19. januar 2019

Arangenser for kjekke ...eh...



Plan A var å strikke en flott arangenser til sønnen min, og siden han plutselig har omtrent samme høyde som meg, så tenkte jeg at det å strikke en liten herregenser var skikkelig lurt, for da var det litt mer mønstre å velge i. 

Så det har jeg strikket og strikket på i høst og i romjula. Flettegensere tar tid siden maskene bytter plass sånn her og der, og liten herregenser er ikke så smått som babygensere. I håpet om at det skulle bli lite protester mot sjalskragen som ligger mot halsen, så strikket jeg halskragen i silkeull, og tenkte at det var lurt, selv om kragen da blir mer fremtredende med en annen farge. 



Men altså. 
Da jeg tvang poden til fotoshoot av sin nye genser idag, så må vi iverksette plan B. 
For genseren er for stor, og halsutringingen ble i største laget når genseren er for stor. 

Plan B er da å parkere genseren i skapet noen års tid, og så vente på takkebrev fra Merete i 2022 som sikkert kommer til å synes at det var deilig at Merete i 2019 strikket en herregenser med fletter til sin sønn, for det er styr å strikke herregensere i tynt garn med fletter. 

Fyll inn med motiverende slagord om det ikke er så farlig med pølsa som er for lang og sånn trøst, men det er pittelitt irriterende å bomme på størrelsen når det er han kunne trengt en ullgenser til. 



Plan C ble da å prøve den på seg selv.

Så det ble fotoshoot idag. Men rollen som fotograf og modell byttet vi på. Så istedet for Arangenser til kjekk kar (som mønsteret heter), så er det Arangenser til den kjekke karens mor. Hun kler den også.



Juryen var ute og diskuterte om det var ok med annet garn i kragen. Det er delte meninger i juryen, men argumentet med at kløete garn mot halsen er fyfy og trumfer alt, samt at kragen tåler å være i en annen farge. Mindretallet synes kanskje det kunne være en helt annen farge enn grått når det skulle være en annen farge, siden de to gråfargene er forskjellige, men garnlageret spanderte øl, og så var det glemt. 


Fletter er fint!

 Fordelen med fletter er at det ser innmari komplisert ut, men stort sett er det veldig logisk hvilke masker som skal ligger foran og bak. Mønsteret er ganske kortfattet, og før jeg knakk helt koden i flettediagrammet (jeg synes feks at symbolet for flettingen skulle være tegnet over alle maskene i fletten, men når jeg først fant ut av det, så var det greit). Flettene var like på begge sider, så det hjalp når det skjedde endel ting samtidig i mønsteret, feks at bikubemønsteret i midten skulle flettes hver 3.omg, mens flettediagrammet på sidene flettet annenhver omgang, og plutselig skulle det være raglanfelling og halsfelling og sånt. 




Jeg var redd for at Sjølingstadgarnet ikke kom til å vise flettene godt nok, men de er pent definerte. Det er pinne 4 og tynt garn, og da kan det bli litt vel løst, men dette funket veldig bra. Alltid litt gøy med et garn som er fra museumsfabrikken i nærheten av barndomsbyen min, og de farger veldig fine farger. 

Men det kan være derfor at halsen ble så vid, siden garnet i oppskriften er egentlig tretråd Nøstebarnull, og da kan det være at maskene i høyden ikke er like høye med Sjølingstad totråds. Da ble raglanområdet kortere enn jeg mener det skal være. Men ok, det funker med halsen, selv om den er litt lenger ned på skulderområdet enn jeg hadde tenkt.



Hvor er mønsteret fra? -spør du sikkert. Joda, det er fra Nøstestrikk 3, et av oppskriftsheftene fra Nøstebarn som kom for noen år siden. Nøstebarn er mest kjent for barne- og babystrikken sin, men det er altså noe til herre også hvis du leter litt. 

Jeg brukte Sjølingstad totrådsgarn til genseren, og Nøstebarn silkeull (dobbel tråd) til kragen, og pinne 4. 

16. januar 2019

Strikkebøker


Jeg har et stort strikkebibliotek. Nesten en hel Billyhylle er fylt av strikkebøker, men det er altså plass til noen til. Mulig det er samleren i meg, men det er noe med det håndfaste i bøker, og sitte og bla i inspirasjon. 

Strikkebøkene er litt forskjellige. Noen er rene mønstersamlinger med temaer som votter, votter fra et spesielt område, barnestrikk, babystrikk, vintagestrikk, sokker, flerfargestrikk, selbuvotter,sjal,  russiske og latviske votter, ja, alt mulig. Andre er mer rene teknikkbøker der man går i dybden på montering, gamle teknikker, konstruksjon, oppleggsmetoder, mønsterberegning og rene mønsterbibliotek. 
Og andre igjen er kulturhistorie med muligens et og annet mønster inni. 

Hva gjør at du får lyst til å skaffe deg en strikkebok? Hva gjør at den kommer i hylla? 
Jeg låner veldig mange på biblioteket for å få et overblikk om det er noe jeg trenger til samlingen, med årene har jeg blitt litt mer realistisk på mengde strikkeplagg jeg tror jeg skal strikke versus det som blir gjort. Så rene mønstersamlinger må jeg enten elske designeren (jepp, har noen av Lene Holme Samsøe og Jorid Linvik) eller like flere av designene. 

Hvilken strikkebok er din favoritt? Eller hvilke? Og hva gjør at du vil ha den i hylla og ikke i elektronisk form? 


10. januar 2019

Strikkebøker om tradisjonsstrikk - kom, kom!

Hva skal du gjøre en kveld i januar? Nærmere bestemt 31.januar?

Jo, du tar turen til  Uranienborgvegen 2 i Oslo, i lokala til NFFO, for der skal Wenche Roald, Kristin Holte jeg snakke og drodle rundt temaet strikkearv, strikketradisjoner og strikkebøker.

Jeg limer inn fra facebookeventet under;

Kort sagt; møt opp! De forrige kveldene har vært veldig fine, og jeg gleder meg til å samtale med Wenche Roald og Kristin Holte i panelet, og få innspill fra salen. Og så er det en fin måte å se forfattere bak strikkebøker og bli kjent med bøkene deres, og tanker bak.

Heia NFFO (Norsk Faglitterær forfatter- og oversetterforening) for å sette fokus på strikkebøker.

Kom, kom! Gratis er det også!


  Korleis forvalte strikkearven best mogeleg? Må me eigentleg ta vare på alt? Kva kjenneteiknar norske kofte- og mønstertradisjonar og på kva måtar lev dei vidare i dag? Forfattarane Kristin Holte og Wenche Roald har vidareført tradisjonsstrikk på ulikt vis i bøkene sine. Til dømes finst det i den siste boka til Roald eit opptrykk av ei anna bok, nemleg Annichen Sibbern Bøhns klassikar frå 1929: Norske strikkemønstre.

Møt forfattarane Wenche Roald og Kristin Holte i samtale.
Ordstyrar: Merete Jansvik aka strikkebloggar Monstermønster

Tid: torsdag 31. januar. Kl. 19:00-20:30. Dørene opnar kl. 18:30.
Stad: Uranienborgvegen 2, i lokala til NFFO.
Snille innkjøpsprisar i baren.
Gratis adgang! Ta med strikketøyet! Utlodding av strikkebøker!

Meld gjerne di interesse for arrangementet på Fjesboka

Wenche Roald er strikkedesignar. Siste bok: Inspirerende norske strikkemønstre (Font forlag, 2019) som også inneheld Annichen Sibbern Bøhns strikkebok-klassikar Norske strikkemønstre (1929).

Kristin Holte er master i tradisjonskunst og yrkesfaglærar i design & handverk. Siste bok: Krotekofter (Forlaget Press 2017).

Merete Jansvik er kjend som strikkebloggaren Monstermønster. Ho er medlem av Vottelauget, som har skrive boka Eventyrvotter (Aschehoug 2015).

Spørsmål? Kontakt formidlingsansvarleg i NFFO, Kristine Isaksen, på kristine.isaksen@nffo / 952 01 968.


30. desember 2018

Årskavalkade 2018

Velkommen til de årlige kakediagrammene for strikkingen til Merete! Sprett sjampisen, spill årets spilleliste på Spotify på full guffe og så kjører vi på! 


Jeg trenger ikke egentlig disse tallene for å se at jeg strikker mye, men det er smått tilfredstillende å se det hele samlet. Og så er det gøy å se hva alt garnet blir brukt til, og om det er noen trender for 2018 her. Det er alltid forskjell på hva man tror man skal strikke (iallefall når du er en såpass innfallsstrikker som jeg, eller som jeg tror jeg er, tallene sier noe annet) og hva du faktisk fullførte. 

Først de store tallene.
Jeg fullførte 52 strikkeplagg i 2018, det betyr ett i uka. Mye småstrikk altså, men en og annen større ting som lang jakke til meg selv, og ymse gensere. 
Det gikk med 5030 gram, altså over 5 kg garn! Det er omtrent 100 nøster med garn, omtrent som et badekar med garn. Det er altså en trygg fremtid å ha meg i nærheten, kjære garnbutikker, for jeg kjøpte ca 4,4 kg garn. Kort sagt, litt sirkulasjon i lageret er det. 
I meter ferdig strikket utgjør det 18 988 meter, nærmere 19 km. Dritlangt. 





Årets produksjon ble litt preget av at jeg tenkte at julegaver til 14 personer burde være votter. Og tenker man det i januar? Neeeida. Så da blir det vottestrikk hele høsten.  Sånn underveis var det litt vanskelig å blogge kreativt, for hvor mye nytt kan man skrive om samme vottemønster? Men jeg liker votter. Elsker votter. Puster votter. Drømmer votter. Neida. Joda.

Genserne var stort sett til ungene, og jeg setter stor pris på at de bruker dem. Lite slår følelsen av at du kan lage noe de har lyst til å gå med. Måtte det vare.



Hvem strikker jeg til da? Andelen barn og baby banker voksen, men det er også tydelig at antall babyting er synkende, all den tid det er færre barselgaver å strikke. Men jeg gjør mitt ytterste på å dytte ull på nye generasjoner. 

Det var i år litt vanskelig å telle antall voksenplagg, siden eldstemann har vokst forbi i sokker, og nå har liten herrestørrelse i gensere. Strengt tatt er det da et voksenplagg, men til et barn. 




Nytt av året er trending i pinnestørrelse: pinnetykkelse versus tidslinje. Den stiplede viser utviklingen i pinnetykkelse, noe litt overraskende for min del, som tror jeg strikker alt på tynne pinner, for jeg går fra pinne 3 (passe tynt) til pinne 4. Oioi! 

Alle votter på pinne 5 og 5,5 har skylda her. Jeg trives godt på pinne 3, men har fått opp øynene for at litt tykkere plagg også er brukbare. Men går altså ikke høyere enn 5,5 mm, så langt strekker ikke komfortsonen seg . Og hva skjedde med alle pinnene jeg har i str 2 mm? De gråter der de ligger ubrukt. 




Fargebruken da! Er jeg i takt med Pantone og deres kåring av årets trendfarge ultrafiolett? Eller strikkeinstagram som liker oker, sennep og brunfarger?

Blått står sterkt i år, og hvitt er tydelig brukt som tilleggsfarge i mange votter. Men ser at resten er ganske spredt over hele regnbuen.


   Fiberinnhold:
Det kommer ikke som noe overraskelse, men det går mye i ren ull.
2018 var ikke året jeg prøvde moskus, quiviut, lama, kamel eller akryl, men ren ull slo til igjen.
Det går mye i norske garnprodusenter, vi er i en heldig situasjon at det er mye fint garn å få tak her vi bor. Det er litt luksus. Jeg bidrar med å kjøpe min del, iallefall.


Det var tallene, da er det over til kåringene!
Fyll mer sjampanje i glasset, skru musikken høyere og bli med på høydepunktene i strikkeåret 2018!




Årets strikkeprosjekt:
Jakken Strå av Wenche Roald. 
Juryen mener at denne ble smashings, at jeg kler rosa, og mønsteret var gøy å strikke, samt at mønsteret er velskrevet, og gir deg muligheten til å strikke den veien du liker, om det er fra toppen og ned eller fra midjen og opp. Til og med brukt i sommerbryllup. Full score.



Beste modifisering:
Hull i tåke. Hullstrikkgenser i fargen Tåke. Egentlig en voksengenser på pinne 9, men om du kjører pinne 5 og Drops Air, blir det barnegenser. Brukt mye, og hun kler den godt. Og et av årets fineste bilder av datteren.




Beste eget mønster:
silkesinglet
Jeg har mistet litt piffen på å skrive mønstre, men å improvisere uten å måtte skrive ned hva jeg gjorde, det er moro. Singlet til datteren i silkegarn, og jeg har lyst på noe tilsvarende selv.



Årets feriestrikk:
Kirigami. Fordi å strikke i svart om sommeren er lurt, for du ser hva du driver med. Tegn på at jeg blir eldre. Og denne ble fin på, og klør ikke. 



Årets mest gjentatte mønster:
Speedy selbu mittens. Jeg kan det utenat nå. Strikket i ymse forskjellig garn, og dyttet på slekta til jul. 14 par endte det med. 


Årets overraskelse
At jeg strikket den fine jakka Ingendikkedarie cardigan, og at jeg da ikke ble enig med meg selv om jeg passet i den, for den datt av skuldrene mine. Og så solgte jeg den, det var litt overraskende at jeg kunne gjøre når jeg hadde brukt mye tid på den. Men er veldig fornøyd at den har flyttet til noen som tok godt imot den!

Skal ikke gjøre til neste år:
Brekke overarmen. Heia brodder. Armbrudd gir deg mindre strikketid, og det er vondt. Men nå har jeg nesten glemt at det skjedde. Heia kroppen.


Årets nye strikkere
Jeg lærte datteren og kompis Sverre the noble art of Knitting. Vi blir altså flere strikkere! Det lover godt!

Årets bommert
Egentlig ingen. Utrolig nok. For det pleier være noen.



Årets garn
Rauma Finull. Veldig anvendelig garn i tykkelse og stort fargeutvalg. Pluss i boka for å være ren ull.

Og jeg er glad i garnlageret mitt. Det viser seg å være ganske i takt med det jeg har bruk for. Digg. Litt utrensking skal til, men det nærmer seg mer et godt garnlager, og ikke for mye tøys.

Det var 2018! Tidligere årskavalkader kan du finne under emneknaggen årskavalkade. Det er fra 2009 og oppover.

Takk for at du ennå leser bloggen! Uten lesere, ingen blogg. Det betyr mye for meg at noen ennå leser blogger, kommenterer enten her eller på facebook, eller instagram for den del. Så skal jeg love å fortsette å blogge. Men takk! Det betyr mye for meg at dere leser bloggen. 





29. desember 2018

strikkenotater


Jeg er en listeperson.

  • jeg elske å krysse av det jeg har gjort, ingenting er som å sette en strek over noe
  • jeg får mer ro når jeg har skrevet opp det jeg skal gjøre, for da er det ute av hodet, og ned på papiret
  • og så kan jeg krysse av det jeg har gjort
  • eller lage en annen liste som da er kortere. Mmmm. 
  • jeg lager lister på papirlapper, konvolutter, hjørnet av avisen, men det beste er fine notatbøker.


Jeg har hatt en liten notisbok med linjer fra Paperblanks til å skrive ned strikkenotater som
  • oversikt over hvert ferdige strikkeprosjekt, med garnforbruk, garntype, mønster, mottager, pinnenummer og fargebruk. 
  • løse planer for strikkeåret (feks barselgaver eller egne barns genserbehov) 
  • garninnkjøp, ble innført da jeg syntes jeg hadde for mye garn.
  • mønstersnutter som kan bli til noe
  • og lista med julekort og adresser. Fordi ellers mister jeg den. 
  • all tørrstrikkingen altså
Jeg bruker også Ravelry mye, så jeg legger inn alt der, og prøver skrive opp hvis jeg har gjort justeringer, noe jeg ofte gjør. Nyttig for min del når jeg går tilbake og kan se hva jeg har strikket og hvordan, og også nyttig for andre (Ravelry altså, ikke notisboka mi) Det blir en strikkedagbok sammen med bloggen og ikke minst de ferdige plaggene. 

Så derfor er det ikke så vanskelig for meg å lage strikkestatistikk, fordi jeg har grunntallene i boks. Nerdete? Ja. Men nerdete er en hedersbetegnelse i husholdningen. 


En kunstner som vi tok keramikkurs hos i studietiden sa at hun tok bilder av alt hun laget. For sin egen del. Mye blir gitt bort, (eller vokses ut av, eller forsvinner på bussen) og det er fint å kunne se mengden av det man lager. Og se utviklingen over tid, fargevalg, valg av type prosjekter, og at man blir en bedre strikker. Alt det tenker jeg ikke på når jeg skriver ned et prosjekt, men samlet sett er det fint. 

Må du ha en egen strikkebok designet til dette? 
Nei. Men det kan være inspirerende. Det finnes masse fine som du kan fylle ut. 
Jeg har mine små notater, og det er såpass kort at jeg gidder skrive ned. Jeg vil helst ha en liten bok som ligger i strikkekurven, og at den er pen. Så nå starter jeg 2019 med ny bok, i samme serie som de to forrige. Blanke ark er fint! 

Og snart kommer strikkestatistikken! 




27. desember 2018

Oppi grana sitter ekorn og småfugler


Siste vottepar i år er samstrikkvottene i Vottelaugets adventssamstrikk. Vakre votter med ekorn, kongler og fugler, og med Wenches gode sans for fine detaljer var de morsomme å strikke, og ble flotte votter. Ta gjerne en titt på ale de fine vottene og fargekomboer som alle har brukt på feks Instagram (søk på #julevotten2018) og bli inspirert! De gjorde seg i to farger, men det går også an å strikke feks ekornet i en farge, og fuglene i annen farge. Mine ble rustrøde, noe som ekornet likte, og kanskje er det rødbrune fugler som sidensvans eller spurv? 




Som dediktert strikkeblogger tok jeg vottene med på jobb idag for å kunne snike meg til fotografering i dagslys, men endte med å ta bilder inne istedet. Dommen for ute var kaldt og glatt, og det holder å ha brukket armen en gang i år. Trenger ikke gjenta suksessen. 




Jeg har brukt totalt 60 gram garn, mintgrønn PT2, hvit Pickles Pure Wool og rødmelert Tove fra Sandnesgarn, en av de nye fargene i år. Kan anbefales! Jeg vil bruke den fargen mer, når jeg finner nøstet igjen, for det ble kidnappet i går til å lage vindelbro med. Oh well. 

Mønsteret er Fabelaktig, og kan kjøpes på Ravelry. Vi er ferdig med samstrikken, men vakre votter er jo gøy å strikke, så det er bare å la seg inspirere. Godt mønster, og er du i tvil om fargevalg, så er det veldig mange vakre votter å la seg inspirere av. 


25. desember 2018

Votter x 14


14 par senere våknet jeg fra Speedy Selbumittens -tåka.  Og dyttet dem på slekta i julegave Jeg gjetter at flere så et mønster i gavene etterhvert som papiret forsvant fra gavene; og at man ikke trengte være Mensamedlem for å skjønne hva pakken fra tante inneholder, når de tre andre brødrene dine pakker opp votter i gave. Da er det nok ikke bok til deg. Sorry. Eller ikke sorry, henda dine kommer til å takke meg .


Det er ikke så glamorøst med votter, men det er digg med varme hender. Og votter mister man eller sliter ut eller vokser utav, så det er noe som man alltid trenger. Heia votter i julegave! 

Jeg har strikket i Rauma vamsegarn (voksen) , Dobbel finull (til voksne), enkel finull (til minste barna), Filcolana Peruvian Highland wool (barnestr), Rauma Istra (barn), Casccade 220 (barn), og har kost meg. Men nå blir det noe annet på pinnene. 




19. desember 2018

Striper



-Jeg elsker ullsokker, mamma! utbasunerte datteren en kveld. 

Tre sekunder senere hørtes klirringen av strikkepinner som datt i gulvet da jeg slapp alt i hendene og tramping av føtter på full fart til garnlageret i andreetasje. Sokkegarnet skulle få komme overflaten igjen. Fra skuffen kunne en høre gledeshyl fra de forventningsfulle nøstene. 

Vi spoler tilbake noen år. Merete legger lokk på sokkegarnboksen, og sverger på at det skal ikke noe sokkegarn inn i huset før det er strikket noen sokker. Sokkegarn er nemlig hypnotisk i innkjøp, du trenger ikke mer enn et eller to nøster for å få  brukbare sokker, og da er det fristende å snopkjøpe, fordi du bare skal ha et nøste, og det kan du unne deg, og oi så fint det var, og vips er det mye enkeltnøster i sokkegarnskuffen, men ikke noen ferdige sokker. Sokkegarnet gråter, men begynner først å innse at de er fortapt når mormor strikker sokker til hele slekta, for da er sokker nederst på strikkelista, for det FÅR vi jo. 

Spol fremover til nåtiden, helt til øyeblikket der datteren helt ubetenksomt ber om flere ullsokker. Eller strengt tatt; jeg fant de to-tre parene som lå i skuffen, og innså at HMS ba om flere sokker, da ullsokker rett på foten er fint hvis man har flere par å bytte på. 

Jeg tømte sokkegarnet utover og ba henne velge farge. 

Og oi, det ble skikkelig sukkertøystangsokker. Evt julenissens lille hjelper. Eller noe som er rosa, hvitt og GRØNT, med vekt på veldig grønt. 

Men hurra for nye sokker! Og deilig restegarnstrikk i 48 gram totalt av Sisu (rosa og hvitt) og Maskepigens håndfargede Kjell i grønt. Det frister å strikke flere sokker i ymse restegarn, for sokker er fint sånt; de er jo stort sett oppi sko og kan være sprelske greier. Pinne 2,5 og tåopp, så det bare var å strikke på, uten å tenke. Mmmmm. 






14. desember 2018

Rødt pluss rødt


Ny RØD kåpe og nystrikket lue fortjener store bilder. Takk til kollega Grete som hjalp meg før lunsj å knipse bilder mens det ennå var noe som het dagslys. Litt synd jeg glemte skifte til vintersko, derfor det litt lidende uttrykket da hun skulle ha meg til gå enda lenger uti snøen. Haha! Men jeg fryser iallefall ikke på ørene eller overkroppen! 



Sånn ser altså en fornøyd Merete ut. Endelig kjøpt kåpe (hos Ellos) og den sitter fint, og varmer greit, og nystrikket lue som passer i fargen.  

Det florerer av sånne enkle luer for tiden, og egentlig er det ikke verre å strikke enn at du kjører på med 1 rett og en vrang til du er lei av det, og så feller mot slutten. Ikke så rart at det derfor er drøssevis av temmelig like lueoppskrifter på instagram for tiden, men jeg falt for Bostonhue av Susie Haumann, fordi den er reversibel og lik på begge sider, og den har en litt gøy oppleggskant som gjør den veldig fleksibel. Og fellingen i toppen er pen. Og jeg hadde den fra før. 



Se den fine fargen, da! Det er dobbel tråd med Filcolana Arwetta i fargen 810 Krysantemum, jeg ville ha lua litt tykk. Den er da strikket med 104 masker for å kompensere for tykkere tråd, og strikket til 25 cm før jeg startet fellingen. Den kan brettes ned om du får behov for å rane banker.


Det er plass til hestehale også inni lua, fint for oss hårfagre. Heia ribb som holder seg på hodet. 

Og sjalet? Gamle klassikeren Camomille fra Isager. Stayer i vintergarderoben. Heia dusker! 



5. desember 2018

RRRRødt!


Friskt og freidig lånt bilde fra Ellos i anledningen at jeg har kjøpt meg ny kåpe, og er strålende fornøyd. Strålende fornøyd at jeg har kjøpt noe annet enn svart ytterplagg. Og den sitter akkurat som jeg vil, og er i ull (ok, ullmiks, men 55% ull og resten fjas får jeg tåle i ytterplagg) 
Og for en som har lett etter kåpe i lang tid, så var det fint med å endelig ha funnet fred med et plagg. Materialistisk, jepp, jeg vet. Men det er hardt å finne kåpe som krysser av for alle kravene mine (varm, ull, foret, klassisk, ser fint ut på meg, lommer, belte) så jeg tillater meg en liten hurradans. 

Og tipser om et bra innlegg på instagram om kåpefrustrasjoner, fra Intetnyttfrahjemmefronten, en superbra tegneserie. 

Da er gleden også høy at jeg har garn som passer i farge (ok, det var tilfeldig, jeg kjøper ikke klær etter garnlageret) og jeg kan strikke en lue som passer, sånn at jeg kan være rød fra topp til tå om jeg vil. 


Arwetta fra Filcolana, som jeg brukte i Ingen dikkedarer cardigan (som jeg nå kan angre jeg har solgt) Det blir bra med lue etter alle vottene. 

Noen forslag til luemønster til den pene kåpa mi? 

Jeg tror jeg skal gå for nøytrale Bostonhue, men tar gjerne innspill!