19. april 2018

Mørk og lys

IMG_8340

Den observante leser vil oppdage at disse Hildavottene ligner mistenkelig på de jeg la ut for bare et par uker siden.

-Jasså? Later hun som hun strikker, men egentlig har hun bare strikket en ting, og så fotoshopper hun hele greia og legger ut samme votten, men med nytt filter? -kunne konspirasjonsteoretikerne sagt. Hvis konspirasjonsteoretikere leser strikkeblogger, forresten. Mulig de kunne hatt gleden av å lese om mønstere, og sett enda flere mønstere gjemt enn vi andre gjør.

Men jeg kan berolige; det er faktisk enda et vottepar med Hildavotter. Det var så kjekt å strikke, at jeg startet på par nummer to allerede før jeg hadde fullført første paret. Det høres kanskje litt rart ut at de var morsomme å strikke, for strengt tatt strikker du to par votter for å fullføre ett par, men de ble så varme og fine og så fikk jeg jo testet ut en ny fargekombinasjon.

Funket de i mørk yttervott også? Så absolutt. Og fordelen med mørk utside, er at det er utsiden som er mot verden. It's a dirty world out there.

 Planen min om hvitt angoragarn ytterst ble mer på tankeeksperimentplan, siden det er grenser for hvor gøy det er  vaske de hvite vottene sine hver gang du i det hele tatt tenker på å ta turen ut døra. Og så varme votter er ikke til innendørsbruk.


IMG_8339

Gitt bort disse også! Godt jeg har masse ullgarn liggende, så jeg kan teste flere fargevarianter. De mørkeblå strikket jeg litt kortere enn de lyse, og jeg har droppet å strikke så lang mansjett som mønsteret foreslår, fordi de ble litt upraktisk lange. Neste gang blir det kanskje mansjett i samme farge som yttervotten. (jada, har tydeligvis dilla nå, men det finnes verre avhengigheter enn votter og fargekombinasjoner)

De mørke vottene er strikket med dobbel tråd Finull innerst på pinne 4, og en tråd Finull på pinne 5  ytterst. Det gikk med 60 gram på innervottene, og 20 gram på yttervotten, hvis du tenker at du skal ta en titt i lageret ditt og strikke sånne.

Mønsteret er igjen Hildavotter - gratismønster, og jeg brukte Finull innerst og ytterst.

16. april 2018

Repairing is caring



Tid brukt på å tenke på at jeg må gjøre noe med flengen i jakka til datteren: 3 uker.
Tid brukt til å velge strykemerke: 1 time. 
Tid brukt til å stryke på merket: 3 min. 

Konklusjon: burde gjort det før. Kunne da brukt 3 uker på å bekymre meg for noe annet.
Tipser om bra utvalg i strykemerker for tiden! Søstrene Grene har enhjørningen og hjerte-i-øynene-emojien, og hjertet er fra Cubus. 

Følelsen av å være superøkonomisk og miljøvennlig økte med tre hakk.  



15. april 2018

Nordstjerna

IMG_8325

Jeg ønsker meg selbuvotter i bursdagsgave! - sa Øydis da hun inviterte til den årlige bursdagsamlingen av bra damer, reker og hvitvin. Så jeg strikket et par votter som ble altfor store, men startet på ny frisk med nytt mønster når jeg fikk spurt direkte om håndstørrelsen. Det er jo greit at de passer mottager, særlig siden hun har fått for store votter av meg tidligere. Det trenger jo ikke bli en tradisjon å bomme på håndstørrelse.

Derfor - vottene Nordstjerna, stjernevotter til stjernedama. Takker for bra fest og fine tider sammen!

Og så er det innmari praktisk når folk sier rett ut hva de ønsker seg (sånn av realistiske ting. Jeg har jo ledd høyt når noen har ønsket seg strikket onepiece, det holder å ha strikket den en gang i livet)



IMG_8334

Vottene er designet av Wenche Roald, og det er en fryd å følge mønsterne hennes. Ryddig lagt opp, masse praktiske tips og det lille ekstra i detaljene.
Som for eksempel at innerstjerna i hovedstjerna er detaljen på tommelen. Sånt er gjennomført.



IMG_8335

Mansjettene er strikket i viftemønster, og er veldig dekorative.

IMG_8331

Wenche tipser i mønsteret at du kan smalne votten ved å droppe noen masker i hver side, og siden jeg akkurat hadde strikket for store votter, så benyttet jeg sjansen til å strikke til smal kvinnehånd. Liker når det står tips til tilpasning i mønsteret.

Mønsteret er fra Eventyrlige votter- votteboka som vi i Vottelauget laget i 2015. Jeg tilstår å ikke ha rukket å strikke alle vottene derfra ennå, men det frister når jeg tok opp boka igjen. Flaks at jeg fikk et direkte ønske, slik at jeg da kunne strikke et par som lenge har stått på -frister å strikke-lista.

Jeg hadde mest av den lyseste blåfargen liggende, og mindre av den mørke, så det ble lys bunn og mørke stjerner. Pickles Pure wool har fantastiske farger, og vottene blir lette og fine til vår- og høstturer. 64 gram med garn og pinne 2,5 er jo lette votter.




8. april 2018

Sokkestabel


Bittesmå sokker til bittesmå føtter.

En ting er sikkert; små babyføtter kan få selv Houdini til å sette seg ned og ta notater for imponerende teknikker i å unnslippe sokkefengselet. Så strikkede sokker er en super barselgave, for uansett hvor mange sokker babyen har, så er det stadig en som er på rømmen, og små babytær trenger litt varme.

Jeg fikk et nøste Mini Sterk på et strikketreff, og siden jeg liker storebror Sterk fra Du store alpakka allerede, så passet det bra å teste ut på babysokker. Og konklusjonen er at det er godt å strikke med, blir mykt resultat, og at tynne garn på pinne 3 er noe som slår an for min del. Et nøste ble til to par og litt til, og når jeg først var i siget, så strikket jeg et par i Sandnes lanett i samme åndedrag, fra gratisoppskriften fra Drops. 

Hva er trikset for å få sokker til å sitte på føttene?
Jeg strikker ofte lenger skaft på sokkene enn oppskrifta sier, sånn at det nesten er strømper. Da har sokken noen sekunder til å klare å holde seg på til noen oppdager at babytærne er på rømmen igjen.
Andre sokker som jeg synes sitter bra på foten er Stay on booties (finnes på norsk og engelsk oversettelse) og Mosters babystrømper fra Nøstebarn. 



6. april 2018

Operasjon Redd fuglejakka!

IMG_8320

Fuglejakka har ligget i strikkekurven i tre år.
Det er en litt dårlig strategi når man har et barn i vekst, for da vokser barnet ifra jakka før den i det hele tatt er ferdig, og da forsvinner pågangsmot, motivasjon og alt som skal til for at strikkejakker skal bli et fullført plagg.

Nå har jeg heldigvis vært så smart at jeg er eldst i søskenflokken, og brødrene mine har fylt på med nevøer og nieser, så om noe blir for seint ferdig til mine barn, så kan jeg overraske yngre slektninger med strikkeplagg. Så får vi se om det er en gledelig overraskelse, eller ei.

Strikkejakka har egentlig ikke hatt en lykkelig oppvekst. Først gikk jeg tom for garn (det gjør jeg ofte, uten å lære noe av det), og da var Pickles utsolgt for hvitt Pickles Pure wool. Da havnet strikkejakka langt bak i kurven.

Så var jeg litt i tvil om fuglene på forsiden skulle ha mer fyll rundt seg for å unngå lange trådsprang, og puttet inn hjerter i mønsterett, med plan om å brodere på flere hjerter til slutt på de som manglet hjerter. Men tanken på å sy maskesting pent, dyttet jakka på nytt ned i kurven.

Og da jeg etter tre år, eh, ja, det ble såpass lenge jakka fikk ligge og tenke seg om, så var jeg usikker på hvordan jeg skulle felle ved skuldrene for å få fuglene til å møte opp med raglanfellinga.


IMG_8315

Lettere overgitt hoderisting fra datteren her over halsåpningen, som ikke akkurat er halsåpning, men halsåpning- og store deler av skulderen- åpning. Altså, jeg kan jo strikke et skjerf og dandere pent over, men det er jo en fordel at jakka ikke er for kort i skulderpartiet.

Og den er for liten. Joda, den skvises på, men den er tydelig for liten.

Sukk.

Sånn på plussiden:
Den er utrolig fin! Og varm! Og tofarget strikk varmer jo, selv om den veier 210 gram, altså en lettvekter av en jakke. Og til å være egenkomponert, så er den nesten helt som jeg vil ha den. Nesten. Sånn bortsett fra detaljer som halsåpningen og størrelsen.


IMG_8298

Og er det ikke litt befriende at storstrikkere ikke alltid får ting til?

Men jeg er blitt litt besatt av at fuglejakka ikke får lov til å gå inn i historien som håpløs.

Altså møtte jeg på syklubb med jakka under armen for å høre hva jeg kunne gjøre når jeg har iverksatt Operasjon Redd Fuglejakka.

Fakkeltog og underskriftskampanje utgår i redningsoperasjonen.

Men gode forslag kom inn.

Siden den er strikket rundt og klippet opp, så er det vanskelig å rekke opp halsvrangborden og strikker videre på mønsteret, siden det nok blir forskjell i strikkefasthet og det er litt drit å plukke opp masker videre. Men jeg kan strikke ny halsvrangbord, forlenge den og strikke den så lang at det blir en halskrage som kan brettes utover skuldre. Kan bli kult.

Den kan også miste vrangborden i halsen, forsøke strikke videre på mønsteret frem og tilbake til skulderene er felt, og så få ny vrangbord.

Eller den kan bli sitteunderlag. Neida.

IMG_8284

To be continued, altså!

Men den skal komme i havn. Strikkekurven nekter å ta den tilbake igjen, den må ut og fly. Den skal bli ferdig.

Wish me luck!

1. april 2018

Elegante varmeovner


La meg presentere; votter som varmer veldig. Tykke, enkle votter innerst, og allerede der tenker jeg at, joda, disse har mulighet til å holde varmen bra, og så oioioi, så strikker du en vott på utsiden. Snakker om varmt med varmt på. Men dette yttertrekket gjør de enkle, greie vottene innerst til å stå frem som ballets dronning, med blondestrikk og hull og allting. Men denne ballets dronning har fornuftig undertøy, sånn at de kan være elegante med hull og greier, og allikevel ikke fryse på seg elendighet. 

Det fornuftige undertøyet består her av en tråd Plötulopi og en tråd med Pickles Pure wool. De passet utrolig fint sammen i meleringen, og faktisk kunne jeg stoppet der, for bakgrunnen var så fin at det nesten var litt teit å dekke det meste over med en yttervott. Men vottene var klar for ball. 




Her koser de seg på ullspa i nattestimene, jeg måtte strikke dem ferdig før jeg tuslet i seng. Hullmønsteret gikk raskt å memorere, så etter jeg hadde plukket opp masker til yttertrekket, så var det ganske kjapt å strikke. 

Jeg følte meg veldig dedikert i vottestrikkingen som først strikker et par votter, for så å plukke opp masker rundt mansjetten og strikke enda et par votter for å ha på utsiden. Det hjalp at håndflata var i glattstrikk, da raste det avgårde. 



Så fine ble de!

Så fine at de ble gitt bort med en gang til mamma, som takk for påskefrokoster og rent sengetøy og strikketid til mor mens barna invaderte fettere og kusine.

Men jeg har jo masse fargekombinasjoner på lur, disse er jo supre dypdykk i lageret. Her brukte jeg Pickles Purewool og Plötulopi til mansjett og innervott, og Finull til yttertrekk. Jeg har allerede et nytt par på pinnene i dobbel finull til innervott, og muligens noe angora eller alpakka til utsiden, sånn for å kjøre pusestyle på blondemønsteret.

Jeg kikker nå på alle finullrestene mine og alle garn som kan egne seg for å strikkes på pinne 4 til innervotter, for der er det jommen endel muligheter for de enkle bakgrunnsvottene i enten dobbel tråd som Finull, eller enkel tråd som... øh, jeg må leter litt i lagret.

Totalt endte vottene på 80 gram, og siden alt var fra påbegynte nøster, så er det ikke lett å vite hvor mye av hver garntype. Tunge til å være votter, men varmeovner er jo ikke i klassen lettvektere.

Mønsteret er gratis. Hilda mittens heter de. Et lite tips; det er litt kronglete skrevet, men har du strikket votter før, så går det greit.



28. mars 2018

Til bruk på hendene

 
 
Hva, har hun strikket votter igjen? - tenker du sikkert nå.
Her kikker jeg innom bloggen, og så er det votter enda en gang! Nå må hun da gå lei av å strikke bekledning til hender? Hvor mye hender finnes det? Finnes det ikke annet å strikke?
 
Joda. Det finnes andre ting å strikke, men votter er gøy å strikke, og siden vi bor på nordlige breddegrader, så kjenner du helt sikkert noen som bruker votter i løpet av året. Kanskje du er vottebruker selv?
 
Og så finnes det så mye fine vottemønstre! Jeg tar gjerne tips om fine votter, hvis du har noen som jeg burde prøve strikke en gang.
 
Dette er et gratismønster på tradisjonelle strikkevotter, og de gikk raskt å strikke, siden mønsteret gjentar seg oppover, og stjerneformen er logisk å strikke. Sånt kan en like!
 
 


 
Disse er strikket i tykkere garn enn jeg pleier, typisk sportsgarntykkelse. Jeg fikk en stor mengde Cascade 220 til bursdagen, og det blir gode, tykke votter i flerfargestrikk. Og votter i klare farger er til å bli i godt humør av.

 
Tåler snø, gjør de og. Da er det sjekket ut.
 
God påske!

14. mars 2018

Hvordan finner du størrelsen på hånda til en som ikke skal vite at hun får votter i gave?


Meretes guide til å finne størrelsen på hendene til mottager som ikke skal vite at hun får votter
- ni forslag til hvordan finne den perfekte størrelsen. 


1. - Stikk av med en vott som du vet passer og ta mål. Om dere jobber sammen, stjel vottene til alle på kontoret, så ingen vil mistenke at en vott er borte i all forvirringen.

2. - Ta bilde av mottager som holder noe som har en kjent størrelse som du kan måle på senere. Be henne holde melkekartongen for deg mens du tar et bilde av melkekartongen. (Du sniker deg så klart til å ta bilde av hendene)

3. -be henne skrive i skoledagboka di, der du har limt inn et helt nytt spørsmål om lengde på fingre og bredde av håndflate i tillegg til de vanlige spørsmålene om yndlingsfarge, yndlingsfag og hvor du bor.

4. -arranger håndavtrykkskveld, der dere støper håndavtrykket deres i gipsformer og sender til foreldre. Mulig foreldre synes gipsavstøpninger var mye søtere når dere var under ett år, men det er ikke like ofte de får gipsavstøpning av barnet på 45. (Du må sørge for å ta mål av avstøpningen mens hun er på do, eller si at du kan ta ansvar for å sende dem i posten.)

5. -strikk en small, en medium og en large damestørrelse, og spør om hun kan teste de forskjellige mens du tar bilder til hennes kommende håndmodellkarriere.

6. -spør rett ut om vottene du har med passer. Etterpå fisker du en revolver opp fra veska og truer henne til taushet om at hun skal få dem i gave, og at hun skal spille overrasket over at de passer så bra.

7. -strikk i ren ull som kan toves. Passer de ikke når hun pakker opp, insister på å låne enten vaskemaskin og såpe og tov dem på stedet, eller strekk dem til det ugjenkjennelige.


8. -strikk votter i din egen størrelse. Hvis de da ikke passer til mottager, så er du et vottepar i pluss selv.

9. -strengt tatt er votter ikke så vanskelig i størrelse. Ull strekker seg. Fin sånn. Strikk det du har lyst til, det passer som oftest.  Gi lit mer beng, og senk skuldrene.

12. mars 2018

Alarmen går

-113! Alarm! Alarm!
Hjelp! Det har vært nærkontakt mellom dyretenner og selbuvott. Hunden har spist på tommelen til selbuvotten, og det er bare tråder der det skulle vært tommel. Vi har en manglende tommel-situasjon, og hunden nekter for å ha vært involvert. Den sier at det var votten som hoppet på den, og påberoper seg nødverge.

- Ah. Vi sender en person til å ta opp vitneavhør, men hvordan går det med votten? Er det håp?

- Jeg er redd for at tommelen er nå på et bedre sted. Hikst. Jeg håper den er et sted der den kan danse tommeldans, haike og gi likes. Votten er ikke helt den samme uten, føler jeg. Det er liksom noe som er borte.

- Vi kan sende inn kirurgisk skadeteam som kan rekonstruere tommelen, og gjøre votten så god som ny. Det blir nesten som før igjen.  Jeg har en vottestrikker her som kan se på skaden, vent litt, bare hold linja.

(mumling i bakgrunnen)


- Du, vottestrikkeren sier at hun ikke gidder drive å sy alle løse, avbitte tråder og forsøke å plukke opp masker. Det går kjappere å strikke en ny venstrevott.

-Javel? Da kan du avbestille kirurgisk skadeteam, da tror jeg vi tar imot tilbudet om ny vott. Ja, takk.



20180312_084606

Det  var nesten sånn bestillingen kom, da jeg ble spurt om å strikke en ny venstrevott til et par jeg strikket i fjor. Hunden spiste vottetommelen, og da var votten litt mindre funksjonell.

Og en vott tar halvparten av tiden som å strikke et vottepar, faktisk mindre enn det, fordi du slipper tiden det tar å mote seg opp til å strikke vott nummer to. Ferdig etter en!


20180302_162855

Og det minner meg på at jeg skal sy et hull i mine egne votter, etter at vi passet på en firbeint gjest som syntes det var hysterisk moro å stikke av med vottene mine, og insistere på at de var hans. Vi gjennomskuet bløffen hans, for hva er sannsynligheten for at han hadde strikket samme type votter som meg?


4. mars 2018

Sølvrev

IMG_8281

Jeg var visst ikke helt ferdig når jeg hadde strikket den røde reven. Det kremtet borti kroken med grå nøster som kom med forslag om at det finnes sølvrever også, eller hva med en vaskebjørn? Ingen grunn til at bare rød skal få skinne! Vi grå vil ut av garnskapet, vi også!



IMG_8267

Og siden jeg bare hadde to nøster Sandnes Miniduett liggende, så tok jeg ingen sjanser, og strikket i den minste størrelsen, så jeg ikke skulle bli irritert når det var nesten ferdig bukse og ikke mer garn. Garn som har gått ut av produksjon er litt mer skummelt å strikke med, siden det ikke er suppleringsmuligheter. Og siden jeg ikke gidder tråle Finn etter de siste meterne med garn (for det ligger garantert i garnlagerne til andre et sted), så ville jeg være sikker på at det var nok. Og det var det med god margin. Hele greia veier 70 gram, og da har jeg nok til en liten lue til i tillegg. Ansiktet ble i noe babyull jeg hadde liggende i samme tykkelse.

IMG_8272

Jeg liker bukseseledetaljen bak, at selene ikke deler seg før et stykke opp på ryggen. Da er det mer sjanse for at de blir sittende pent på skuldrene og ikke skli ned, slik de ellers gjør. Det er ikke like dekorativt når man må frem med gaffateip eller Karlsons lim for å få selene til å sitte der de skal.


IMG_8274

Just chillin' with my homie.

 Håper flere skal formere seg, da risikerer de å få reveflokker etter seg, for disse er litt artige å strikke, iallefall for oss intarsiafrelste.

Mønster: Noahs revebukse av Tusen masker. 
Pinne 2,5
Garn: Sandnes miniduett