Pausefisk

Jeg fullførte den rosa jakka, og ble veldig i stuss på hva jeg skulle fortsette med. Såklart ligger det småtterier i kurven min som trenger litt omsorg, men det var lissom ikke noe som ropte moro og party på en tirsdag, det var liksom bare plikter og burdebyrder som lå og sutret i garnkurven.Så mens jeg tenkte på hva som jeg hadde lyst til å strikke, så kom det et par pausefisker på pinnene mens jeg tenkte. 

Et par votter til datteren, i et svakt minne om da jeg strikket votter med dyremotiv for å korte ned diskusjonen om votter skulle på henda om vinteren eller ikke. 

-Jeg vil ikke ha på votter! 

- Javel? Hva med disse tigerne? Eller gullfiskene? 

- ok! 

Ikke like lette å lure nå, heldigvis. 

Da de var nesten ferdige, så fikk jeg høre at de var i Dory-farger, som fisken i Finding Dory. 

Passende. Vi har mystisk mange enkeltvotter som forsvinner, så når jeg skal lete etter den forsvunnede venstrevotten her, så kan jeg bare tenke at jeg er med i en film, og håpe at filmen har en lykkelig slutt. Jeg har ikke sett Finding Dory, men tviler på at den ender som fiskekake. 

Vottene er fra et gratismønster - Goldfish mittens for a toddler,  og jeg forstørret bare mønsteret ved å strikke med tykkere pinner, og litt lenger i kroppen, og to masker mer satt av til tommel. Så passer de til en smal åtteåringhånd. 

Jeg brukte lagergarn, Cascade 220 og Filcolana  Peruvian Highland wool. 

Og vips; pausefisk. 

Solgul islending

Sola landet på verandaen min.




Kunne se sånn ut, i alle fall.




Sånn bortsett fra at hvis sola virkelig hadde landet på verandaen min, så hadde verandaen min tatt fyr. Og jeg hadde nok ikke stått så nærme og tatt bilde.




Nei, for de som lot seg lure, det er ikke sola, det er et nøste med Plötulopi.





Noe av det mer sære garnet jeg har liggende i lageret mitt er Plötulopi. Det er islandsk uspunnet garn, veldig lett å rive over, men siden fibrene er lange, så er resultatet allikevel holdbart. River du over tråden, så er det bare å legge trådendene over hverandre og rulle litt på enden, de fester seg sammen. Og det er jo praktisk, siden tråden ryker når du napper litt hardt i nøstet. Eller ser litt hardt på det.

Jeg fikk for mange år siden to sånne kaker med naturhvit, og senere to svarte kaker av Guro, en bloggbekjent, men fikk aldri ut fingeren og brukt noe av det før jeg fant et par gyldengule kaker av dette på en garnbutikk i Mandal, Hønemors Fryd. Og da ble det for fristende å ta med hjem.
(Ok, det er alltid det nyeste som er fristende å bruke, ikke rart lageret vokser)


Og det er litt gøy å si at man strikker med islandsk garn. Får litt sånn lava og urnordisk og islandshest mellom fingrene.













Jeg strikket et par barnevotter for å teste ut garnet. Tommel opp for fint spill i fargen, og at det var litt moro å strikke med uspunnet garn. Vottene ble litt hårete, så vi får se om mottager synes det er stas eller ikke.


Vottene gjorde litt motstand mot å bli  ferdige, da de tullet med tommelhull og maskeantall, men ble overtalt til å komme over målstreken.


Jeg testet å strikke dem fra vottetupp og nedover, og la inn en liten tommelkile for at tomlene skulle få behagelig plass.







Dommen?


Jepp, dette kan jeg godt strikke mer med. Lette plagg som resultat, men ikke for de sarteste av hud. Du skal synes at ull er stas.


TO DO:
Solgule votter til vinteren - check!
Bruke litt av lagergarnet -check!
Plukke tistler -check!

Roositud

Lyst til å lære deg en ny strikketeknikk? Prøv roositud! Den beskrives som en estisk teknikk, brukt på plagg som votter og luer feks.

Roositud heter teknikken der mønsterfargen ikke strikkes, men vikles på utsiden av strikketøyet. Alle maskene strikkes i bunnfargen, og så legges mønsterfargen rundt masker, og låses fast av bunnfargemaskene. Det høres mye mer kronglete ut enn det er å gjøre det, så ta en titt på denne tutorialen (inkludert en liten videosnutt) og lær en ny teknikk på kort tid.

Denne metoden lar deg ha et motiv plassert hvor du selv vil, slik som i intarsia, noe som man ofte har lyst til. Motivet ser nesten brodert ut, men det strikkes inn underveis.



Vottene er strikket etter denne gratisoppskriften, og oppskriften er et sett med votter og lue. Jeg hadde bare restegarn nok til vottene, og strikket dem i Mitu på pinne 3,5, så de endte i barnestørrelse. Men det er barnestørrelsene som er mest forbruksvare, så det var jeg godt fornøyd med. Ca 60 gram totalt gikk med.




Tommelen i oppskriften var fin, en tommel som følger livslinjen, og som sitter pent på. Anbefales!

Tallet er tre

Hvor mange votter kan en strikke på en liten høstferie? Tre par, viser det seg. Alle tre konfiskert av datteren, som ønsket seg et lite påfyll i skuffen til høsten.

Fargerike votter, dette her. De mest bråkete vottene egner seg veldig godt til barnevotter, for de klarer man ikke miste, om du så fester dem til en betongkloss, og kaster dem utfor kaia. Neste morgen ligger de igjen i votteskuffen. Blir ikke kvitt sånne votter. 

Magiske votter, de bråkevottene. 

Jeg er mer bekymret for de hvite blåbærskogvottene, både fordi hvitt og barnevotter er en kombo i stil med en fisk og en sykkel, men fordi de er så pene, at de ikke er beskyttet av bråkete-magien til de andre vottene. 

Jeg tok med Eventyrvotter-boka på høstferien, der står både Blåbærskogen og Askeladden, de to mønsterne jeg har brukt her. Askeladden er jo et klassisk man- tar -det -man -har-mønster, og her hadde jeg ti farger, og valgte striper og mønster på måfå. Ti smårester med Kauni i ulike farger, og litt hvit Finull hadde jeg med, og det egner seg ypperlig til barnevotter. Etter tre par votter er det ennå et syltetøyglass igjen med smårester,  men nå er ferien over. 

Et lite tips kan jo være å strikke inn endene underveis, men neeeida, det gjorde jeg ikke. Godt jeg faktisk liker å sy inn trådender. Jepp, vi finnes, selv om vi er i mindretall. 106 trådender ble det på disse stripevottene. 

Stripestrikkere kan forresten deles i to (striper), visste du det? 

Den ene fraksjonen synes at stripestrikk på votter og sokker, altså ting som det er to av; de skal være like. Ellers blir det ikke riktig. Det skjærer i øynene, og søvnbalansen forrykkes. Ikke noe Zen her, gitt. 

Den andre fraksjonen synes at det ikke gjør noe at det er ulikt i stripene, du kan allikevel se at det er et par, selv om stripene ikke følger samme rekkefølge. Det er kjappere å strikke når det er fri impo på hver vott, og du slipper å se på den andre votten hvilken rekkefølge du skal ha. 

Blir du svett av stripevottebildet? Eller synes du at det burde være mer kaos i stripene? 

Strikking etter innfallsmetoden

For tiden har jeg lyst til å strikke en genser eller jakke til meg selv, men siden jeg vingler på hva jeg har lyst på, så blir det en del småstrikk mens jeg tenker. Og innfallsstrikk er lystbetont, så da strikker jeg det som jeg får lyst til å strikke der og da.

(Hysj til alle som spør om hva jeg skal gjøre med sjalet jeg holder på å strikke på, det har fått en stor merkelapp med kjedelig på seg, og da sinker det veldig i progresjonen. Synd for sjalet.)

Så da vi i Vottelauget gav ut en ny ebok, Tusen og en skatt i palmehelga, så fant jeg ut at jeg kunne jo strikke et par votter fra den nye samlingen, sånn for å teste ut flere mønstre å bruke restegarnet mitt til.

Disse ble varme og gode, da jeg kombinerte sportsgarntykkelse (den skarp turkise) med dobbel tråd av Duo Merino (tynn ull) , og en mulvarpbrungrå til de ytterste sikksakkbordene. Deilig med restegarnstrikk som ser planlagt ut! Og Gjennom Byporten-vottene som Judith har skrevet mønsteret til, er enkelt nybegynnerprosjekt med korte trådsprang. Blomsterbordene (de hengende hagene) byttet jeg ut med flere sikksakkborder istedet, siden jeg strikket på autopilot, og var litt usikker på hvilken størrelse som garnet kom til å gi meg.

De endte med ca 10 årsstørrelse, passe til han som fyller ti år til høsten. Restene er Filcolana Peruvian Highland wool fra 123knit.dk (et favorittvottegarn av de tykke garnene), og Duo Merino i brunfargene, fra den gangen jeg rakk opp en genser som ikke ble fin. Litt moro at han skom skulle ha genseren da han var to år, fikk garnet som votter istedet når han er ti. Planer er til for å endres.

Reven rasker over isen

Det måtte bare bli med en is på bildet sammen med reven.
Strengt tatt burde det vært en pinup, bare for å si at jeg tok pinupbilder og la ut på bloggen, men det ble en loppipop.

Reven rasker altså over isen, noe jeg aldri helt fikk helt klart for meg hva reven drev med over isen. Gikk den lett i spranget over isen?
Løp den kjapt over, i angst for norsk rovdyrpolitikk?
Gikk den med reveswaaag over isen?
Hadde den rev i seilene?
Hva sa den, forresten?

Revevotter fra Den store Votteboka av Jorid Linvik. Jeg kjøper andre vottebøker enn de jeg er med på selv, altså. Kan anbefale den store votteboka, siden mønsterne er gode, pedagogisk skrevet (funker for nybegynnere og, siden mønsterne er så tydelig skrevet), og så er det tydelig at Jorid har drevet med illustrasjoner, og er god på å tegne, og legge inn detaljer.

Jeg brukte 30 gram totalt med finull, og pinne 3, og endte med en barnevott, sånn ca 4-6 år str.

Rødt pluss rosa

Da jeg vokste opp, var vi alle enige om at rødt og rosa, det passet ikke sammen. Ikke grønt og blått sammen heller. Det var lissom bare fyfy, og like greit å droppe. Jeg er ikke sikker på hvor de reglene kom fra, eller hvor utbredt de var, men det var bare ryggmargrefleks. Rødt, du ligger unna rosa. Og blått, når grønn er her, så er ikke du ønsket. 

Men jeg strikker med rødt og rosa sammen i übersøte dådyrvotter, så søte at det er sukkeravgift på dem. Og sjekker nettaviser og værvarslet og kikker ut vinduet; og ingen griser flyr. Verden står til påske. Dovre står støtt. 

Tror jeg tar sjansen på å strikke vott nummer to i kveld. Så om verden kollapset i natt, vet dere hvor det startet. Med rosa og rødt sammen. 

Næmmen! Flere votter, jo!

Hva har du strikka i år, Merete? Og hva synes du ennå er morsomt å strikke? 

VOTTER! 

Votter i haugevis. Som om jeg skulle vært en frossen Avalokiteshvara (vits supplert av religionshistorikeren).  

Og gleden over å være kreativ og flinke sammen, det har vi fått i Vottelauget i år. Flere hoder til å tenke ut ideer, kontrollregne og sortere tall pent på rekke, og flere hender til å strikke testvotter og være vottemodeller med. Første E-boka vår, Votter fra Eventyrskogen gav mersmak, så på tampen av året kommer nå Flere votter fra Eventyrskogen, den nye e-boka i eventyrsamlinga vår.

Eventyr og fortellinger er det utrolig mange av, og det er en enorm skatt å øse inspirasjon av. Tilfeldigvis var vi flere som strikket testmodeller i rødt og hvitt, en killerkombo på votter, og passende både nå som det nærmer seg høytid og fest, og ellers når det er kaldt. 

Fra Geitekillingen som er god i matte - til danskenes kjære H.C Andersens Grantreet, tilbake til Norge igjen med Askeladden, han kjekke, likanes karen som ser nytte i det meste, (også restegarn), til Tre Nøtter til askepott (lydspor med Knut Risan ikke inkludert, dessverre), dypere inn i Eventyrskogen finner du Eventyrlauv på trærne og kanskje du kan drømme deg bort i Skogfeens hage? Skogfeen fryser på ørene, så hun trengte lue og, en liten bonus i votteboka. Og dypt, dypt inne i skogen finner du Heksas hus, som kjent innredet i de siste kandiserte arkitekturtrender. 

Mitt bidrag denne gangen er Heksas godterivotter, enkle, tykke, varme, prikkete votter. Inspirasjonen kom fra en pose nonstop, som så spant videre på pepperkakehuset til heksa, og så tenkte jeg videre på at det er ikke sikkert at alle hekser innreder med pepperkake, kanskje noen foretrekker engelsk konfekt? Eller heksehyl? Eller sjokolade? Eller drops? Eller polkagriser?

Jeg strikket disse i Mitu, alpakka og ull-garnet til Rauma. Siden det er mellomtykt garn, blir det ekstra varme votter i flerfargemønsteret. Tori strikket dem i menge farger i Finull, og fikk en fin barnestørrelse av voksenvotten.

- Og TUSEN TAKK for den varme velkomsten av Votter fra Eventyrskogen! Det gjorde at vi kunne få lov til å lage en e-bok til. Stas.

Og så gleder jeg meg til å kunne vise frem alle variantene av askeladden jeg har laget! Enkle basisvotter med god passform er jeg utrolig fan av, det er som et blankt lerret å gå amok med farger og pynt på.

I skogen er det hvitveis og votter

Alle grøftekanter og skogsbunner har innredet med hvite vegg-til-vegg-tepper for tiden, og vi forsyner oss grovt med buketter.

Skogens trendekspert har talt; nå er det hvitt og grønt som gjelder!
Grønt i alle nyanser, men mest irrgrønn og vårfrisk, nå er grått og slaps helt ut og lite trendy.



Hvitveis er så fint! Særlig som ujevnt plukket bukett med korte og lange stilker om hverandre, holdt av ivrig plukker.



En kort sykkeltur, så er vi midt i vårskogen.

Strikkebloggere har ofte baktanker med skogsturer, ikke bare et håp om å få bugnende hvitveisbuketter med hjem, men et ørlite håp om fine kulisser til bursdagsvotter. I et stille håp om at vottene skal fungere som paraplyer, har du med deg paraply i veska, så regner det ikke. Kjære frøken fireårsjubliant; vi håper at gaven din ikke kommer i bruk før høsten.




Frøknas venninne feirer fire år disse dager, og da vanket det hjemmestrikk fra denne fronten.
Garnet er Kirkaldy 2trådsgarn som Malsen og Mor pleide selge før, og som jeg sørget for å få et lite lager av da hun sluttet selge det, siden det er et godt vottegarn med nydelige farger, og fin vottetykkelse i ull.




Fargen heter Erika, som lyngblomsten, og det er nydelige lillatoner som leker seg inni fargen.
Garnet selv gjør seg som dekor, men for å personliggjøre vottene litt mer, så freestylet jeg stjerner på håndbaken med kjedesting og sjattersøm for å fylle ut stjerna.

Faktaboksen:
30 gram Kirkaldy totrådsgarn i fargen Erika, pinne 3 og mønster etter eget hode.
Frihåndbroderte stjerner på etterpå.

Plopp plopp plopp

Hva slags luer ender man med når fireåringen får velge garn og oppskrift selv?
Jeg byttet noe garn hos Pickles da nevnte fireåring var med, og hun bet seg fast i et hespe med Abuelita tjukk merino. Fra før av hadde jeg avslått tilbudet om å strikke noe i gullgarnet (det er temmelig hardt), så et hespe med mykt ullgarn kunne jeg si ja til, siden hun tross alt trenger luepåfyll.




Vel hjemme fant vi frem den siste strikkeboka til Pickles, Enda en strikkebok, og hun insisterte på å ha den lua som var på forsiden. Jeg startet på vottene i settet i tilfelle hun ombestemte seg og heller ville ha en standard topplue uten krimskrams, men neida, bobler skulle det være. Eller plopper.

Gnienmammaen nektet å kjøpe andre farger til ploppene (ok, restegarn hadde funket supert her), og tenkte at multifargene sikkert sørget for at det ble stadig nye farger allikevel.



De første omgangene av lua ble gigastor, og jeg irriterte meg veldig på forskjellen med strikkefastheten til meg og Picklesjentene, helt til jeg leste oppskriften igjen, og oppdaget at oppskriften er laget for et tynnere garn. Hoho! Ikke så rart da, nei...Godt ingen flammende blogginnlegg var skrevet i affekt, det kunne blitt flaut.

Jeg startet på nytt med maskeantallet til minste størrelsen, og vips hadde jeg lue som passet til fireåringen. Så garnet kunne fint brukes for det.

Det pussige var at vottene ble akkurat den størrelsen jeg ønsket, tross tykkere garn.
Tjukke votter, men allikevel godt grep. Og strikket på null komma svisj i dobbel Abuelita tjukk merino.
Neste gang strikker jeg kanskje i Drops Eskimo, det blir omtrent samme tykkelsen. Tror jommen jeg har gavevotteoppskriften i boks, siden disse går unna på kort tid. Kusina hennes fikk like votter når jeg var igang.






Utebilder ble det ikke til, siden frøkna hoster som en innrøkt gruvearbeider og mammaen heller ikke er i form, men middag måtte vi ha, så litt turning i handlevognstativet fikk gå.
Kofta på bildet er arvegods fra mannens barndom, og hun har lagt sin elsk på den.




Faktaboksen:
55 gram med dobbel tråd til hvert vottepar  i str 5-7 år,
60 gram med enkel tråd og minste maskeantall gav en lue i 5-7 års størrelse.
Garnet var Abuelita tjukk merino, kjøpt hos pickles.
Mønsteret er fra Enda en strikkebok fra Pickles, Petras pyntesett. (størrelsen under ligger gratis ute)

Små nøster av inspirasjon

Jeg har utrolig mange smånøster med garn.

Jeg tror ikke han som mente at om du eier mer enn fem ting, så eier tingene deg, visste hvor glad man kan bli av små baller av ull. Fler enn fem kan gjøre meg ganske lykkelig.

Smånøster kan være litt vriene om du er fan av ensfargede, store plagg, men flaks for meg, så elsker jeg strikke småplagg som votter, og flaks for meg så er det stort sett forbruksvare for de fleste av oss. Oslo Sporveier måtte legge ned hittegodsavdelingen "Meretes votter" etter at jeg flyttet, men jeg gjetter på at de har litt å gjøre allikevel. De måtte kanskje kutte en stilling eller to, men jeg har hørt at flere enn meg glemmer votter litt rundt om kring. Her nord har jeg glemt en halv vott på bussen, så jeg ligger bedre an.



Denne gangen grep jeg ned i fargemylderet og laget små inspirasjonstårn.
Ulike nyanser av samme farge er fint sammen.




Det blir feks til et par barnevotter, strikket litt på feelingen, og med glidende overganger i fargebyttene.
Dobbel tråd av tynn ull gir litt varmere votter.



Regnbuer blir sjeldent feil.
Igjen litt på feelingen, og litt prøvemåling av en hånd som løp forbi i full fart.



Flere votter under produksjon.
Og selv trådendene er inspirerende!

Sommerfugl i vinterland

Det er obligatorisk å nynne Halvdan Sivertsens Sommerfuggel i vinterland når du ser disse vottebildene. Så bare syng i vei, lag lydspor selv.

Det er høst, og vottebehovet kommer snikende. Ullvottebeholdningen her i heimen må stadig etterfylles og fornyes, så vottestrikk er kjekt når man trenger noe litt smått innimellom all genserstrikkingen som går åt skogen. Akkurat nå er hodet fullt av ideer av fargeglade votter og restegarnstrikk, siden jeg dukket hodet nedi tynnullsskuffen.

Jeg sikret meg noen nøster med Kirkaldy totråds fra Malsen og Mor da hun solgte ut den ulltypen. Akkurat nå synes jeg er det synd at jeg ikke får tak i mer, for jeg skulle gjerne anbefalt flere å strikke votter i dette garnet. Deilig ordentlig ull, og med knallfine melerte farger. Nam!

Oppskriften er gratis, den ligger linket her fra Ravelry, og her er rett til nettsiden. Endringen jeg gjorde var å ikke legge opp nye masker etter tommelen, bare strikke rett videre, siden jeg synes de forrige jeg strikket ble litt brede. Pinne 3 og 40 gram garn gav votter til fireåringen.





Garnet i seg selv er jo pent, men jeg fikk lyst til å gjøre vottene litt mer personlige. Så jeg fant fram litt smårester av tynn ull, og spurte snartfire hva jeg skulle sy på vottene hennes.
-du kan sy på sommerfugler, mamma, pappa, bror og meg, en stol og sparebøssa.

Jeg gikk for første på lista. Selvportrett på vott får jeg ha til gode.

Frihåndsbrodert med kjedesting og ymse ullrester. Det gav mersmak. Jeg vil også ha votter med broderipynt! Skulle du ha lyst til å brodere, men ikke helt aner hvordan; her er link til video om kjedesting  Det er lettere enn du tror å få det pent.


-Hvor er sparebøssa? etterlyste snartfire da vottene ble presentert.
-Du får plass til en på kanten, mamma!

Labrapport tovede votter til lillesøster

Mål: tovede votter i str 3 år, som passer til lillesøsters hender, ikke for kompakte.

Materialer: tovbar ull av typen finull/pt2/ kauni, vaskemaskin på 40 graders timesprogram, strikkepinner str 4 mm og 6 mm.

Forsøk 1: 
Egenkomponert oppskrift med pt2 og kauni.

32 masker og enkel tråd på pinne 4 og striper.

Ser lovende ut til jeg fikk den geniale ideen med å slenge vottene med vanlig finvask.

Resultat: dukkestørrelse. Kompakt og harde, rett i søpla etter bildedokumentering. Stripene tovet ulikt på høyre og venstre vott, uforklarlig.

Feilkilder: kastet vottene med vanlig vask. For full vaskemaskin og langt program. Kunne strikket dem lenger og bredere.




Forsøk 2: 

Oppskrift etter månetoppenmønster, ark med oppskrifter forhandlet av Rauma. Dobbel tråd pt2 på pinne 6, 55 gram og strikket str fra 6-9 år, siden forrige forsøk ble så smått.

Droppet hullrad, siden ungene mine ser med skepsis på ekstrajobber når man skal ta på seg klær. Tråd er dilldall.
Fnyser av oppskriften som anslår 100 g garn til denne størrelsen, må bite i seg ordene når det ikke er nok til tomler.
Blander hvitt med lilla i frykt for å få forskjelligtovede tomler pga ulike farger kan tove ulikt.

Vasket på kortprogram vaskemaskin  med Milo og bare vottene i maskinen.

Resultat. Vottene passer seksåringen. Treåringen fråder og kommer med hersketeknikker om at gutter ikke bruker lilla, og insisterer på at vottene passer henne, selv om det er ljug.

Feilkilder:
valgte for stor størrelse (siden den tovet som som den skulle).
Hullrad hadde vært en god ide, for nå blir mansjetten veldig løs. Mulig et mindre maskeantall for mansjetten og så øke ut.
Feil å velge lyslilla, for om det er totalt random om hvem som ender med nye votter, så bør en velge farge som ikke bare EN har et sterkt eierforhold til.
Varme og gode og god passform, men muligens litt tykke.


Konklusjon;
disse stemmer med størrelsen. Velg rett størrelse, gjerne med hullrad eller med mindre maskeantall til mansjetten.
Perfekt til midtvintersvotter.
Lagrer disse til neste sesong.


'



Forsøk 3: 
Sandnesgarns gratisoppskrift på votter i Tove. Bruker pinne 4 og  60 gram enkel tråd med PT2, finull og kauni.

Kortprogram i vaskemaskinen på 40 grader og Milo.
Strikker str 4-6 år (44 masker!), og er overrasket hvor digre  vottene er før toving. Sår tvil om rogalandshender er representative for resten av befolkningen.

Resultat: vottene passer til meg. Treåring knurrer over lovede votter som passer alle andre enn henne.Jeg angrer på fargevalg, lilla, syregrønn og sitrongul som hørtes ut som en god ide når de skulle bli funnet i en barnehagekurv og trengte mye farger. Jeg har ikke like lyst på.
Deilig tykkelse, forsåvidt.

Feilkilder; altfor vide votter i oppskriften. Passer glimrende til meg, smal kvinnehånd.





Konklusjon etter tre forsøk;
- vaskemaskinen her tover snilt. Aggressiv toving oppnås med håndkle inni.
-finull i enkel tråd og pinne 4 gir passe tykkelse, ennå fleksible og ikke så kompakte
-velg gjerne farge alle vil ha, siden det er totalt random hvem som er den heldige vinner av votter
-mye fint å få kjøpt på julemesser

Fortsatt ikke i mål altså. Men nå havnet vi i mildværperiode med flom og drit, der vi har mer bruk for regnvotter og tynne votter inni der enn tykke votter.

Tror tovavottejakten får fortsette til høsten.

ENDA mer gult og grafisk?

Du trenger ikke MENSA-medlemsskap for å ane et visst mønster i fargevalget i det siste. Så da jeg stupte ned i garnlageret for å la meg inspirere til enda et par restegarnsvotter, så var det ingen overraskelse hvilke farger som kom med opp fra dypet av garnhaugen.

Viking Sportsgarn i gult og sort (tovbar type) og muuuuligens noe som kunne være Dale Heilo i hvitt. Tovbar ull, uansett, mitt førstevalg til votter, siden de tover seg til mottager, og varmer godt.

Et tips til deg som har garnrester, putt magebåndet til garnet inni garnnøstet når du legger det fra deg. Så slipper du leke Rainman når du skal finne ut av hva i alle dager du har spart på.



På let på Ravelry kom jeg over votteoppskrift jeg ikke hadde prøvd før, og siden det alltid er kjekt å teste noe nytt med gammelt garn, så slo jeg til og strikket de med gult innslag først i str 3-4 år, siden det er lillesøster som trenger nye votter. Oppskriften sier ikke noe om strikkefasthet, men jeg gjetter at jeg strikket særdeles avslappet, for plutselig hadde storebror nye votter.

Da var det ikke annet å gjøre enn å ta restene og strikke størrelsen under når jeg først var igang.

Jeg likte oppskriften - garn av tykkelse 100 meter/50 g har jeg en del av, og de gir greie votter. Jeg likte at de har store mansjetter, og kiletommel, og pluss for ribben rundt håndleddet. Raske er de og. Og supre til restegarn- om du vil ha dem ensfargede eller stripete eller tilfeldige. Jeg strikket mine parallelt, for da kunne jeg strikke til det var tomt for gult  og forsette med svarthvitt.


Et oversiktsbilde - med ikke så febersyk-begynner å kvikne til- tass på kanten der. Det har blitt mye strikking og lite jobbing de siste dagene. Storebror viser hensyn, og fikk feber akkurat da vi hadde meldt inn sykt barn-dag på lillesøster, sånn at de deler noen av dagene.  




Og til de aller kaldeste dagene - de minste vottene innerst, og de største utenpå!

45 gram Heilo/Viking sportgarn til minste vottene, 65 gram til de største.

Kan det bli for mye glasur?

Pepperkakebakingen gav et lynkurs i arealplanlegging og ressursutnyttelse, og slagordet LESS IS BORE på pynten.



Og vottene?

Kumquatorange ble forkastet av treåringen men bestilt til neste vottepar, og fullført med PINK, for det var jo på votten fra før, slo hun fast. Jeg tok poenget hennes, og var enig, kjekt med restevotter som ikke ser ut som lapskaus.

Anne på landet har kjekke oppskrifter lagt ut på bloggen sin, og her testet jeg ut helt enkle votter med tommelkile, praktiske votter som sitter godt på.

Og dommen?

Gode votter!

Det jeg må pirke litt på er at den minste størrelsen 2/4/6 år dekker et aldersspenn som har stor variasjon i håndstørrelse, så jeg hadde muligens brukt feks 28 masker istedet for 32 til treåringen min. (Feks brukt 28/30/32 masker til 2/4/6 år)  Og jeg måtte kutte to cm på lengden, for å ikke få dem for store. Til en seksåring hadde jeg kunne følge oppskriften uten endring.

Jeg er glad i å få et hint om strikkefasthet, men det er mest fordi jeg strikker såpass løst at jeg trenger å finne ut om jeg er på viddene eller ikke.

Men bortsett fra det; enkel, grei oppskrift, lett å følge, lett å finne garn til.

35 gram Peruvian highland wool gikk med, og garnlageret økte med 4 nøster siden jeg fant ut at jeg trengte vottegarnpåfyll. Restegarnforbannelsen slo til igjen, altså.

God kveld i stua! Nå skal jeg sloss litt med en skuldervarmer i pusegarn til frøknas juleantrekk. Vi får se hvem som vinner.

Er du gaaal?

Restevotter til datteren står på øverst på menyen.
Tydeligvis en populær rett, siden det støtt og stadig må serveres på nytt.
Det er singeltreff i ullskuffen hennes, iallefall fire votter har hengt opp etterlystplakat etter sin nærmeste allierte.

Jeg fant frem restene av mitt favorittvottegarn Peruvian Highland wool, og startet friskt med knallrosa og lilla. Det blå nøstet ble med for å kunne få nok garn til at hele hånda skulle få være varm, men ble plukket resolutt bort av datteren da hun oppdaget hvilke ugjerninger jeg var i ferd med å begå.

-Er du gaaaaal, mamma! Rosa og lilla er fin, men ikke den blå.

Sterke meninger om fargevalg har begynt å gjøre seg gjeldende. Så nytt garn er på vei fra Danmark. Påfyll av yndlingsvottegarn trengs allikevel, og jeg har flere fargekandiater på vei, hva med Kumquatorange? Eller Fuksia? Eller melert grå? (Joda, pink er med i pakken, sånn for sikkerhets skyld. Vottene trengs å bli ferdige, tross fargediskusjoner.)

Er det min vott?

Pent, personlig, praktisk og pedagogisk.

Hvor pedagogisk det er å ha forbokstaven sin brodert på vottene sine skal være uvisst, men det letter i det minste jobben til de som skal rydde votter i barnehagen når alle kommer inn samtidig. Sjansen for at de havner i kurven til en som heter noe på A øker betraktelig. Og praktisk for oss, så har storebror og lillesøster samme initialer, noe jeg priser meg lykkelig for i disse navnemerkingstider.

En søt, personlig gave blir det. (Håper unge E synes det og)

Kjedesting er fine saker. Anbefales på det varmeste til pynt på votter!

Vottene er strikket på øyemål og etter eget hode, et par til en seksåringssønnen og et par til en toåring.

Øyemålet gav en tommel til seksåringsvotten som har danseplass og mulighet for utleie, men trange tomler er verre. Brukte Nøstebarns tretrådsgarn i farge 53 (god blåfarge) og litt garnrester til pynt.

Medalje for lang og tro tjeneste

En stabel strikkavotter takker for seilasen og forlater skuta. Så intenst brukt opp i søle, sand, snø og slaps at halve sandkassa sitter fast inni votten og nekter å komme ut. Håndavtrykket til snart-skolegutten er bevart for ettertiden i vottene, og hadde jeg vært like sentimental nå som da jeg pakket ned de første klærna han vokste ut av, så hadde de blitt bevart, men de kastes.

Istedet forundres jeg over guttenever som blir større, sterkere og trenger nye til høsten.

Skolevotter.

Og dagens strikkeprat; favoritten til meg og snart-skolegutt er peruvian highland wool fra 123knit. Mykt, tykt nok, og tover seg sånn at den sitter flotters på. Jeg strikker på pinne 3 eller 3,5 for tette, varme votter.

Barn av regnbuen

Smånøstekosingen fortsatte i påsken. Det var ganske kjekt å få en liten eske med ullgarn i fine farger, det gjorde at jeg ble inspirert til videre dypdykk i eget lager og finne flere smånøster å kombinere med. Jeg trengte strengt tatt ikke dykke så dypt ned, det siste guloransje sjalet mitt hadde en god gulfarge å legge til i regnbuen. Litt dypere i lageret fant jeg rødoransje Spice fra Malsen og Mor som jeg strikket genser til frøkna for to år siden.

Vottene er Pearl chain mittens, gratismønster fra Ravelry. Perfekt til smånøster, siden du ikke trenger så mye av hver farge. Eller kan strikke de i to, tre, fire, fem forskjellige farger, alt etter humør og trådfestelyst. For trådfest blir det etter fargeeksplosjonen.



Egentlig er det voksenvotter, men siden jeg strikket dem på pinne 2 og med enkel tråd Blackhill høilandgarn og samme maskeantall som voksenvottene, så ble det votter til frøkna på to-og-et-halvt. (Ja, det var planlagt, det er ikke alltid jeg bommer på størrelser) Veldig enkelt mønster å memorere, og moro å strikke i alle fargene. Sånn i ettertid var HVITT kanskje ikke bunnfargen til en frøken som er glad i utelek og sandkasse og sykling.



En søt liten I-cordkant strikket på tilslutt, du legger opp sånn at du kan plukke opp frie masker etterpå, og så strikke dem med icord. Pen kant. Neste gang tror jeg at jeg bytter den kanten ut med en estisk flette fra starten, tror det bir vel så pent.

Hele sulamitten veier 25 gram totalt, så det er lettvektsklassen.

Og de ble så fargeglade og fine at jeg fikk lyst på egne fargeglade votter. Og det inspirerte videre til ny heldress til et av tantebarna, mer regnbue til barna!



Duo, Tvinni, Nøstebarn, New Zealand lammeuld, Geilsk tynn uld.... jeg hadde visst mye farger liggende i omtrent samme tykkelse. Her blir det dress, men hvit bakgrunn blir fort grå bakgrunn til små barn, så jeg er i forkant og kjøpte (jada, litt nytt må man ha) grått garn til bunnfarge. Striper er gøy!