22. mai 2022

Trådsurr


 

Jeg sa ja til å strikke en genser for en kollega, siden hun ikke trenger den før det blir kaldt igjen, og jeg tenkte at ensfarget glattstrikk pluss litt mønster på bærestykket burde fly avgårde. 

Det fløy avgårde. Iallefall glattstrikkbiten. Og så kom mønsterrapportene med fire farger samtidig, og noen trådsprang på 30 masker i mellom. Da gikk farten betraktelig ned. Omtrent bråstopp.

Det å temme fire tråder og sørge for at de får lik spenning, og huske å hekte de lengste trådene opp når det blir for lange tråder på baksiden, er som å jonglere med fire baller. To er lett, tre er litt mer styr, og fire tråder på en omgang gjør at du teller ned til at det blir ferdig.  

Legg til at strikketøyet nå ikke lenger er portabelt, siden det tar opp en halv sofa. Jeg vurderer å leie tilhenger for å kunne ha det i veska. 

Det er kort vei fra trådsurr til trådsur.   Elleve lange, surrete, trege, uendelige omganger igjen. 

20. april 2022

Lunenburg

Lunenburggenseren har vært mitt feriestrikketøy. Vanligvis tenker jeg da at prosjektet blir ferdig den ferien, men denne genseren ville være med på flere ferier sammen med meg. Altså, jeg skjønner genseren godt. Jeg er hyggelig å være på ferie med.

Den startet i sommerferien i fjor, og da strikket jeg det morsomme bærestykket.alt var fryd og gammen, og jeg tenkte at nå kom jeg til å ha ny genser til høstferien. 

Så ble det stille i kurven. Jeg måtte rekke opp endel av bolen, siden genseren ble for stor. Alarmklokkene begynte å ringe når jeg syntes omgangen tok en hel evighet. Det gjorde den jo, fordi jeg hadde for mange masker. Etter litt opprekk passet den bedre, og jeg kunne strikke uendelig med glattstrikk, noe jeg synes er fin sosialstrikking. Går jo lite feil når du strikker rett, rett, rett ad nauseaum. 

 

Høstferien kom. Uten at genseren var ferdig. Den fikk bli med til fjells og ble strikket på, og tatt bilder oppå gamle fjøs og uthus, men langt unna ferdig. 

For ærlig talt, glattstrikk med tynt garn er kjedelig. Det er seigt, trått, og ensformig. Hadde jeg vært i reklamebransjen hadde jeg solgt det inn som zen, meditativt, forløsende og repeterende, men det er bare andre ord for at det er kjeeeedelig. Særlig i kaffebrunt ensfarget. Underveis føltes det mer som kaffegrut. Eller sølevann. Alt annet ble strikket på først. 

For jeg har jo strikket mye. Bare ikke på denne genseren. 


Genseren ble med til Geilo på venninnetur i desember, og der trodde jeg den skulle bli ferdig. Neida. 
Så ble den med på hyttetur i vinterferien, og nå var den blitt såpass ferdig at det gikk an å ta bilder ved gammelt uthus og tømmervegger igjen. Nevnte jeg at jeg er svak for tømmer på bilder?  Grunnen til at jeg står vent mot siden, er at det er et erme unna for å bli ferdig. Og det fikk vente til påske. 



Men nå! Ferdig i påskeferien! Og tatt i bruk i skogen. Årets påske ble stort sett tilbrakt til skogs. Og passende nok med lekker genser på.  

Feriegenseren er ferdig. Og minner meg om flere fine ferier, det er et pluss. Bærestykket er strikket i blå og bruntoner i Shetland spindrift og  Rauma Finull, og den flotte kaffefargen på resten av genseren (en biten som tar tusen år å strikke), er i Pickles Pure wool i farge  nybrent. Særs vakker, melert, dyp brun. 

Mønsteret heter Lunenburg pullover, jeg kjøpte mønster på Ravelry.  

27. mars 2022

Tøffelhelt


Jeg gjentar stadig: det beste komplimentet for strikkede plagg, er at det blir brukt eller oppbrukt. Så derfor blir jeg jo glad når jeg hører at et plagg jeg har gitt bort, har blitt slitt hull i.  Ikke etter første gangs bruk, men over tid.

Jeg har strikket Floratøffelen av Tornedalsfrun flere ganger tidligere, og denne gangen som bestilling fra en som har dem fra før. For å ikke få hull med en gang, tenkte jeg forsøke med et sokkegarn, så tøflene holder litt lenger. 

Et nøste med Rauma Vandre i blått og hvitt holdt nesten i mål, men kanten fikk bli i en liten rest rød Rauma tretråds. Synes faktisk de ble litt kulere også. Litt sånn tøffel med leppestift. Pønta seg nå. 


Når jeg tenker meg om, burde jeg heller få dilla på tøfler enn votter. For tøfler har ikke kjedelig tommel. 

Mønster:

Floratøffel. 
https://www.ravelry.com/patterns/library/flora-slippers--toffeln-flora

Anbefales sterkt. Har en ny type felling som gjør at kanten går pent rundt hele tøffelen. Litt sånn tricky, gode detaljer. Det er mums. 

 

22. mars 2022

Fornuftige gaver

Det er feilkobling i hjernen, tror jeg. Eller en automatisk respons. Den trangen til å gi votter i gave på bursdager. 

Beklager til  ymse venner og familie. Men jeg tror dere alle trenger votter. Dere har jo hender. Og vi bor i isødet Norge, der sommervotter er et begrep. (Ok, kanskje ikke her sørpå) 

Tre par tovede votter ble sendt i bursdagsposten til tantebarn i februar og mars. Mulig det ikke er den kuleste gaven når du er ti år, men foreldrene dine blir glade, og når du blir stor, kommer du til å savne å ha noen som strikker hjemmestrikka votter. (Ok, votter som du setter pris på om ti år er oppdragende greier, men sånn er av og til tantegaver. Eller ganske ofte. Eller hele tiden. Og ta det med ro. Du får sikkert votter når du blir voksen også. Jeg har nok ikke slutta strikke votter da.) 



Øverste vottepar er Growing Rib mittens mini,  strikket i dobbel tråd Pickles Pure wool i fargen mandarin, og tovet på kort 40graders finvask. 

Jeg kom inn i en stim med voksenvottene i samme mønster, og barnevottene går i samme stil. Det er ikke den dummeste stimen å bli fanget i. 

Nederste to vottepar er Together Mittens Mini, strikket i dobbel tråd Rauma Finull før jeg tovet dem i vaskemaskin. 

Begge mønstre er fra Humbleknit.no (også tilgjengelig på Ravelry). Enkle, ryddig skrevet mønstre. 

12. mars 2022

Lillemor

 
Mens vi fremdeles holdt på med lockdown og mye tid hjemme, (toårsjubileum idag for nedstenging, ja) så sa jeg at jeg godt kunne strikke en genser til en jeg kjenner, hun kunne velge garn og mønster selv.  Ingen av oss hadde dårlig tid, så det gikk litt i glemmeboka, men så ble vi enig om at tilbudet sto fremdeles ved lag, selv om det ikke var lockdown lenger. Etter en stund fikk jeg en pakke med garn i posten og mønsteret til Lillemorgenser fra Norske Ikoner-serien til Sandnesgarn. 
 

Lillemor er et pussig navn på en genser, men hei, det henger vel igjen fra en annen tid. Mønsteret er forholdsvis enkelt å memorere med klassiske selbustjerner og noen behagelige omganger med striper, sånn at genseren vokser raskt mellom stjernene. Jeg hadde gitt frie tøyler for garn og mønster, og angret bittelitt på det siden det var alpakka, siden jeg og mønsterstrikk i alpakka ikke er helt venner. Altså, det går alltid bra til slutt, men underveis synes jeg alpakkaen er en glatt liten snik som ikke vil legge seg pent, og trenger å dampes til slutt for å få det smooth. En liten trusseldamp på slutten der. Eller spa. Alt etter som.

Akkurat nå har jeg mest lyst til å si at genseren kan bare bli boende hos meg, for den satt jo som et skudd. Men de nitten andre genserne mine kremter om at det ikke er nødvendig. 

Genseren strikkes med forkortede rader i nakken, slik at den sitter bra i halspartiet. Det kan vi like. Og hurra for raglan, så slapp jeg å sy ermene i genseren. Ja, jeg er litt lat. 

Veldig fornøyd, der altså. Takk til Annki som ble med og tok bilder i vårsola.

Da er genseren klar for påskeferien. Og våren. Og sommeren. Norsk sommer er lunefull. 

 

Strikkefakta:

Lillemorgenser fra Norske Ikoner, Tema 63, fra Sandnesgarn. 

Genseren er strikket i Sandnes minialpakka i fargene som er foreslått i mønsteret, i str L. Garnforbruket i mønsteret stemmer med virkeligheten.
 

31. januar 2022

Saftis og vår

Av og til er det sprik mellom hva mottager ønsker seg, og hva strikkeren har lyst til å strikke. En genser med vaniljesmak, som er det alle liker, men egentlig litt gørr å strikke fordi det er så ensformig, eller en genser med chili som er gøy å lage, men krever at mottakeren liker smaken.


Men her traff vi blink! Datteren ville ha en stripete genser, helt plain, og jeg tenkte zzzzz. Ok, striper går raskere enn ensfarget,  det vet jo alle,  men allikevel. Zzzz.

Men Arosgenser til PetiteKnit er midt i blinken.  Funker med striper og funker som ensfarget.  Og best av alt: skulderkonstruksjonen gjør at den er gøy å strikke, fordi det ser ut som ermene er sydd i, men ha, det er bare økt ut. Stol på mønsteret.

Altså får du strikket noe gøy, og mottaker får også det den vil ha. Pluss i margen også for at den sitter pent rundt skuldrene.  Legg merke til de genserne du liker best. De sitter ofte bra rundt skuldrene. 



Resultatet er en frisk og vårlig genser, i farger hun valgte selv. Den bør komme med triggerwarning om at du får lyst å kjøpe tulipaner og spise saftis, for den lyser vååååår! Og det trenger man i seige januar. 

Til en str xs (jepp, det funker til 12-13åring) gikk det med 300 gram garn totalt av Arwetta og Tilia, dvs jeg trengte 2 nøster Arwetta av hver farge, og 2 nøster av Tilia av hver farge. Hadde jeg strikket den ensfarget, hadde jeg ikke trengt like mye, fordi det er mye igjen av nøste 2 av hver farge. 

Arosmønsteret kjøpte jeg på Ravelry,  men petiteknit har også egen nettside, hvis du foretrekker det. 



 Sett fargekomboen før? Jepp. Sokker strikket til leirskole i høst. Strikket i Arwetta, men i en litt lysere rosa. 

Kan man si det er et sett når sokker matcher genser? -ja, hvorfor ikke?

 Fordelen er at når noen sier -Fin genser! Så kan du svare: -og sokker! Og så blir de slått i bakken hvor fargekoordinert du er. Ok, kanskje ikke. Men verdt et forsøk. 

12. januar 2022

Tovede votter


Tovede votter har jeg egentlig aldri fått helt dreisen på, for jeg synes toving er en risikosport som hører hjemme på ekstremsportveko på Voss. Totalt bingo hva som kommer ut på andre siden.

Men så er det jo deilig med skikkelig varme votter når det er iskaldt. Og jeg syntes at mønsteret Growing rib mittens var innmari fint, med ribbemønster som la seg som et blad over hånda. 


Første paret ble i Rauma Vams, enkel tråd. Det raste avgårde på pinne 6, og de ble perfekt tovet når jeg heiv vottene med på en vanlig førtigradersvask. 

I disse strømtider tover jeg ikke vottene på egen hånd, men de blir med på førtigradersvasker som allikevel skal vaskes. 


Hvite votter er jo å be om bråk. Men det er jo innmari pent de tre minuttene det varer. Kanskje de funker til å gå søndagstur med?  Disse strikket jeg i dobbel tråd Pickles Pure wool. 



 Ser du veldig nøye, så er det to tråder som har nesten samme nyanse. Bittelitt melering, men jeg har lyst å strikke enda et par som har større forskjell i farge, for å se hvordan mønsteret blir i litt melering. Kan bli fint, kan bli rotete.

Et vottepar veier ca 70-75 gram, så det er fine votter om du har to nøster finull. Jeg har mye finull, så dette var stas. Nå frister det med stripevotter videre, for det er mye finull i korga, men ikke 75 gram av hver farge. 


Mønsteret er Growing rib mittens,  jeg kjøpte mønsteret på Ravelry, men hun har også egen nettside her:

https://www.humbleknit.no/oppskrifter

2. januar 2022

Årskavalkade 2021

Hvert år er jeg i tvil om jeg skal gidde å regne sammen alt jeg har strikket, men hallo, det er jo gøy å se hele året samlet på en gang. Jeg VET jo at jeg strikker mye,så akkurat det kommer jo ikke så overraskende, men det er gøy å se hva trendene for 2021strikketøyet ble. Nå har jeg jo fasiten, og samtidig er det gøy å se årene i sammenheng.

I år har jeg strikket 17 322 meter med garn, fordelt på 44 prosjekter som totalt veier 6618 gram. Det er som å strikke 6 1/2 kartong med melk for å ha en absurd målestokk. I år har jeg klart å jogge en mil i ett strekk (ja, det viste seg at pandemi var det som skulle til for å begynne å jogge), så jeg har strikket 7 kilometer lenger enn jeg orket å jogge i ett strekk. 

Her er årets stolpediagrammer for strikkinga:


 
Hva ble laget? 

Det blir produsert noen vottepar i løpet av året. Det er både fordi det er morsomt å strikke (alt unntatt tommelen) men også fordi votter er den perfekte gaven, siden alle bruker votter. Og mister votter, eller får hull i vottene, eller glemmer dem på bussen. 

Hvilke typer prosjekter jeg har laget i år er kanskje ikke revlusjonerende, det går i barselgaver, gaver til venner og strikk til de som bor i hjemmet; men antall hunder i livet mitt har økt, så at jeg har strikket flere hundegensere enn luer er kanskje ikke så rart. 


Hvem er mottager av det jeg strikker? 

Jeg er glad i å strikke til meg selv, for jeg vet at jeg bruker strikkeplagg mye. Men jeg trenger ikke fjorten nye gensere hvert år, eller søtten vottepar. Jeg har da venner som får dyttet på seg strikkeplagg, enten fordi de er nyfødt, eller fordi de har bursdag, eller fordi de har en begivenhet. Nytt av året er konfirmasjonsgaver, og det er vel mest fordi jeg selv hadde konfirmant i huset i år. Pluss at det lønner seg å være kjæreste til en som strikker.



 Ratioen barn vrs voksen tipper nå over fra barnestrikk til voksenstrikk. Tidligere har barn og baby grafset til seg mye, men nå tipper det over til den andre siden. Det handler også om at egne barn er så store at det ikke lenger er barnestørrelse i oppskriften, og at i år har det ikke vært så mange som fikk barselgaver. Men tre hunder vimser rundt i nye gensere. 

 Men over til min favoritt; åres prisutdeling i strikk! Finn frem restene av boblene fra nyttårsaften, lag litt fingermat av kalkunrester, puss støv av tiaraen og finn penkjolen fra skittentøyshaugen for en siste feiring, og bli med på å feire strikkeåret 2021! 

 


 

Årets plagg:

Dette var året jeg strikket tettsittende kjole til meg selv. I bomull og ull, for å ikke dø av varme i bruk. Den er veldig fin på, og fremhever formene smigrende. Navnet er Oh my figure dress, og ja, den fremhever figuren din.  Den er ikke trang, fordi det er er et elastisk plagg, så den er veldig behagelig å ha på. Og til de dagene jeg tenker veldig på at alle kommer til å se at jeg ikke har flat mage, så går det an å jukse med holdinstrømpebukse.  Men av alle plagg jeg har strikket i år, er det denne jeg har fått mest komplimenter for. 

 


 

Mest brukte strikkeplagg

Det er jo vanskelig å vite om gavene jeg har strikket blir mye brukt, så her blir det mest plaggene som blir i huset som konkurrerer. I år tror jeg det er sokkene til kjøkkenstolene som er mest brukt, for de tok jeg på stolene i august, og siden har de sittet trofast på. Ikke mer bråk fra stolene på kjøkkenet! 

Årets andre hobby


 
Brodering har tatt seg opp igjen. Både hos andre, og hos meg selv.  Jeg ble med og broderte øyenstikker sammen med Karen Marie Dehn, dansk broderikunstner, og hadde moro av å pynte en heller kjedelig genser med en øyenstikker, og samtidig lære meg nye stingteknikker. Det ble også tid til et korsstingsbroderi av en skjelettkanin, som er kommet opp på veggen. Det gir mersmak! 

Årets dille:

Initialer på votter. Vips ble det litt mer personlig vottepar, siden mottager er skrevet på votten. Og det var litt gøy å finne ut hvor det skulle plasseres. Til nå har jeg strikket det inn i håndflaten eller fått plass på tomlene. (Og ekstrabonus, da var det plutselig gøy å strikke tomler, noe som egentlig suger livskraften ut av en strikker) 



Årets garn og årets garnprodusent

Blir Raumagarn igjen gitt. Og Rauma tretrådsgarn til vottestrikk. Robust, slitesterkt garn, og fine farger. Og ikke minst, fin tykkelse på vottene. 

Årets minst brukte plagg


Strikkevesten. Sikkert fordi jeg hadde tenkt å bruke den litt mer på kontoret med skjorte under, og så har det ikke akkurat vært året for å være mye på kontoret. Ikke dette året heller. Og beige? Hva tenkte jeg der? 

Årets fiasko 

Jeg strikket et strømpepar til baby på en hyttetur til Geilo i høst. Et par, ja. Og da vi dro hjem, så valgte den ene strømpen bli igjen. Motivasjonen for å strikke ENDA en strømpe når jeg egentlig har fullført, er liten.



 Årets gave

Skeidgensere til en kompis som er ihuga Skeidsupporter. Nå kan tvillingene hans matche yndlingslaget. Genserne har kastet glans på hjemmekamp, og ble nevnt i julebrev uoppfordret, det er stas for en strikker. 


Årets farge

Blått. Fordi kjolen ble strikket i blått. Men ellers har det gått mye i mønsterstrikk, så de fleste fargene er brukt. 


Og har du lest helt hit? 

Tusen takk! Og takk fordi det fremdeles er noen som leser bloggen, til tross for litt ujevne oppdateringer. Jeg skylder på korona og hjemmekontorslitasje, men strikker jo fremdeles mye. Så var det bare det å huske å blogge om det også. Men uten lesere, ingen blogg! Igjen; tusen takk!

Veldig gøy om flere holder kåringer, si gjerne ifra, så får jeg lest din også! 


 



20. november 2021

Vott again


Kanskje er jeg litt ensporet i strikketøyet for tiden. Men det har altså vært noen måneder nå med glitrende anledninger for å drysse votter over folk, og helst selbuvotter med initialer strikket inn. 

Datteren ble med og plukket farge til votter som skulle passe til den grønne vinterjakka. Grønne selbuvotter ble løsningen. Hun likte rosa som er litt buet og ser ut som en krøllet stjerne eller vaffelhjerte, så jeg strikket det, og med bokstavene hennes på tommelen.  

 Fra samme Raumahefte (320) strikket jeg femtiårsgave, med initialer.  Ikke bare barn kan ha nytte av navnede votter, det kommer godt med når man begynner å dra på årene og skal huske vottene sine og hva man heter. (Det mente iallefall jubilanten selv) . 


 Garnet er Rauma tretrådsgarn,  igjen og igjen.  Fint å ha funnet et favorittgarn til votter! 

20. oktober 2021

Forvandlingstriks

 


En kollega som er blitt bestemor spurte om jeg kunne strikke to par barnehagevotter. Jeg har jo endel garn liggende,  så jeg fant frem litt forskjellig i det rene ullgarnet i sportsgarntykkelse som jeg har ymse rester i. Hvert par i minste str veier 42 gram, så om du har nesten et helt nøste liggende,  kan vottene bli ensfarget. Ellers er det jo fint med striper eller feks vrangbord i annen farge. 

Jeg anbefaler å bruke rent ullgarn og ikke superwash, for da tover de seg litt i bruk, og sitter bedre på hånda. 

Oppskriften er den gamle, gode barnehagevotter som jeg også har brukt til mine barn: 

http://hekle-strikke.blogspot.com/2012/11/oppskrift-barnehagevotter.html?m=1&zx=5f54d8d6b3dffa08


Jeg gjorde trikset med å forvandle garn om til vin.  Det er håpløst å finne en pris når jeg strikker for noen jeg kjenner,  så jeg ber heller om vin for småstrikk. Å gjøre vann om til vin er jo mer berømt, men garn til vin går altså også an.