9. september 2018

Det er langt frem men tilslutt kommer jeg dit

Hvilken strategi skal du velge for å komme i mål med et stort strikketøy?

Jeg er i full gang med å strikke Ingendikkedariercardigan, en lang jakke som har et like langt navn som mengden garn som går med. Det er metervis, hundremetervis, kilometervis av garn som skal passere fingrene og lage stoffet i jakka, og titalls, hundretalls, tusenvis, millioner av masker som skal strikkes. Og en drøss av dem er vrangmasker.



Da har jeg flere overlevelsesstrategier:

1. Monogamstrikk så lenge du kan, for hver maske som du strikker, så er du en maske nærmere målet. Strikketøy strikker ikke seg selv, så dersom du skal bli ferdig, så hjelper det at strikketiden din går med til dette strikketøyet.

2.Ok, går du sinnsykt lei, så er det lurt å ha et strikketøy til som avveksling, fordi det er dumt hvis du får kvelningsfornemmelser av strikketøyet istedet. Helst noe smått som blir ferdig kjapt, for å få følelsen av at du aldri blir ferdig med noe. (joda, jeg sa det motsatte i punkt 1, men tjohei, det er jo allerede noen setninger siden)



3. Sett en liten heiamarkør som en sikkerhetsnål i strikketøyet for å vise deg selv at det går fremover. Når du skal til 80 cm,så virker den ene cm du strikka idag som ingenting, men når du ser hvor langt du har strikket siden siste sikkerhetsnål, så er det jo et godt stykke.

4.kjøp lange strikkejakker med god samvittighet. Du må ikke strikke alt i garderoben.

5. Dette er perfekt etappestrikk mens du gjør noe annet. Høsten er tid for nye serier og kvelder med regnvær og innetid. Strikk til favorittserier, og vips har du en ny jakke pluss en kulturopplevelse.

6. Når du er lei midt på, husk på hvorfor du startet, og hadde lyst på ny, lang strikkejakke. Ikke la stemmen som sier at du kan gi deg når du har strikket en magetopp i ull, vinne. Du bruker ikke magetopper.



26. august 2018

Du skal på museum idag!


Sitter du i Osloområdet og lurer på hva du skal finne på idag eller en gang i løpet av tre ukers tid?

Ta deg en tur innom Folkemuseet på Bygdøy og få med deg vandreutstillingen Selbuvotter som nå henger på folkemuseet frem til 15.september.
Det er ca 400 votter som er strikket opp etter gamle mønsterkort og strikket opp til praktverket av ei bok Selbuvotter av Anne Bårdsgård, en mønsterskatt av dimensjoner. Boka anbefales på det varmeste, om så bare for å bla i den og beundre den enorme mengden mønster.



Jeg har da sett en selbvott før, jeg kan da bare gå i skuffen i gangen og få samme opplevelsen, tenker du, men her er det utrolig mange forskjellige mønstre, og det er skikkelig mye fine. 400 votter samlet på et sted er overveldende mange. Det er inspirerende med alle variasjonene og moro med all kulturhistorien samlet. 

Er avkommet ditt ikke så gira på votter som du? Folkemuseet er et eldorado for Pokemon. Så få du kikket i fred. Og søndager er det åpent på Farmasihistorisk museum inne på folkemuseet, sånn at du kan gå inn og mimre om da det var lange disker på apoteket. 

Kort sagt: dra på museum idag! Se votter og bli inspirert til høsten! 


21. august 2018

Hull i tåke


Enda en genser til datteren, og den ble godkjent pluss.
Puh!

Det er mange strikkegensere med blondestrikk på tykke pinner for tiden, (feks Ganni hvis man har lyst til å svi av litt penger) og det er jo moro å strikke selv. Et repetivt mønster, pinne 5 og litt garn, så tar det ikke hele sommerferien å bli ferdig med denne, selv om det er litt sammensying til slutt.


Det er mange voksengensere av denne typen, men ikke så mange barnegensere, så jeg fikset det med å strikke en voksengenser på tynnere pinner og garn, og så tilpasse lengden og halsen.

Siden snartni skal bruke genseren under jakker, så gikk jeg for en litt smalere modell enn oversizemodellene som er, for ellers blir den nok ikke brukt like mye.


Jeg har strikket med Drops Air i fargen tåke før, og synes den er veldig fin av blåfargene. 
Den er litt melert, så tåke er beskrivende for fargen. Drops Air er mykt og besto kløtesten hos datteren, selv om jeg tenker at den kommer til å nuppe etterhvert, fordi den er såpass myk. Men da får vi heller ta en runde med nuppefjerner.

Hullmønsteret fra bolen går igjen som en stripe på ermet.




Og som hun demonstrerer, det er ikke så vanskelig å montere rillestrikkede ting sammen. Det går veldig greit å få tilnærmet usynlig. 


Skulle din niåring ha lyst på en sånn hullstrikket sak, så har jeg brukt Dropsmønsteret Blushing Beauty som er voksengenser, og strikket med 1 tråd Drops Air istedet for 2 tråder, og strikket str XL som da ble en str 140 cl istedet når jeg brukte pinne 5 istedet for pinne 9. Det gikk med 200 gram, altså en lettvekter av en genser. 


13. august 2018

Fugl Fønix

IMG_8284

Fuglejakka som har vært altfor lenge på vingene, ble med på ferie sørover. Det nærmer seg høst, og da begynner alle fugler å gjøre seg klar, enten med å ta til vett og fly mot sør, eller kjøre på med boblejakke og dun og holde ut neste sesong.

Jeg har brukt såpass med tid og krefter på denne fuglen, at jeg ble litt irritert over at den ikke var flyvedyktig i vår, så den var strategisk med i strikketøyene når jeg pakket kofferten for å ta den med til casa di mama, der det er høy forekomst av strikketid, og da ville den nesten umerkelig bli ferdig. Tross alt manglet fuglen bare hals. En siste svanesang av en hals, skulle jeg da alltids somle meg til før høsten.



Jadda! 
Som Fugl Fønix gjenoppsto den av asken. Tadaaa!  
Frykt ikke, jeg kommer med bud- som andre fjærkledde skapninger har sagt før. 

Mye mer riktig i proporsjoner når halsen fikk litt felling i vrangborden, og ble strikket lang, så den kan enten brukes som jakke med krage, eller kneppes helt opp, hvis en er ute og flyr en høstdag det er kaldt i kråsen. 


En annen baktanke med å ta den med på ferie til slekta, var at da kunne vi tvinge en av fireåringene til  modellere det tante har strikket til kusina deres. Nevnte fireåring var ikke så veldig begeistret, men godtok at tre minutter av livet hans ble brukt på å ta to bilder. Han har allerede planlagt fluktbilen.

Etter sekundene som han hadde på jakka, kunne vi fastslå at vi håper at seksåringsniesen passer i jakka. For eh... den var nå perfekt i nakkepartiet. Muligens kort ved hoftene. Oh well. (men altså, 12åringen fikk den på seg. Så den er tøyelig så det holder) 




Pen er den. Og fellingene i vrangborden ble fin, og ser ut som skulle vært sånn hele tiden.

Så om det ikke ble Fugl Fønix som imponerende dukker frem av flammehavet, så er det kanskje en Grilla Kylling istedet. Jeg liker grilla kylling. Mye lettere å forholde seg til i hverdagen.


Strikkefakta:
Eget mønster, inspirert av håndflatemønsteret til Eventyrfuglen i Eventyrvotteboka, samt fugler fra et femtitallsmønster som dukker opp i flere strikkebøker.
Strikket i Pickles Pure wool - nam! - og brukt altfor lang tid, fordi jeg først gikk tom for garn, så gikk lei, så var garnet utsolgt, og så var barnet vokst utav den. Og kanskje neste barnet også. Jadda. Men den er ferdig i trass. Trass er en viktig drivkraft.



12. august 2018

Ullturist besøker Karmin


Vi har vært på Sørlandet i ferien, og en av tingene jeg hadde på programmet var å stikke innom Karmin i Kristiansand på vei til eller fra Mandal. Det er en av de største garnbutikkene jeg vet om, og de har et utrolig stort utvalg av garn og oppskrifter. Karmin ligger ikke så langt unna Domkirken i Kristiansand, og de ligger praktisk til ved parkeringa på torget, så det ikke ble så tungt å bære når jeg hadde hamstret litt. 




Det er overveldende mye å velge i mellom. Mengden ull i lokalet er stor, og det bugner av farger og fibre og strikkestæsj. Akkurat som hjemme, altså... Barna synes jeg har nok ull i hus, men ting man kjøper på ferie, teller jo ikke. Ikke sant?





Den aller fineste biten av butikken er den delen der Isagergarnene bor. Flaks det står en sofa der med gratis kaffe, sånn at jeg kan bruke ennå mer tid og se på garnet. Til å være så fan av Isagergarnet, så er det litt pussig at jeg ikke kjøpte med noe, men akkurat da vi var der, ventet de en stor levering fra Isager,og fargen jeg var på jakt etter, var i den pakken. Istedet ble det tranebærrød Tilia istedet, dejligt dansk garn det også. 





Årets fangst. Tranebærrød Tilia silkemohair, trolig til en Cumulusgenser, turkis Karmin merino tweed, fordi den er så fin, nye farger i Sandnes Tove og Arwetta, og Sjølingstadgarnet fra tidligere i uka. Det fine med å kjøpe garn på ferie, er at da minner garnet deg på fine sommerdager i tillegg til å varme om vinteren. Og så heier jeg på å kjøpe noe lokalt, så bevarer vi store garnbutikker og utvalget deres. Få butikker overlever hvis jeg ikke kjøper noe.

Vel verdt et besøk om du er i Kristiansand, altså! Jeg kjenner Cecilie som er daglig leder på Karmin, og kan love god service og et kjempeutvalg. Og det er ikke et sponset innlegg, jeg svei av sommerens garnbudsjett på egen hånd...





Og hvis du skulle befinne deg i Kristiansand sammen med vedheng som ikke er like fiberfyrrige som deg, så kan du droppe dem av på Drømmeplassen som ligger rett rundt hjørnet. Så kan de fores med mye deilig bakverk mens du er ullturist.


9. august 2018

Kirigami









































Svart genser var svaret da jeg spurte hva jeg skulle strikke til høsten til tolvåringen.
Jeg grep sjansen til å snike inn litt strukturstrikk, siden glattstrikket, ensfarget genser er helt greit å strikke, men du får litt vondt i kjedsomhetsmuskelen, og det skjer jo ikke noe når du strikker. Denne genseren var fin å ha med på ferie, for de bitene der det ikke skjedde noe som jeg måtte følge med på, kunne strikkes mens vi var på ferie, og siden mens jeg kikket på serier på Netflix. Det føltes riktig å strikke i svart mens jeg så Sopranos.




Fordelen med å strikke i svart om sommeren, er at det er ikke noe problem å se mønsteret når du strikker, for det er lenge til tusmørke og høst. Kjempelenge (hilsen hun som har ferie nå på sensommeren). 

Mønsteret heter Kirigami, og det er fra Brooklyn Tweeds kolleksjon i vinteren 18.
https://www.ravelry.com/patterns/library/kirigami-2
Kirigami er papirkunst på japansk, der origami er papirbretting der du ikke klipper i papiret, men kirigami bruker du også saks. Passende navn på genseren, da den er ganske tredimensjonal i strukturen, og den har et mer sammenbrettet forhold når den ligger flatt på bakken, enn når den bæres på kroppen, da bretter strukturen seg ut, og du ser trekantmønsteret bedre.  

Jeg brukte Drops Merino Extra Fine, men helt ærlig er det et litt tungt garn med sig, synes jeg. Men da oppfyller jeg kriteriet -klør ikke, og det kriteriet veier tungt, iallefall i den kritiske fasen der barn oppdager at det går an å kle på seg andre klær enn mor ville valgt. Ullgenser, feks. 

Ulempen med å strikke i svart, er at det er klin umulig å ta greie bilder av strukturen. Men tro meg , det er en flott struktur der. 

Å strikke til barn som snart er tenåring er litt utfordrende, særlig siden det er litt tynt med mønster til den aldersgruppen. Og det er akkurat en tid der klassebilder avslører stor variasjon i høyde på samme trinn, så det å følge aldersmerking er ikke så lett. Mitt tips er å lete på voksengensere, og se på målene om det er en av størrelsene som kan matche ønsket overvidde på genseren. Da har du plutselig et stort utvalg i mønstre.  Her strikket jeg en voksengenser i minste størrelse, og lot være å svinge inn i midjen, men strikket rett modell. 



Men genseren ble innmari fin. Og han fine her kler den veldig bra. 


2. august 2018

Innsiden ut



Husker du da det var så kjølig at det var lurt å ta med seg en genser, i tilfelle du frøs?
Nei?

Genser er altså noe en bruker på overkroppen, og som skal varme når det er kaldt. For barn er genser noe foreldre maser om når foreldrene fryser, eller hvis de er bekymret for trekken, en litt usikker, mytisk sak som en skal passe seg for.

Dette er et eksempel på en genser. Den er strikket i tynn ull og silkemohair, slik at den varmer flere ganger; både når den er i bruk, og når jeg klarte å bruke mange smårester av garnlageret, noe som varmer et strikkehjerte. Og så varmer det litt å huske litt hva smårestene kommer ifra, fordi jeg husker de andre plaggene som dette garnet har vært brukt til.


Det ble med innsiden ut, fordi da blander fargene seg ennå mer sammen. En tråd silkemohair for å binde sammen genseren og få den til å se helhetlig ut og tilføre litt fuzz, og så valgte jeg å strikke med grå lammeull i kantene, slik at kantene var rolige mot den stripete genseren. 

Det har vært litt av en trådfest, siden alle fargene ha vært 1-3 omganger i høyden, og jeg ikke tok tråden med videre oppover, fordi jeg lenge var usikker på hvilken side som skulle være utsiden. Det ble innsiden ut. 



Jeg har egentlig et prinsipp om at jeg ikke prøver gensere på unger om sommeren, for de kommer med ville påstander om at det klør (alt klør i 28 grader) og at vi aldri kommer til å få bruk for genseren (nuvel, denne sommeren kan ikke vare evig)

Men prinsipp er jo til for å brytes, og dessuten er det ingen som kommer til å banke på døra og komme med stevning for at jeg brøt prinsippet om å ikke prøve på gensere om sommeren, for ungene kjenner ikke noen advokater. Jeg er trygg.



Den er litt for stor ennå, men etter å ha fullført for mye ting som er for smått, så synes jeg det var mye lurere å gå i den retningen. All teori peker mot at barn vokser, ikke krymper. 


IMG_20180802_180855_099

Bildet av et stk barn som planlegger fluktrute ut av genser.

Men det var så pent rundt hytta, og det var kjølig på morgenkvisten.

10åringstørrelse av ull- og silkemohairgenser brukte ca 80-90 gram med Sandnes Silkmohair, og omtrent 140-150 gram med ullgarn som Nøstebarn totråds og silkeull, Holst  Supersoft og Noble, Malsen og Mor Shetland soft, og Rauma Lammeull. Og pinne 3,5.

Jeg brukte oppskriften Fiskartrøye fra Strikk meir til Nøstebarn, for det var en grei basisgenser. Og valgte å ha vrangsiden ut. Strikket den som vanlig, men snudde den med vrangsiden ut når jeg skulle strikke halsen, for at halsmaskene skulle legge seg pent.


28. juli 2018

Hva skal du ha på? ALT!


Særlig sommerstid er det litt fristende å dra frem all den tynne ulla og tømme utover verandagulvet, og sette farger sammen og pønske litt på hva jeg vil bruke det til. Dette er ikke hele ullageret, bare den biten som er tynn ull ala Nøstebarns totråds/Shetland soft/supersoft ifra ymse produsenter, og jeg mikser mellom merker, så lenge det er omtrent samme tykkelse.

I år fikk mohairlageret også være med på verandaen, som en plan for å kombinere en tråd mohair sammen med en tynn tråd ull.

Så var valgets kvaler: hva skal jeg velge til en genser til datteren til høsten? Jeg la fargegrupper sammen; sorterte blåfargene for seg, rosafargene sammen, rødfargene sammen, og fant ut som et barn i godtebutikken; hvorfor velge? - jeg tar en smak av alt!



Eller; alle fargene ble det ikke. Jordfargene fikk ligge. Med en tråd lysegrå mohair som følgesvenn hele genseren, så blir det som en matt skjær over genseren, som om noen hadde lagt et Gingham-filter over fargene, så de blir duset sammen. En litt matt regnbueenhjøring er stikkordet. Eller åttitallet med instagramfilter på. 

Det blir innmari mange tråder å feste når jeg går for striper i 1-3 omgangers tykkelse. Men jeg er den litt rare på syklubben som tilbyr seg å feste tråder for andre, så, eh... det er litt av moroa det og. Det lureste er å feste litt tråder underveis, så blir det ikke så overveldende på slutten. 



Eller ta med trådfestinga til badeplassen, så kan du kombinere trådfest og tørke etter bad. Jeg har strikket og festet tråder på begge ermene allerede, og det er dette strikketøyet som blir strikket på for tiden, for det er gøy å stikke hånda nedi smånøstene og finne hvilken farge som skal neste gang. Og så blir vrangsida ut denne gangen, for å smelte fargene ennå mer sammen. 

16. juli 2018

Jakketvillinger



Denne filmen spiller i hodet mitt når jeg ser mønsteret til strikkejakka Hyrdinden av Marianne Isager:

Datteren og jeg i matchende outfits, begge i Isager design, jeg i min elskede strikkejakke Viften, og datteren som en lignende, men ikke lik jakke i Hyrdinden, med det samme viftemønsteret. 
Vi glir nedover gaten, mens en vindmaskin blåser håret i stilig frisyre, og fra siden kommer oppmuntrende tilrop om - oi, så kledelige jakker dere har på dere! Stilig! Dansk strikkedesign, det var nydelig, altså! Så sjarmerende med mor og datter i lignende antrekk! 
Datteren snur seg mot meg, og takker meg for at jeg nok en gang har strikket noe vakkert og klassisk, og noe hun kommer til å sette veldig pris på. Og så gøy at vi er jakketvillinger, mamma! Tusen takk! 


Virkeligheten: 
HÆ! Skal jeg ha på meg den der? Det er 28 grader, mamma! Den klør! Alt klør i 28 grader! Og så skal vi ha på oss matchende klær når vi tar bilde? Særlig... Jeg nekter å gå i svart bukse nå! Og jeg vil ha tskjorte under, så den ikke treffer huden. ÆÆÆ! Hva får jeg for å ta bilde? 


Kanskje vi klarer å få til nusselige matchebilder til høsten. Kanskje. Hvis ikke vindmaskinen da er utleid, og hun vokser ut av jakka i det det blir høst. Den er allerede faretruende kort. I mitt indre ser jeg brodern gni seg i henda over å kunne overta enda en strikkejakke nesten ubrukt til niesen min.





Jeg har hatt mye glede av min Viften av Marianne Isager, som er en nydelig konstruert jakke som jeg har fått veldig mye bruk for. Så mye at jeg har måttet reparere albuene, da det gikk hull, og det er sjeldent jeg får så slitasje på et strikkeplagg. 

Jeg hadde endel garn igjen etter den, og har strikket andre babyplagg av det, men planen har lenge vært å strikke Hyrdinden, som er en barnejakke med noe av de samme elementene som i Viften, men en enklere jakke. Mønsteret kjøpte jeg for mange år siden på Den blå Dør i Kristiansand, det er et av mine løsmønster. Siden har mønsteret kommet i Snedronningen, hefte til Marianne Isager inspirert av HC Andersen.  



Så jeg kjøpte litt mer grått Isager Alpaca 2, og litt mer Isager Alpaca 1, og strikket Hyrdinden mens hun ennå passer i den. Eller... kanskje var jeg litt sent ute. Den passer i noen sekunder, iallefall. 


Den er nydelig myk (og klør i 28 grader) og er pen i rillestrikk med noen striper med løftede masker og viftemønster nederst.


En enkel krage har den også. 


Konstruksjonen i ryggen er pen der linjene møtes, men ermene er overraskende vide i overgangen til rygg, så jeg synes den kunne vært smalere her. 




Sånn! Flatt på terrassen er det ingen som klager på at den er varm. 



Mor-datter match. Idyllen får noen andre ta bilde av. 



Strikkefakta:
Hyrdinden fra Marianne Isager. Strikket største størrelse som nok er et sted mellom 6-8 år. Brukte 200 gram Alpaca1 i hvitt og 150 gram Alpaca 2 i lysegrått. 

13. juli 2018

Berlin, bitte!



Storbyferie med barn er fint. 
Nå er ikke barna mine så små lenger at vi må ta hensyn til vogn og småbarnsting, så det er letter å være på ferie, men det er også litt mer meninger om hva som er gøy og ikke, enn småttiser har. Berlin har også mye historie, både andre verdenskrig, kald krig og kultursted langt tilbake, så det er mye å få med seg i byen. 

Berlin er en super by som er lett å komme seg rundt i, tips er å bruke Google Maps og få den til å foreslå kollektiv, stort sett bra ruteforslag. Og med dagsbillett på all kollektiv (barn under 16 år reiser gratis med voksen, og billetten varer til kl 15 neste dag), så var det veldig enkelt å komme seg smidig rundt.



Berlin har masse god mat, men jeg kunne ha planlagt mat litt bedre enn å plutselig komme på at vi var sultne NÅ, og da spiste på det nærmeste vi fant. Da vil ungene ha ting de kjenner, og jeg bli litt fantasiløs. Men det står masse streetfoodbiler, kafeer, resturanter, ølstuer, gatekjøkken overalt, så det er lett å finne. Vi havnet feks på turistfella Ritter Sport Bunte Welt der det var travelt i førsteetasje der du kunne designe din egen sjokolade, men i etasjen over har de en super kafe i sjokoladens tegn. Noen var veldig imponert over sjokoladefondue...





Ta gjerne turen innom Gedächtniskirche for en av de vakreste kirkene jeg vet om, bygget i blå glassmosaikk. Både for minnesmerke fra andre verdenskrig, og for en estetisk opplevelse. 


Vi rakk Checkpoint Charlie, Eastside Wall art museum, Spionmuseum, Computer spiel museum, Spectrum Science senter, Schwapp badeland (utenfor Berlin, ikke like stort som Tropical island, men jeg orket ikke bade i kø), Brandenburger Tor, Tiergarten parken, og Karl-Marx-alle. Puh. Hadde været vært litt bedre, hadde vi nok badet i Wannsee, eller på Badeshiff, men innendørs funket når det var litt kjøligere. 


Det blir litt hotelltid på kvelden, så jeg rakk to ermer på høstgenseren til sønnen. Greit strikketøy å ha med i veska på dagen også, forsåvidt, men mest kveldstid. 



Jeg rakk ikke gå innom en garnbutikk! Og vet at Berlin har mye fint, men reisefølget var ikke så gira på det. Og strengt tatt har jeg mer garn enn strikketid, har vi ikke alle det? Så da ble det ikke souvernirgarn på meg. 

Ville bare tipse om en super guide til garnbutikker; gå på Ravelry under YARN,der kan du søke opp garnbutikker som ligger i et område, og vise resultatet på et google map. Topp! Så har du sjans til å finne garnbutikker på nye steder. Sånn heeeelt tilfeldig.