Dragegenseren minutt for minutt

Underveis i prosessen på dragegenseren oppdaterte jeg ofte på facebooksiden til bloggen og instagramkontoen, så du kunne følge prosessen minutt for minutt. Siden NRK pussig nok ikke kom med kamerateam og dokumenterte, så fikk jeg poste selv. Muligens satt det ikke så mange og bet negler i spenning om jeg klarte å fullføre genseren, men det er kjekt for min del å kunne tute andre ørene fulle på strikkeblogg og nett om spennende strikketøy, siden det er grenser for hvor ofte jeg kan snakke om genseren i lunsjen. (Jeg underholder om bilen som stadig er på verksted istedet...)



Men er det vanskelig å montere isydde ermer?

Njæ, det er ikke så vanskelig (jeg får det til, sa hun kokett), men det er et hinder å komme over. Og så er det der med saks og strikketøy som høres så ulogisk ut. Men når du har gjort det en gang eller flere, så er det lettere, og mestringsfølelsen, den er ubetalelig!

På forhånd hadde jeg strikket ferdig ermene, og de hadde jeg strikket med belegg, dvs at ved hel lengde, snudde jeg ermene på vranga, og strikket et par cm med bunnfargen. Det blir et pent belegg som skjuler ermeoppklippinga på innsiden.

Siden dette var superwashgarn og et glatt garn, så brukte jeg symaskin for å forsterke der jeg skulle sy inn ermene på genseren. Jeg kunne delt til rygg og forstykke og strikket hver for seg, men mønsterstrikk på vranga er noe herk, så klipping er tingen.

Først målte jeg hvor langt ned ermet rakk på bolen, og satte en nål der. Så sydde jeg en trang U fra skuldra og hele veien ermet rekker, med tuppen av U nederst. Du kan bruke rettsøm eller sikksakk, jeg foretrekker rettsøm og små sting, det låser godt. For sikkerhets skyld freser jeg over to ganger med symaskinen. (Svart tråd på svart strikketøy, godt jeg har godt syn!)

Etterpå felte jeg skuldrene sammen med å felle med tre pinner, jeg synes jeg gir en fin skulder, og det gir god støtte til skuldermasker som skal holde genseren. Noen masker sammen med maskesting for å få usynlig søm over skuldra, det tar for mye tid for meg, i forhold til den lille sømmen du får.




Så er det frem med saksa... Jeg pleier finne midtrada som jeg klipper i, sånn at jeg har en rett rad å klippe i rett opp, så det ikke blir skjeivt og skrått.



Etterpå fant jeg frem knappenåler og satte ermet i fra utsiden. Jeg syr så med madrassting fra utsiden, fordelen er at da har du hele tiden oversikt om sømmen blir pen. Du nåler litt etter behov, jeg setter nåler øverst, nederst og på hver kvart, så ermet ikke forskyver seg, og det er lettere å se hvor mye erme du skal ha festet til den delen av ermehullet.  Denne gangen ble det flere nåler.

Etter å ha festet ermet på utsiden, sydde jeg med lange sting (ala tråklesting) belegget på innsiden. Det er kjappere, for da har du allerede utsiden festet greit.

Og vips (vips og vips, det skal ta tid) så har du en genser med isydd erme. Lurt å sy på det andre og.

Hvor kan jeg lese mer om montering? 

Joda; Vanja har skrevet en kjekk monteringsguide på Koftegruppa på facebook. Gratis og greier!

Ellers slår jeg opp i Tove Fevangs Klassisk barnestrikk, der et digert sistekapittel viser deg trinn for trinn hvordan du monterer klassiske kofter og gensere. Boka anbefales for det kapitlet der.




Nok bilder nå, mamma!

Men om du har lyst til å slå følge på min nyoppretta instagramkonto til bloggen, og se mere minutt for minutt av pågående strikketøy, finner du meg som Meretemonster. (bloggen er i aller høyeste grad levende, altså!)

Here be dragons

Joda, vi har gått i tog, spist is, vært kalde, hoppet sekkeløp, kjørt karusell og alt det der.

Og da festen var over, bunadene var tatt av, og vi hadde fått varmen igjen, gikk arvingen med på å ta bilder av nygenseren, siden vi alle er temmelig begeistret for den. Sjeldent har jeg vel strikket mønsterstrikk så kjapt, i ren spenning om hvordan den ville bli, og iveren drev monteringen til å gå unna, kvelden før søttende mai sydde jeg i ermene, og la den til tørk over natta.



Så vi kan avsløre den sjokkerende nyheten; det er observert drager i Lørenskog.

Fire levende, varme ilddrager, to foran, to bak. De gløder.
Siden det var relativt vått her idag, har vi ikke testet om de puster ild eller ikke. Men det kan bli skummelt å gå søndagstur i Østmarka fremover. Beware.







Den tynne babyulla sammen med MadelineTosh sock gjør at det er en genser som kan brukes helt fra høsten, via vinteren til våren, så brukstiden rettferdiggjør all jobben som ligger bak. Og drager, hvem vil ikke ha drager på genseren sin, vel? Minstefrøken vil og ha. Vi andre og, forresten.






  

Hvordan ble det en Dragegenser, da?

Jo, man bruker et vottemønster, Dragon Paws, som jeg har tenkt på lenge at jeg skulle bruke til en genser, (kjøpt i 2011, noen ideer må modne litt), måler på en genser i passe størrelse, finner et standardmønster fra Sandnes som passer i målene, og strikker i vei. Heldigvis passet mønsterrapporten til to drager pent over brystet, og gjentatt på baksiden, så jeg kunne strikke rundt og klippe opp til ermer.

Jeg fant ut at jeg måtte strikke genser med isydde ermer, ellers ville Dragene fått avkappede haler. Og man tøyser ikke med drager. Om man ikke vil imitere brent fyrstikk.

Jeg brukte pinne 3 og litt over 5 nøster BabyPanda fra Rauma og trekvart hespe med MadelineTosh sock (i fargen Tomato, jeg tror vi må ringe produsenten og be dem rette opp i feilmerkinga. Det er jo helt klart ilddragerødt. Ikke tomat. Hørt sånt sprøyt.)


Det ble til en genser til åtteogethalvtåringen, med et ønske om at han blir ni og vel så det før vi får bruk for den igjen.

Hot or not?

Definitivt hot. Hallo, det er drager, svart og genser ingen andre har.
Nevnte jeg at det var drager på?