Trrrrekning!

Det er fredag!

Og trekning!

Og lenge til jul, så den som vinner rekker fint å strikke i tide. Puh!

Rett på sak:

Gratulerer til

TORIROT 16. oktober 2017 kl. 19:10

Jeg blir stadig frista til å kjøpe julegenser på Fretex, men akrylen har holdt meg fra det så langt. Så denne boka vil jeg gjerne vinne!

 

og siden det er fredag og jeg faktisk fikk en bok til å gi bort, og en bok til meg selv, så drar jeg på og trekker en vinner til:

 

Dreymir16. oktober 2017 kl. 18:48

Det så ut som en koselig bok. Tror egentlig at jentene mine hadde brukt snømanngenser hele vinteren om de kunne. Så jeg vil gjerne være med i trekningen.

 

 

Ta kontakt på meretemonster@gmail.com,så jeg har noe adresse å sende til.

 

God helg!

 

 

Strikk din egen julegenser - en gibort av ny bok

Ok, det er ikke jul ennå. Langt ifra. Men når tidsplanen inkluderer at man skal lage noe før nevnte høytid, så er det greit å kremte litt forsiktig at joda, det lakker mot jul. 

Derfor kan jeg jo tipse om boka jeg fikk i postkassa idag; Strikk din egen julegenser som akkurat er lansert, der du kan strikke din egen julegenser som du kan ha på deg på julebordet, julelunsjen, juleshoppinga, juletrehogginga eller nr du ellers føler for å spre litt julestemning i omgivelsene dine. 

Du kan jo kjøpe akrylversjonene av disse genserne i butikkene, men hei; disse blir mer personlige og du kan jo tilpasse til deg selv eller nevø som sikkert alltid har savnet en julegenser. Eller gjøre genseren mindre glorete eller fullstendig overkill alt etter humør og effekter. 

Julegenserstrikkebok? Er det noe å ha i hylla, da? 

Jo, temaet er jo litt snevert, men det er laget med en stor dose ironi og tøys, og jeg synes de har klart oppgaven bra. 24 plagg (neppe tilfeldig valgt tall, nei) som du kan strikke til høytiden, og det er en lett blanding av hønsestrikkinspirerte temaplagg, litt mer enkle plagg med små effekter tilpasset (sånn som snømanngenseren, tar du av gulerota og øynene, så går det jo fint an å bruke genseren ellers i året. 

Oppskriftene er tenkt igjennom, og det strikkes med pinnenummer så du rekker å strikke dette før jul. Og det er en fin variasjon i vanskelighetsgrad, noen har maskestring og broderier, andre skal en sy på applikasjoner, noen har flerfargestrikk  og andre igjen er det strukturstrikk. 

Det er strikkedesigner Siv Dyvik og Østre Aker husflidslag som står bak oppskriftene, og det tror jeg var lurt av forlaget at det er godt håndverk bak. Det gjør ting mer brukbart, og oppskriftene bedre. 

Godt humør og gode bilder, det har boka! 

Har du lyst til å bla mer i boka, så er det mulig å bla i smakebiter her. 

Og tenker du at det er en super gave, eller har lyst på den selv, så er den ute i butikker nå. 

Jeg har fått boka i posten av Font forlag; og tenker at det er hyggelig å gi bort et eksemplar til en som kunne tenke seg den. 

Frister det med julegenserbok i posten, så har jeg en å gi bort! Så rekker du strikke genseren før julebordet :)

Kommenter på innlegget før fredag 20.oktober , så er du med i trekningen om å få julegenserboka i posten. 

Vottesamling

For to år siden gav vi i Vottelaget ut en vottebok med inspirasjon fra norske folkeeventyr, Eventyrvotter! Da markerte vi at primstaven har en vott som symbol på første dag på vintersiden, fjortende oktober, og viste frem masse fine votter på vottedagen. Ta en titt på Instagram idag, så kan du finne mye inspirerende votter!

Store deler av Vottelauget var idag på Maihaugen og holdt vottedag med lansering av vott, vottestrikk, vottequiz og vottekos, jeg skulle gjerne vært der sammen med gjengen, men det gikk ikke i år.




I anledning dagen, og siden jeg allikevel tenkte å rydde i votteskuffen for å finne ut hva som var for smått og hva som manglet til sesongen, så tok vi med alle vottene som hadde makker og som ikke var ødelagt, og hang dem opp i nabolaget for et lite gruppebilde.

Si appelsiiiiiiin!

Øverst henger mine, og ungenes er under. Jeg nærmer meg at jeg kan se at jeg kanskje ikke trenger flere svarthvite votter, men ungene trenger flere, siden de alltid mangler votter idet vi skal ut døra, selv om det to sekunder før, bugnet i votteskuffen.



Heeelt normalt å henge opp votter ute. Helt normalt.

Menn og strikking 1.november hos NFFO i Uranienborgveien 2 i Oslo

Interessert i menn og strikking?

Kan du krysse av for i det minste av en av to av temaene, så er du hjertlig velkommen til Uranienborgveien 2 (rett bak slottet, og i nærheten av reisebutikken Nomaden) onsdag 1.november!

Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening inviterer til samtale om menn og strikking. Og jeg har gleden av å snakke sammen med Tor Tveite og Heming Welde Thorbjørnsen om strikkedesign, menn, strikking for hånd og maskinstrikk og det som faller oss inn.

Gratis er det og!

Kom, kom!

Her har jeg frekt og freidig limt inn all info om arrangementet.

Prosalong i Oslo: Menn og strikking

Tid: onsdag 1. november. Kl. 19:00-20:30. Dørene opnar kl. 18:30. Stad: Uranienborgvegen 2, i lokala til NFF. Gratis adgang! Ta med strikketøyet! Utlodding av strikkebok!
MENN OG STRIKKING
Er strikking ein damehobby og korfor er det i så fall slik? Har det endra seg dei siste åra? Kva mannfolkeklede finst i norsk strikketradisjon og kva kjenneteiknar strikkedesign for menn i dag?

Deltakarar:
Merete Jansvik er kjend som strikkebloggaren Monstermønster. Ho er medlem av Vottelauget, som har skrive boka Eventyrvotter (Aschehoug, 2015).  Les meir: https://meretesmonstermonster.blogspot.no/

Heming Welde Thorbjørnsen starta garnfirmaet Trollkar i 2015. Han har eige garn, designar strikkemønster og held kurs i maskinstrikking. Les meir: http://www.trollkar.no/

 

Tor Tveite er forfattaren av boka Strikk til mannen. Gensere, votter, luer og skjerf i klassisk stil til moderne menn (Kagge Forlag, 2016).

Har du spørsmål? Ta kontakt med formidlingsansvarleg Kristine Isaksen, kristine.isaksen@nffo.no / 952 01 968.

Arrangementet er ein del av Strikkeklubben. Vil du stå på invitasjonslista til strikkeklubb-events? Send ein epost til ​kristine.isaksen@nffo.no

Start dato: 01.11.17

Oransje skjerf

Jeg ble med på fredagspils og en av de som var med hadde utfordring med i veska. 

Utfordringen var en rundpinne og fire nøster oransje garn, og strikk skjerf til Bymisjonens oransje skjerf-aksjon. 

Og så gikk det på omgang rundt bordet. 

Det startet forsiktig med litt rillestrikk, og så tok det fullstendig av. Helt texascrazy med ribbestrikk, perlestrikk, glattstrikk, pustepauser med rillestrikk og så tøffet en seg med hullstrikk med planlagte hull! 

Suset gikk gjennom forsamlingen, hvordan kunne man toppe dette?   Spenningen var elektrisk. 

Boom! Jeg smalt inn en stor flette, og droppet mikrofonen, eh, strikkepinnene. Ok, så sendte jeg bare videre til neste. 

Men moro! Om du gjør det til et strikkebattle (battle i feks rap er å hver sin gang ha mikrofonen, og toppe det den andre gjør) eller bare sender rundt så alle kan ta noen masker hver, så er det ganske sosialt. 

Kirkens Bymisjon har hvert år en oransje skjerf aksjon. Da kan du strikke oransje skjerf, gi det til Bymisjonen, eller gå med det selv for å markere at du vil bidra til et varmere og inkluderende samfunn. 

https://kirkensbymisjon.no/artikler/hjemlos-ga-ideen-oransje-skjerfene/

Høydetrening

Jeg vet ikke om strikketøyet blir bedre av å ha vært i friluft, men kanskje det får en bonus av å ha vært på høyfjellet? Sånn som linjeakevitt som tar seg en snartur til Ekvator? Kanskje de får seg litt turglede strikket inn? Eller litt kvist og kvast fra naturen? Eller litt appelsinskall og kvikklunsjflekker? 

Syklubben tok seg en hyttetur til Gaustablikk, og vi fikk kost oss med masse vandring i fjellet (minus Gaustatoppen, fordi den gjemte seg i tåke, og grå tåkebilder kan en likegodt ta på flatmark), strikking på hytta, masse god mat, fine samtaler og enda mer strikking. En skikkelig vitamininnsprøytning å ha en sånn helg! Takk Jorunn, Elin og Heidi! For et flott turfølge! 

 

Jeg tilstår at det er bare for imaget at jeg dro med meg strikketøyet på 

selve fjellturene. Men tross alt har jeg et image som strikkeblogger å tenke på. Det må man jo ta på dypeste alvor.

Mønsterstrikk med to farger er ikke det smarteste du tar med deg på hyttetur når du må sitte og telle litt masker her og der, men stjerner er deilig logisk å strikke.Du ser ganske raskt om stjerna di har åtte tagger eller om den prøver å snike en tagg eller to ekstra. Og det fine med selbuvotter er at de oftest har et håndflatemønster som er såpass enkelt at det går av seg selv. Så da må en bare passe på håndbaken og våkne litt akkurat idet en sneier tommelen. Hvem har ikke strikket to-tre venstrevotter? 



Fine ble de! 77 gram totalt med Rauma Finull på pinne 3, i herrestørrelse. Mønsteret er fra temahefte 42 Sokker og votter fra Sandnesgarn, kan anbefales. Mye fine grunnmønstre i mange størrelser og garntykkelser, og et nyttig hefte til samlingen. 

Puse, puse, pusegenser

Hvor glad kan en bli for nystrikka genser?

Hoppende glad!

Pusete, myk silkemohairgenser er tingen å ha i høst, og denne var så pusete at den kan være rett på huden, synes hun. Og jeg er hoppende glad for at hun vil ha genseren, siden det å strikke til barn er litt utfordrende når det gjelder antall timer investert i strikketøyet som ikke nødvendigvis gjenspeiler antall timer genseren blir brukt, fordi det er noe som vanskelig som egne meninger innblandet.

Av og til må man bare strikke noe som en selv synes er fint, og satse på at barnet også deler den meningen.



Oftest bytter jeg ut fargene i mønsteret med egne preferanser, men jeg syntes originalfargene gjorde seg sammen, så jeg kjørte copy-paste på designerens fargevalg og garnvalg. (Tilfeldigvis har hun 30% på oppskriften nå,hvis du skriver Kajsa ved utsjekk, ser jeg. Ikke sponset, bare tipser om tilbud) 

Genseren er oversize, mulig min versjon var litt vel oversize fordi jeg ikke sjekket helt strikkefastheten, men er i sånn omtrent på målet der. Garnet Tilia fra Filcolana har jeg ikke testet før, men det var pusete som det skulle, og hallo, silkemohair er jo luksusgreier. Hele 8årsgenseren veier 112 gram, en lettvekter i gensergarderoben, men den varmer fint.



Skjønnhet i skjønn genser. Sånn helt objektiv som mammaer flest er .

Regn i bøtter

En skal lide for kunsten. 

-det var iallefall det vi minnet oss selv på når vi tok med oss kamera og nystrikka genser ut i regnværet for å kunne blogge om nystrikka genser. 

Fisk hadde det tørrere enn oss akkurat da. Jeg tror skyene så oss da vi gikk ut, og bestemte seg for å vri ut alt de hadde av vann i hodet på oss i de minuttene vi hadde satt av til å ta bilder av ullgenseren. 

Fordelen med å ta bilder når det regner, er at det blir ofte bra lysforhold, og gode farger på plagget, ulempen er at det er kaldt på fingrene, og å håndtere et kamera mens du holder en paraply og klatrer litt rundt for å ta bilder; ja, en skal lide litt for kunsten. 

Men det var vel egentlig ingen lidelseshistorie. For det er veldig moro å henge med venner som er stor forståelse for at nystrikkede plagg må tas bilde av NÅ, selv om været prøver seg på Syndefloden 2 ute. 

Alle detaljer om genseren til Annki kan du lese om på bloggen hennes, det er ikke jeg som har strikket den. 

Dagens oppfordring: ta bilde av en venn med nystrikket plagg! Eller få en venn til å ta bilde av deg. Bildene blir ofte bedre når plagget sitter på en person enn hvis plagget ligger flatt på gulvet. Og så kan man risikere å ha det hyggelig samtidig. Aiai! 

Hverdagsglamour

Hverdagen banket på døra.

Med seg under armen hadde den lekseplaner, spilletimelogistikk, middagshandlelister, dugnadstimeliste, regninger, SFOtimeplan og kremtet forsiktig at jeg burde tenke på at snart kom høsten, og da var det kanskje like greit å tenke litt på det? Ferien er over og vekkerklokka bråker igjen.

Så da tenkte jeg litt på at høsten snart kom. Sendte alle mail om logistikk hit og dit, betalte regninger,  leste lekseplaner og la på bind på skolebøker og prøvde ikke banne til vekkerklokka.

Og fant frem litt hverdagsglamour med silkemohairgarn. Det kan godt starte mykt med fluff. Silkemohair som kan gi en lett, varm omfavnelse av en genser, så kan de tykkere genserne vente til høsten slår til med regn og drit. Men først, fluff. Jeg vil ha en myk overgang fra sommer til sensommer og så til høst. Gjerne med litt myke skyer på.

Genseren er Kajsas sweater fra Vaskavullaknit. Garnet er Tilia fra Filcolana, kjøpt hos 123knit.

Cliff ble med på ferie

Det passer bra å bruke siste feriedag til å dokumentere feriestrikketøyet. Strikketøyet har en naturlig del i kofferten når jeg tar med ungene og besøker familien sørpå, da leker ungene med fettere og kusiner, og jeg drikker kaffe, driver dank og strikker.




Det ble tid til et lite ullSPA for den lille genseren jeg strikket. Mulig hadde genseren sett for seg behagelig bad, massasje og kanskje litt hvalsang i bakgrunnen, men jeg kjørte strekk og tøy for å få flerfargestrikken til å oppføre seg, og bli ørlite grann bredere. Tror genseren kommer til å gi dårlig reviews på Tripadvisor på massasjen, men jeg er fornøyd. Alt ordner seg i vask. Tror det skal bli ny leveregel.



Så etter strekk, tøy, et behagelig bad og luftig tørk, så er lille genser klar til å bli gitt bort. Det er noe med brunt og blått sammen, jeg velger dem automatisk når jeg leter i garnlageret etter fine kombinasjoner.



Hvilket mønster er det? Det er en rekonstruksjon av Pebble Cliff, en voksengenser jeg synes er fin, men som jeg ikke har somlet meg til å strikke ennå. Flaks for meg ligger lueversjonen av genseren ute som gratismønster, og da er det bare å ta med seg mønsterbordene til et standard raglanmønster. Jeg bruker ofte enkel nøstebarngenser som basisoppskrift på en enkel raglangenser. Gratismønster er det og, hyggelig gjort av Nøstebarn.

En pen detalj for min del var å strikke raglanmasken med en felling som lar midtmasken hvile på de to maskene som felles.Kan anbefales, synes den ble skikkelig fin.

Garnet er forskjellige merker av garn som ligner på hverandre; nøstebarns totrådsull sammen med Karmin supersoft, og noe Supersoft jeg kjøpte i Danmark. En halvtårsgenser veier 65 gram, så jeg kan strikke omtrent 120 stykker til av garnlageret mitt, gulp.