Puse, puse, pusegenser

Hvor glad kan en bli for nystrikka genser?

Hoppende glad!

Pusete, myk silkemohairgenser er tingen å ha i høst, og denne var så pusete at den kan være rett på huden, synes hun. Og jeg er hoppende glad for at hun vil ha genseren, siden det å strikke til barn er litt utfordrende når det gjelder antall timer investert i strikketøyet som ikke nødvendigvis gjenspeiler antall timer genseren blir brukt, fordi det er noe som vanskelig som egne meninger innblandet.

Av og til må man bare strikke noe som en selv synes er fint, og satse på at barnet også deler den meningen.



Oftest bytter jeg ut fargene i mønsteret med egne preferanser, men jeg syntes originalfargene gjorde seg sammen, så jeg kjørte copy-paste på designerens fargevalg og garnvalg. (Tilfeldigvis har hun 30% på oppskriften nå,hvis du skriver Kajsa ved utsjekk, ser jeg. Ikke sponset, bare tipser om tilbud) 

Genseren er oversize, mulig min versjon var litt vel oversize fordi jeg ikke sjekket helt strikkefastheten, men er i sånn omtrent på målet der. Garnet Tilia fra Filcolana har jeg ikke testet før, men det var pusete som det skulle, og hallo, silkemohair er jo luksusgreier. Hele 8årsgenseren veier 112 gram, en lettvekter i gensergarderoben, men den varmer fint.



Skjønnhet i skjønn genser. Sånn helt objektiv som mammaer flest er .

Regn i bøtter

En skal lide for kunsten. 

-det var iallefall det vi minnet oss selv på når vi tok med oss kamera og nystrikka genser ut i regnværet for å kunne blogge om nystrikka genser. 

Fisk hadde det tørrere enn oss akkurat da. Jeg tror skyene så oss da vi gikk ut, og bestemte seg for å vri ut alt de hadde av vann i hodet på oss i de minuttene vi hadde satt av til å ta bilder av ullgenseren. 

Fordelen med å ta bilder når det regner, er at det blir ofte bra lysforhold, og gode farger på plagget, ulempen er at det er kaldt på fingrene, og å håndtere et kamera mens du holder en paraply og klatrer litt rundt for å ta bilder; ja, en skal lide litt for kunsten. 

Men det var vel egentlig ingen lidelseshistorie. For det er veldig moro å henge med venner som er stor forståelse for at nystrikkede plagg må tas bilde av NÅ, selv om været prøver seg på Syndefloden 2 ute. 

Alle detaljer om genseren til Annki kan du lese om på bloggen hennes, det er ikke jeg som har strikket den. 

Dagens oppfordring: ta bilde av en venn med nystrikket plagg! Eller få en venn til å ta bilde av deg. Bildene blir ofte bedre når plagget sitter på en person enn hvis plagget ligger flatt på gulvet. Og så kan man risikere å ha det hyggelig samtidig. Aiai! 

Hverdagsglamour

Hverdagen banket på døra.

Med seg under armen hadde den lekseplaner, spilletimelogistikk, middagshandlelister, dugnadstimeliste, regninger, SFOtimeplan og kremtet forsiktig at jeg burde tenke på at snart kom høsten, og da var det kanskje like greit å tenke litt på det? Ferien er over og vekkerklokka bråker igjen.

Så da tenkte jeg litt på at høsten snart kom. Sendte alle mail om logistikk hit og dit, betalte regninger,  leste lekseplaner og la på bind på skolebøker og prøvde ikke banne til vekkerklokka.

Og fant frem litt hverdagsglamour med silkemohairgarn. Det kan godt starte mykt med fluff. Silkemohair som kan gi en lett, varm omfavnelse av en genser, så kan de tykkere genserne vente til høsten slår til med regn og drit. Men først, fluff. Jeg vil ha en myk overgang fra sommer til sensommer og så til høst. Gjerne med litt myke skyer på.

Genseren er Kajsas sweater fra Vaskavullaknit. Garnet er Tilia fra Filcolana, kjøpt hos 123knit.

Cliff ble med på ferie

Det passer bra å bruke siste feriedag til å dokumentere feriestrikketøyet. Strikketøyet har en naturlig del i kofferten når jeg tar med ungene og besøker familien sørpå, da leker ungene med fettere og kusiner, og jeg drikker kaffe, driver dank og strikker.




Det ble tid til et lite ullSPA for den lille genseren jeg strikket. Mulig hadde genseren sett for seg behagelig bad, massasje og kanskje litt hvalsang i bakgrunnen, men jeg kjørte strekk og tøy for å få flerfargestrikken til å oppføre seg, og bli ørlite grann bredere. Tror genseren kommer til å gi dårlig reviews på Tripadvisor på massasjen, men jeg er fornøyd. Alt ordner seg i vask. Tror det skal bli ny leveregel.



Så etter strekk, tøy, et behagelig bad og luftig tørk, så er lille genser klar til å bli gitt bort. Det er noe med brunt og blått sammen, jeg velger dem automatisk når jeg leter i garnlageret etter fine kombinasjoner.



Hvilket mønster er det? Det er en rekonstruksjon av Pebble Cliff, en voksengenser jeg synes er fin, men som jeg ikke har somlet meg til å strikke ennå. Flaks for meg ligger lueversjonen av genseren ute som gratismønster, og da er det bare å ta med seg mønsterbordene til et standard raglanmønster. Jeg bruker ofte enkel nøstebarngenser som basisoppskrift på en enkel raglangenser. Gratismønster er det og, hyggelig gjort av Nøstebarn.

En pen detalj for min del var å strikke raglanmasken med en felling som lar midtmasken hvile på de to maskene som felles.Kan anbefales, synes den ble skikkelig fin.

Garnet er forskjellige merker av garn som ligner på hverandre; nøstebarns totrådsull sammen med Karmin supersoft, og noe Supersoft jeg kjøpte i Danmark. En halvtårsgenser veier 65 gram, så jeg kan strikke omtrent 120 stykker til av garnlageret mitt, gulp.

Byvotter

I helgen har jeg og noen venninner kjørt til Sunnmøre og tilbake for å feire en god venninne som fyller førti. Det er stor stas å ha venner som en har kjent hele sitt voksne liv, vi har i vår feiret tjueårsjubileum for at vi møttes, og jommen synes vi ennå det er stas å henge sammen. Heldige oss!

Roadtrip med venninner anbefales på det varmeste. Da er det tid for gode samtaler i timesvis, mye kaffe, ingen barn som skal underholdes i baksetet, og god mat underveis. Og heiarop og klapp på skuldra når sjåføren skal forsere smale fjellveier i mørke, med bare plass til en bil, og hårnålssvinger.... Puh! Godt jeg er vant med å kjøre, og har god bil.

Jubilanten selv synes det holdt med gaven at vi kom helt fra Oslo, men så var det jo litt hyggelig å strikke noe. Siden hun er den mest urbane og samtidig den mest rurale arkitekten jeg kjenner, så var det på plass med et par votter med hus og bymiljø på. Samtidig som det skulle innslag av vakre blåfarger, fordi jeg forbinder henne med uredd fargebruk og blåturkise toner.

Valget falt på Cold november mittens, og jeg strikket dem i ymse finull jeg har liggende. Bildet av vottene ble litt mystiske i gulfargen, den er sterkere enn på bildet.



Jeg valgte å blande min egen skumring med blåfarger, istedet for å strikke med flerfarget garn som i oppskriften. Mye tråder å feste, men allikevel verdt det.

Mønsteret brukte jeg diagrammet til husene til, men må innrømme at jeg ikke synes det var et godt mønster. Det er ikke helt gjennomarbeidet, det er litt regnefeil i, og mangler noen mål. Det står at noe kommer i en senere oppdatering, men det er noen år siden mønsteret ble gitt ut, så jeg synes at det burde vært på plass nå... Men det er mulig å følge, selv om jeg synes det er rotete skrevet. Designeren har mange andre fine mønstre, så jeg regner med at dette var et tidlig mønster som ikke er så gjennomarbeidet, og at det nok har bedret seg etterhvert.

Pinne 2,5 og Finullrester, og 62 masker på hånda.

9 tegn på at du bør finne et annet strikketøy

1.
Du får kvelningsfornemmelser når du tar i strikketøyet
Det kan være fordi du har garnet surret rundt halsen, men får du sure oppstøt av strikketøyet ditt, så er det ok å rekke det opp.



2.
Du fantaserer om andre ting du kan bruke garnet til.
En strikket fluktbil, kanskje? Alt annet enn den kjedelige genseren du har strikket på det siste året. Den passer sikkert ikke heller.



3. Babyen som er påtenkt den strikkede jakka, har sendt ut konfirmasjonsinvitasjoner.

4. Du har gitt bort deler av garnet til SFO siden du ikke kunne fatte hvorfor du hadde det liggende, og så finner du to ermer og en vrangbord nederst i kurven som mangler akkurat det du nettopp har gitt bort.

5. Du mangler et nøste for å fullføre strikketøyet, og når du går på strikkebutikken for å kjøpe det, blir de tårevåte i øyekroken av nostalgi og snakk om garn fra gamle dager.



 6. Du tenker; hva i alle dager tenkte jeg da jeg startet på dette strikketøyet? Og lander på at enten hadde noen puttet noe i drinken din, eller så har du en veldig kort, kort fase der du syntes puffermer på lakserød ballkjole var akkurat det du burde bruke tid og garn på.



7. Du lurer på hvem som har lagt dette strikketøyet nederst i strikkekurven, for det er iallefall ikke ditt strikketøy. Oi... vent litt.

8.Du tar oppvasken eller beiser verandaen, alt annet enn å sitte med det triste strikketøyet som skuler på deg.

9.Katten har tatt det. Og det gjør ikke noe.


Har du noen punkter å tilføye?

Marius i sommervarmen

Dette er sønnen som pønsker på hva passede belønning for å posere med nystrikka Mariusgenser skal være. Han landet på is, og at det burde være lenge til neste gang. Jeg har stor tro på bestikkelser i barneoppdragelse, evt belønning for å gjøre idiotiske ting som posere med ullgenser på en varm sommerdag. En ullgenser som ikke er hans en gang. 

Årets sommerstrikk har vært rundfelt Mariusgenser i Sandnes Smart, i str XS. Derfor ser den litt stor ut til den unge mannen. Jeg tok den med til Sørlandet som eneste strikketøy, og det var lurt, for da var det det eneste jeg strikket på. Ikke noe utroskapsskandaler på strikketøyfronten, når det bare var ett strikketøy tilgjengelig. Altså, det er gode strikkebutikker på Sørlandet (du MÅ til Karmin hvis du er innom Kristiansand, feks), men jeg sto imot og strikket og strikket på genseren. Og vips var den ferdig, til min store overraskelse, for jeg synes jeg har strikket så treigt i det siste. Og så dukket det opp en genser, sånn hei filiokus. Tror pinnene mine kan trylle, og ville gi meg en liten overrraskelse. 

Marius er en klassiker. Og den er kjekk å strikke. Mønsteret er logisk bygget opp, så mønsterborden freser avgårde uten å måtte smugkikke særlig på mønsteret, omgangen under forteller godt om hva som er logisk videre i mønsteret. Og det kan man jo like. De endeløse omgangene med ensfarget gjør jo at det er sosial strikk også, jeg klarte til og med snike meg med på strikketreff i Mandal, takker til Cecilie som trommet sammen folk da jeg kom sørover! 

Et lite tips hvis du tenker å strikke str XS ifra Sandnesgarnheftet; garnmengden er oppgitt for Sandnes Alpakka som har 110 meter per 50 gram. Når du da bruker Smart som er oppgitt som alternativt garn, så kan det være lurt å tenke på at Smart er 100 g pr 50 meter, og derfor kan trenge et nøste til med bunnfarge. Og litt mer hvitt. Jeg tror det er ganske usynlig, men det er altså et annet fargebad øverst ved halsen.

Vertices unite!

Vertices unite kan man oversette sånn kjapt til sett sammen hjørnene. Jeg var sugen på sjalstrikking og litt farger, og kastet meg med på samstrikk av Vertices unite-sjalet til Stephen West, sånn på innskytelse. Egentlig trodde jeg at jeg var en sånn bare-en-farge-på-sjalet-mitt-takk-person, så det var med en tå utenfor komfortsona mi at jeg plukket fem farger og satte igang.



Dette er baksiden av sjalet, synes det funker på begge sider. Og det er bra, all den tid det ikke er lett å ha på seg et sjal somer finest bare på en side. Da må man ty til drastiske virkemidler som klyper, gelatin, bare gå i motvind fra høyre side og sånt, og det er litt mye innsats for et skarve sjal.




Sjalet ligner på sånne tegninger man sitter og tegner når du sitter i telefonen eller i et møte, du tegner streker og fyller inn farger og mønstre i firkantene som dukker opp underveis. igjen var jeg litt skeptisk til et sjal som ser ut som drodling, helt til jeg kom på at jeg sjeldent ser sjal i bruk helt flatt på bakken.



Trikset er jo du har det jo på deg! Surret rundt halsen, og vips gikk det fra fargefelter satt sammen, til fine farger rundt en hals. Svært, svært sjeldent bruker jeg sjal på andre måter enn som skjerf. Jeg holder det altså ikke utstrakt over hodet og veiver med det som semaforsignaler eller fotballpøbel, men holder kulda uta og varmen inne rundt halsen.



Og i tjue varmegrader er det litt innsats å late som man er helt casual og cool med alpakkaskjerf rundt halsen. Jeg tror ingen som gikk forbi løp hjem og ble inspirert til å kjøre samme look neste dag.
-Tjue varmegrader? Perfekt for alpakkasjalet mitt! Den trendy damen i parken så jo så avslappet og cool ut med det rundt halsen.

-tenkte ingen.



Jeg synes forsåvidt mer synd på Amylin/@strikkeann som trengte å ta bilder av sin tykke genser i Drops Air. Haha! Det var varmt, det ! Alltid kjekt å være to strikkere som trenger å ta bilder av sine nye plagg, for da slipper man selvutløser, og kan ha det moro underveis.



Gledelig overrasket over at det ble bra, der!

 Neste gang (!) tror jeg at jeg skal dra på med den større størrelsen (du velger mellom to størrelser, dette er den minste. Eventuelt slå til med minste størrelse, og gå bananas med tykkere garn eller to tynne der det ene er fluffegarn, og vips har du største størrelse og mindre jobb.

Det perfekte restegarnsjalet, siden det gikk 165 gram garn totalt av fem farger i Sandnes minialpakka (oker pluss blåfargene) og Drops alpakka (de grå) , og jeg hadde ikke fulle nøster av noen. Jeg trikset litt med å bytte rundt på fargerekkefølgen, og holdt på å bli koko av icordkanten rundt, for den tar tid når du tror du er straks i mål.

Og så kan det være lurt å lese oppskriften på icordkanten, for den kommer med et tips på fargefelt tre om å øke med flere masker, det kunne jeg gjort for å ikke få det så stramt over den biten. Men litt gladvold løste biffen.

Solgul islending

Sola landet på verandaen min.




Kunne se sånn ut, i alle fall.




Sånn bortsett fra at hvis sola virkelig hadde landet på verandaen min, så hadde verandaen min tatt fyr. Og jeg hadde nok ikke stått så nærme og tatt bilde.




Nei, for de som lot seg lure, det er ikke sola, det er et nøste med Plötulopi.





Noe av det mer sære garnet jeg har liggende i lageret mitt er Plötulopi. Det er islandsk uspunnet garn, veldig lett å rive over, men siden fibrene er lange, så er resultatet allikevel holdbart. River du over tråden, så er det bare å legge trådendene over hverandre og rulle litt på enden, de fester seg sammen. Og det er jo praktisk, siden tråden ryker når du napper litt hardt i nøstet. Eller ser litt hardt på det.

Jeg fikk for mange år siden to sånne kaker med naturhvit, og senere to svarte kaker av Guro, en bloggbekjent, men fikk aldri ut fingeren og brukt noe av det før jeg fant et par gyldengule kaker av dette på en garnbutikk i Mandal, Hønemors Fryd. Og da ble det for fristende å ta med hjem.
(Ok, det er alltid det nyeste som er fristende å bruke, ikke rart lageret vokser)


Og det er litt gøy å si at man strikker med islandsk garn. Får litt sånn lava og urnordisk og islandshest mellom fingrene.













Jeg strikket et par barnevotter for å teste ut garnet. Tommel opp for fint spill i fargen, og at det var litt moro å strikke med uspunnet garn. Vottene ble litt hårete, så vi får se om mottager synes det er stas eller ikke.


Vottene gjorde litt motstand mot å bli  ferdige, da de tullet med tommelhull og maskeantall, men ble overtalt til å komme over målstreken.


Jeg testet å strikke dem fra vottetupp og nedover, og la inn en liten tommelkile for at tomlene skulle få behagelig plass.







Dommen?


Jepp, dette kan jeg godt strikke mer med. Lette plagg som resultat, men ikke for de sarteste av hud. Du skal synes at ull er stas.


TO DO:
Solgule votter til vinteren - check!
Bruke litt av lagergarnet -check!
Plukke tistler -check!

Garnlufting

Det er sommer og verandatid, og da benytter jeg sjansen til å lufte garnlageret. Ikke hele, siden jeg ikke har lyst på bekymringsmeldinger og anonyme tips til Ekstreme Samlere, men her fikk babyulla og sokkegarnet og kassa med alpakka/fingarn/mellomtykk ull vifte med tærne og skinne i kapp med sola.

Det er ikke så dumt å trekke frem kassa og tømme den ut en gang i blant. Både for å hilse litt på og tenke litt på nye eventyr for garnet som allerede er i hus, og sørge for at kassa ikke har besøk av pelsbiller eller møll. Det er som brannalarmen på studentbyen jeg bodde på, det var ofte flere som dukket opp når den gikk, enn som bodde der.

Men  ingen møll idag heller. Puh!






Det er inspirerende å lage små fargestabler av garn. Jeg slang meg med på samstrikk av sjalet Vertices united, et sjal som strikkes i fem farger, og så kan man jo variere selv hvor langt fra hverandre fargene skal være. Jeg strikker stort sett ensfargede eller plagg med to farger, så jeg har godt av å ta tåa utenfor komfortsona. Bli med selv på #sweetverticesunited samstrikk på instagram, vel! Det er moro å se hva andre velger av garn og farger. Perferkt for de der singelnøstene.

Jeg plukket garn som passer sammen i fiber og tykkelse, det trenger ikke være samme merke, bare det det sånn passe likt i strikkefasthet.

For min del gikk alpakkanøstene øverst til venstre av med seieren. Både fordi jeg feiget ut på det rosa og neongule, og fordi okeren mot de blå var bra. Det er fint med flere nyanser av samme farge, synes jeg, det roer litt ned at det er fem forskjellige farger.