Luefin

Hæ? Blogget ikke hun akkurat om ny lue?

Joda, men den gav jeg bort! Så luejakten fortsetter. Denne gangen er det en flaskegrønn lue i Pickles Tjukk merino, av enkleste sort med lang vrangbordskant i vridd rett nederst, og så glattstrikk når jeg ikke gadd mere av den vridde rett.

Garnet er så mykt at jeg kan bare se litt hardt på lua, så nupper den, men hva har man tre nuppefjernere i hus for? Altså, jeg lurer litt på hvorfor jeg har tre av samme slag, men da har jeg, og er beredt til å bruke dem. Men mykt garn=ikke klø=behagelig å ha på seg i panna= blir brukt.

Jeg tok utgangspunkt i Basic hat pattern av Ann Budd fra boka Knitter's handy book of patterns, noe så enkelt som forslag til maskeantall og fellinger når du har et garn du har lyst til å bruke, fordi det er mange strikkefastheter oppgitt i boka. Nyttig bok til basismønstre, når du har garnet, og en ide om å bruke en grunnmodell til noe nytt.

Så er det det med luer jeg aldri helt får bra til.
Luene mine må finne seg i at jeg har langt hår, og det betyr at jeg av og til vil ha hestehale inni lua =plutselig større omkrets på hodet. Eller så vil jeg ha håret løst, uten at lua sklir rundt i håret og faller ned i øynene. Og så vil jeg ikke ha den for trang, eller for løs, eller at den skal rote til frisyren min ennå mer, men jeg innser at jeg kanskje ikke kommer til å finne Den Ultimate Lua som funker til alt.

Denne er allefall en god kandidat til å ikke fryse med stil.






Siden den var så enkel, festet jeg på refleksbuttonsene mine, knall røde og kule fra SeeMe. Alle har behov for å bli sett, og nå øker jeg sjansen for det.

Takk til Annki for hyggelig søndagstur med kamera idag! Alltid kjekt å være flere strikkere som trenger bilder av ferdige plagg. Hun hadde flere gensere som skulle tas bilde av, så forbipasserende som gikk søndagstur i Nydalen stusset litt over klesskifter i veikanten. Men alt for kunsten.





Og om noen synes det er en farge som går igjen for tiden i garnet mitt; jeg tror det er et visst økning i grønt akkurat nå. Fra de lyseste, fluffy pastellgrønn Plum, til gressgrønn Ask og til flaskegrønn Pickles Merino og Lettlopi.

Fremtiden er grønn, ser det ut som.

Luer - en gibort

Hva, enda en gibort? Du er jommen snill, Merete!

Strengt tatt er jeg ikke snill (joda), det er mer at jeg har flaks som har andre rundt meg som har lyst til at jeg gir bort noe av deres på bloggen. Og så har dere flaks som er lesere, og som kan delta på gibort-trekninger, og risikere å vinne strikkerelaterte ting i posten. Og  jeg får være julenisse i januar, og gi bort andres ting! Aiai! Vinn-vinn,situasjon!

Marion har jeg fulgt i noen år i sosiale medier, og jeg synes det var veldig moro da hun åpnet nettbutikk med luer og garn. Både ferdigstrikka og egendesignede oppskrifter og garnpakker kunne hun stå for. Og nå kom hun jommen med en luebok også!




Den her var litt fin, ja.

Boka er fin, innbydende og oppskriftene er enkle og forståelige. Fordelen med luer er at det skal ikke så mye garn til, du er ferdig etter en (votter og sokker må man tradisjonelt strikke to av,hvis du er såpass mainstream at du har to av hver) og det er noe de aller fleste bruker. Sikker vinner på gavefronten, altså. Eller til deg selv.



Selv har jeg strikket en av luene i boka for en stund siden, for den har vært som garnpakke i nettbutikken til Marion. ZigZag-lua strikket jeg i klassikerne svart og hvit, men boka viser flere fargeforslag.

En av de fine tingene med boka er at modellene er strikket opp i flere fargevarianter, slik at du får et inntrykk hvordan lua kan bli i flere utgaver. Sånt kan jeg like! Det setter tankene i sving på om det er andre farger den kan funke i.



Marion har falt for maskesting, holder av og til kurs i det, og bruker det også på noen av luene sine. Har du maskestingskillz (som kidsa sier, men strengt tatt tror jeg ikke det finnes streetslang for å være dyktig med maskesting?), men altså, er du god med maskesting, er det veldig kjekt å kunne bruke det på luer som et dekorativt element. Hun har et eget kapittel om teknikken med fine tegninger (flott illustrert av superstrikketegneren Signe Strømgaard) og der plukket jeg opp endel tips jeg ikke har tenkt over før.



51 ulike prosjekter, med en fin blanding av luer for de fleste, både de helt enkle, til de mer lekne, via de mer tradisjonsstrikktypene. Og mange med fine avslutninger på toppen, for oss strikkere er det stas når det er moro å strikke og fine detaljer, når vi allikevel strikker. Av 51 luer har jeg tatt bilde av de som jeg kunne tenke meg å strikke sånn med en gang, men det er altså 47 til...

Tommel opp for nyboka til Marion, altså! Jeg har fått et eksemplar, og den gir jeg videre til en av dere. Kommenter i kommentarfeltet her før søndag, så er du med i trekningen.

Jeg trekker en vinner på søndag, i mellomtiden skal jeg vimse rundt på Oslo Design Fair og knaske smaksprøver og kikke på fine ting.

Søttitallet ringte

Luejakten fortsetter.

Farger i samme skala ble plukket frem fra lageret, og jeg koste meg med å lete igjennom skuffen med tynn ull for å finne ton i ton-farger. Denne gangen ble det jordfarger, med en dæsj silkeull i bånn. Silkeulla skal være på vrangborden nærmest panna, og det er ikke så dumt med den minst kløete garnsorten der. Ikke så stilig å nappe seg i panna hele tiden.







Og voila! Fragmentation hat strikket i tynn ull, og siden en del av rundene er strikket med tre farger, så er det litt lett for at det drar seg litt sammen. Jeg løste floken med å gi lua spaopphold med etterfølgende tortur; dyppet lua i varmt vann, vasket den litt, og spente den ut over en ballong, så den ble presset til å få den vidden jeg synes lua skulle ha.











Fragmentation hat er veldig fin med trekantene som blander seg i hverandre. Men jeg tror jeg skulle valgt andre farger enn brunfarger, for da jeg kikket i speilet med lua på hodet, var det faren min som kikket tilbake. Pappa fra søttitallet med brun og oransje tapet i bakgrunnen og skjegg. Og skilue på hodet.




Vi sto en stund og så på hverandre fra hver sin side av speilet, og så blunket han og ba meg hilse gjengen.


Det er hyggelig å ligne på pappa, og det er jo fint å hilse på ham i speilet, men det var ikke akkurat det jeg var ute etter med ny lue.





Så da jeg traff yngstebrodern og spurte om han ville ha ny lue ala pappa fra søttitallet, så slo han til.


Grattis med ny lue, broder. Hils pappa.

Stavanger møter pølse

I fjor hadde Pinneguri et mål om å koble spinnere (altså de som spinner garn selv) med strikkere (ok, nærmere forklaring på en strikker trenger du ikke) i Stavangerlua, ei lue som ble strikket i selvspunnet garn, og som var designet til strikketreffet i Stavanger i 2015. Mye fine der!

Lua var fin, og jeg hadde lyst til å strikke den, men siden jeg 1) ikke var på strikketreffet 2) hadde lyst på noe annet enn blomstermønster 3) hadde lyst til å strikke Torirots Pysje mæ alt (dialekt for pølse med alt tilbehør), men hadde mer lyst på lue enn votter, så ble resultatet fusionmeny. Stavanger meets pysje!




Lua er strikket med kortrader, sånn at den er bredere i vrangborden foran enn bak, noe som gjør at den sitter bra på hodet. Jeg har endel alpakkarester som hadde lyst til å brukes, så dermed ble det lue i ymse alpakkagarn. Jeg kunne brukt mer av bordene på vottemønsteret, men fant ut at det holdt med en bord, og resten ble glattstrikk, og litt riller med farger.



siden jeg ikke sjekket noe så elementært som strikkefastheten min i tynn alpakka versus mønsteret, så ble lua ørlite trang. Men det er jo det man har barn til, å prakke på dem luer som ikke helt passet til meg.

Mønstrene som er brukt er altså Stavangerlue + bord fra vottemønsteret Pysje mæ alt. Blande mønstre er moro, bruk gjerne et basismønster du synes har god passform, og bland det med annen struktur eller en mønstersnutt, og  et vottemønster trenger jo ikke bli votter. De kan bli lue eller dragegenser, for den saks skyld.

I hovedrollen, garnet!

Babysilk er et av favorittgarnene mine.Det er mykt, godt å strikke med, har fine farger, er litt eksklusivt (siden det er laget av babyer og silke, eh... vent litt, babyalpakkahår og silke var det).
Da godtar jeg at det siger litt, som alpakka gjør. Gjø'kke no. Det er så mykt og fint.

Så da jeg hadde litt lillarester av Babysilk i kommoden fra tidligere, var det en god kandidat da jeg fant ut at jeg skulle strikke leggvarmere til frøkna, for å ha noe som varmer på beina nå man skal på ballettrening, feks. Eller vil forlenge kjolesesongen litt til. Leggvarmere er åttitall for meg, og jeg er sikker på at du kan høre flashdance om du legger øret inntil leggvarmerne, men ok, leggvarmere er praktiske greier som går kjapt å strikke, og er et alternativ de gangene ullbukse er too much, men leggvarmere er innafor.





Jeg brukte maskeantallet som om jeg ville strikket lange strømper, og strikket til de var lange og gikk over kneet. 1 rett, 1 vrang til jeg gikk lei, og strikket en til.




Siden jeg fikk smaken på Babysilk igjen, så var det ikke så vanskelig å kjøpe et nøste til for å spe på restene, og strikke seg enda en Rikkelue. Rikke er en favoritt, en baggy lue som sitter godt, og som er så enkel at garnet spiller hovedrollen.Det er som å strikke en vaskeklut, og så sy sammen til en lue.

Men har du ikke to Rikkeluer fra før, Merete? - spør en som har oversikt over luebeholdningen,i hjemmet.

-Joda, en rosa og en lilla fra før. Men siden den første har videt seg for mye ut etter flittig bruk (Babysilk i den og, så jeg vet at det er teit å gjenta lua i babysilk), og den andre ligger på en rasteplass langs sørlandkysten, så var det en god ide å strikke ny, nå som frosten biter i øra. Og det er et godt tegn når man har lyst til å strikke et mønster på nytt. Da er det noe som blir brukt, noe som er musikk i ørene til strikkere.


En liten PS til slutt; RIXT, du har vunnet Spikerluemønster, gi lyd! (enten til meretemonster@gmail.com) eller på facebooksiden. Jeg trenger en mailadresse som vi kan sende mønsteret til. 

Spiker

Fart er et av de viktigste parameterne for julegavestrikking,
selv om jeg har funnet ut at parameteren -trenger de klær i ull? -er den kjappeste måten å få opp farta på julegavestrikkinga på, for når jeg kan krysse av NEI (har flyttet til Ekvator)  på julestrikkelista, så bruker jeg ikke like lang tid på å strikke til jul.

Men om du har funnet ut at nevøer og nieser skal ha hjemmestrikket under treet, hva med luer? Luer kommer i entall i strikkeøyeblikket, og vi fryser på knotten alle mann.

En kjappstrikka variant er den jeg teststrikket for Lunamon design nettopp, Nails. Nails som i spiker, du ser spikerhodene i mønsteret, og ikke Nails som i negler (det hadde bare vært rart, sorry digresjonen. ) God og varm, siden den er strikket med to farger, og til barn bruker man ikke mer enn et nøste av hver farge i sportgarntykkkelse, knapt nok det. Jeg strikket barnestørrelse ved å bytte Alaska med Drops Merino Extra Fine (garnet jeg elsker til luer, siden de ikke synes det klør.)

Jeg strikket i rødt og hvitt, men synes den er vel så fin i andre farger. Hva med samme farge i ulike nyanser?

Jeg fikk gi bort et mønster til en av de som kommenterer på innlegget, jeg trekker i morra kveld, så vær kjapp, eller vær for sein.

Baby Einstein

Hjernefrys må såklart unngås, også for de aller minste. Problem solved. (Fun fact, forresten, jeg kan ikke huske å hatt hjernefrys. Tross store mengder isinntak og brus med isbiter. Enten har jeg ikke hjerne, eller så liker hjernen min is.)

Så da jeg skulle strikke noe i barselgave til min lure kollega, så var det på sin plass med en liten hjernelue, så de har sjansen til å kle ut barnet til Halloween (om fødselsdatoen blir før det) , oppdra småtten som gal forsker, eller kaste den og lure på hva i alle dager folk får seg til å gi i barselgave.

Jeg har strikket en hjernelue til voksen før (og vurderer en til innen slutten av neste uke, sånn for å matche mine gamle labfrakker), og da brukte jeg Brain Hat, et mønster som tipser bra om hvordan legge icorden på lua for å få hjernelookalike, og oppskrift på innerlua som du syr hele greia på.

Denne gangen strikket jeg en minilue til innsiden, strikket noen kilometer med icord på strikkemølle (neten et must, ellers blir du koko), og sydde fast til innerlua. Det gikk med 55 gram Sisu i dragsuget, flaks jeg kjøpte opp all Coop Nesna sitt restlager av hjernerosa Sisu da fargen gikk ut.

Joda, jeg strikket noe vettugt og, det kommer i en annen post.

Til hodet

Noen som husker garnpakka jeg loddet bort fra MarionR-design?  Zigzaglua! Jeg fikk en selv også, og nå som høsten nærmet seg, tenkte jeg at det var greit å strike seg en lue, siden det er omtrent på minussiden i luebeholdningen min. (Minus siden jeg allerede har klart å miste lua jeg strikket til meg selv i vår, jeg tror at jeg bør sy navnelapper i egne klær snart).

Så da jeg skulle til Sjølingstaddagene strikket jeg lue i bilen frem og tilbake til Mandal, og kom da hjem med ny lue. Kjapt mønster å lære seg, så du ser raskt hvordan mønsteret går, og trenger ikke sitte med diagrammet foran deg. Og det er ingen lange trådsprang, så det går kjapt å strikke.

Ulempen med å strikke i bilen, var at jeg etter vrangborden ikke byttet til rett pinne, siden den lå i kofferten, og strikket videre på mindre pinner enn jeg hadde tenkt. Og vips; mindre pinner: mindre lue.

Har jeg ny lue?

Niks. en av ungene har ny lue.



Men jeg har iallefall matchende votter til! Votter fra Færøyene, et gratismønster.

Som barnet sporenstreks bestilte i sin størrelse.

Altså har jeg ikke ny lue, og må strikke et par barnevotter og. Tror barnet kom best ut av den dealen, gitt. Men garnpakka er derfor brukt, og satt pris på! I kløfri silkealpakka på tynne pinner, er det en deilig, klassisk luksuslue.



Jeg lånte også den nye Klompelompeboka på biblioteket for å følge med på det som skjer på bokfronten for tiden. Skrekkelig moro at det virkelig tar av med norske strikkebøker!

Jeg falt for pannebåndet i boka, som skiller seg litt ut med det dekorative knytebåndet. Det var kjappkjapp å strikke, så et pannebånd har allerede blitt bursdagsgave til en klassevenninne, og frøkna syntes hun burde ha et selv. Men hun ville ikke ha strikket icord i samme farge, men heller et gullbånd i. Og siden jeg har endel gullgarn på Pickles liggende (med det passende navnet BLING!), så var det en smal sak å finne gull.

Litt Drops Merino Extra Fine =perfekt luegarn siden det ikke klør = fint pannebånd.

Origami

Det sitter ennå i fingrene, selv om jeg må klø hjernebarken litt ekstra. Jeg var en racer på papirbretting i hin hårde dager, såpass at jeg lurte på om jeg skulle teste det der med å brette tusen papirtraner for lykke, men det var det der med tålmodighet.

Frosken husker jeg fortsatt, iallefall!

Jeg husker jeg var veldig opptatt av et program på barnetv som viste forskjellige origamiting, med noen hender som viste supertydelig og veldig grasiøst at du skulle brette fra den ene kanten og brette folden med skarp kant. Jeg lå i hardtrening etter hvert program.  Og andungen Kvakkvakk! 



Assosiasjonene til origami var ganske nærliggende når jeg strikket konglelua. Det var noe med det brettede feltene og det tredimensjonale som oppstår når du strikker med masker fra mange omganger nedenfra.

Jeg har hatt lyst til å strikke den en stund, uten å helt finne garn i lageret mitt som jeg ville ha (jeg leter etter den perfekte grønnfarge, men siden Pickles sluttet å selge Abuelita 3tråds i fargen gressgrønn, så leter jeg ennå), så da Dragegenseren var ferdig, fant jeg ut at jeg komme strikke en i de svarte restene.

Det gikk 60 gram Rauma Baby Panda, så jeg måtte så klart kjøpe mer garn... Arg.
Mønsteret Konglelua er forvirrende skrevet, men jeg troooor jeg har knekt koden. Pen lue ble det iallefall. Og siden det pøsregner ute (jeg er skuffet over deg, Mai!) , så blir det flatt på et bord med papirsvaner og annet origamisnacks rundt.

Av endringer jeg gjorde, var å strikke den med 144 masker istedet for 160 masker, siden jeg og strikkefasthet 32/10 er en utopi sammen. Selv med babyull og pinne 2. Jeg strikket den også kortere, så den ikke er så løstsittende. Jeg trenger flere luer, så muligens blir det en til? Svart og vinterblek hud funker jo middels (ok, jeg lurer ingen, jeg er blek 265 dager i året, muligens litt rødflassete midt på sommern)



Sånn origamigreier er finfint til våte maidager, forøvrig. Papirhatter blir partyhatter med maling på, det er magisk det der. Sånn hvis man får behov for å feire pinsen veldig, eller lever på etterdønningene etter melodifesten i går. Eller bare bor sammen med en femåring som kjeder seg inne.

På repeat

Jeg gjentar meg selv.

Selv om det ligger 68 714 luemønstre på Ravelry per dags dato, så ble det en lue av samme slag som jeg har strikket før; Rikke, verdens enkleste rillestrikklue. Så enkel er den at du tror du strikker en klut, før fellingen kommer. Men på hodet ser den ikke så klutete ut, heldigvis.

Rikke har vært favoritten på knotten siden jeg strikket den i rosa Babysilk for fire år siden. Baggy lue og Babysilk er ingen god kombo, siden garn med silke i siger, og lua nå etter hvert hadde hatt plass til afrofrisyre om jeg hadde hatt hår til det. Første Rikkelue ble parkert, og nye friere banket på porten.

Der banket de forgjeves, for Rikke var jo allerede kommet innafor kvalitetskontrollen, og pekte nese til utfordrerne.  Rikke II hadde plantet ideen om Rikke II da jeg strikket Rikke I for fire år siden (særs forutseende mønster, gitt) at Rikke II burde strikkes i melert garn, for et så enkelt mønster gir god plass på scenen til at garnet kan briljere med trommesolo og showoff.  Rikke II fant sin partner i Madelinetosh sock-restene fra lageret, en fruktig bærfarge (Dahlia) som har ligget og glitret i lageret.




Sokkegarnet gir en smalere lue enn originalen, siden jeg glemte å justere for det, men det er helt ok med en litt mer tettsittende lue. Jeg knyttet en liten knute i nærheten av nakken, sånn at den legger seg i omtrent samme krøll på lua hver gang.

Og ja, mønsteret sier at du skal strikke denne rundt, med en omgang rett, 1 omgang vrang hele tiden, men når lua er bare rillestrikkhimmelen, så strikket jeg heller lua flatt frem og tilbake med bare rett, og sydde sammen tilslutt.





Og når repeatknappen først er trykket på, så er det nærliggende å trykke på den en gang til.

Votter fra Færøyene har jeg gått lei av å lappe sammen i flere omganger, så jeg strikket tilslutt nye votter. Svart og hvitt i tilbehør går jeg aldri lei. Litt pussig at jeg stadig påpeker at yndlingsvottegarnet mitt Finull kommer i så mange farger, når det er svart og hvitt som jeg bruker til votter omtrent ni av ti ganger.




Vakre, grafiske votter!

Og med en så enkel mønsterrapport at du ikke trenger sitte med nesa i mønsteret hele tiden, men kan se på strikketøyet hva som kommer. Sist gang strikket jeg dem med 52 masker (passe for meg), denne gangen brukte jeg 48 masker  som er ørlite smale, men jeg liker smale votter til pianofingrene mine. Fingrene mine går seg vill i større votter, da fryser de i de store hulene, og savner den lille grotta.

Mønsteret er beregnet til tykkere garn, så jeg tror jeg vil teste de i Peer Gynt eller tretrådsRauma eller noe sånt. Det blir når disse er slitt ut.



Da er garderoben klar for siste innspurt av votte- og luesesong! Måtte bare noen gjemme repeatknappen for snøen...

Mønstrene anbefales; gratis er de og.

Rikkelue; jeg brukte 60 gram Madelinetosh sock i fargen Dahlia og pinne 3.
Votter fra Færøyene: 50 gram Finullgarn, like mye sort som hvitt, og pinne 3.

Hjerne det

Trenger du på en helt diskre måte fortelle verden at du er utrolig smart, eller at du verdsetter hjerner?
Skal du i femtiårsdag til din favoritthjerneforsker og trenger gave?
Synes du tilnærmet anatomisk korrekte plagg er en naturlig del av enhver garderobe?
Er du zombie og har braaaaaaaains på hjernen?

Stopp leteaksjonen, her er lua for deg!



Det fine med å lage denne lua, er at når du sitter og syr på kilometervis med icord på innerlua, og noen spør hva i alle dager du driver med, kan du bare berolige med at du driver med litt hjernekirurgi på kveldstid.



Jeg snodde og laget hjernevridninger på frihånd mens jeg sydde fast, så den ene hjernehalvdelen tok litt mer plass enn den andre, men pytt. Mulig det er en kreativ hjerne?

Og før noen sier wow så tålmodig du er som strikket all den icorden, så tilstår jeg å ha kjøpt en liten duppeditt; en strikkemølle som jeg laget all icorden på. For du trenger myyyyye icord. Trippelt så mye som du tror. Lua blir mye finere jo mer hjernevridninger du har.

Jeg kjøpte mønsteret på Ravelry, det er mest en beskrivelse på innerlua, og tips til å sy på icorden. Du fryser ikke på hodet med denne lua, jeg brukte 120 gram med hjernerosafarget Sisu og pinne 2,5. Og en strikkemølle. Og haugevis med tålmodighet. For selv om det tar kort tid å lage icord med strikkemølle, så tar det lang tid å sy fast.



Hjernelue til folket?


Hjerne det!

I boblebobla

Jammen smatt det ikke en lue inn på pinnene før jeg kunne fortsette på Durrowgenseren! sett slikt. Kan det være komiteen fra forrige innlegg som slo til igjen?

Den lille babydrakten som fikk bobler på bærestykket gjorde meg mer sulten på boblestrikk. Det var litt moro å strikke den strukturen om oppstår ved at du strikker endel omganger rettstrikk, og så har en omgang der du hver tredje maske slipper ned masken noen omganger, og strikker den fra bånn. Eh... klønete forklart, men det står godt forklart med tekst og bilder i mønsteret.




Det er jo en boblehue, siden unni som har skrevet mønsteret er bergenser, og de snakker jo pent.  Funker like bra til voksen som til barn, her har jeg brukt ett nøste Mitu og pinne 3,5 og endte med en lue som passet femåringen fint. Og at det blir en lue av ett nøste garn, det liker jeg. Noen meter i rest, men da trenger man ikke sitte med hjertet i halsen de siste rundene.



Mitu er 50/50 ull og alpakka, så noen vil kanskje synes den klør, men vi lever skikkelig på kanten, og tok sjansen på å gi den i bursdagsgave allikevel. Rock and roll! skikkelig kreisi!

Rett til værs-dusk

Av og til kommer det små inspirasjonsdrypp der man bare må ta nærmeste nøste og sette igang umiddelbart. Jeg følger bloggen til Purl Bee som er garnbutikken Purl Soho, og de byr på inspirasjon i bøtter og spann, både til søm og strikk. Hadde bildene deres vært spiselige, hadde jeg spist opp hver smitt og smule.

Denne gangen falt jeg pladask for den lille lua som så så myk ut, og som hadde en liten og freidig dusk på toppen, rett til værs.

Jeg hadde et ekstra nøste med Abuelita Tjukk Merino i snøfnugg, siden Pickles bommet på ordren min da jeg bestilte den tynne versjonen til trillingjakkene. De svarte kjapt på mail da jeg spurte om jeg kunne få garnet jeg hadde bestilt, og jeg fikk ha feilleveringen som plaster på såret. Tommel opp for det! Feil skjer, og det ble rettet bra og raskt opp.

Altså; et hespe Abuelita tjukk merino blir til to sånn toddlerstørrelsesluer.



Fellinger på luer kan man enten gjemme, eller bruke som dekorelement som her, der fellingene kommer tydelig frem. Det tok litt tid før jeg fikk den til å se pen ut, men Twist Collective blog hadde en fin fotoserie om fellinger, og der fant jeg forklaringen for hvordan få midtmaska til å ligge pent oppå. 



Fjutt, dusk, kvast - kjært barn har mange navn. Oppskriften hadde en kjekk måte å lage den på, som jeg kommer til å bruke igjen.

Oppskriften Garter Ear Flap hat er gratis, ligger hos Purl Bee. 
Pinne 4,5 og 100 gram Abuelita tjukk merino gav meg to luer i toddlerstørrelse. Muuulig at jeg skal strikke på et bånd for knyttingen sin del, jeg har hatt to Houdinier når det kommer til luer, og gjetter på at flere ettåringer er av samme ulla.

Plopp plopp plopp

Hva slags luer ender man med når fireåringen får velge garn og oppskrift selv?
Jeg byttet noe garn hos Pickles da nevnte fireåring var med, og hun bet seg fast i et hespe med Abuelita tjukk merino. Fra før av hadde jeg avslått tilbudet om å strikke noe i gullgarnet (det er temmelig hardt), så et hespe med mykt ullgarn kunne jeg si ja til, siden hun tross alt trenger luepåfyll.




Vel hjemme fant vi frem den siste strikkeboka til Pickles, Enda en strikkebok, og hun insisterte på å ha den lua som var på forsiden. Jeg startet på vottene i settet i tilfelle hun ombestemte seg og heller ville ha en standard topplue uten krimskrams, men neida, bobler skulle det være. Eller plopper.

Gnienmammaen nektet å kjøpe andre farger til ploppene (ok, restegarn hadde funket supert her), og tenkte at multifargene sikkert sørget for at det ble stadig nye farger allikevel.



De første omgangene av lua ble gigastor, og jeg irriterte meg veldig på forskjellen med strikkefastheten til meg og Picklesjentene, helt til jeg leste oppskriften igjen, og oppdaget at oppskriften er laget for et tynnere garn. Hoho! Ikke så rart da, nei...Godt ingen flammende blogginnlegg var skrevet i affekt, det kunne blitt flaut.

Jeg startet på nytt med maskeantallet til minste størrelsen, og vips hadde jeg lue som passet til fireåringen. Så garnet kunne fint brukes for det.

Det pussige var at vottene ble akkurat den størrelsen jeg ønsket, tross tykkere garn.
Tjukke votter, men allikevel godt grep. Og strikket på null komma svisj i dobbel Abuelita tjukk merino.
Neste gang strikker jeg kanskje i Drops Eskimo, det blir omtrent samme tykkelsen. Tror jommen jeg har gavevotteoppskriften i boks, siden disse går unna på kort tid. Kusina hennes fikk like votter når jeg var igang.






Utebilder ble det ikke til, siden frøkna hoster som en innrøkt gruvearbeider og mammaen heller ikke er i form, men middag måtte vi ha, så litt turning i handlevognstativet fikk gå.
Kofta på bildet er arvegods fra mannens barndom, og hun har lagt sin elsk på den.




Faktaboksen:
55 gram med dobbel tråd til hvert vottepar  i str 5-7 år,
60 gram med enkel tråd og minste maskeantall gav en lue i 5-7 års størrelse.
Garnet var Abuelita tjukk merino, kjøpt hos pickles.
Mønsteret er fra Enda en strikkebok fra Pickles, Petras pyntesett. (størrelsen under ligger gratis ute)

Ingerid Sletten

Ett av Bjørnsons dikt er om Ingerid Sletten som har en ullue hun har fått av sin mor. Hun sparer og sparer på den, for hun vil spare den til en fin anledning, og *SPOILERALERT* den dagen hun da endelig finner ut at joda, jeg kan vel bruke den allikevel, nå som førti år er gått og fin anledning ikke dukker opp, så er den - gisp- ødelagt og ikke en tråd igjen. (noe som gjør at jeg lurer litt på Bjørnson og hans oversikt over ullfibre, ull som går i stykker når det ligger stille i førti år? Jaha? Diktere, ass!)

Diktet i sin helhet finner du her, sorry for å ha ødelagt cliffhangeren.

Jeg har hatt to knapper i knappeboksen siden 2010, da vi var en helgetur i London og jeg fikk handlet ørlite på Loop. De har vært for fine til å kunne brukes, de ser skikkelig gammeldagse og emaljerte ut, men inni er det to små insekter, og det var de to siste knappene de hadde den dagen. Men de gjør seg jo mye bedre på et plagg enn i en knappeboks!

Så jeg strikket en lue (og så ser vi bort fra det faktum at jeg bommet litt på en julegavelue til frøknas venninner, og endte med en ny lue selv, strikkefasthet #"%"¤#"¤#";%) og sydde på knappene til pynt.

Garnet er også sånn luksusgreier som en ikke klarer bruke til noe, to nøster Kasimir Alpakka som bare lå i skapet og ertet meg for at det var for lite å bli til noe. Pøh! - sa jeg, to nøster er da nok til en lue! Mønster etter eget hode, og pinne 5, og volia!
Så nå ligger det bare et halvt nøste igjen og erter. Det får erte litt til, et halvt nøste er litt lite.




   

Og bilder ute i sånn iskald vind?  Det var bare å begrave nesa i sjalet og trykke på utløseren i full fart.