Plopp plopp plopp

Hva slags luer ender man med når fireåringen får velge garn og oppskrift selv?
Jeg byttet noe garn hos Pickles da nevnte fireåring var med, og hun bet seg fast i et hespe med Abuelita tjukk merino. Fra før av hadde jeg avslått tilbudet om å strikke noe i gullgarnet (det er temmelig hardt), så et hespe med mykt ullgarn kunne jeg si ja til, siden hun tross alt trenger luepåfyll.




Vel hjemme fant vi frem den siste strikkeboka til Pickles, Enda en strikkebok, og hun insisterte på å ha den lua som var på forsiden. Jeg startet på vottene i settet i tilfelle hun ombestemte seg og heller ville ha en standard topplue uten krimskrams, men neida, bobler skulle det være. Eller plopper.

Gnienmammaen nektet å kjøpe andre farger til ploppene (ok, restegarn hadde funket supert her), og tenkte at multifargene sikkert sørget for at det ble stadig nye farger allikevel.



De første omgangene av lua ble gigastor, og jeg irriterte meg veldig på forskjellen med strikkefastheten til meg og Picklesjentene, helt til jeg leste oppskriften igjen, og oppdaget at oppskriften er laget for et tynnere garn. Hoho! Ikke så rart da, nei...Godt ingen flammende blogginnlegg var skrevet i affekt, det kunne blitt flaut.

Jeg startet på nytt med maskeantallet til minste størrelsen, og vips hadde jeg lue som passet til fireåringen. Så garnet kunne fint brukes for det.

Det pussige var at vottene ble akkurat den størrelsen jeg ønsket, tross tykkere garn.
Tjukke votter, men allikevel godt grep. Og strikket på null komma svisj i dobbel Abuelita tjukk merino.
Neste gang strikker jeg kanskje i Drops Eskimo, det blir omtrent samme tykkelsen. Tror jommen jeg har gavevotteoppskriften i boks, siden disse går unna på kort tid. Kusina hennes fikk like votter når jeg var igang.






Utebilder ble det ikke til, siden frøkna hoster som en innrøkt gruvearbeider og mammaen heller ikke er i form, men middag måtte vi ha, så litt turning i handlevognstativet fikk gå.
Kofta på bildet er arvegods fra mannens barndom, og hun har lagt sin elsk på den.




Faktaboksen:
55 gram med dobbel tråd til hvert vottepar  i str 5-7 år,
60 gram med enkel tråd og minste maskeantall gav en lue i 5-7 års størrelse.
Garnet var Abuelita tjukk merino, kjøpt hos pickles.
Mønsteret er fra Enda en strikkebok fra Pickles, Petras pyntesett. (størrelsen under ligger gratis ute)

Varmt og grafisk

Interiørbloggene har dilla på grafisk for tiden, og jeg er heller ikke noe unntak, svart og hvitt i enkle mønstre er stilig. Mulig man kan diskutere hvor snasent hvitt er til gusten vinterhud, men min gustne vinterhud har til gode å kle noe som helst (og synes ikke i mørketida), så jeg fortsetter min grafiske tilbehørskjærlighet.

Jeg ramlet over denne kule halsen fra Purl Bee for noen dager siden, og de hadde den i julefarger/sukkertøystangfarger, og jeg fikk innmari lyst på den i svarthvitt.

Veldig enkel strikk, 1 omgang rett med farge 1, 1 omgang vrang med farge 2. Vips, fin grafisk effekt.



Tjukt garn som Eskimo egner seg godt, og på null komma svisj har du instant varme til halsen.
Ting som strikkes på pinne 9 kan jo ikke strikkes seint, og plutselig har du brukt opp 1,5 nøste av hver farge, og fiks-ferdig hals.

Nesten som sånn bakeblanding; just add water.



Og fin effekt når du drar i det og!

God innspurt mot jul! Travle jobbedager gjenstår før litt juleferie slår til, og jeg lurer litt på hva julestrikketøyet blir. Kanskje jeg er heldig og får fiberrelatert til høytiden?

Her kommer vinteren

Første snødag er det helt i orden å måke oppkjørselen.
Ungene er entusiastiske, og jeg er fornøyd med å få en liten treningsøkt samtidig, å måke snø er bra styrketrening! Vedder på at den der følelsen gir seg snart, og jeg begynner å invitere naboen med snøfreser på kakebesøk.

Det er hvitt og pent, og siden jeg hadde fridag idag og slapp å sitte fast på veien (visstnok veiuhell på morran og på ettermiddagstid, trailere som sitter fast er et sikkert vintertegn)  så var snø stas.



Og da var det greit med tid til å strikke en vinterlue til frøkna, Eskimo på pinne 6 går radig unna. Ugler er ennå poppis i strikkeverdenen, mønsteret her ble lagt ut på Ravelry nettopp, og har allerede opparbeidet seg over 1400 hjerter og over 300 har lagt den i kø over ting de har lyst til å strikke. Jeg gjetter på julegavestrikken nærmer seg, og søte ting som går fort er en vinner.




Mønsteret er Choette, kjøpes på Ravelry, og går radig unna.
Jeg brukte 60 gram med Eskimo på pinne 6, og minste str i maskeantall, og mellomste str i lengde. Eneste jeg har å utsette er at den ble litt kort, men det kan jo være at ungene mine er genier med store hoder.
Øyeknappene jeg kjøpte på opphørssalg på en bokhandel for lenge siden, kommer godt med, men store knapper som øyne hadde blitt fint det og.

Storebror vil ha i rødt, så nå er en i Drops Andes på pinnene.



Og storebror har fått nye votter. Som du ser, så er de blå og røde. De får blogges en dag vi får banket snøen av.

Chunky

Julekalenderen på NRK i fjor (oi, holdt på å skrive i år) ble kikket på en gang i blant, selv om treåringen ikke definerte seg i målgruppen. De små glimtene vi fikk med oss viste iallefall barn i vinterhabitter, og det skal NRK ha, de klarer å gjøre luer og ulltøy trendy blant de håpefulle. Blånisseluer har gått som en farsott, og nå er luer og skjerf noe ungene bruker. Jeg husker selv kalde vintre da vi vokste opp, da lua var på de meterne mamma kunne se oss fra stuevinduet.
Ok, ikke jeg da. Jeg har vel muligens alltid vært så frossen av meg at jeg beholdt lua på. Og flaks for meg var jeg tenåring på den tiden da man raidet fedres klesskap for å finne noe bulky og teltaktig man kunne gjemme seg i. Bar mage-moten slapp jeg billig unna, jeg var blitt student. Ha!

Men tilbake til Jul i Svingen; jeg falt for de supersize skjerfene som de hadde prakket på Nure. Det så varmt og deilig ut, og ikke minst; superkjapt å lage selv. Garnlageret åpenbarte fire nøster Eskimo i hvitt, og da strikket jeg det på tvers til det ikke var mer garn igjen. Det kunne vært bredere, men altså, så langt kom jeg.
Nure hadde ikke bruk for pynteknapper, men jeg smekket på fire jeg hadde fra Butteredparsnips og heklet knappehull, sånn at skjerfet vips kunne bli en trendy hals istedet, i tilfelle det blir sprengkulde og jeg vil begrave fjeset laaangt nedi.
Og rillestrikk har fått en ny renessanse for meg. En stund har jeg vært litt snobbete, og syntes at rillestrikk er for nybegynnere som ikke tør våge seg utpå vrange masker, men det har en fin løkkeeffekt, særlig i tykk ull. Chunky!