FWSS- den urbane, hippe lua

Jeg er så hipp og urban at jeg også har strikket meg en kopi av de poppis FWSSluene.
Så hipp og urban at det må roes ned med en traktor i bildet.



Eh, hvordan kommer man seg ned fra den uten å hekte seg fast?




FWSS er strengt tatt en angoralue, men angoraen min gikk med til genser. Og siden jeg tilfeldigvis (host, host) var innom en garnbutikk på fredag, så havnet det med et nøste med Drops Alpakka Silk, børstet alpakka sammen med silke. Litt sånn Faerytale i konsistensen, men tynnere, føltes det som.

Jeg fulgte beskrivelsen til Frk Snupp, og den er rask å strikke. Litt under et nøste brukte jeg og pinne 3, selv om banderolen sier pinne 5. (Jeg og garnstudio er ikke enige om strikkefastheten på garnet. De må ha en teststrikker som strikker stramt, gitt) 

Og for alle som trenger en kjapp gave til en tenåring eller en snart-trettiseksåring, hva med en sånn lue? Anbefaler angora fra Pickles eller feks alpakka eller en tråd mohair sammen med noe alpakka eller tynn ull. Pus er stikkordet. Pus, pus.

Småbølger

Er det ikke deilig med noe som bare flyr av pinnene? Som omtrent i samme sekund som du har dratt frem pinnene og garnet, så feller du av og fester tråden?

Aaah!

Selvdisiplinen er ikke på topp jmfr strikking av sofatepperuter (eller på sjokoladefronten, sukk) så jeg trengte en liten quick fix. Noe som var ferdig på et blunk. Sånn at strikkemojoen ikke dør.

Altså en liten lue til gavekassen. Jeg har jo stadig et håp om å ikle diverse bursdagsbarn med egenprodusert strikk, men da er det lurt å ligge litt i forkant. Så da fant jeg fram et luemønster jeg synes er sjarmerende, og myyykt garn og strikket lua små vågor av Maria Carlander.  Bloggen hennes anbefales på det varmeste, om du ikke allerede har vært der.





40 gram med mørk rosa og mørk lilla Babysilk fra Du store Alpakka gikk med. Og da har jeg omtrent brukt opp restene jeg hadde av godgarnet. Det bør absolutt fylles på mer av. Garnet siger litt pga silkeinnholdet, men helt ok i en barnelue.

Gavekasse økt. Check.
Restegarn brukt til noe fornuftig. Check.
Strikkemojo reparert. Check.

Nautisk jul

Svoger har masse tid på sjøen der han farter rundt mellom øyene lenger nord enn oss. Og synes det er helt supert å kunne kjøre ribb til jobb. Da er vel maritime votter passende til jul?



Mønsteret er laget av Jorid Linvik, og hun har mange detaljerte, gode mønstre på siden sin. Anbefales på det varmeste! Godt forklart, og enkle å følge er de og.

 Selburosa viser vei i kompasset, og babord og styrbord er markert.  Kjekt for de babord/styrbordforvirrede av oss. Selv sliter jeg med høyre/venstre selv som trettifemåring, må ta en liten kunstpause og klemme på høyrehånda si hver gang det spørres om retningen. God på veiforklaring? Ikke denne dama! Kjørte feil vei på oppkjøringen og.

Kjære Mandal Biltilsynsansatt for søtten år siden; jeg tok feil vei i Tregdekrysset, og fikk da superlett løype uten andre biler. Det var ikke du som sa feil, selv om du trodde det. Lurte deg, gitt.



 På baksiden er det riktige lanternefarger, sånn om du skulle være i uvisse om hva som var rødt og grønt i merkingen. Jeg syntes tre striper i vrangborden var penest, men dermed degraderte jeg visst svogern, fire striper og rombe er kapteinsmerking, tre striper kan titulere seg med overstyrmann. Jaja. Details, schmitails.



Seksåringen poserer med mannevottene, og fryder seg over faktumet at han en gang kommer til å få så store never. Og moren lurer litt på når han vokser forbi meg i høyden, det var hardt da brødrene mine gjorde det, men da følte jeg meg ikke gammel i det minste.

Og lua er vulkanlua hans, høyt elsket.



Treåringen ville posere også. I camomillesjalet mitt, og oransje votter.

Igår kom snøen, forresten. Så vi fikk hvit jul, ikke bare grønn.

Faktaboksen:
110 gram totalt med Dale Heilo i marineblått og hvitt, det gikk mest av blåfargen.
Pinne 3 (jeg er slappfiskstrikker) og det gav HERREvotter. Store mannehender. Tynnere garn og pinner kan gi damevotter.

Og strengt tatt skulle disse strikkes ferdig forrige jul. Men desember er som alltid travel i min jobb, så disse ble ferdig denne desemberen istedet. Så kunne jeg lure litt på hvorfor jeg lot dem ligge et års tid før jeg brukte en kveld og strikket ferdig babord vott? Men det er jo jul hver år.

Ride, ride ranke med varme hender

Kanskje ingen overraskelse at det havnet strikkegaver under juletrærne i år?
Tross travel desember og Postens sendefrister, så ble det tid til noen få strikkegaver denne gangen.

Først ute er ridevotter til svigerinnen som har fått gleden av å gjenoppta ridning. Rideutstyr har jeg lite peiling på, siden min eneste befatning med ridning er lynkurs i ridning i utdrikninglaget mitt, der hesten etter tre sekunder forsto at denne rytteren ikke bestemte særlig, og dermed stakk av til naboenga med fristende gress. Ikke noe elegant over en gråblek rytter som klamrer seg til salen, og trygler hesten til å slutte tygge.

Men altså; ridevotter? Hva er det?
Det lille jeg fikk med meg sammen med hesten var at du holder tømmene med et spesielt grep som gjør at det er praktisk å ha tommel og lillefinger fri. Altså strikkes votten med hybel til lillefinger, og de tre midterste fingrene bor sammen i hovedhuset som vanlig. Og praktisk, for det er kaldt på hendene når man rir.Andre fine gaver til hesteinteresserte kan være tynn hjelmlue eller hals til under hjelmen og laaaaange knestrømper til ridestøvlene.



Aha!
Du har ikke strikket to tomler med feil, altså?

Niks.




Og sånn at det skulle være overtydelig hva slags votter dette er; litt perler med tekst. For all del, jeg kunne skrevet tekst i kortet, men når var det bokstavperler tilgjengelig, og et lite pyntebehov på ellers rolige votter og det plutselig fristet med slagord på vottene, tja, da MÅTTE det jo perler på. (Det er lov å sprette dem av, Julie)

Skulle du være ute etter et mønster på ridevotter, så har Järbo et gratismønster på siden sin, og jeg brukte PT2 med dobbel tråd og pinne 4,5 mm for å få strikkefastheten i mønsteret. 1,5 nøste med PT2 gikk med til damestørrelsen.  Mest overrasket er jeg at det er mønster til hele hestefamilien, fra 2år og oppover.

God jul! Dette blir nok en aktiv blogg i romjula, siden ting kan avsløres nå.

Ribbe som i ribbestrikk

Siste tråd festet på julegavebukse i går kveld, og den snikende mistanken om at buksa er for lang, så i morges fikk jeg lurt frøkna til å teste julegavebuksa til kusinen, siden de er sånn ca i samme klesstørrelse. Og ribbebukser er noen luringer, de ser eviglange ut i beina (og føles sånn underveis) men når du tar dem på, så trekker de seg oppover, så om du hører på den stemmen som sier at de er altfor lange og du kan slippe unna nå, drit i mønsteret, så ikke hør på akkurat den stemmen. De skal være laaaaaange.

Og så puster man lettet ut, for å bruke lillejulaften til å strikke backup, niks, det frister ikke.



Når buksa allikevel var på, så ble det bloggebilder også! Bonus!
Og siden toåringer ikke leser bloggen min (men mammaene gjør, ups) så kan den vel trygt blogges? Jeg gleder meg til å lese strikkeblogger i romjula, det er flust av hemmeligheter i desember!

Det å få en julegiret treåring til å stå stille er ikke på topp-ti-lista av ting jeg gidder gjøre idag, istedet kan man glede seg over at ribbebukser tåler action.




Sånn kan man få buksene til å ligge stille; uten treåring inni.

Stripestrikk går raskt unna, svart og oransje ble slengt i miksen for å sprite opp stripene. 220 gram Smart gikk med, og av det litt over ett nøste grått, resten petrol og noen meter svart og oransje.

Sandnesgarn har gratismønster på nettsiden sin, en i glattstrikk og en i ribbestrikk.
Takk til sandnesgarn som har begynt å legge ut endel gratisoppskrifter på nettsiden sin.

Str 4 år passer fint til en som bruker 92-98 i klær og oppover. 220 gram Smart, og pinne 3,5 og en buksestrikk til linningen, og så har du bukse.

Eneste problemet med denne var at den var så kjekk at treåringen burde hatt en. Og seksåringen. Og trettifemåringen. Jeg gjetter på buksestrikking i januar?

God jul til deg som er innom! Rolig jul ligger fremfor oss; sånn bortsett fra litt stressejobbedager i nyttårshelga, så skal vi hygge oss med familie og grønn jul. Og så kommer det nok bloggeras i romjula når alle hemmeligheter avsløres.

GOD JUL!

Varmt og grafisk

Interiørbloggene har dilla på grafisk for tiden, og jeg er heller ikke noe unntak, svart og hvitt i enkle mønstre er stilig. Mulig man kan diskutere hvor snasent hvitt er til gusten vinterhud, men min gustne vinterhud har til gode å kle noe som helst (og synes ikke i mørketida), så jeg fortsetter min grafiske tilbehørskjærlighet.

Jeg ramlet over denne kule halsen fra Purl Bee for noen dager siden, og de hadde den i julefarger/sukkertøystangfarger, og jeg fikk innmari lyst på den i svarthvitt.

Veldig enkel strikk, 1 omgang rett med farge 1, 1 omgang vrang med farge 2. Vips, fin grafisk effekt.



Tjukt garn som Eskimo egner seg godt, og på null komma svisj har du instant varme til halsen.
Ting som strikkes på pinne 9 kan jo ikke strikkes seint, og plutselig har du brukt opp 1,5 nøste av hver farge, og fiks-ferdig hals.

Nesten som sånn bakeblanding; just add water.



Og fin effekt når du drar i det og!

God innspurt mot jul! Travle jobbedager gjenstår før litt juleferie slår til, og jeg lurer litt på hva julestrikketøyet blir. Kanskje jeg er heldig og får fiberrelatert til høytiden?

Her kommer vinteren

Første snødag er det helt i orden å måke oppkjørselen.
Ungene er entusiastiske, og jeg er fornøyd med å få en liten treningsøkt samtidig, å måke snø er bra styrketrening! Vedder på at den der følelsen gir seg snart, og jeg begynner å invitere naboen med snøfreser på kakebesøk.

Det er hvitt og pent, og siden jeg hadde fridag idag og slapp å sitte fast på veien (visstnok veiuhell på morran og på ettermiddagstid, trailere som sitter fast er et sikkert vintertegn)  så var snø stas.



Og da var det greit med tid til å strikke en vinterlue til frøkna, Eskimo på pinne 6 går radig unna. Ugler er ennå poppis i strikkeverdenen, mønsteret her ble lagt ut på Ravelry nettopp, og har allerede opparbeidet seg over 1400 hjerter og over 300 har lagt den i kø over ting de har lyst til å strikke. Jeg gjetter på julegavestrikken nærmer seg, og søte ting som går fort er en vinner.




Mønsteret er Choette, kjøpes på Ravelry, og går radig unna.
Jeg brukte 60 gram med Eskimo på pinne 6, og minste str i maskeantall, og mellomste str i lengde. Eneste jeg har å utsette er at den ble litt kort, men det kan jo være at ungene mine er genier med store hoder.
Øyeknappene jeg kjøpte på opphørssalg på en bokhandel for lenge siden, kommer godt med, men store knapper som øyne hadde blitt fint det og.

Storebror vil ha i rødt, så nå er en i Drops Andes på pinnene.



Og storebror har fått nye votter. Som du ser, så er de blå og røde. De får blogges en dag vi får banket snøen av.

Resten

Så kom en buss med RESTEN!
Nå har vi allting nesten
som er å få
av godt, så nå
kan vi begynne festen.

-André Bjerke

Resten høres litt traurig ut, som de tingene du ikke gidder fortelle mer om enn at det var resten. Untatt i André Bjerkes dikt om opptoget med boller, kakemenn, is, vafler, saft i små karafler og altså RESTEN. Resten hørtes alltid litt lovende ut, siden det var så mye at det måtte en hel buss til.

Her er altså mine RESTEN.

Vottemaraton med vottegaver til de ansatte som jobbet  i barnehagen når storebror sluttet og begynte på skolen, er fullført i løpet av sommeren (del en blogget om her), med sju fullførte par før sommeren, gikk til storavdelinga, og de siste parene ut ble tilslutt overlevert idag til småavdelinga, etter å ha blitt liggende en stund og vente på at jeg skulle levere i barnehagen. Og det er jo nå de er ment til bruk.



Siste batchen foreviges før utlevering.

Det gikk radig å strikke elleve par, men på det ellevte paret kjente jeg at det var nok. Mer enn nok. Såpass nok at jeg funderte på om det kunne arrangeres en tommelulykke, så jeg slapp strikke de siste tomlene. Løsningsorientert, altså. Så om du ønsker deg ribbevotter akkurat nå, eh... først må jeg fortrenge de første elleve parene.

Sånn ellers sett kan jeg glatt anbefale oppskriften. One size fits all, altså er det en super gavevott når du ikke har sjans til å få målt mottagers hender og håndledd, (ikke mistenkelig i det hele tatt å løpe rundt med målebånd i barnehagen, neeeeeeida!) ribbestrikken gjør at de passer hånda omtrent uansett.

Totalt 910 gram forsvant fra lageret, og ble bare etterfylt med 150 gram (litt feilberegning av garnmengde til gulevottene gjorde at jeg måtte bestille nytt på nett). Finfint for restegarn altså, så lenge du strikker vottene parallellt. Striper over hele, eller bare striper noen steder, eller ensfargede? You choose!

De siste fire her er er strikket i Viking Sportsgarn (100% ull, ikke superwash) på pinne 3 og maskeantall varierende fra 48-56 masker. (Varierende fra par til par, heldigvis ikke internt i votten)

Og det lilla paret er strikket i Sterk, pinne 3 og 52 masker. Maskeantallet justerte jeg etter tykkelse på garn, og litt dagsform ser jeg, siden det er justert forskjellig med samme garn. Jaja.

Onde monstre og tøffe mammaer

Snart-tre-pia er heftig inni rollelek for tiden. Roller utdeles med myndig hånd, hun skal helst ha hovedrollen selv (og regien og manuset) som cafemannen, frisøren eller mammaen, og vi andre blir av spist med birollene. Eller avspist og avspist, det er ganske greit med en rolle der du kan sitte med strikketøyet i nærheten og komme med bekreftende ja- og ha. Eller får tusen hårklemmer i luggen hos frisøren.



Regissøren fordeler rollene: Jeg er mammaen, du er pappaen (peker strengt på meg) og dette er babyen vår (peker på babydukka i vogna (min fløyelsBriovogn fra tidlig åttitall)). Nå skal vi gå tur med babyen.

so far, so good. Pappaen kommer med teppe til babyen og hjelper mammaen med en litt vanskelig kalesje på barnevogna. Vi triller avgårde.

Øi! Vent! Det er monstre her! De vil ta babyen! Løvemor har med seg assortert utvalg våpen under barnevogna (plass til stelleveske, du lissom) og tar saken i egne hender. Pappa blir beordret til godstolen, -nå må du være redd! ("pappaen" finner kamera og strikketøyet, og klynker som lydkulisse).



Monsterjakt i full gang. De blir bekjempet med sverd, og havner i fengsel hele bønsjen. Et tett befolket monsterområde, de har gjemt seg i gardinen, under sofaen, på kjøkkenet og under pianoet (stakkars den).



Men monsterjegermammaen kan ikke være alle steder på en gang. Når hun jakter som verst på kjøkkenet, stikker monsterne i stua avgårde med babyen.

Nå må jeg være streng! -sier mammaen.
Hei du monster! -Hit med babyen min! Få den! Tusen takk.



Min baby.

Og så bytter vi på. Min tur å være monsterjaktende mamma, og når hun synes jeg ikke går nok opp i sverdsvingingen, overtar hun. Pappaen får mange runder på strikketøyet, og alle er fornøyde.

Ikke monsterne såklart.



Og lua?

Tricable fra Wooly Wormhead. Strikket som bursdagsgave til sønnens kompis, fleksibel lue som passer datter på snart tre og mor på snart trettifem og forhåpentligvis til unge E på fem. 60 gram Lanett brukt på pinne 4, altså strikket med dobbel tråd. Superwash er kjekt til barnehagebruk, gitt.

Dette er ikke mønsteret for deg som får hetetokter av vrangmasker, for det er mye av dem, men resultatet er verdt det. Og det er ei barnelue på pinne 4. Sååå mange vrangmasker er det ikke plass til i ei barnelue. Finnes på engelsk og norsk. Tricable kan kjøpes separat som mønster, eller som en del av en samling med fine barneluer. Sjekk ut Wooly Wormhead for mye variasjoner i luer. Fine gaver, feks!

Den som sover....

... er perfekt som pannebåndmodell. Sånn etter stengetid kom jeg på at det kunne være lurt å stille i treåringsselskap MED presang, og at treåringer nok ikke har så sans for Sfinxkonfekt eller 10liter spylevæske fra bensinstasjonen.

En saumfaring av prosjekter som går raskt, og pannebånd gikk av med seieren i klassen strikketøy-en-har-nok-garn-og-tid-til-å-fullføre-før-søndag-kl-tre-når-det-er-meldt-fint-vær-og-vi-vil-ut. Sånn trekvart på vei ble jeg litt i tvil om treåringer klarer å beholde et pannebånd på uten å pille det av hele tiden, men det er skam å snu.

Vi rakk det med god margin, en halvtime før selskapet. Gjesten sov middagslur og fikk værsågod posere allikevel til bloggbilder.

Oppskriften er en gratisoppskrift fra Drops, 15 gram lilla Fabel gikk med. Og en knapp, siden tiden ikke strakk til å lære seg å hekle blomster.

The norwegian golfer

Fin utsikt på golfbanen i Singapore? Jeg skulle gjerne hatt litt palmesus i bakgrunnen akkurat nå, istedet er det snøfokk og sterk vind her.

En av brødrene mine og jeg enes ikke helt om golf, han er hekta, og mobber meg stadig for mitt engasjement mot golfbanen i hjembyen (det ble russerevyinnslag om kampen, skrevet av undertegnede). Sånn i ettertid har jeg stort sett et godt forhold til golfbanen, så lenge jeg slipper dumme meg ut med køller.

Men i sommer spurte han pent om jeg kunne hjelpe til med en ide han hadde; han ville ha noe typisk norsk til golfkølletrekk! Jeg rotet frem Finullen min (rotnorsk!) og gamle strikkemønstre, og han fant målene jeg trengte, og vips;

Samarbeidet bror og søster prodly presenting: golfvotten!

Brodern forteller:
Litt bakgrunnsinfo: Orginale golf-sokker heter head cover og brukes normalt sett på driver (den største av køllene), på wood (Litt mindre enn driver) og på hybrid-køller (Kalles også rescue). Head cover skal beskytte de dyrebare køllene fra å bli dunket og skrapt opp av de andre køllene som heter jern, slik de potent står oppreist i golfbagen. Ofte pleier folk å "personalise" (hva er det norske ordet? - jøss, er blitt miljøskadet) sine head cover med egne covers. F.eks Tiger Woods har en tiger osv:

 

Som flere har fått med seg, brodern med familie bor for tiden i tropiske strøk, og da er det litt artig med noe norsk når man skal ha en personlig golfkøllecover. Åttebladsrosa er godt innarbeidet som typisk norsk, og stjerner i ulike former i strikk har vandret over landegrenser i århundrer. Åttebladsrosa kan symbolisere nordstjerna, et ønske om god tur på reisen og et håp om å finne veien tilbake når man har en ledestjerne å følge.

Jeg har brukt Finull, muligens burde jeg valgt noe mer maskinvaskbart, men hvor ofte vasker man golfutstyret sitt?

Jeg bladde i de gamle mønsterheftene mine, og fant ut at jeg kunne strikke store votter uten tommel, og med ekstra lang vrangbord. Den klassiske selbuvottfellinga som ender i spiss er ikke nødvendig, men det økte det "norske" preget.

Takker for actionbilde, bror! En vakker dag får jeg somlet meg til å strikke den siste til hybriden. Jerna får klare seg uten.

Noe for julegavestrikk 2012?

Julegavetips 2011

Leter du etter julegaveideer, så tror jeg et hett tips er å lese blogger i desember, helst datert i romjula. Da kommer raset av alle ting som man ikke kunne fortelle om i november og desember.

Her er mitt bidrag; lua Wurm (gratismønster!) og halsen Roots (flott forklart av Tora Frøseth) til mammaen min, strikket i Babysilk. Med røde epler på som en lovnad om at jovisst er det vinter, men det finnes en tid med mer varme enn dette... Synes dette passet fint som sett sammen. Det finnes pulsvarmere til halsen, men det vet ikke mamma (sånn bortsett fra nå).

Sønnens strikka julegave kommer snart, om poseringsvillighet og dagslys inntrer samtidig.
God romjul!

Mangel på lys og crappy bilder

Vinteren er en småvanskelig årstid for bloggen; jeg foretrekker å ta bilder i dagslys ute for å få best mulig bilder og fargegjengivelse av strikkeprosjektene. Og akkurat nå går sola opp kl 0904 og ned 1440, og jeg var på jobb 9-16 (pluss en times pendling hver vei). Altså gikk ikke regnestykket helt opp med når jeg kan få ta bilder til bloggen i duganes lys. Og i helga er vi borte, og jeg drasser ikke med meg ferdigstrikk for å ta bilde da.
Så i ren irritasjon tok jeg med kamera på jobb, og fablet om å ta bilder i lunsjen. Planen var å stikke ut i snøen på utsiden og knipse ivei, men det var kaldt... og det fristet lite å skifte om bare for å ta noen bilder. Jeg pleier egentlig ikke nevne strikkebloggen til folk i starten (det holder med å være hun der nye dama som alltid har strikketøy i lunsjen) så det utgikk å få noen til å hjelpe med å ta bilder av vottene.
Så bildet er fra do. Pent plassert på dolokket på jobben min ble vottene avbildet. Ikke mitt beste bloggbilde, men det ligger endel arbeid bak :)

Vottene er forresten Nøstebarns rillevotter, denne gang i voksenstørrelse (jeg brukte 40 masker for å få en stor hånd) og dobbel tråd Shetlandsuld fra BCgarn som har nettbutikken garn.dk. (Butikken anbefales, de har sykt mye fint garn!) Shetlandsuld er i familie med Shetland soft fra Malsen og Mor, mye mykere etter vask og litt toving.
Litt modifisering i mønsteret; jeg strikket ribben på fire pinner siden jeg ikke liker å sy sammen ribbestrikk, men strikket rillestrikken på to pinner. Rillestrikk er jo superlett å sy pent sammen.
Forteller du at du har strikkeblogg, forresten?

Gave? Oi, det må vi ha med!

Det lønner seg ikke å utsette gavekjøp til siste dag mulig, og så bli dårlig. Da er jeg glad for at hjemmestrikka gaver settes pris på, og  at jeg har huset fullt av garn og pinner og er rask på avtrekkern.
Ettårsgave til en liten Snuppis; rillestrikka votter fra Nøstebarnboka. Strikket i dobbel tråd Shetland soft fra Malsen og Mor i fargen Velvet i str 1 år, og så tovet jeg dem lett mens jeg vasket ut olja i garnet med Zalo. Egentlig har jeg tenkt å teste ut tipset fra Brit (og Lena som tipset om tipset fra Brit) om å vaske hele nøstet og få garnet fri fra olje FØR du strikker med det (men jeg hadde ikke tid. Prøve snart?)
De melerte fargene på Shetland soft er utrolig vakre! Disse vottene ser ut som de er dyppet i blåbærsyltetøy, deilig melert lilla.