Fargeblokker

Vinteren i år har fått med seg informasjonen om hva vinter skal inneholde; kuldegrader og snø. Mulig det sto med store bokstaver på lappen, for denne vinteren har virkelig hatt behov for å vise at snø, det kan den.  Og kulde. 

Men vi bekjemper kulde med varme, fyr på peisen, varmepumpe og nystrikket genser.

Ha! Vi vinner, vinter! 

Nystrikket genser ble ferdig i januar før vinteren hevnet seg med glatte isflater som tok armen min.Stillingen er da 1-1. 

Jeg bruker mye tid på å lete på gensermønstre, men av og til er det deilig å bare strikke tanketomt med en farge om gangen, og bare se hvor det leder. Jeg startet på toppen med kremhvit Drops Air, og fortsatte videre med det jeg hadde av lyseblå, litt på hvert erme og nedover. Så fylte jeg på resten med sjokoladebrunt Air. Det ble litt tungvint en stund med pinner på begge ermer og bolen samtidig, men det var veldig praktisk å strikke begge ermene parallelt for å kunne bruke opp alt av blått. Og så liker jeg at garnlagergarn ser litt planlagt ut, selv om veien ble til mens vi gikk. 

Så da kan jeg late som jeg følger med i motebildet og strikket fargeblokker med vilje. Fargeblokker er genialt på å bli kvitt alt av fargen uten å lure på om det er nok av hver farge til like mange striper av hver. Aaaah! Mindre tankearbeid. 

Drops Air har fine farger. Særlig er jeg svak for den blåfargen og den sjokoladebrune. Jeg har tidligere strikket Frostgensere i dette garnet, både i tre farger og i to farger, og dette er det som er igjen av mønsterfargene. Jeg har store mengder brunt igjen, så noe ensfarget dukker kanskje opp på pinnene. 

Hva er mønsteret? Flax, et gratismønster av Tincanknits. Det har egentlig en fin rillestripe på ermene, men her vant tanketomt og glattstrikk. 175 gram med Drops Air på pinne 5 gav en myk, grei, enkel raglangenser til åtteåringen. 

Og armen som vinteren satte ut av spill? 

- Kan anbefale å brekke overarmen hvis du først skal ødelegge noe. Ikke gips, og fatle er nå snart ikke  i bruk, selv om jeg ikke kan løfte noe, eller heve armen. Snart kan jeg på jobb igjen, og det gjør mindre vondt. Kan nå ta i strikkepinner, fordi armen kan fint brukes når den ligger i fanget, selv om det er litt klønete ennå. Men strikking etter bare et par uker etter armbrudd, det er jo bra fremgang! 

Puse, puse, pusegenser

Hvor glad kan en bli for nystrikka genser?

Hoppende glad!

Pusete, myk silkemohairgenser er tingen å ha i høst, og denne var så pusete at den kan være rett på huden, synes hun. Og jeg er hoppende glad for at hun vil ha genseren, siden det å strikke til barn er litt utfordrende når det gjelder antall timer investert i strikketøyet som ikke nødvendigvis gjenspeiler antall timer genseren blir brukt, fordi det er noe som vanskelig som egne meninger innblandet.

Av og til må man bare strikke noe som en selv synes er fint, og satse på at barnet også deler den meningen.



Oftest bytter jeg ut fargene i mønsteret med egne preferanser, men jeg syntes originalfargene gjorde seg sammen, så jeg kjørte copy-paste på designerens fargevalg og garnvalg. (Tilfeldigvis har hun 30% på oppskriften nå,hvis du skriver Kajsa ved utsjekk, ser jeg. Ikke sponset, bare tipser om tilbud) 

Genseren er oversize, mulig min versjon var litt vel oversize fordi jeg ikke sjekket helt strikkefastheten, men er i sånn omtrent på målet der. Garnet Tilia fra Filcolana har jeg ikke testet før, men det var pusete som det skulle, og hallo, silkemohair er jo luksusgreier. Hele 8årsgenseren veier 112 gram, en lettvekter i gensergarderoben, men den varmer fint.



Skjønnhet i skjønn genser. Sånn helt objektiv som mammaer flest er .

Cliff ble med på ferie

Det passer bra å bruke siste feriedag til å dokumentere feriestrikketøyet. Strikketøyet har en naturlig del i kofferten når jeg tar med ungene og besøker familien sørpå, da leker ungene med fettere og kusiner, og jeg drikker kaffe, driver dank og strikker.




Det ble tid til et lite ullSPA for den lille genseren jeg strikket. Mulig hadde genseren sett for seg behagelig bad, massasje og kanskje litt hvalsang i bakgrunnen, men jeg kjørte strekk og tøy for å få flerfargestrikken til å oppføre seg, og bli ørlite grann bredere. Tror genseren kommer til å gi dårlig reviews på Tripadvisor på massasjen, men jeg er fornøyd. Alt ordner seg i vask. Tror det skal bli ny leveregel.



Så etter strekk, tøy, et behagelig bad og luftig tørk, så er lille genser klar til å bli gitt bort. Det er noe med brunt og blått sammen, jeg velger dem automatisk når jeg leter i garnlageret etter fine kombinasjoner.



Hvilket mønster er det? Det er en rekonstruksjon av Pebble Cliff, en voksengenser jeg synes er fin, men som jeg ikke har somlet meg til å strikke ennå. Flaks for meg ligger lueversjonen av genseren ute som gratismønster, og da er det bare å ta med seg mønsterbordene til et standard raglanmønster. Jeg bruker ofte enkel nøstebarngenser som basisoppskrift på en enkel raglangenser. Gratismønster er det og, hyggelig gjort av Nøstebarn.

En pen detalj for min del var å strikke raglanmasken med en felling som lar midtmasken hvile på de to maskene som felles.Kan anbefales, synes den ble skikkelig fin.

Garnet er forskjellige merker av garn som ligner på hverandre; nøstebarns totrådsull sammen med Karmin supersoft, og noe Supersoft jeg kjøpte i Danmark. En halvtårsgenser veier 65 gram, så jeg kan strikke omtrent 120 stykker til av garnlageret mitt, gulp.

Marius i sommervarmen

Dette er sønnen som pønsker på hva passede belønning for å posere med nystrikka Mariusgenser skal være. Han landet på is, og at det burde være lenge til neste gang. Jeg har stor tro på bestikkelser i barneoppdragelse, evt belønning for å gjøre idiotiske ting som posere med ullgenser på en varm sommerdag. En ullgenser som ikke er hans en gang. 

Årets sommerstrikk har vært rundfelt Mariusgenser i Sandnes Smart, i str XS. Derfor ser den litt stor ut til den unge mannen. Jeg tok den med til Sørlandet som eneste strikketøy, og det var lurt, for da var det det eneste jeg strikket på. Ikke noe utroskapsskandaler på strikketøyfronten, når det bare var ett strikketøy tilgjengelig. Altså, det er gode strikkebutikker på Sørlandet (du MÅ til Karmin hvis du er innom Kristiansand, feks), men jeg sto imot og strikket og strikket på genseren. Og vips var den ferdig, til min store overraskelse, for jeg synes jeg har strikket så treigt i det siste. Og så dukket det opp en genser, sånn hei filiokus. Tror pinnene mine kan trylle, og ville gi meg en liten overrraskelse. 

Marius er en klassiker. Og den er kjekk å strikke. Mønsteret er logisk bygget opp, så mønsterborden freser avgårde uten å måtte smugkikke særlig på mønsteret, omgangen under forteller godt om hva som er logisk videre i mønsteret. Og det kan man jo like. De endeløse omgangene med ensfarget gjør jo at det er sosial strikk også, jeg klarte til og med snike meg med på strikketreff i Mandal, takker til Cecilie som trommet sammen folk da jeg kom sørover! 

Et lite tips hvis du tenker å strikke str XS ifra Sandnesgarnheftet; garnmengden er oppgitt for Sandnes Alpakka som har 110 meter per 50 gram. Når du da bruker Smart som er oppgitt som alternativt garn, så kan det være lurt å tenke på at Smart er 100 g pr 50 meter, og derfor kan trenge et nøste til med bunnfarge. Og litt mer hvitt. Jeg tror det er ganske usynlig, men det er altså et annet fargebad øverst ved halsen.

Varm Frost

Vi kommer ikke til å stille opp på familiebilde alle sammen i kliss like gensere, men jeg har bidratt litt til storfamilien for at sjansen øker for at noen har lignende gensere. Og sjansen øker for at arkeologer om tusen år mistenker at det var en strikker i familien, når bildene av oss blir gravd frem.

Før jul fikk tvillinggutta til den ene broren min hver sin versjon av Frost (en brun og en blå), og så spurte jeg den andre broren min om datteren ville ha en sånn myk genser også. Og siden hun kler brunfarger godt, og jeg hadde litt brunt garn igjen, så ble det en deal.




Denne gangen kjørte jeg mønsteret i bare to farger, for jeg tenkte det kunne bli vel så fint, og det var det jommen. Fin genser til både nevøene og niesene! Nesten litt fristende å strikke til mine egne og, men de ønsker seg strikkejakker for tiden. For jeg bomma jo og bestilte for mye garn til fireårsstørrelsen, fire år trekker ikke så mye mer garn enn to år. Årene er doblet, men ikke størrelsen.



150 gram veier denne lettvekteren av en genser i Drops Air. Hvor holdbar garnet er, er jeg ørlite usikker på, siden det loer litt under strikking, men tjukkgensere brukes mindre enn de andre genserne, og det gikk fort å strikke på pinne 4,5. Det som tok tid med denne var å  finne mer garn, siden det var utsolgt i alle de fysiske butikkene jeg var i pga Drops som hadde salg før jul, og da bestilte jeg på nett fra Woolspire istedet.  Og at garnet er lett og trolig klør lite, det er kjekt når man skal gi det bort.



Takk til seksåringen som stilte opp på fireåringsgenserfotoshoot. Trang og kort til henne, altså vil den nok passe bra denne eller neste sesong til kusina.

Genserfakta:
Frost av Unnur Eva Arnarsdottir. Fås på engelsk og islandsk, og skal egentlig strikkes i Lett-Lopi, men funker finfint i Drops Air eller Nepal feks. Kjapp å strikke (ok, et par omganger med tre farger er litt irriterende, men når man strikker i to farger er det ikke noe stress) og fin på. Jeg brukte 150 g Drops Air og pinne 4,5 til en str 4 år, det gikk litt under et nøste med kontrastfarge, og resten med bunnfarge.

Here be dragons

Joda, vi har gått i tog, spist is, vært kalde, hoppet sekkeløp, kjørt karusell og alt det der.

Og da festen var over, bunadene var tatt av, og vi hadde fått varmen igjen, gikk arvingen med på å ta bilder av nygenseren, siden vi alle er temmelig begeistret for den. Sjeldent har jeg vel strikket mønsterstrikk så kjapt, i ren spenning om hvordan den ville bli, og iveren drev monteringen til å gå unna, kvelden før søttende mai sydde jeg i ermene, og la den til tørk over natta.



Så vi kan avsløre den sjokkerende nyheten; det er observert drager i Lørenskog.

Fire levende, varme ilddrager, to foran, to bak. De gløder.
Siden det var relativt vått her idag, har vi ikke testet om de puster ild eller ikke. Men det kan bli skummelt å gå søndagstur i Østmarka fremover. Beware.







Den tynne babyulla sammen med MadelineTosh sock gjør at det er en genser som kan brukes helt fra høsten, via vinteren til våren, så brukstiden rettferdiggjør all jobben som ligger bak. Og drager, hvem vil ikke ha drager på genseren sin, vel? Minstefrøken vil og ha. Vi andre og, forresten.






  

Hvordan ble det en Dragegenser, da?

Jo, man bruker et vottemønster, Dragon Paws, som jeg har tenkt på lenge at jeg skulle bruke til en genser, (kjøpt i 2011, noen ideer må modne litt), måler på en genser i passe størrelse, finner et standardmønster fra Sandnes som passer i målene, og strikker i vei. Heldigvis passet mønsterrapporten til to drager pent over brystet, og gjentatt på baksiden, så jeg kunne strikke rundt og klippe opp til ermer.

Jeg fant ut at jeg måtte strikke genser med isydde ermer, ellers ville Dragene fått avkappede haler. Og man tøyser ikke med drager. Om man ikke vil imitere brent fyrstikk.

Jeg brukte pinne 3 og litt over 5 nøster BabyPanda fra Rauma og trekvart hespe med MadelineTosh sock (i fargen Tomato, jeg tror vi må ringe produsenten og be dem rette opp i feilmerkinga. Det er jo helt klart ilddragerødt. Ikke tomat. Hørt sånt sprøyt.)


Det ble til en genser til åtteogethalvtåringen, med et ønske om at han blir ni og vel så det før vi får bruk for den igjen.

Hot or not?

Definitivt hot. Hallo, det er drager, svart og genser ingen andre har.
Nevnte jeg at det var drager på?

Ton i ton i ton

Det er et godt tegn når du er ferdig med en ting, at du ikke vil at det skal slutte. Sånn strikkemessig, iallefall.

Jeg strikket prikktrøyer til de yngste tantebarna, og de brune nyansene jeg brukte var så fine sammen, at jeg ikke helt klarte å gi slipp på kombinasjonen. Utfordringen er da å finne ut hva mer moro du kan skvise ut av de gullklumpene du har liggende, og få noe som er fint utav det, istedet for å erge seg over at det bare er småtterier igjen.




Jeg kallet inn til allmøte i tynn ull-klubben, og tipset brunnyansene at det var lurt å dukke opp, for det vanket premie til de som stilte. Og møteinnkallelsen var effektiv, for det ble fullt på møtet. Vi klubbet igjennom forslaget om å begynne med den lyseste, og jobbe seg nedover i nyansene så langt det gikk.

Det betydde at jeg måtte strikke ermene samtidig som bolen, for å strikke så langt jeg kunne på hvert nøste jeg hadde. Ulempen er mye som skjer på en gang, men fordelen er at da er alt ferdig omtrent samtidig, så du slipper tålmodighetsdødaren erme på slutten.



Jeg brukte Rajas raglan fra Børnestrik på pinde 3,5-4 som basismodell for genseren, for tanken var å ha en gjennomgående struktur i plagget, som er lik på alle fargefeltene. Det skaper helhet, selv om fargene varierer.

Siden jeg brukte tynnere garn enn oppskriften, så økte jeg bare til maskene til bolen hadde ønsket vidde. Grei måte å justere på.




Kantene felte jeg av med icord, jeg er svak for den kanten på strikketøy. Rund, fin og stødig kant, selv om man holder på å dø av hastigheten.


  

Og resultatet? En fnugglett liten barnehagegenser til en sjarmerende treåring. Flaks at jeg har mange tantebarn å strikke til, i mange størrelser! Pappaen synes at hun kler brunt godt, og da er en liten nyansegenser på sin plass.

Garnene som er brukt er Misti Alpaca Hand Paint lace, (festlig nok er det rester fra barselgaven til samme treåring, den vakre Camomillejakka), ymse shetland soft-rester og resten av Duo Merino fra priktrøjene, og litt Drops Alpaca til nederste kanten. 115 gram totalt til en fireåringstørrelse, det er jo ikke så det monner i lageret, men de brune restene forsvant.

Blått i blått

Til innsideutsidediskusjonen; jeg er overrasket over hvor mange som meldte seg på innsidelaget! Verdensbildet gikk i knus, der gitt.

Dog fortsetter jeg som utsidestrikker, med dansende nøster. Chachacha!
Det der dansende nøster-argumentet stusser jeg litt over, forresten. Hvordan er det dere drar i tråden? Med skikkelig spenntak og røsk? Nøstene mine hadde nok blitt disket i VM i dans pga lite bevegelse, da de ligger forbausende rolige.



Selv om jeg strikker mye og hele tiden, så er det ikke lett for andre å få meg til å strikke noe på oppdrag.

Du skal spørre en dag det er :

*fint vær
*det er lenge til ymse barselgavedeadlines (også kalt fødsel)
*ungene mines barnehage- og skolekurver er tålig fylt opp
* jeg ikke har sett noe på Ravelry eller fått en fiks ide om at jeg skal strikke
* jeg skal også ha stabilt blodsukker
*mørketidstankan ikke har slått til ennå
*pinnestørrelsen skal være enten tykke, eller det jeg akkurat da har fått et innfall av hadde vært fint
*strikketøyet skal være spennende og ikke noe som alle andre har
*lenge til jul

*argumentet om at du ikke kan strikke er farlig, da jeg enten ser truende på deg med pinner klare og tvinger deg til å lære deg det selv, eller får sympati med deg som ikke har noen som kan pakke deg/unger inn i ymse ull av varierende vellykkede fargekomboer

Kort sagt; sjansen for at jeg sier ja er der, men det er stort sett kjappere å lære å strikke selv. Eller kjøre på med smiger. Jeg er en sucker for smiger.

Jeg blir ofte spurt om jeg strikker for salg eller tar oppdrag, men det er flere grunner til at det ikke frister.

Det mest egoistiske er at jeg er en produktstrikker, jeg strikker mye på grunn av det ferdige plagget. Prosessen fram er morsom, men jeg strikker ikke ting jeg tror ikke kan brukes, eller i farger jeg synes er hinsides. Og det ferdige plagget er kjekt at jeg ser blir brukt, det er stas å kle på seg selv eller barna i plagg jeg har laget selv. Samme gleden får jeg ikke av noen hundrelapper i hånda.




Min gamle kollektivvenninne hoppet galant over alle kriteriene mine, og spurte direkte; har du mulighet til å strikke en islandsgenser til pjokken på toogethalvt? Hun hadde til og med satt seg inn i strikkelitteraturen, og kjøpt Guttestrikkeboka, noe jeg så på som et pluss i boka. Jo flere vi får omvendt til strikkere, jo bedre. Så plutselig sa jeg ja, til vår begges forbauselse.

Garn og oppskrift kom i posten, og pinne 4,5 er motorveistrikk! Vrooom, vroom, vrooom, så var genseren ferdig. Av restene laget jeg en liten lue med dusk, sånn bare for overraskelsens skyld, og for å bruke opp restene av det fine garnet.

Første gang jeg testet Dale Cotinga, og det var behagelig å strikke med, og gav et tykt, og mykt plagg. Blandingsgarn av alpakka og ull, kan absolutt tenke meg å strikke med det igjen, selv om jeg er en tynntrådsstrikker.



Bærestykket er nydelig og enkelt, og her har fargevalget mye å si for uttrykket. Kjør i duse jordfarger, klassiske blåfarger ton i ton som her, eller hva med oker og petrol? Eller rosa og grått?

Av endringer jeg gjorde:
Det var ønskelig med en genser som var ca 4 år i størrelsen, slik at den kunne brukes til neste vinter, evt til over jul. Denne genseren er vid i størrelsen, jeg synes 75 cm for en genser til 4 år er bred.

Strikket derfor vidden til 2 års størrelsen (70 cm) og lengden til 4 år. Og la på noen cm på ermene og bolen i lengde.

Fellerundene flyttet jeg opp en rad, siden jeg ikke liker å felle masker sammen rett etter en mønsterrunde, men heller liker å strikke fellerunde etter en omgang med ensfarget. 

Garnforbruk, se Ravelrysiden. 

Og resultatet; fornøyd mamma, fornøyd toåring og en varm genser som kan brukes på kalde dager muligens litt i vinter, og iallefall til neste vinter.

Mission complete.

Ganske enkelt

Barneflokken til bror og svigerinne som bor i tropiske strøk trenger varme klær til høsten, for da skal palmetrær og tropevarme byttes ut med grantrær, snø og ski på beina. Derfor er jeg igang med å strikke litt varme klær til høsten, siden de har lite som ligger lagret etter flere år i utlandet. Og det som passet da man dro fra det kalde nord, det er utvokst når man kommer nordover igjen, iallefall for de som er i voksealder.

Tvillingene skal få nøstebarndresser, kusine E skal få Bella (etterhvert, skal bare strikke rett størrelse først), og fetter T skal få en ret nem raglan, fra samme hefte som Bella, nemlig Børnestrik på pinde 3,5-4. Ret nem er direkte oversatt ganske enkelt, og det er den; en klassisk raglangenser med tynne striper.



I all sin enkelhet er den utrolig praktisk, og ganske enkle ting uten fiksfakserier er ganske enkelt å få til å passe til andre ting i garderoben. Jeg valgte fargen Rådyr, en melert brunfarge, og kombinerte med striper i hvitt. Omvendt hadde også vært fint, men med brunt som hovedfarge, så er sjansen større for at den kan brukes til hverdags også.

Ganske enkelt en fin genser.

Så fin at jeg er fristet til å strikke en lik til en av ungene her, det er storebror som står først i genserkøen, men lillesøster hadde kledd den og.



Garnet er Cinnia fra Filcolana, og jeg har kjøpt det hos 123knit, da jeg var litt nyskjerrig på det nye garnet de skulle ta inn. Det har høy tvist, og er utrolig mykt, så mykt at jeg lurte på om det var superwash, for det har den litt glatte følelsen som superwash kan ha. Men de jeg sendte mail og spurte, så svarte de på 123knit at det ikke var superwash, det er håndvaskgarn. Det er har god sprett (om du skjønner hva jeg mener om ull), og maskene kommer pent frem.

De fleste nye vaskemaskiner tåler helt fint å vaske håndvaskull, så det har jeg allerede gjort med denne genseren.

Jeg kommer nok til å bruke garnet igjen, særlig til luer og skjerf, siden det er så mykt. Veldig spent på hvordan det holder seg i bruk, siden mykt garn gjerne sliter med nupping, men en genser til en treåring er trolig vokst utav før det blri trøbbel. Eller så får tante svinge pinnene på nytt.

 

Siden treåringen trenger genseren til høsten, så får han en i størrelse 4 år. Flaks at vi da har modell tilgjengelig i 4,5 år. Hun knurret litt over at fotosesjonen ikke resulterte i genser til henne, men skuffen hennes er velfylt nok for tiden.

Genseren er ferdig, unge mann!
Du får den til høsten, siden du ikke trenger den ennå, og portoen til Singapore er så høy. :)

Faktaboks:
Ret nem raglan, strikket fra toppen og ned fra heftet Børnestrik på pinde 3,5-4 av Lene Holme Samsøe.
Strikket på pinne 3,5 og i størrelse 4 år, ingen justeringer.
Garnet er Cinnia, kjøpt hos 123knit, i fargene Rådyr og Råhvid.

Midt i blinken

Fettern har vokst, som snartåtteåringer flest.
Her i huset foregår lengdevekst i rykk og napp, sånn at man klør seg i hodet over alt som passet i forrige uke, ikke lenger passer nå. Og det som passet sist det var ullsesong (juni, haha) har iallefall ingen garanti for at passer denne høsten.

Og da er mammaen lur og ønsker seg tantestrikket genser til bursdagen, en snusfornuftig, myk gave kan snikes inn oppi all legoen.

 

Nevøen har ikke bursdag før senere i høst, men jeg var så godt i gang med strikkingen i ferien at den plutselig var av pinnene like fort som den kom på. Fire dager + pinne 3,5 + 7 nøster Karisma gir en åtteåringgenser. (Ok, det holder ikke å legge pinne 3,5 sammen med nøstene i fire dager, om det var noen optimister der ute)

Og flaks for tante var bestillingen en ikke for tykk genser, ellers alt ok. Snakker om frie tøyler! Takk!




Flaks for meg at jeg bor sammen med noen som er året yngre enn fettern, og så da kan bestikkes med frosne melkeprodukter for å stille opp som modell  på en litt for stor genser.Jeg synes is er forbeholdt dager der jeg ikke bruker ullgenser, men på meningsmålingen foretatt på brygga, ser jeg at jeg er i mindretall.





Ensfarget er fint. Og litt sånn stor-gutt-feeling.




Helt ensfarget kan jo smake av tante strikker ting en likegodt kunne kjøpt, så noe orginalitet måtte jeg finne på. Og jeg har lenge hatt en ide om å strikke en blink midt på en genser. Helst skulle jeg strikke den inn i genseren, men etter mye stygge ord og opprekket garn, så slo hjernen min over i feriemodus, og insisterte på at det gikk an å sy på detaljen etterpå.



Det gjør det!

Blinken er strikket etter prinsippet til π-sjalet til Elizabeth Zimmermann. maskeantallet dobles i en serie der avstanden mellom hver økningomgang er dobbel så stor som forrige omgang. Da får du en sirkel.

Jeg la opp 9 masker, fordelte de på tre pinner og strikket rundt.
Strikk en omgang rett.
Økeomgang: *1 rett, øk 1*
Strikke 3 omganger rett.
Økeomgang: *1 rett, øk 1*
Strikk 6 omganger rett.
Økeomgang: *1 rett, øk 1*
Strikk 12 omganger rett.
Økeomgang: *1 rett, øk 1*
strikke 24 omganger rett.

Ser du at omgangene uten økning dobler seg fra gang til gang? 3-6-12-24- neste blir da 48 om du skal ha en duk.

Om du skal se et UTROLIG vakkert teppe strikket slik (ok, så er det bildene som gjør greia) så ta en titt hos Jared Flood, aka Brooklyntweed. Han har tatt økningene som kast, gjetter jeg på.
Ørti andre tepper/sjal/duker er strikket etter samme prinsippet på Raverly. Finn et hullmønster du liker, eller bare strikk ivei.

4 omganger hver av rødt og hvitt, og voliá- en blink! De to ytterste omgangene strikket jeg med blått, sånn at det skulle bli ganske usynlig å sy på, og sydde fast med samme tråd som jeg strikket med. Du trenger ikke røntgensyn for å se at sømmen allikevel er synlig, men åtteåringer står sjeldent stille. Så ikke driv selvpisking om sømmen allikevel blir litt skakk, bare kom med motpåstander om at man har for mye fritid om andre sjekker sømmer på barneklær.





Jeg brukte målene til en genser i rett størrelse hos Drops, men det var alt jeg brukte av oppskriften, siden den var fra toppen og rundfelling, mens jeg strikket fra bånn og brukte raglan.

7 nøster Karisma i mørkeblått, litt rester til sirkelen og pinne 3,5 til en åtteårsstørrelse.

Jeg har hatt hjertebank med Karisma og vasking før, men den finner fasongen igjen når den tørker. Jeg har testet to ganger allerede, først en omgang for å få den fin til gaveinnpakkinga, så en omgang i maskinen da fotomodellen fikk kroneis med sjokolade på ermene.

Ok, dette er jommen tegn på en utålmodig blogger når gaven er blogget før den er gitt bort. Men åtteåringer leser ikke strikkeblogger.

Enda en Plan

Når man skal velge det beste gresset til sauen, så er det jommen kjekt at storefetter kan hjelpe til!
I det hele tatt er det kjekt å være to år og henge med fetter og kusiner. Så får det helle være at strikkegale tante grep sjansen til å smette på en alpakkagenser og snike seg til fotoshoot.

 Toåringen fikk ny genser, i anledning at jeg strikket ny versjon av Plan C-genseren min, for å oppjustere den i størrelser. Jeg laget bærestykket større ved å øke flere ganger, og dermed ble ermene ikke så smale som de opprinnelig var. for de som hadde gledet seg til å få flere størrelser på trykk; jeg har forlagt notatene. Kløne.




Men iallefall; denne ble fin! Særlig likte jeg bærestykket med tre nyanser av brunt i Drops Alpaca. Det kledde blåfargen godt. Sånn i ettertid ser jeg at den ligner veldig på sønnens versjon i blått og brunt, men det kan vel ha noe med at blått og brunt er en slager?



Denne gangen valgte jeg å strikke bare en falsk knappestolpe, og sy på fire perlemorsknapper.

Det jeg husker av modifiseringer et at jeg strikket samme maskeantallet i halsen, og økte ut sånn at jeg hadde 8 riller med hver farge tilslutt. Tilfeldigvis brukte jeg akkurat to nøster av blått, og har mye rester av brunfargene. Da endte jeg med en str 98, noe som passet til skjønnasfetter.

Mønsteret til to år har jeg her, men kan kan altså greit tilpasses til flere størrelser, særlig siden du strikker fra toppen og kan teste underveis.
Her har jeg brukt pinne 3 og Drops Alpaca, siden det er så mange fine nyanser i det garnet.

Byttehandel med en sjørøver

I sommer var vi innom en vennefamilie sørpå, og jeg fikk gleden av å FÅ en skoleplansje med kryddervekster med i bagasjerommet hjemover. Ingefær, muskat, vanilje og kanel; mmm! Planen er å få levert den til lokal rammemaker for å få satt på trespiler øverst for å rette den ut litt, men det er jo bare januar (host, tiden flyr) så den har ikke kommet opp på kjøkkenveggen ennå.

I bytte tilbød jeg meg å strikke en sjørøvergenser til mellombror Vetle, siden det gjallet i Kaptein sabeltaaaaaann! - da vi var der. Planen i høst har vært å strikke en sjørøvergenser, men så gikk høsten, og inspirasjonen med sjørøvere var heller laber.

Men jeg redder meg unna med at sjørøvere sikkert fryser om kvelden, og da vil ha på seg en ullgenser, og flaks for denne sjørøveren, så har de bordet et skip fra Island som var på feil tid til feil sted (hva skip fra Island gjør i Karibien, må fuglene vite, virkelig feil sted, jeg gjetter på at styrmannen har samme høyre/venstre-trøbbel som meg, og like sta på å ikke skulle spørre etter veien) ...og på det skipet var det islendergensere i fleng. Bare å plukke av mannskapet.

Vi presenterer; sjørøverislender! 




Eller den andre fortellingen; jeg hadde lyst til å fortsette mine 13 strikkebøker- i -2013, så jeg fortsatte i Susie Saumanns hefter. Første heftet er All you knit is love (blogget i forrige poster) og oppfølgeren er Knit for your kid, for aldersgruppa 2-6 år.

Jeg falt pladask for islenderen. Grafisk (ok, jeg må innrømme at jeg er på grafiskbølgen) og kul, og unisex.
Altså ble det den, og den strikkes kjapt, siden den strikkes med dobbel tråd tynn ull (sånn ca pinne 4)

Jeg bommet med strikkefastheten, så jeg måtte gå ned en str i maskeantall for å ikke få den for bred (den unge herremann som er mottager er ikke av de bredeste), men da fikk jeg det til å stemme med bredden.
Skulle jeg strikket den på nytt, ville jeg lagt til litt på genserlengden, altså strikket noen omganger til med grått før jeg startet på mønsteret, kanskje like langt som på ermene.





Modellen som er nærmest i alder (genseren er til en på fire år) ville ikke ta modelloppdrag uten heftige bestikkelser, dermed ble andre i umiddelbar nærhet overfalt. Behold- Hr.Monstermønster!




Fornøyd med at det grå garnet fra den grå og gule genseren som ikke ble noe av, ble noe kult istedet. Det mørkegrå garnet er supersoft fra Fandango, brukt i strukturjakka mi. (passende nok inspirert av mammaen til mottager)  Totalt gikk det med 155 gram i dobbelt garn til en str 4 år, men hvor mye av hvert? Tja. Veide ikke nøstene på forhånd, og det var ikke hele nøster.

Og heftet?
9 modeller, noe nytt og noen modeller i større størrelser fra det første heftet. Jeg kan tenke meg å strikke flere fra heftet, men aldersspennet 2-6 er litt knapt, synes jeg . Sikkert fordi jeg har en seksåring, og skulle hatt flere fine til ham :)  Jeg skulle ønske at det var noen modeller til i heftet, for jeg liker designet hennes, og ni modeller er ikke så mange.

Så satser vi på at sjørøveren blir fornøyd!