Ingerid Sletten

Ett av Bjørnsons dikt er om Ingerid Sletten som har en ullue hun har fått av sin mor. Hun sparer og sparer på den, for hun vil spare den til en fin anledning, og *SPOILERALERT* den dagen hun da endelig finner ut at joda, jeg kan vel bruke den allikevel, nå som førti år er gått og fin anledning ikke dukker opp, så er den - gisp- ødelagt og ikke en tråd igjen. (noe som gjør at jeg lurer litt på Bjørnson og hans oversikt over ullfibre, ull som går i stykker når det ligger stille i førti år? Jaha? Diktere, ass!)

Diktet i sin helhet finner du her, sorry for å ha ødelagt cliffhangeren.

Jeg har hatt to knapper i knappeboksen siden 2010, da vi var en helgetur i London og jeg fikk handlet ørlite på Loop. De har vært for fine til å kunne brukes, de ser skikkelig gammeldagse og emaljerte ut, men inni er det to små insekter, og det var de to siste knappene de hadde den dagen. Men de gjør seg jo mye bedre på et plagg enn i en knappeboks!

Så jeg strikket en lue (og så ser vi bort fra det faktum at jeg bommet litt på en julegavelue til frøknas venninner, og endte med en ny lue selv, strikkefasthet #"%"¤#"¤#";%) og sydde på knappene til pynt.

Garnet er også sånn luksusgreier som en ikke klarer bruke til noe, to nøster Kasimir Alpakka som bare lå i skapet og ertet meg for at det var for lite å bli til noe. Pøh! - sa jeg, to nøster er da nok til en lue! Mønster etter eget hode, og pinne 5, og volia!
Så nå ligger det bare et halvt nøste igjen og erter. Det får erte litt til, et halvt nøste er litt lite.




   

Og bilder ute i sånn iskald vind?  Det var bare å begrave nesa i sjalet og trykke på utløseren i full fart.

Blonder i gave til tantebarnet

NEI! Det er en babyjakke, mamma! Den passer ikke!

Modellen var ikke like samarbeidsvillig idag. Mine fornuftige innspill om at det var en omslagsjakke som da passer selv om størrelsen ikke passer, og at det er mye finere med en kropp inni plagget falt i fisk. Ideen om hårstrikk ble også forkastet.  Frøken-drittlei-av-mammas-kamera-og-ørti-genserprøvinger blir utsatt for mye bildetaking når det er dagslys og helg, og et sted gikk grensen. Tunga ut, og fullt firsprang på vei vekk fra kamera.



Talk to the hand! Nok bilder for i dag!



Så da får vi nøye oss med detaljstudier på flatmark.
Jakka er endelig ferdig, og den er like vakker som jeg hadde håpet på. Vel verdig frøken T som er nettopp kommet hjem fra sykehuset sammen med mamman og pappaen sin, og tante i nord har strikket som gal for å rekke å bli ferdig før fødsel. Frøken T ble bedt om å komme ut to uker før termindatoen, så jeg har en unnskyldning for å ikke bli ferdig i tide. (Strengt tatt er det iallefall et halvt år eller flere mnd enn det til jakka skal brukes, så det hastet kanskje ikke sånn...)

Jakka er omslagsjakka fra Nøstebarn kombinert med Camomillesjalet fra Isager, 4 omganger med babyalpakka i sytrådstykkelse, og 4 omganger med babyalpakkagarnet + silkeull fra Nøstebarn. Himmelsk mykt! Kantblonden er fra Camomillesjalet, strikket på.



Kantene på ermene og langs jakka valgte jeg å strikke ekstra på med applied icord (drøssevis av videoer på youtube, jeg valgte feks denne) for det gir en myk, rund kant. Heklekanter funker det og, hvis du er av de som kan det.



Camomillekanten er superfin! Jeg liker det flettede båndet som oppstår når du strikker blonden fast, det tar tid, men er nydelig til jakkekanter/kjolekanter.

Ideen om å bruke Camomille til jakke har ligget i hodet siden jeg strikket sjalet i fjor sommer, og akkurat nå oppdaget jeg at Isagers nye kolleksjon har en superfin genser i samme stil (uten blonde). Den vil jeg ha som voksengenser!

Så da kan barselgaven sendes avgårde - str ett år funker også som barselgave, brodern tipset om at mamma, den nybakte farmor, hadde strikket mer enn nok i liten størrelse. (Jepp, vi er flere storstrikkere i familien).

Faktaboksen:
Misti Alpaca Hand painted Lace i fargen Sand kombinert med Nøstebarns silkeull i hvitt, fytti så mykt!
60 gram silkeull og 75 gram babyalpakka på pinne 2,5 til str 1 år. Oppskriften er Nøstebarns omslagsjakke men med endel forandringer: kombinert med Camomillesjalet fra Helga Isager. Icordkanter på ermer, og langs jakkekantene rundt halsen og foran. Knapper på utsiden med icordhemper for å feste dem i, og icordstropper inni jakka for å knytte sammen på andre siden.

Veldig, veldig fornøyd med å ha laget noe av det kresne hespet mitt! Luksusgarnet som har ligget siden vi var i New York for tre år siden, og har bare spart seg, det var fornøyd med å ha blitt tantebarselgave. Og evt gulpeperiode er forhåpentligvis over til da? (Da begynner sandkassetiden istedet... aldri fred å få for håndvaskgarn)