20. juni 2024

Blå lin

Hver sommer får jeg lyst å strikke noe sommerstrikk. Og jeg er svak for linplagg. Resultatet av lin er alltid deilig, selv om selve tråden ofte er noe herk å strikke med, fordi lin ikke er like elastisk og tilgivende som ull. Du sloss mer med tråden, og alle trådfestinger synes godt, så det må planlegges hvor trådbytter legges. 

I år ble det en singlet i Tynn Line på tynne pinner. Camisole no 2 av My favourite things knitwear, og den sitter pent på, med hjelp av ribbemønsteret, og fellingene ved brystet. Mønsteret var lett å følge, og det var tydelig skrevet. 

Ribbemønsteret med tre rett, tre vrang var litt herk å strikke, siden jeg ikke kom i rytmen, men det gikk til slutt. Pussig nok synes jeg 2 rett, 2 vrang er mer logisk enn 3 rett, 3 vrang.  


Funker som en topp under jakke feks. 


Og som en singlet på varme dager. 

Jeg lurer litt på om sommerstrikken skal være i mer lin. Selv om jeg bannet underveis fordi lin er tungt å strikke i. Sandnes Tynn Line er viskose og lin, og plaggene er behagelige på. 

Drømmen er en lang kjole i lin, men så er juryen ute og diskuterer om jeg virkelig trenger mer kjoler (skapet sier nei, hjertet sier ja) og om jeg kommer til å bli så lei av å strikke i garn som er motvillig, at jeg går lei halvveis.  

Men jeg trenger et strikketøy til sommerferien. Ungene og jeg skal til Paris, og jeg har en drøm om å sitte på fortauskafe og strikke noe chic mens jeg tygger på en croissant.  



 

14. juni 2024

Mange perler små

Til høsten er det konfirmant i hus, og jeg har lenge tenkt at jeg har lyst å sy bringeduken til Hardangerbunaden, for det må jeg jo få til? Jeg har tenkt på det i noen år, og nå måtte jeg starte hvis jeg skal rekke det til august.  Klassisk at man jobber best med en deadline? 

I samråd med kommende konfirmant,  fant vi et mønster og farger som hun likte, og så bestilte jeg materialpakke på Perlebetta, en som spesialiserer seg på bringeduker til hardangerbunader. 



Og jommen får jeg det til! Innså fort at jeg måtte ha en lampe med lys og forstørrelsesglass, så jeg kjøpte meg det på  Kjell og Co, og det gjorde stor forskjell for jobben. Det er små, små glassperler og mye mønster, og en tynn nål som er vanskelig å tre tråden i, hvis du ikke har godt lys. 

Siden det er smått, så trenger jeg tålmodighet og god tid, men det er motiverende å lære seg en ny teknikk, og mestre det ganske fort. Vakkert blir det! 


 Mønsteret vokser frem. Etter å ha sydd perlebroderiet, skal det sys til stoff og endel annen montering, litt spent på den biten. Men først skal noen tusen glassperler plukkes opp en og en, og sys fast til strameien. 

Det er stas å sy til konfimanten.  Bunaden er satt sammen av mange deler av bunader vi har i slekta fra før, og det er mye historie i det. Det manglet bringeduk, så jeg fikk et spark bak til å sy. De kan jo kjøpes ferdig sydd, men det er jo noe eget med å få det til selv. 

Krysser fingrene for at jeg blir ferdig i tide! 

2. juni 2024

Sommer i juni


Dette er fint. 

Sitte på en benk utenfor en kafé og vente på en venn så vi kan gå sammen på konserten til enda en venn og det er sommer, det er varmt og det er iskaffe i glasset og solkrem på nesa og en papiravis på fanget og det er gamle gater fra studietiden og det er nye hus jeg aldri har sett før og det er god tid og lintråd mellom fingrene og 3 rett og 3 vrang og det er håpløst å telle til tre. 

Det er sommer i Oslo. Og livet er fint. 

5. mai 2024

Langt skjerf

Skjerf er døden for motivasjonen hvis du er nybegynner. Ja, det er lett å strikke, men du skal gjenta det du driver med i to meter til, og det er mange masker det. 

Trikset er å ha det som innimellomstrikk, når du trenger noe strikketøy du kan holde på med mens du holder på med noe annet. Som syklubb, en rolig stund på kafevakt og mens du henger på loppemarked fordi du har to barn i korps (noe jeg anbefaler, altså, heia korps) 

Da merker du ikke at du har strikket en meter og så en til, og vips kan du felle av. 


Oppskrift er slik: finn et tall som kan deles på 3, og som du synes blir bredt nok til skjerfet ditt. Jeg valgte 45 masker. Så strikker du 2 rett, 1 vrang hele tiden. 


Jeg brukte dobbel tråd Pickles Mjuk Merino av årgangslageret mitt og pinne 5, og strikket til jeg hadde brukt opp 200 gram. Da var det passe langt, synes jeg. 


 Det fine med denne strukturen er at skjerfet ikke ruller seg, og det er likt på begge sider. Det er en fordel når det kommer til skjerf, for de viser jo ofte seg fra begge sider. 


2. mai 2024

Flott floss

Jeg kom over Vestagder Husflids jubileumsvott (de er 100!)  og kjøpte mønsterpakke da vi var i Mandal i påska.  Veldig fine votter! 

Jeg hadde lyst å prøve meg å sy flosskant på mansjetten, for votten kan enten strikkes med vanlig vrangbord, eller strikke en glatt kant som du syr floss på. 



Sånn ser ferdig flosskant ut! Du syr løkker rundt en tykk strikkepinne, for så å klippe løkkene opp. Jeg hadde noia for at alt bare skulle falle fra hverandre,  siden du tross alt klipper opp løkkene, men etter damping sitter det tett og pent. 


kommer jeg til å flosskante mer? 

Tja. Det ble en kul effekt, men det var litt tidkrevende å sy på. Etterhvert fikk jeg mer dreisen, men det tok tid. Det tok kortere tid å strikke selve votten, enn å sy på floss. 

Men hei, resultatet ble jo veldig fint. Og her er det jo gull å bruke restegarn og flere farger enn bare ensfarget.  Funker jo også i striper. 

I garnpakken var det garn i de to mønsterfargene i Finull, men det var ikke en tredje til kanten. Det var nok garn av mønsterfsrgene til å bruke dem til flosskanten, men jeg ville heller bruke en farge som poppet mer, så det ble en rustrød til de brune fargene.  Jeg hadde rustrød kampes garn, en souvernir fra Stockholmstur, og det stemmer i tykkelse med Finull. (Og jeg har jo kilovis med Finull også...) 


Flott mønster av  Judith Seland. (Som jeg kjenner fra tiden i Vottelauget) 

Disse kan jo godt strikke flere av, muligens da med bare enkel  vrangbord, for å slippe sy så mye kant. Mønsteret er enkelt og logiske bygget opp, så du strikker fort disse. 

Jeg kjøpte mønsterpakke i Mandal på husfliden, men det kan også kjøpes på nett.

https://www.norskflid.no/garn-strikk/spjub2/


 For å fluffe opp kanten til slutt, fikk det en spabehandling i dampen fra gryte på ovnen. Vips ble kanten mye finere og tettere.

7. april 2024

Løse fugler

Det er vanskelig å svare på hvilke votter som jeg er mest glad i, men for de fyller jo forskjellige behov,  og det er jo litt som å spørre hvilket barn du liker best. 

Men altså! Skjærevottene mine er høyt elsket. Såpass høyt elsket at jeg nå har strikket dem for tredje gang, etter at par nummer to er på rømmen. 

Mulig det er fuglemotivet som gjør at vottene flakser avgårde, men de er og blir borte. Og vottegarderoben min er ikke komplett uten et par skjærevotter. 

Jeg har stillingskrig med en lokal skjære som bygger reir hvert år i tujaen min. Jeg fjerner greiner. Den henter flere. Jeg fjerner enda mer greiner. Den henter enda mer, og den synes jeg er passe dum som fortsetter. Så tror jeg at jeg leder i kappløpet reir/ikke reir.  

Og plutselig har den flyttet inn, lagt egg, bygget stakittgjerde og fått villa og volvo. I tujaen. 

Den er sta og bråkete. Og har glimt i øyet.  Så jeg liker den. 


 Muuulig jeg skal sette navnelapp i disse. Siden de kommer til å stikke av før eller senere, frie sjeler som de er. 

Mønsteret ligger på Ravelry,  Magpie mittens. Gratis er det og. 

Disse har jeg strikket i Finull på pinne 2.5 i skjærefargene svart og hvitt. Vakre er de.  

6. april 2024

Sokker i lange baner


Jeg er svak for å strikke gaver. 
Gjerne hverdagsplagg, de vanlige tingene som du har rundt deg i hverdagen,  og som gjerne kan være helt enkle, men allikevel en liten gullkant på.  Ikke en bokstavelig gullkant, men når jeg vet at noen har brukt tid på å finne noe til meg, eller lage noe, så gir det en gullkant. 

Denne gangen er det sokker. I sommer strikket jeg sokker av garn fra villsauer  i Tvedestrand.  Jeg tror de sauene har det bra ute i skjærgården i Tvedestrand. Siden jeg ikke helt kjente strikkefastheten på garnet,  så strikket jeg sokker fra tåa og opp, Fleegle socks, noe som er favoritten min når jeg ikke kjenner garnet så godt ennå. 

Sokkene har med seg minner fra en fin ferie i Telemark, og ble gitt bort i påsken til barnas farmor. 


 Og siden farfaren også har bursdag kort tid etter, så strikket jeg et par sokker i påska i Lofoten Wool, i Lomvi. Garnet er hvit helårsull fra Røst tvunnet med sauefarget høstull fra nordnorge. Garnet er merket med at det er ull fra lykkelige sauer. (Usikker på hva som skal til for å gjøre sauer lykkelige, men myk ull er det iallefall )

Samme oppskrift her og, Fleegle socks fra tåa og opp, og så er det praktisk å ha en herrestørrelse å måle på underveis (også kalt sønn) . 

Hverdagslige gaver til å bruke i hverdagen, men gitt med omtanke (og med garn fra blide sauer) 


Siste sokkepar ut ble babysokker, strikket til kollega. (Dvs til kommende baby, jeg har ikke så unge kollegaer at de er babyer) 
I gul Arwetta,  fordi det er aldri feil med knallfarger på babysokker, for de leter man alltid etter. 

Sånn sett var det fint med regnfull påske, jeg rakk å strikke to par sokker og ett par votter i løpet av påsken. 

10. mars 2024

Ullkjole

Å strikke en ullkjole,  er omtrent som å strikke to gensere på rappen (sånn bortsett fra at du slipper unna med ett par ermer). Så når du tenker at nei, kjole tar altfor mye strikketid, så nei. Egentlig ikke. 

selvfølgelig kan du kjenne på litt avmakt og apati når du har strikket så langt at du hadde vært ferdig hvis det var en genser, og du begynner å forhandle med deg selv om at kortkorte ullkjoler sikkert er det nye hotte, men da er det bare å fortsette. 

 

Forhandlingene mine strandet ved kneet. Lårkort var ikke forhandlingsbart, siden jeg hadde tenkt å bruke kjolen, men helt ned til gulvet var heller ikke naturlig.  Knelengde er da tipp topp. Alle fornøyde. 


Hvis jeg ønsker å være dristig, så er den litt gjennomskinnelig i motlys. Men jeg drasser sjeldent med en stor lampe som jeg kan stille meg foran, så det er mer et teoretisk problem. 


Garnet er kjøpt hos Studio Moyo i Fredrikstad i sommer, men det ble liggende litt på vent, mens jeg strikket mengder av votter istedet. 

I juleferien husket jeg på at jeg hadde en ullkjole underveis, og strikket desperat for å holde varmen.  Minus tjueni grader ute gjør noe med fokuset. 

Irriterende nok å da bli ferdig mer mot våren, men jojo,  det blir alltids kaldt igjen.  

Jeg elsker den rustrøde Isager Tvinni (brult dobbeø tråd) og så passer Isager Alpaca 1 til de tynne stripene. 

Mønsteret er Arosgenser av PetiteKnit,  og mønsteret har en tilpasning til kjole. De fleste har strikket den fotsid, men jeg tror jeg får brukt en knelang kjole mer. Pluss at da blir man jo ferdig.  

Mønstret anbefales, for den sitter veldig fint over skuldrene, og i et genser/kjolemønster er det ganske viktig.  

Gratulerer med ny kjole, Merete! 

25. februar 2024

Tre par som ligner


Mamma kom med to hesper Færdergarn, spælsaugarn fra Vestfold. Hun lurte på om jeg kunne bruke det til å strikke noe til kirkemarkedet som hun er med og arrangerer i Mandal. Og jeg tenkte at hvis jeg skal strikke noe, så blir det votter. Alle liker votter. Spælsaugarn er ikke det mykeste, men det er holdbart. Og holdbart er fint for votter.


Uttrykket ble ganske rustikke. Men jeg likte det naturlig grå garnet. 

Jeg strikket også et par i Rauma tretrådsgarn, som er min arbeidshest til votter. En heller uvant kombo med blek rosa mot kongeblått, men den gjorde seg. Og mønsteret Mittens for Mimi funker flott i alle farger. 

Ja, jeg kunne variert mønsteret, men det er jo også gøy å gi fra seg en stabel av votter som passer fint sammen. Noe som egentlig er helt lite relevant, siden det sikkert er tre forskjellige som kjøper vottene. Men da kan jo de ha like-votter-treff senere. 


 Og visst skal våren komme, og vi skal slippe votter! Men vi bor i Norge, folkens. Det er votter en stund til. 


4. februar 2024

Ullkjole underveis


 Vinteren til nå har vært ubehagelig kald. Da vi hadde minus tjueni om hushjørnene og varmepumpa sa at det ville den ikke forholde seg til, så den gjorde bare halvhjertet forsøk på å gjøre jobben sin, og varmekablene på badet gjorde mytteri, så rør inni veggen sa at dette ble for kaldt for dem... 

Da var jeg heller muggen. Og ville helst bli under dyna, og ikke forholde meg til verden. 

Men så blir det varmere i været, varmepumpa virker som den skal, elektrikeren fikser bryteren som kødda med varmekablene, og rørene lot som de aldri hadde gjort annet enn å funke.  

Det fine med å eie et hus, er at du alltid har noe du kunne ha fikset. Det er også ulempen med et hus. 

Men hva har det med strikketøyet å gjøre? 
Jo! Januar har vært kald og dritt. Så jeg stemte for en ullkjole, siden jeg i høst kjøpte garn til en Arosgenser, og den kan like gjerne forlenges til en ullkjole. Du må bare ha mer garn, og ha tålmodighet.  

For at tålmodigheten skal vare lenger, strikker jeg striper. For striper går raskere enn ensfarget, det er en naturlov. Det er defor det kalles fartsstriper. 

Det eneste jeg lurer på, er om vinteren har sett lyset, og har snudd. At iskulda har gitt opp, og jeg blir for varm i ullkjolen. 

Jeg har også akkurat kjøpt nye ski (de forrige var fra åttende klasse. Lov å bytte ut de nå) 

Så hvis det blir varmt nå, er det min fortjeneste. Jeg stiller med ski og varm kjole. Da må jo universet ta hevn.