22. april 2021

Trinn 1


Jeg har strikket noe fordi jeg har lyst til å strikke noe annet. 

Det høres ikke logisk ut, men heng med på forklaringen:
Jeg har lenge hatt lyst til å strikke en genser i en nettstruktur som jeg mistenkte var en type patentstrikk. Genseren har jeg bare sett bilde av i ferdigstrikk, ikke i oppskrift, så jeg måtte finne strukturen ved å se på andre strikkeplagg. 

Honeycomb stitch fant jeg tilslutt ut at lignet mye. På norsk blir det noe som bikubemasker? Og da passet det fint å øve seg på en lue som hadde denne strukturen, for da fikk jeg øvd litt og funnet ut om dette var typen struktur jeg lette etter, og om jeg klarte å strikke den. Honey study hat hadde strukturen, og mønsteret hadde link til youtube. (søk på honey comb brioche) 



 
Og jeg hadde liggende et vakkert garn som har forsøkt å bli lue før, men forrige forsøk ble for stor lue, og garnet fortjente en ny sjanse. Det er Brooklyn Tweed Loft, et amerikansk ullgarn som kjennes ut som chenillegarn i overflaten. Litt fløyelsaktig å ta på, og garnet ryker lett, men jeg vil tro at det holder seg pent når det er strikket av. Garnet har jeg kjøpt i København hos Sommerfuglen, fint med noen reiseminner! Og jeg kjøpte et hespe til i Edinburgh på festival, da den forrige lua ble for stor og trengte mer garn.

Så hvorfor ser jeg så molefonken ut på bildet? 
Først av alt, det er dritvanskelig å ta vettuge luebilder.Alle som tar bilde av hodet sitt med lue, får luebilde. Og luebilder ser alltid rare ut i egne øyne. 
 
Og for det andre, jeg synes luer aldri helt sitter helt perfekt. Denne lua trenger å strammes litt mer opp rundt nederste kant, men det kan jeg jukse til med en elastikktråd nå etterpå. 
 
Alle luene mine ender med å bli litt for store eller litt for små. Her er juryen ennå ute med å diskutere dommen. Den trekker seg oppover hodet i bruk (klassisk pappalue, etter en viss alder har ikke menn lue over ørene, tror jeg)

 
Mønsteret er flott, det er gøy å teste ny teknikk (ja, den får du til!) og fletteluer synes jeg passer til det meste. Det kan skje mye gøy med strukturen, men siden lua er ensfarget, så gir den et skinn av å være rolig.

Så vi kan konkludere med at dette var en vellykket førsterunde på vei til en genser.
På veien har jeg da lært en ny strikketeknikk (en type nettpatent), fått brukt noe deilig garn som jeg hadde liggende, og strikket en pen lue som jeg håper ikke trengs før høsten nå.

 

9. april 2021

Marius

Enkelt regnestykke på en hurtigstrikket Mariusgenser:

nedstengt Oslo + hjemmepåske + strikketøy = ferdig Mariusgenser på en påske. 

Mariusgensere er praktisk sånn, de funker til påskekrim og verandasitting, for det er såpass mye ensfarget transportetapper, og litt mønster når du begynner å gå lei. Jeg har igjen tatt på meg et strikkeoppdrag, og da var det kanskje greit å bli ferdig før våren kommer ordentlig. Evt strikke så fort at jeg kommer på at jeg ikke strikker på oppdrag.

Strikkaren sjølve poserer i Bodybuilderpose med armene lett ut fra kroppen for å vise at dette er isatte ermer, noe som er litt pirk å montere. Neste gang skal jeg late som at isatte ermer ikke finnes i Mariusgenser, bare rundfelling. For når du tror du er i mål med strikkinga, så må du sannelig børste støvet av symaskinen for å lage hull til ermer, og så håndsy fast ermene til bolen. Noen fordeler har myyyye hjemmetid, det går raskt å strikke genser. Men ikke fullt så raskt å montere.

Hun som skal ha genseren valgte farger selv, og grått, hvitt og rosa er et godt valg til Marius. 600 gram Drops Lima gikk med til en genser i str M.

Jeg elsker dette røret som står på åkeren i turområdet i nærheten her. Har ennå ikke helt funnet ut hva det er til, og tror det er en ubåt. Sikkert russerne. Men blikkfang er det iallefall. Fint til Mariusen!



Ubåten og jeg ønsker dere en god helg!
 

5. april 2021

Øyenstikkeren har landet

Øyenstikkeren har foldet ut vingene sine!

Rolige påskedager har gitt tid til brodering, og jeg har gjenoppdaget hvor gøy det var å sy litt. Ikke superavansert, men nok ulike sting til å holde interessen, og også lære noe nytt. Øyenstikkeren er bygget opp av kontursting, kjedesting, flatsting, tungesting, attersting og franske knuter, og akkurat passe størrelse at det ikke ble liggende uferdig. 

Det var fint å gjøre det sammen på instagram, så kunne jeg følge #broderedguld #broderifest hos Karen Marie Dehn som forklarte stingene, og jeg så andre farger og løsninger hos de andre som deltok. Stas! 


Hæ? Mener du at det er en øyenstikker bak meg også ?

Jeg har et stort øyenstikkerbilde i stua, så nå kan genseren og jeg matche bildet i stua. Jeg må stå foran det hele tiden og late som det er helt tilfeldig. 

Det var fint å ha motivet på en enkel grå genser som jeg hadde fra før. Jeg kunne brodert den på ryggen, men da kunne jeg ikke gledet meg over motivet selv.


Dette fristet til gjentagelse. Spent på om resten av garderoben plutselig får broderier på seg. 
 

29. mars 2021

Øyenstikker

Jeg har lenge vært fan av Karen Marie Dehns broderier, og særlig insektsbroderiene hennes.Så da jeg oppdaget på Instagram at hun skulle arrangere en samsying i påsken, så var det en fin måte å prøve ut det å brodere litt igjen, og gjøre det sammen med noen, sånn at man kan få litt inspirasjon av andre, og samtidig friske litt opp i gamle kunster. Så jeg kjøpte mønster på nettsiden hennes, og tenkte at dette kunne vært fint i påskedagene, siden hjemmepåske gir rom for litt håndarbeid. På Instagram ligger innleggene merket med #broderetguld og #broderifest og det er mange fine fargekomboer igang.


Jeg synes hun har en god fargesans, så jeg valgte fargene som var foreslått i mønsteret, og bestilte hos Rito.no, som leverte raskt. Det jeg hadde liggende av brodergarn fra før, var fra da jeg sydde en julekalender, og det var ikke så fristende. 
 
 Jeg hadde en periode jeg likte å sy korssting, men det dabbet av litt siden strikkingen har tatt over det kreative. Og så er jeg kanskje litt praktisk anlagt, det er mye korssting og broderier som er pent, men jeg finner ikke helt bruksområdet til det. Men akkurat insektsbroderiene hennes faller jeg for hver gang. Og øyenstikkere er jeg svak for.
 
 
Jeg har funnet frem en grå genser som godt kan få et motiv på seg, og spent opp i broderiramme. Jeg bruker vannløselig solufix og har tegnet mønsteret på det. Egentlig kan det tegnes rett på genseren med en tekstilpenn som går av i vask, men det hadde jeg ikke liggende, og glemte bestille da jeg bestilte broderigarnet.

Og se så pent det blir! Skikkelig fine vinger! 

 Første etappe av mønsteret med stingveiledning kom på søndag, og dette er tungesting, kontursting og speckling. Jeg ble bitt av basillen, og sydde ferdig vingene første dag, så jeg er klar for neste steg på onsdag, noe som passer meg bra, siden påskeferien min ikke starter før det.

Så påskeegget mitt i år inneholder et lite insekt, nål, tråd og en grå genser. Det blir fint.
 

23. mars 2021

Slipp fargene fri, det er vår!


På skjermen lyste det et par tøfler med hull.
Og da ble jeg rørt.

For det betydde at tøflene jeg strikket i høst har vært så mye i bruk, at de faktisk er brukt opp. Og satt pris på. Og at noen spurte om tilbudet om å strikke nye hvis det gikk hull, om det ennå gjaldt? 

Tross alt er vi ikke ferdig med hjemmekontortiden ennå, at tøfler ennå er jobbantrekk. Så tøfler trengs. 

Jeg blir glad av å se at ting brukes. Og brukes så mye at det brukes opp. Det er vel det største komplimentet en strikker kan få. 



Denne gangen blir det mer fargesterke tøfler, fordi jeg gikk i garnlageret mitt og lette etter sokkegarn med litt nylon, slik at de ikke slites like raskt som ren ull. Og der fant jeg rosa og svart PT5sport, og det ble vårlig og fint. Vi trenger litt lysglimt nå. 

Mønster: Flora tøfler fra Tornedalsfrun. Anbefales på det varmeste, for de blir veldig fine. Liker spesielt tåfellingen med kanten som følger helt rundt. Fiffig detalj. 
 

14. mars 2021

Hundealarm


ENDA en hundegenser? 

Hva gjør pandemien med hodet ditt, Merete? 

En kan lure. 

Istedet for å scrolle på uendelig med katte- og hundevideoer, så strikker jeg gensere til dem. Høres jo heeeelt normalt ut. 

Jeg har falt ned i hullet med hundegensere kombinert med å strikke av lagergarn, så når jeg får små hint om kalde hunder, da er det kort tid fra hint til ferdig genser. Møt bokseren Zara. Hun har nå ny oversize genser. Oversize er i motebildet nå, men det vet nok ikke Zara. Grunnen til at hun har fått litt for stor genser, er det berømte øyemålet, og at jeg tenker at hun er mye større enn vår faste lånehund, mellompuddelen. 


Men nå matcher de iallefall! 
Jeg kommer IKKE til å strikke like gensere til eierne, for da har det tippet over. Akkurat nå er jeg innafor. 


Zara kjører en leken tunge-posering, ikke ulikt det Miley Cyrus drev med i sin tid. Er spent på om hun følger opp med å komme svingende inn på en diger kule. 
Men hun kler blåfargene mot bruntonene i pelsen. Jeg er ikke hundeeier, så jeg er usikker på om det er innafor å snakke om at hunden kler noe som helst, men sånn objektivt sett så er brunt og blått fint sammen. 


Mønsteret er igjen Lucky Dog Sweater. Jeg har strikka den for stor (fordi jeg gjettet feil på hvor stor en bokser er), men det får være. Garnet er dobbel tråd med Finull i ymse blåfarger, særlig liker jeg den kongeblå som ligger over baken. De mer melerte i front er de nye fargene i Finull, en fin tåkete blåfarge. 

3. mars 2021

Nytt fra Vestfronten

Alle andre har, brukte jeg som argument i barndommen hvis jeg skulle få noe. 
Jeg hadde dessverre en kildekritisk mor som ikke helt trodde meg når jeg kastet ut påstander om at alle andre hadde skyhøye ukepenger og ingen leggetider. Hun ringte og spurte de andre voksne, til min store irritasjon. 

Som tenåring var argumentet at alle andre har, et argument for å IKKE ha det. Da var det kjedelig hvis noen hadde den samme genseren som deg. 

Nå er det ikke så farlig lenger om noen har den samme som meg. Fint for oss alle, tenker jeg. 
Alle andre har vest, og nå også jeg. Vest er tilbake, og selv jeg som aldri har tenkt at det var et plagg jeg trengte, har strikket en vest til overgangsårstiden våren. Planen er å ha den utenpå skjorte (på hjemmekontoret, ja) eller over sommerkjolene (på hjemmekontoret) for å kunne bruke litt lettere klær, men ennå holde varmen. Armene mine stusser litt over at jeg tror jeg bare blir kald på torso, men jeg gir det et forsøk. 

Jeg strikket den først for stor (som jeg pleier, strikkefasthet og jeg har en lang historie med uvennskap), for så å rekke opp til jeg hadde ønsket bredde, og strikket så videre derfra. Derfor er halsen ikke så dyp som den kunne vært, men jeg er fornøyd med hvor den havnet. Og jeg og V-hals er glad i hverandre. Det er mange vester med høy hals eller rund hals, men Stockholm Slipover Vneck fra PetiteKnit har V-hals, og da ble det førstevalget. Jeg synes den har en fin detalj med fellingen som skaper en fin linje foran. 


 Havrefarget vest i Drops Air. Gikk med ca 4 nøster til en L. 

Strikket og tatt bilde av ved en isfoss på vei til Mariholtet (takk for tur og bilder, Grete), og nå har vel isen snart smeltet ned, heldigvis. Jeg er team vår, ikke en vinterdronning. Vi trenger lysere tider, når alt er grått og nedstengt og tungt. Kom vår! Jeg og vesten er klar for sommerkjoler! 

10. februar 2021

Trekk til Danskeferja

 

Det er mye rart en kan underholde seg med i pandemi. 

Jeg fant ut at jeg skulle ta Cecilie på ordet da hun mer enn sterkt hintet om at hun synes den blå hundegenseren jeg nettopp strikket var fin, og sende en liten overraskelse i posten til henne og løven, eh, hunden hennes. Kenzo er en afrikansk løvehund, en Ridgeback, og han er 89 cm over brystet, så han er ikke en veskehund, men nærmer seg Danskeferja i størrelse.


 Det å overraskelsestrikke til noen som du bare vet bryststørrelsen til, og må utvide mønsteret, fordi hunden er større enn mønsteret, det er god trening på øyemål. Øyemål på 38 mils avstand. Jeg la til litt i lengden, og kunne lagt til enda mer, men hadde ikke lyst til å ende med et langt slep. Han skal tross alt ikke være Superhund med kappe. Så kunne jeg strikket den litt tettere i brystet, og heller økt ut. Men det er detaljer. 

 Garnet er ymse oransje tynn ull som jeg har hatt liggende i garnlageret lenge, helt til sjansen nå bød seg til å bli kvitt 305 gram. Cecilie er kjent for å like oransje og høstfarger, så jeg tenkte at det var greit at hunden matchet. Jeg strikket med tre tråder av Nøstebarnull, Holstgarn, Knoll Supersoft og noe Malsen og Mor Supersoft. Mønsteret er igjen Lucky Dog Sweater fra Purl Soho. 

Det er utfordrende å freestyle på hukommelsen. For hver gang jeg tenker på hunden til Cecilie, så blir den større.

Hva synes Kenzo selv om den nye genseren sin?

Jeg er en skikkelig godbit. Så at jeg nå har fått en leverposteifarget genser, er helt tipptopp.
Nå kan jeg gjemme meg blant leverposteien i kjøleskapet, og snikspise den.
Og når noen leter etter hvem som har spist opp all leverposteien, så finner de meg ikke, for jeg går i ett med leverposteien. Jeg og leverposteien er nå ett. Leverpostei og Kenzo, ingen vet hvor leverposteien slutter og Kenzo begynner.

Jeg kommer til å gli inn i høstskogen som en rustoransje ninja.
Du har kanskje ikke sett en rustoransje ninja? Det er jo selvfølgelig fordi de er kamuflasjemestere. Det er ingen som ser dem.

Og nå kommer jeg til å gå i ett med matmor, som også er glad i oransje og høstfarger. Jeg kan nå sitte på fanget hennes helt ubemerket.
Hund og menneske, vi er ett. Jeg blir kanskje avslørt av leverposteilukta, men den sjansen får jeg ta. Mennesker har jo ikke så topptrente neser som oss hunder. 

Det er strikkaren sjølve som poserar. 

Jeg måtte teste den en sen kveld før jeg vasket den, og sendte den i posten. Og den passet jo! Ingen sammenligning med løvehund eller Danskeferja, takk. (eller leverposteisnacks)

8. februar 2021

Blodtrykksenkende sokker


Noen kobler av med en bok, andre med et glass rødt, og jeg kobler av med et par sokker. Sokkestrikk er blodtrykkssenkende. 

Disse veier 19 gram med Nøstebarn silkeull, og er i størrelse minimenneske, så de får ligge i gavekassa til utover våren, når hjemmekontortiden trolig påvirker folketallet.  

Sokkene heter Mormors flettestrømper, og det gjør seg med fletta på siden av strømpen. Jeg får veldig følelsen av å ha strikket modellen minus flette før,  for maskeantall og forming er lik som slike strømper fra Nøstebarnboka. Men litt ekstra pyntet med fletta. 

Lange strømper til baby husker jeg som nyttig. Det tar da lenger tid å sparke av seg. Det er rart at noe så lite koordinert som en nyfødt baby, er raskere enn lyshastighet når du måler tiden på når sokker sparkes av. Men lange sokker gir deg ørlite mer tid.  

30. januar 2021

Vi går for gull

Kulda fortsetter her på Østlandet. Etter mange dager med tosifrete minusgrader ute, kommer Dagbladet med gledesnyheten (?) NÅ KOMMER SIBIRKULDA!  Jeg trodde den var flyttet inn allerede, takk. 

Men jeg bekjemper kulda en maske om gangen, så det passer bra med en ny genser til datteren. Og siden januar er måneden der de fleste strikkere ser på garnlageret med litt skrekk og sier - oi, når ble det så mye garn her hjemme?  - så føltes det riktig å bruke av garn jeg allerede hadde liggende, pluss litt supplering fra lageret til venninna mi. 

Hun fikk velge blant garnene jeg hadde i passe tykkelse til bærestykket, og valgte bort en havregrøtfarget lysebrun til fordel for gullnøstet. For når valget står mellom havregrøt og gull, gå for gull. Gull blir alltid gøyere. Det er jo innlysende. 

 Mønsteret er Sandnesgarn sin Nordgenser, som de har lagt ut gratis på nettsiden sin. Takk, Sandnesgarn! Jeg har lenge tenkt at det var en fin genser, men har ikke somlet meg til å kjøpe heftet, og nå lønte det seg å somle. Ha! Genseren er beregnet for å strikkes i Sandnes Smart, men en liten strikkefasthetsjekk og litt regning på maskeantallet, så funket det finfint å strikke i Drops Air og gullresten er i Rauma Puno.


Hun ba meg ta opp halsen da jeg strikket høy vrangbordhals, og heller avslutte uten hals. Ingen av oss tre liker ting tett på halsen, så jeg burde sett den komme. Klok av erfaring, hadde jeg ikke festet tråden da hun testet genseren, så jeg rakk opp vrangbordhalsen, og avsluttet heller med en enkel icord rundt halsåpningen. 


 Fornøyd? Ja! Synes gull gjorde seg. 

Andre går for hvit januar, vi går for gull!