Blåtimen

Blått, jeg vil du skal møte blått. 

Og bli kjent med en tredje blått. 

Jeg tror dere vil like hverandre. 

Jepp, det gjorde de. Tre blåfarger lekte i bordene, og spilte på hverandre, så det ble mønster ut av det. Det gikk helt fint å være tre blåfarger sammen, de tre blå var såpass forskjellige i styrke, at det ble spill i mønsteret. 

Knappene fikk et lite glimt av blått i seg de og, sydd fast med blåfargen til alt det hvite. Så blir blåfargen fanget opp flere steder på jakka. Det er favorittknappene mine, kokosknapper med en lakkert forside, så de er glatte og lette å kneppe, og veier lite. 

Og for første gang strikket jeg løse stolper som løp loddrett, og måtte sys fast til jakka etter at jeg hadde klippet opp foran, Stolpemaskene fikk selskap av noen masker til belegg, veldig snedig at belegget ble strikket samtidig, så kunne jeg dekke over klippekanten pent med belegget, og sy fast. Da valgte jeg å følge mønsteret med å strikke belegg og loddrette kanter, og det er fint å finne ut at jeg klarte det like fint som andre måter å lage knappekanter på. 

Mønsteret er krysset av som vanskelig, men det tror jeg mest handler om at det er klipping og sy fast knappestolpene pent, for ellers var det ikke noen ting som kom i Horror-kategorien. Sånn bortsett fra å strikke ensfarget bol i kilometervis. Zzzzz. 

Fin jakke, sier du? 

Det sier jeg og! 

Og så satser jeg på at niesen synes det samme, når den kommer i posten.  Jeg tok sjansen og strikket i naturfarget Finull, men siden de har tilgang til noen som liker å vaske ull (jeg tenker på deg, mamma), så bør hvitt + ullvask + åtteåring gå helt strålende. Strålende hvitt, tenker jeg. Og en sjanse er det å strikke i Finull, men dette er en jakke, og da har man et plagg under. 

Hva heter mønsteret til denne fine ulljakka, da? 

Eva! - Står i Norske Ikoner Barn, temahefte 38 fra Sandnesgarn. Fine klassikere, men mer enn bare Marius og Fana. Eva er en genser/jakke som flere husker fra sin søttitallsbarndom. I litt andre farger, men det er jo bare å bytte på. Vi er da strikkere. 

jeg brukte 255 gram med Finull, og strikket etter målene til 10 år. Pga strikkefasthet, brukte jeg maskeantallet til str 8 år, og lengden til 10 år. 

Det med å bruke samme farge i flere nyanser ble bra! Må gjentas i flere plagg. 

Livsforlengende behandling

For to år siden strikket jeg denne Bellagenseren til frøkna som da var tre år. Som tiden flyr!
To år senere ligger genseren ennå i ullskuffen, for den passer greit til femårsutgaven også, men femåringen har mere meninger om ullklærne enn treåringen hadde.

I det siste la jeg merke til at hun bare hentet seg ulljakker når hun skulle kle på seg, og lot ullgenserne ligge igjen. Det er jo lov det, vi har jo alle favoritter av klesplagg, men jeg spurte om hvorfor genserne lå igjen.

-Jeg er allergisk for ullgensere, mamma! Når jeg tar de over hodet sånn (demonstrerer heftig med armene) så nyser jeg sånn veldig! AAATSJO! Og det gjør jeg ikke med ulljakkene. De er jeg ikke allergiske mot. (Hoster høylydt, men ikke overbevisende).

Jeg vet ikke om jeg kjøpte helt teorien der, men greit nok, jeg er allerede i gang med å øke jakkebeholdningen siden hun som barn flest vokser, og tar til meg tipset om å strikke jakker og ikke gensere akkurat nå. Og når jeg var igang med å klippe opp og montere barneloppa allerede, så var det kort vei til å klippe opp en genser hun allerede hadde. Jeg hadde jo ennå garn liggende fra da jeg strikket genseren for to år siden, slik at knappestolpene ble i samme farge. Det kunne vært fint i en annen farge og.





Genseren er strikket i ubehandlet ull, så jeg trengte ikke frem med symaskinen for å sikre oppklippet. Siden dette er en genser som ikke var tenkt til å klippes opp, har jeg ikke noen klippemasker foran, men genseren er vid nok til at det ikke gjorde noe om den ble en cm smalere. Jeg valgte sju masker midt på, plukket opp masker og strikket knappestopler og heklet som forklart i denne supre bildeserien (takk, Ninapetrina!) og sydde fast kanten mot innsiden.

Ganske fint å kunne bruke litt av knappelageret! Håndmalte treknapper fra Balituren vår fikk pryde jakka. De rosa knappene som var på fra før hadde jeg ikke flere av, så jeg byttet ut dem med nye knapper.













Og vips; en Bellajakke!

Og ingen nysing.

Da kan genseren, eh, jakka, brukes litt til.

Black is the new oranje

Ny jakke til bloggeren.
Startet i høst, men da høstmørket kom krypende og lyset forsvant, så var det ikke tiden for å drive monteringsarbeid, siden jeg plukket opp knappestolpe på venstre side, og endte langt inn på høyre siden. Ups. Godt ingen saks var involvert på den tiden, ingen fiber ble skadd under innspillingen, men muligens stoltheten.

De siste dagene har jeg vært hjemme på dagtid, og det har gitt dagslys og mot til å fullføre. Og for en jakke det ble! - sier hun med stjerner i øynene.



Jakka heter Oranje, og er inspirert av nederlandske skøytedrakter (!) og jeg falt pladask. Ikke på isen, men for de fine, grafiske detaljene og den fine bruken av latviske fletter i jakka.
Men jeg ville heller ha en jakke i svart enn oransje, og syntes at mønsteret funket vel så bra i to farger enn opprinnelig tre, og hadde jo rikelig med garn i svart og hvitt etter kryss her- sofateppet mitt. (feilberegning ved garnbestilling kom godt med nå).



Dobbel tråd med New Zealand lammeuld på pinne 3,5 gir en lett og fin jakke, og det gikk kjapt å strikke bolen. Heldigvis gikk det kjapt å strikke bolen, siden jeg klarte å bomme TO ganger på målene jeg hadde tatt, og to ganger strikket altfor stort. Første gang rakk jeg til under armen, neste gang et stykke over hoftene...

Alle gode ting er tre, så tilslutt gikk det etter planen. Og den sitter smashings på!

Jeg droppet å strikke halsen helt opp, men sluttet etter to fletter, og valgte lange ermer i stedet for trekvart erme, siden jeg fryser på siste biten av armen også. Flettene på erme og nederst på bolen ble flyttet et par omganger oppover for å vise dem mer tydelig (mønsteret har den i brettelinja, så de forsvinner litt).
Og knappekantene valgte jeg å bare strikke enkelt i rillestrikk.



Lokalcoopen har et ok knappeutvalg, men ikke akkurat de svarte knappene jeg hadde sett for meg, så det ble kofteknapper istedet, med fine snøkrystaller.





Fiiiine linninger i ermer og nede! Jeg vurderer å strikke i halsen, men nå som den har uten, så ligger den pent nede.



Fornøyd koftebruker.

Bildene er tatt av min bedre halvdel, og veggene på høgskolen var perfekte bakgrunner.
Og mitt nye kamera Canon Eos 700D var stas å holde i hånda.

Faktaboksen;
430 gram New Zealand lammeuld i sort og hvitt, gjetter på ca 30-50 gram hvitt av det.
Pinne 3,5 til hele, pinne 3 til kanter, strikket med dobbel tråd.
Mønsteret er gratis hos Knitty, heter Oranje. 
Jeg strikket en av de minste størrelsene, men pga tykkere garn og strikkefasthet, så endte jeg vel med en ca M.




Jeg sydde to sømmer med maskin av gammel vane, dette er en ulljakke som har ull som tover seg i hverandre, så strengt tatt kunne det brukes en heklemetode istedet, men jeg synes egentlig at to kjappe sømmer med maskin går vel så fort.

Så strikket jeg opp masker til kantene, og klippet mens jeg hadde pinnene i. Da slapp jeg lure på om jeg dro for hardt i kantmaskene mens jeg strikket opp masker og at ikke noe raknet, siden ingenting var klippet i ennå. Og så var det ikke krise når jeg hadde plukket opp kanten helt feil første gang.
Sårkanten sydde jeg til innsiden med enkle kastesting.