Here be dragons

Joda, vi har gått i tog, spist is, vært kalde, hoppet sekkeløp, kjørt karusell og alt det der.

Og da festen var over, bunadene var tatt av, og vi hadde fått varmen igjen, gikk arvingen med på å ta bilder av nygenseren, siden vi alle er temmelig begeistret for den. Sjeldent har jeg vel strikket mønsterstrikk så kjapt, i ren spenning om hvordan den ville bli, og iveren drev monteringen til å gå unna, kvelden før søttende mai sydde jeg i ermene, og la den til tørk over natta.



Så vi kan avsløre den sjokkerende nyheten; det er observert drager i Lørenskog.

Fire levende, varme ilddrager, to foran, to bak. De gløder.
Siden det var relativt vått her idag, har vi ikke testet om de puster ild eller ikke. Men det kan bli skummelt å gå søndagstur i Østmarka fremover. Beware.







Den tynne babyulla sammen med MadelineTosh sock gjør at det er en genser som kan brukes helt fra høsten, via vinteren til våren, så brukstiden rettferdiggjør all jobben som ligger bak. Og drager, hvem vil ikke ha drager på genseren sin, vel? Minstefrøken vil og ha. Vi andre og, forresten.






  

Hvordan ble det en Dragegenser, da?

Jo, man bruker et vottemønster, Dragon Paws, som jeg har tenkt på lenge at jeg skulle bruke til en genser, (kjøpt i 2011, noen ideer må modne litt), måler på en genser i passe størrelse, finner et standardmønster fra Sandnes som passer i målene, og strikker i vei. Heldigvis passet mønsterrapporten til to drager pent over brystet, og gjentatt på baksiden, så jeg kunne strikke rundt og klippe opp til ermer.

Jeg fant ut at jeg måtte strikke genser med isydde ermer, ellers ville Dragene fått avkappede haler. Og man tøyser ikke med drager. Om man ikke vil imitere brent fyrstikk.

Jeg brukte pinne 3 og litt over 5 nøster BabyPanda fra Rauma og trekvart hespe med MadelineTosh sock (i fargen Tomato, jeg tror vi må ringe produsenten og be dem rette opp i feilmerkinga. Det er jo helt klart ilddragerødt. Ikke tomat. Hørt sånt sprøyt.)


Det ble til en genser til åtteogethalvtåringen, med et ønske om at han blir ni og vel så det før vi får bruk for den igjen.

Hot or not?

Definitivt hot. Hallo, det er drager, svart og genser ingen andre har.
Nevnte jeg at det var drager på?

Når treåringen får velge farge, må man svelge rosakamelen

Bella, bella!

Passende nok heter mønsteret Bella som sånn tålig kan oversettes til søta fra italiensk. Sukkersøtt i rosa, men til hun som arver mye blått og grått og brunt fra storebror, så er det forfriskende med en klar rosafarge oppi de andre fargene. Og når du lar treåringen få velge av nøstene som ligger fremme, så er sjansen stor for at det blir noe lilla eller rosa.

Hun har allerede bestilt en lilla genser, siden lilla er finest.

-Og det sier du når trekvart av genseren er ferdig? Hva med å si det i starten, uberegnelige treåring?

Den taktiske treåringen sørger derfor å skaffe seg to gensere, en i rosa og en i lilla. Det mangler forsåvidt ikke på mønstre jeg har lyst å strikke, så ok for meg.



Jeg er svak for bladmønstre i strikkeplagg, og Lene Holme Samsøe har flere som ligner litt på hverandre. Fra før har jeg strikket en vest med blader som går oppover fra et Sandneshefte som Samsøe står bak, og i Mere feminin strik har Samsøe en voksenvest med bladmønster. 




Mønsteret er fra heftet Babystrik på pinde 3 som nettopp har kommet til norske strikkebutikker, og som jeg vant i blogglotteri hos Knittingbykaae. Det går egentlig bare opp til str 2 år, men lar seg fint forstørre. Etter bladmønsteret øker du i raglan, og det er lett å øke flere ganger da for en videre genser, eller strikke med tykkere garn og pinner enn mønsteret. Siden jeg har en løsere strikkefasthet enn mønsteret sier, kunne jeg bare følge maskeantallet til største størrelse, og lengden som jeg selv ville ha, og endte med en fireårsstørrelse.

Og egentlig er mønstret til tunika, jakke eller kjole, men det er jo lett å strikke genser når du har jakkemønster. Da strikket jeg bare rundt etter å ha fullført bladmønsteret, og lukket dermed genseren foran. Etterpå heklet jeg hemper og kant i åpningen foran, og frøkna valgte knapper.



Stofftrekte knapper fra Panduro, hun ville ha den med mumfins (=muffins) og andre royale tendenser.




Garnet er Shetland soft fra Malsen og Mor, i fargen Erteblomst. Jeg kjøpte et nøste for to (?) år siden, og startet å strikke genser i det, i et anfall av korttenkthet. Greit nok at garnet er drøyt, men femti gram gir ikke en fireårsgenser. Så jeg spurte pent om Malsen og Mor hadde noe gjemt bort av den utgåtte fargen, og jommen endevente hun lageret, og fant flere nøster. Holst sitt garn Supersoft ligner veldig, men fargen Allium er lysere (se bildet). Nydelig melert, med små spetter av blått og lilla inni, hvis du er så nærme at du kan kjenne nesa stryke mot genseren.

Jeg tilstår å ha vasket genseren i litt zalovann først for å få ut spinneolja fra garnet siden Zalo løser fett ekstra bra, og så i Milo, og så skylt godt. Da blomstrer garnet opp, fluffer og fyller seg opp, og blir soft, for det er ikke like soft å strikke med. Jeg vasker av og til slikt garn med spinneolje i maskin før strikking for å bli kvitt lukta og myke det opp, har skrevet om det i en tidligere bloggpost. 



Takker og bukker til Lene Holme Samsøe for et flott mønster, og til frøkna som plutselig ville stille på bilder igjen. 115 gram genser gir en lettvekter av en genser, tynne ullgensere er en favoritt hos oss.

God søndagskveld! Her har det pudret fra himmelen i helga, så vårstemningen forsvant. Sånn er mars her nordpå.