemte seg for å nekte for å gjengi fargen riktig, dette er Pickles Pure wool i fargen Fenikkel, som beskrives som kremet grålig grønn.Den kommer absolutt under grønn i fargespillet.





Fin jakke fortjener kule knapper. Og denne jakka funker med noen få, store knapper. Jeg slo på stortromma og spanderte bakterieflora fra Snella og Petronella. Ikke alle bakterier er av den kjipe sorten, det er noen millioner av den sorten som synes mennesker er ålreite dyr også.

For å slippe tenke på knapphull underveis, så strikket jeg icord på kantene til slutt, slik at jeg kunne lage knapphull da. Da strikkes icorden ut fra kanten der jeg vil ha knappen, så det blir som en hempe, og så tilpasser jeg til de knappene jeg har funnet frem. Praktisk når du ikke har bestemt knapper før tilslutt, og prøver utsette det vanskelige valget. Inni jakka strikket jeg icord som tråder, for å knytte den andre flappen på innsiden.



Og vips var det enda en babyjakke ferdig til å gi bort. Det føles litt fjernt at mine egne har vært så små noen gang, når snart-elleveåringen i helgen reiste på første lange tur uten følge, helt til Sørlandet til slekta, og mor sto litt forfjamset på perrongen og vinket til han som plutselig var blitt lang, og selvstendig og fant wifi ombord på to minutter...

Den har lommer, jo!

Noen mønstre faller jeg pladask for. Her er et sånt.

Heldress til baby, for kom igjen, hvem ville ikke likt å tasse rundt i en strikka heldress? Av strikkeplagg til baby, var det heldress som vi brukte absolutt mest, praktisk i vogna, praktisk når de stabber rundt, og praktisk når jeg hadde småtten på ryggen i ymse bæredingser.

Et enkelt og rent plagg i uttrykket, men så kommer kirsebæret på toppen, prikken over ien, le grand finale: LOMMER! Når du er seks måneder gammel er lommer pynt, eller noe du stikker hånda nedi, og ikke er helt sikker på hvordan du kommer deg utav igjen, men lommer på buksene kommer du til å synes er gøy. Tro oss. Tro oss som har fylt lommene i barndommen med hvite steiner, et blankt godteripapir, fire kongler, tre krokete pinner, litt sand, et Boeing 737 og halve østmarka.




Dressen er strikket i garnet som oppskriften er skrevet for, Pickles Pure wool. Et av mine favorittgarn hos Pickles, det er ren ull, og ha fine meleringer i garnet sitt. Etter vask mykner det noe. Og det holder godt, jeg strikket hverdagsjakka mi i det for noen år siden, og jakka er like fin, etter heftig bruk.




Lomme!

Det er tiden for barselgaver, denne våren. Det er fint å kunne gi bort litt omtanke og forventninger i form av ull og tråd. Og så er det noe søtt med miniversjoner av mennesker. Og miniversjoner av lommer.

Oppskrift: Hallo heldress! - Pickles. Garn: Pickles Pure wool.

Sau som rullet seg i blåklokker og smørblomst

Tweed kan være litt frustrerende å strikke med, fordi tråden kan variere litt i tykkelse på grunn av fargetustene som er spunnet i. Jeg måtte bite tenna sammen litt underveis og minne meg selv på mantraet mitt; det ordner seg i vask. Det meste ordner seg i vask. Og hvis ikke det hjelper, ta på solbriller, eller gå lenger unna.

Tweed har litt små fargetuster spunnet i seg, så det er litt sånn hjemmespunnet feeling over det hele. Skal jeg beskrive fargen til dette garnet, så er det som en hvit sau har rullet seg i blåklokker og smørblomster, og så klippet de ulla av etterpå. Veldig poetisk sau, det der.

Mulig det ikke er verdens lureste greie å strikke i hvitt til en barselgave, men til mitt forsvar, det er spetter av blått og gult nedi der.



Og knappene fikk være glaserte kokosknapper igjen, de er favorittene mine. Lette å kneppe, og så fine! Sydd på med gulltråd, for når jakka er neddempet i hvitt, kan man vel gå glam på tråden?



Pickles merinotweed var godt å strikke med, tross ujevn tråd. Tweedgarn er sånn. Resultatet ble mykt og fint, og jeg strikket en babyjakke på sånn 6 mnd -1 år med 90 gram. Strikket rundt og klippet opp, fordi det var deilig å bare strikker rettrettrettrett på bolen.

Brukte enkel nøstbarngenser som basis, for det er en grei grunnmodell. Og så klippet jeg den opp, for jakker er det jeg liker best til babyer (har selv hatt sinna babyer som ikke ville ha ting over hodet, og sinna babyer er det vanskelig å prate fornuft med)

Så velkommen til verden, unge frøken! Her er det ikke så verst å være.

Langtidsprosjekt

I helgen var jeg på reunion med gamle venner fra tjue år tilbake, året etter videregående reiste vi 46 stykker til Polen, Hviterussland, India, Norge, Tyskland og Baltikum på Ten Sing Norway, et ungdomsarbeid i regi av Norges KFUK/KFUM, der vi hadde konserter og drev med ungdomsarbeid sammen med lokal ungdom på stedet.

Et år som har satt spor, og som har gitt meg vennskap som har vart lenge, og jeg er glad for å få ha vært del av en så bra gjeng med folk. Og så fikk vi dratt tilbake til Warzawa og på polsk landsbygd i helgen, og det var stas!



Tjue år har gått siden da, og det har jo skjedd mye på den tiden, og underveis har jeg hatt en tanke om å sende en liten strikket hilsen i posten i barselgave når noen fra det året får barn. Jeg har ikke klart å strikke til absolutt alle barna, men til alle førstefødte har jeg klart å fått til, mener jeg uten å ha en stålkontroll på tallene. Så fikk heller andre- og tredje i søskenflokken arve.







Så da var planen klar da jeg visste vi skulle på jubileumstur, og at en av mine gamle romkamerater skulle ha baby, da måtte jeg svinge pinnene før vi dro avgårde. Det ble en Dahliajakke fra Kjærlighet på pinner, fordi det er et nydelig mønster, og jeg hadde lyst til å strikke den.

Den mørke karrifargen er ny av året hos Sandnesgarn i tynn merino, og den er kul til småttiser, synes jeg. Nesten litt bronse over den.



Barselgaver er takknemlig strikk. Det blir ferdig. Og så tenker man litt på den som skal få gaven, og så strikker man inn litt gode ønsker mens tråden sklir over fingrene. Og tilslutt varmer det en liten kropp.

Takk for året sammen, folkens! Og så er mitt lille bidrag med å strikke gaver et nikk til et fint år og fine folk.

I nøden

Nå du er på reisefot, og har stått opp så tidlig at du er i svime på siste pakkinga, og derfor har glemt maskemarkører... 

Jordan vet hvordan! 

Strikketøyet lukter svakt av mint, men økningene til ermer kommer i riktig rekkefølge. 

Det beste var at jeg la ut bildet av maskemarkørerstatningene på instagram, og fikk straks løfter om nødhjelp fra den strikkende kona til en av de som skulle være med på turen. Og pakken kom helt frem! Tusen takk, Hedda! 

Så innmari mye strikking ble det ikke på Warzawatur med gamle venner, men det var kjekt å ha i veska på transportetappene. Og så var det fint å tenke på at det jeg strikket på, var til en som skulle vært med oss på tur, sånn at hun ble litt med oss allikevel. 

Duften av garn

Hørt om garnduft?

Garnduft er ganske så berusende. Det gjør at jeg kan på mystisk vis oppspore garnbutikker om vi så er i ødemarka, litt sånn på magefølelsen og noe ubestemmelig i lufta. En sjette sans for garn, eller muligens tiltrekkende feromoner utskilt fra garnet for å lokke meg til seg.
Akkurat hva garnet har planlagt hva det skal gjøre med offeret sitt når det kommer forbi er usikkert. Eller om det er en måte garnet formerer seg på.

Det som er sikkert, er at Vanja ryddet hjemme. Og siden vi henger i samme klubb, så visste hun at hvis hun tok med seg overskuddsgarnet til oss andre i klubben, så kom garnet til et godt hjem. Flere gode hjem, faktisk. Jeg tror ikke vi var helt tilsnakkende da vi gikk amok i farger og ull, og tok til vi skjems. Godt vi ikke skjems så lett.

En hel IKEAdunk med garn ble fangsten min. Så jeg slepte det med hjem, og fråtser litt i alt sammen. Svømmer rundt som Skrue McDuck, og tenker at der, der gikk garnlageret på en smell. Finull, Ask. Mitu, Nøstebarn. Pickles Pure wool. oioioioi! 

Så jeg er litt beruset for tiden. Høy på garn. 

Takk, Vanja! Dette var sinnsykt. Sinnsykt overraskende og sinnsykt snilt, og veldig moro. L

Små gleder, store gleder

De små gleder: 

-Suppa og sokker matcher! 

-det er ikke suppeflekker på sokkene

-solgul er undervurdert på beina

-våren er her med hestehov, fuglebråk, småsko og tynn jakke. 

De store gleder: 

Sokkene er til noen som ikke har satt beina sine på jorden ennå. Jeg gleder meg til å gi dem bort, små gleder for å feire store gleder.