Berlin, bitte!

Storbyferie med barn er fint. 

Nå er ikke barna mine så små lenger at vi må ta hensyn til vogn og småbarnsting, så det er letter å være på ferie, men det er også litt mer meninger om hva som er gøy og ikke, enn småttiser har. Berlin har også mye historie, både andre verdenskrig, kald krig og kultursted langt tilbake, så det er mye å få med seg i byen. 

Berlin er en super by som er lett å komme seg rundt i, tips er å bruke Google Maps og få den til å foreslå kollektiv, stort sett bra ruteforslag. Og med dagsbillett på all kollektiv (barn under 16 år reiser gratis med voksen, og billetten varer til kl 15 neste dag), så var det veldig enkelt å komme seg smidig rundt.

Berlin har masse god mat, men jeg kunne ha planlagt mat litt bedre enn å plutselig komme på at vi var sultne NÅ, og da spiste på det nærmeste vi fant. Da vil ungene ha ting de kjenner, og jeg bli litt fantasiløs. Men det står masse streetfoodbiler, kafeer, resturanter, ølstuer, gatekjøkken overalt, så det er lett å finne. Vi havnet feks på turistfella Ritter Sport Bunte Welt der det var travelt i førsteetasje der du kunne designe din egen sjokolade, men i etasjen over har de en super kafe i sjokoladens tegn. Noen var veldig imponert over sjokoladefondue...

Ta gjerne turen innom Gedächtniskirche for en av de vakreste kirkene jeg vet om, bygget i blå glassmosaikk. Både for minnesmerke fra andre verdenskrig, og for en estetisk opplevelse. 

Vi rakk Checkpoint Charlie, Eastside Wall art museum, Spionmuseum, Computer spiel museum, Spectrum Science senter, Schwapp badeland (utenfor Berlin, ikke like stort som Tropical island, men jeg orket ikke bade i kø), Brandenburger Tor, Tiergarten parken, og Karl-Marx-alle. Puh. Hadde været vært litt bedre, hadde vi nok badet i Wannsee, eller på Badeshiff, men innendørs funket når det var litt kjøligere. 

Det blir litt hotelltid på kvelden, så jeg rakk to ermer på høstgenseren til sønnen. Greit strikketøy å ha med i veska på dagen også, forsåvidt, men mest kveldstid. 

Jeg rakk ikke gå innom en garnbutikk! Og vet at Berlin har mye fint, men reisefølget var ikke så gira på det. Og strengt tatt har jeg mer garn enn strikketid, har vi ikke alle det? Så da ble det ikke souvernirgarn på meg. 

Ville bare tipse om en super guide til garnbutikker; gå på Ravelry under YARN,der kan du søke opp garnbutikker som ligger i et område, og vise resultatet på et google map. Topp! Så har du sjans til å finne garnbutikker på nye steder. Sånn heeeelt tilfeldig.

Ansvar for egen læring

Dersom du skal på Vinjerock i år, si til Sverre, kompisen min,  at han har strikka en flott genser.
For det er sant.

Og så kan du godt bli litt imponert av at han lærte seg å strikke i vår, etter at jeg viste opplegg og rett og vrang i tusmørket på en pub,og senere i dagslys på cafe.  De fleste hadde gitt seg da, men han beit seg fast i den nyervervede kunnskapen, og fikk lyst til å strikke Vinjerockgenser.

Jeg tenkte at han kunne jo starte selv, så fikk jeg overta hvis han gikk lei etter noen cm, og viste hvordan man øker på ermene. Men plutselig var erme to også strikket, så da var det bare å starte på bolen.

Den vellykkede metoden for å lære noen å strikke er da tydeligvis å vise basisen, og så ikke svare på meldinger før seint på kvelden, sånn at den som strikker er blitt lei av å vente, og har funnet ut hvordan det skal gjøres på YouTube. Ansvar for egen læring var jo populært i skoleverket i mange år, jeg har flyttet det til strikkeundervisninga.

Jeg overtok strikketøyet da mønsteret skulle strikkes, og fullførte da ved halsen, for jeg syntes mønsteret var litt knapt skrevet i forklaringen, og innrømmer at jeg fant ut det var kjappest å strikke den lille biten enn å måtte forklare teknikken. Så jeg har bidratt litt. Litt.

Størrelsen i XL er ganske lang, og Sensei Merete tar ørlite selvkritikk på at vi ikke sjekket lengden før jeg satte sammen ermer og bol, for genseren var mer kilt enn genser da den var ferdig.

Ikke verre enn at jeg da satte maskene fra under mønsteret på en pinne, raknet opp bolen og gav
den til Sverre som da strikket den på nytt, nå med innsving i siden, som Sverre kalkulerte selv.

Så strengt tatt er genseren strikket 1 1/2 gang, og det er imponerende for en som har strikket i noen måneder. Og mest imponerende å gi seg i kast med herregenser som startprosjekt. Og så lære seg Magic loop, størrelsestilpassing, rett, vrang, felling og feste tråder på strak arm.

Skulle du ønske å strikke en selv (minus hjelp fra meg, hoho) så er mønsteret gratis her:
http://www.vinjerock.no/media/224805/vinjerockgenseren.pdf
Det er ennå noen uker til Vinjerock, så du rekker å starte, iallefall! Og siden det er på fjellet, har du nok bruk for genseren.

Takk også til FruKvist, der Sverre kjøpte garn og pinner og som heiet på ham.

Men mest av alt:
Si ja når noen spør om du kan vise dem hvordan du strikker. Og svar på meldinger (men ikke med en gang, så finner de det ut selv, hehe).
Sakte, men sikkert skal vi få overbevist at strikking er best.
Come to the dark side, we have cookies.

Og takk til Sverre som stiller som Posterboy på bloggen. Og takk til Grete som tok bildet.

Blondekyse

Jeg håper dere har mer spenning i hverdagen enn at noen satt ytterst på stolkanten med hvite knoker i spenning på hvordan babylua ble som jeg har skrevet to innlegg om hvordan den ble spent ut for å få et pent resultat.

TA-DA-DA-DA-DA!

Sånn ble den. En yndig liten sak som enhver baby kommer til å kle. I mangel av små mennesker i umiddelbar nærhet som kunne vært modell her, så får dere bare tenke dere hvor nusselig en baby blir med denne på hodet. Eller Winston Churchill. Det er en hypotese om at alle babyer ligner i en fase på Winston Churchill (minus sigar), så han hadde sikkert kledd denne lua, han også.

Jeg strikket den i gave, og fordi jeg synes blondemønsteret på lua er utrolig fint, så da fristet det å kjøpe mønsteret, så jeg kunne bruke det på toppen jeg improviserte til datteren. Mønsteret kommer fra Knitting for Sif, og heter Erantis hue. Den er en liten serie over samme blondetema, med lue,
topp og skjørt.

Et lite innspill til mønsteret er at den norske oversettelsen bærer litt preg at det er skrevet på dansk, med slå om istedet for kast.Men fullt forståelig. Jeg ville kanskje strikket lua med å starte bakerst og økt ut istedet for å strikke blonden, felle av kysekanten, og så plukke opp masker og felle til bakhode etterpå. Men da måtte jeg tenke selv, og i denne sommervarmen driver jeg ikke med det.

Det gikk 20 gram Malsen og Mor Supersoft i fargen Pelargonia til lua, så da måtte jeg finne en pelargonia å ta bilde sammen med. Knakende fin farge med spill i rødt, cerise, oransje og lilla, men hovedintrykket er vel rødrosa.

Konklusjon?
Nydelig mønster på lua. Og veldig søt.

Strekk og tøy og bøy

Hun var den vakreste honningmelonen på ballet. Kledd i en kledelig, våt ullkyse, spent ut på tørk på hodet.

Akkurat dette hadde ikke honningmelonen sett for seg da den la planer for dagen. Egentlig skal det nok ikke mye til for å overraske en honningmelon.

Men er man desperat nok, så går man løs på alt som ligner riktig hodeform for å strekke ut blondestrikken på kysen. Honningmeloner inkludert.

 Blondestrikk er penest når det har fått strekt seg ut til sitt fulle potensiale, alle hull dukket opp og garnet får fluffet seg opp. Det er litt tvilsomt at vordende foreldre også godtar at du gir bort en lue som de først må tørke i form på babyens hode.  Så strekkeutjobben må du nok sørge for selv. En vakker dag skal jeg til og med vise hvordan den ble seende ut til slutt.

Mulig honningmelonen blir enda mer overrasket.

Spent ut med nåler

I serien Er det en babylue til tørk og strekk av blondemønster, eller er det en strikket, utstoppet blekksprut: er vi altså kommet til denne. 

Når det blir tørt, blir det spennende å se. Og kunne vært moro med en liten blekksprutlue som klamret seg til hodet. Da i serien: Alt ser søtt ut i babystørrelse. Særlig skumle monstre. 

Rødstrømper

For å få frem hvor smått noe er, så kan du ta bilde ved siden av en referanse man vet størrelsen på. En fyrstikkeske eller en melkekartong for eksempel. Eller sine egne føtter sammen med babysokker. 

Men da føles babysokkene så innmari små ut, og føttene mine innmari store ut. 

Men babyer er små. Iallefall sånn i starten. Og så blir de så store at de stikker av med skoa dine og all isen i frysen. 

Et par rødstrømper. 

Fint å kunne snike inn litt gode ønsker med i barselgaver. 

Disse er strikket i Holst Noble, et deilig garn i ull og kasjmir. Lite aner babyer hva som er på føttene, men den kommer til å synes det er mykt og varmt.  Oppskriften er igjen Knitgirls babysokker som sitter på foten. 

Diggelo diggelei

Diggelo diggelei 
alla tittar på mej
her jag går i mina gyllne skor
Jag dansade omkring på gatan
och hela världen den log

Det er fint å bli ønsket velkommen til verden med et par gyldne sko.
Verden ligger for dine føtter, småtten! Lykke til!



Jeg heier på sokker i barselgave, for det er nyttig (ok, alle gaver må ikke være nyttige, men det er mer sjans for at det blir brukt,og det er jo et pluss når du har brukt tid på å strikke noe) og fordi sokker er noe alle trenger, selv de som akkurat skal sette fotavtrykk på jorda, og for de som har tråkket rundt en stund. Og så er det noe supersøtt over bittesmå sokker som er så små at du ikke tror de kan passe til noen, og så er de alltid gedigne på foten til babyen.

Disse er klassikersokkene fra KnitgirlinNorway, babysokker som sitter på foten.  De gjør det, lover!



Og garnet er supersoft fra Malsen og mor i den aller fineste gulfargen, sunrise. Lignende garn og gulfarge finner du hos Karmin i Kristiansand  eller hos Holstgarn i Danmark. Brukte 19 gram på den største babystørrelsen, så det kommer nok ikke til å føles som en klump rundt foten, men lette og fine.

Guide til køstrikk

Sommeren nærmer seg; og Merete er her for å hjelpe deg finne det perfekte strikketøyet til fornøyelsesparkene. 

Hva? Strikketøy og fornøyelsespark? Hører det sammen? Det riktige svaret på det er JA. 

Lørdag var vi på Tusenfryd, og selv om det er overkommelig med kø, så er det endel tid tilbrakt sammen med mange andre mennesker mens du venter på at de foran deg skal gå vekk eller kjøre karusell, sånn at det blir din tur snart. Da anbefaler jeg et lite strikketøy, slik at tiden i køen blir strikketid og ikke ventetid. 

Ikke anbefalt strikketøy:

-blondestrikk som  må telles på og følge diagram, siden folk i kø sjeldent har forståelse for at de må være stille mens du teller. 

-strikketøy som er så stort at det fortrenger alt annet i veska di. Det er tungt nok å vandre rundt i en fornøyelsespark hele dagen, så å ta med seg sengeteppet du strikker i tykt garn, er ikke en vinner. 

-strikketøy som ikke kan strikkes stående. Det er veldig sjeldent at du får sitte i kø, har du kapret deg en sitteplass, er du mest sannsynlig allerede satt deg i Tømmerrenna eller sitter på en kafe, og da er du ute av køen. 

-strikketøy som ikke tåler å bli stappet nedi veska i en fart. Dersom du må strikke ut omgangen før det er greit å legge fra deg strikketøyet, kan det være at de bak deg blir utålmodige. 

Anbefalt strikketøy 

-alt annet enn det over. Helst noe smått som kan stappes i veska i rekordfart, og ikke stikke ned noen i køen (om det så er fristende) når du må legge vekk strikketøyet. Og helst noe som tåler isflekker. 

-strikketøy som matcher attraksjonene. Gult strikketøy til Loopen, rosa strikketøy til sukkerspinnet, blått strikketøy til vannattraksjoner. Tross alt blir det tatt mye bilder i fornøyelsesparker, og du vil vel ha instagramvennlig strikketøy når du skal legge ut bilder av strikketøyet i køen? 

Følger du punktene over, overlever du en dag i fornøyelsespark. 

Husk også solkrem, solbriller, regntøy, gpstracker, skritteller, ekstra kredittkort, lommetørkle, støvler, reisevaksine og skrivesaker. 

S for sommer, spagettistropper og silke

S for
Sommer
Spagettistropper
Silke
Solkyssede skuldre
Singlet

Alt dette i en bokstav.  Og alt dette oppsummert i en sommersinglet.

Jeg hadde silkegarn liggende, men det var bare 50 gram av hver farge, og det er litt tynt i rekkene med småplagg som bare bruker litt garn Og så var det prestasjonsangsten for å ikke sløse med silken.

Men en sommertopp med spagettistropper var den mer enn nok til. Jeg skulle gjerne hatt den selv, for sommertopp i silke er noe mitt indre luksusdyr blir giret av, men siden jeg da nok hadde bare nok silke til å strikke silkebikini, og muligens bare til en pupp, så var det bedre å strikke til avkommet.

Så jeg startet med å strikke en spagettistropp, og økte til en trekant, og gjorde det samme på andre siden. Så la jeg ut litt masker i midten der de to skulle møtes, og etterpå la jeg opp masker til ryggen, og strikket rundt. 

Så var det bare å gi på mens det var mer igjen av blått garn og varme i lufta til å ha lyst til å bruke singlet. 

Det stoppet litt underveis fordi ble det brukt litt kvelder til å finne en fin blonde nederst, og endte med blondemønsteret fra Erantisskjørtet som jeg fant hos Knittingforsif. Og for å skvise det jeg hadde av tålmodighet etter å ha strikket på pinne 2.5, blonder og tjooghei, så famt jeg ut at icordkant var lurt på toppen, for å binde det bedre sammen og unngå at den siger.

Nydelig blonde! Enkel repetisjon, når en ser bort fra den innmari slitsomme 9i3 masken, der tte masker strikkes sammen og etter mye kast og rett i samme maske, ender med ni masker før den slipper unna.

Et lite fargefelt som fanger opp fargen fra blondekanten nederst,gjorde seg. Rammet inn med icord, slik at jeg skulle få virkelig testet tålmodigheten. 

Modell og hundepasser er lei av fototuren, og vil gå tilbake til å bare være hundepasser igjen. 

Så får vi se om den blir brukt. Hun har stort sett bare fått varme plagg når jeg strikker, så å overtale henne til at silke er glatt og svalt, det var hun usikker på om stemte. Og da jeg i min visdom sammenlignet tråden fra silkeormen med edderkoppspinn, så trigget jeg ikke oi,kult- refleksen, men ææææ, edderkoppspinn- refleksen. 

Men sommeren er jo såvidt i gang, selv om vi på Østlandet har leflet litt med sydenstemning. Det kommer mange dager med singletbruk. 

Takk for garnet for lenge siden, Anne Brita! Endelig fikk det komme ut av lageret og bli til noe fint. Det tok bare noen år. 

Dette er kjøpt hos Husfliden i Grimstad, men jeg mener å ha sett det hos Grünerløkka garn. Det er Jaipur morbærsilke fra BC garn, strikkes pent på pinne 2- 2,5. En nydelig glans. Skulle ikke tro det var edderkoppspinn. Nei, det er altså silketråd... 

Silke mot solkyssede skuldre. 

Sommer. 

Test på tålmodighet

I serien Merete tester tålmodigheten, har vi kommet til icord rundt hele kanten.
Hvis oppskriften sier i siste setning; - og tilslutt strikker du en icordkant rundt hele, så er det en leddsetning med trøbbel.

Du troooor du er ferdig, det lovede land er i sikte, men jommen er det en ørkenvandring fremdeles igjen.

Her kan jeg ikke skylde på oppskriften en gang. Ikke irritere meg over designeren som legger inn en ekstra motbakke når målet er i sikte, og som hoier- bare femten armhevinger til, dere. Jeg strikker på frihånd en singlet til datteren, og mens jeg strikket tenkte jeg at det jommen ble fint med en kant rundt hele.

Akkurat nå tenker jeg at det blir fin med en kant rundt, hvis den hadde strikket seg selv.

Jeg er tålmodig. Hvis du setter en u foran.
Og fordi jeg er det, kommer jeg til å trasstrikke dette fort.