Ett av Bjørnsons dikt er om Ingerid Sletten som har en ullue hun har fått av sin mor. Hun sparer og sparer på den, for hun vil spare den til en fin anledning, og *SPOILERALERT* den dagen hun da endelig finner ut at joda, jeg kan vel bruke den allikevel, nå som førti år er gått og fin anledning ikke dukker opp, så er den - gisp- ødelagt og ikke en tråd igjen. (noe som gjør at jeg lurer litt på Bjørnson og hans oversikt over ullfibre, ull som går i stykker når det ligger stille i førti år? Jaha? Diktere, ass!)
Diktet i sin helhet finner du her, sorry for å ha ødelagt cliffhangeren.
Jeg har hatt to knapper i knappeboksen siden 2010, da vi var en helgetur i London og jeg fikk handlet ørlite på Loop. De har vært for fine til å kunne brukes, de ser skikkelig gammeldagse og emaljerte ut, men inni er det to små insekter, og det var de to siste knappene de hadde den dagen. Men de gjør seg jo mye bedre på et plagg enn i en knappeboks!
Så jeg strikket en lue (og så ser vi bort fra det faktum at jeg bommet litt på en julegavelue til frøknas venninner, og endte med en ny lue selv, strikkefasthet #"%"¤#"¤#";%) og sydde på knappene til pynt.
Garnet er også sånn luksusgreier som en ikke klarer bruke til noe, to nøster Kasimir Alpakka som bare lå i skapet og ertet meg for at det var for lite å bli til noe. Pøh! - sa jeg, to nøster er da nok til en lue! Mønster etter eget hode, og pinne 5, og volia!
Så nå ligger det bare et halvt nøste igjen og erter. Det får erte litt til, et halvt nøste er litt lite.
Og bilder ute i sånn iskald vind? Det var bare å begrave nesa i sjalet og trykke på utløseren i full fart.
Ja, da jeg var liten og sang denne på sengekanten med mamma fikk jeg det forklart at den var møllspist. Men det var kanskje noe hun hadde lest mellom linjene, norsklærer som hun er. Sangen gjorde i alle fall inntrykk!
SvarSlettSærs glupske møll som spiser HELE lua. Måtte vi aldri treffe på dets artsfrender.
SvarSlettFlott lue og knappene gjorde virkelig susen. Her stålsetter vi oss for en meter med snø alliert med strikkepinner!!! Ikke akkurat bra for snømøking... Og SKREKK og GRU - møll som spiser ull!!! Jeg har små poser med lavendel i både garn og plagg - det gir ihvertfall troen på at de flyr et annet sted og de får snusen i det... :-)
SvarSlettKjempe fin lue, sjal og knapper:-) flink er du:-)
SvarSlettEn fin strikke kveld:-)
Lene
Åhh, av og til må man bare bruke skattene man har gjemt bort til en heeelt spesiell anledning - min erfaring er at slike skatter lett blir liggende. Herlige knapper!
SvarSlettFin lue! To nøster kommer man langt med. Og det var jo flaks at du fikk det fine garnet selv!
SvarSlettOg a propos Bjørnson - jfr Sigrids kommentar over her: Jeg trodde også at lua var spist opp av møll - det forklarte moren min, lærer hun også :-)
SvarSlettSå kjekt å få tatt hull på både fingarn og finknapper! Det er jo sant som du sier, det gjør seg bedre ute i livet enn alene i knappeboksen ;) Kashmir alpakka er så fin og mykt, men hittil har jeg bare kjent på det på garnbutikken. Jeg prøver også å bli flinkere til å bruke av fingarnet, men med en gang jeg bruker opp av slikt garn, så får jeg med en gang en hang til å kjøpe inn nytt og erstatte det jeg har brukt. Noen ganger skulle man tro at garn snart skulle slutte å produseres, så rar som tankegangen angående garnkjøp er, fnis ;)
SvarSlettNydelig lue med tøffe knapper. Møllspist lue høres dramatisk ut. Små hull kanskje, men en hel lue? Møll er jo et skrekkens dyr, tenk om det kommer og tar mitt garn! I min barndom var stort sett alt garn møllsikret, nå har de vel gått bort i fra det. Gjør vel at vi må tenke over hvordan vi oppbevarer strikkeplagg :) Håper denne nye luen overlever i alle fall.
SvarSlettDen historien husker æ også. Mamma e av typen Ingerid Sletten, der plagg skal spares på. I vår tid e det vel større sjangse for at plagget går ut av moten.
SvarSlettDu har i allefall fått dæ ei kjempe fin lue, med nydelige knapper. Merkelig at insekter blir så fine på knapper og bilder osv. I levende livet e dem ikke SÅ sjarmerende.