Nummer elleve

Etter å ha skriftet offentlig at jeg hadde ti strikketøy, og lovet å rydde i strikkekurven som enhver angrende synder i januar, så startet jeg så klart med strikketøy 11 i stedet. Selvfølgelig. 

Men pinne 4,5 mm, 88 masker og størrelse sju år er en kombo som går kjapt (og ble muligen litt stor.. kanskje litt færre masker neste gang?), så denne ble ikke liggende i kurven, men ble ferdig dagen etter start. Strikket i Pickles Tjukk Merino, et ullgarn jeg tør gi bort luer i, til barn jeg ikke aner kløfaktoren til. Mykt garn, så mykt at jeg vil tro det nupper i gensere, men til luer er det perfekt. 

Jeg strikket lua fritt etter innfallsmetoden, men fulgte fellinga på Knutelue,  og droppet knuten til fordel for en dusk. 

Frøkna laget dusken, og så sydde jeg på dusken og et par refleksknapper jeg hadde kjøpt på impuls på strikkebutikken rett før jul. Refleksknapper er gøye saker, men det står en liten notis på dem om at knapper har liten flate, så bruk iallefall to i nærheten av hverandre for at de skal være mer synlige refleksmessig. 

Pynt som er pynt OG praktisk, det liker vi! 

Og vips; sjuårsgave klar, og gitt bort allerede. Fornøyd med å ha gitt bort noe hjemmelaga som kan brukes, og fått brukt litt av garnlageret. Eneste er at giveren nå vil ha det samme som bursdagsbarnet... strikke en lue til, kanskje? 

Ganske enkelt

Barneflokken til bror og svigerinne som bor i tropiske strøk trenger varme klær til høsten, for da skal palmetrær og tropevarme byttes ut med grantrær, snø og ski på beina. Derfor er jeg igang med å strikke litt varme klær til høsten, siden de har lite som ligger lagret etter flere år i utlandet. Og det som passet da man dro fra det kalde nord, det er utvokst når man kommer nordover igjen, iallefall for de som er i voksealder.

Tvillingene skal få nøstebarndresser, kusine E skal få Bella (etterhvert, skal bare strikke rett størrelse først), og fetter T skal få en ret nem raglan, fra samme hefte som Bella, nemlig Børnestrik på pinde 3,5-4. Ret nem er direkte oversatt ganske enkelt, og det er den; en klassisk raglangenser med tynne striper.



I all sin enkelhet er den utrolig praktisk, og ganske enkle ting uten fiksfakserier er ganske enkelt å få til å passe til andre ting i garderoben. Jeg valgte fargen Rådyr, en melert brunfarge, og kombinerte med striper i hvitt. Omvendt hadde også vært fint, men med brunt som hovedfarge, så er sjansen større for at den kan brukes til hverdags også.

Ganske enkelt en fin genser.

Så fin at jeg er fristet til å strikke en lik til en av ungene her, det er storebror som står først i genserkøen, men lillesøster hadde kledd den og.



Garnet er Cinnia fra Filcolana, og jeg har kjøpt det hos 123knit, da jeg var litt nyskjerrig på det nye garnet de skulle ta inn. Det har høy tvist, og er utrolig mykt, så mykt at jeg lurte på om det var superwash, for det har den litt glatte følelsen som superwash kan ha. Men de jeg sendte mail og spurte, så svarte de på 123knit at det ikke var superwash, det er håndvaskgarn. Det er har god sprett (om du skjønner hva jeg mener om ull), og maskene kommer pent frem.

De fleste nye vaskemaskiner tåler helt fint å vaske håndvaskull, så det har jeg allerede gjort med denne genseren.

Jeg kommer nok til å bruke garnet igjen, særlig til luer og skjerf, siden det er så mykt. Veldig spent på hvordan det holder seg i bruk, siden mykt garn gjerne sliter med nupping, men en genser til en treåring er trolig vokst utav før det blri trøbbel. Eller så får tante svinge pinnene på nytt.

 

Siden treåringen trenger genseren til høsten, så får han en i størrelse 4 år. Flaks at vi da har modell tilgjengelig i 4,5 år. Hun knurret litt over at fotosesjonen ikke resulterte i genser til henne, men skuffen hennes er velfylt nok for tiden.

Genseren er ferdig, unge mann!
Du får den til høsten, siden du ikke trenger den ennå, og portoen til Singapore er så høy. :)

Faktaboks:
Ret nem raglan, strikket fra toppen og ned fra heftet Børnestrik på pinde 3,5-4 av Lene Holme Samsøe.
Strikket på pinne 3,5 og i størrelse 4 år, ingen justeringer.
Garnet er Cinnia, kjøpt hos 123knit, i fargene Rådyr og Råhvid.

Sommerfugl i vinterland

Det er obligatorisk å nynne Halvdan Sivertsens Sommerfuggel i vinterland når du ser disse vottebildene. Så bare syng i vei, lag lydspor selv.

Det er høst, og vottebehovet kommer snikende. Ullvottebeholdningen her i heimen må stadig etterfylles og fornyes, så vottestrikk er kjekt når man trenger noe litt smått innimellom all genserstrikkingen som går åt skogen. Akkurat nå er hodet fullt av ideer av fargeglade votter og restegarnstrikk, siden jeg dukket hodet nedi tynnullsskuffen.

Jeg sikret meg noen nøster med Kirkaldy totråds fra Malsen og Mor da hun solgte ut den ulltypen. Akkurat nå synes jeg er det synd at jeg ikke får tak i mer, for jeg skulle gjerne anbefalt flere å strikke votter i dette garnet. Deilig ordentlig ull, og med knallfine melerte farger. Nam!

Oppskriften er gratis, den ligger linket her fra Ravelry, og her er rett til nettsiden. Endringen jeg gjorde var å ikke legge opp nye masker etter tommelen, bare strikke rett videre, siden jeg synes de forrige jeg strikket ble litt brede. Pinne 3 og 40 gram garn gav votter til fireåringen.





Garnet i seg selv er jo pent, men jeg fikk lyst til å gjøre vottene litt mer personlige. Så jeg fant fram litt smårester av tynn ull, og spurte snartfire hva jeg skulle sy på vottene hennes.
-du kan sy på sommerfugler, mamma, pappa, bror og meg, en stol og sparebøssa.

Jeg gikk for første på lista. Selvportrett på vott får jeg ha til gode.

Frihåndsbrodert med kjedesting og ymse ullrester. Det gav mersmak. Jeg vil også ha votter med broderipynt! Skulle du ha lyst til å brodere, men ikke helt aner hvordan; her er link til video om kjedesting  Det er lettere enn du tror å få det pent.


-Hvor er sparebøssa? etterlyste snartfire da vottene ble presentert.
-Du får plass til en på kanten, mamma!

Småbølger

Er det ikke deilig med noe som bare flyr av pinnene? Som omtrent i samme sekund som du har dratt frem pinnene og garnet, så feller du av og fester tråden?

Aaah!

Selvdisiplinen er ikke på topp jmfr strikking av sofatepperuter (eller på sjokoladefronten, sukk) så jeg trengte en liten quick fix. Noe som var ferdig på et blunk. Sånn at strikkemojoen ikke dør.

Altså en liten lue til gavekassen. Jeg har jo stadig et håp om å ikle diverse bursdagsbarn med egenprodusert strikk, men da er det lurt å ligge litt i forkant. Så da fant jeg fram et luemønster jeg synes er sjarmerende, og myyykt garn og strikket lua små vågor av Maria Carlander.  Bloggen hennes anbefales på det varmeste, om du ikke allerede har vært der.





40 gram med mørk rosa og mørk lilla Babysilk fra Du store Alpakka gikk med. Og da har jeg omtrent brukt opp restene jeg hadde av godgarnet. Det bør absolutt fylles på mer av. Garnet siger litt pga silkeinnholdet, men helt ok i en barnelue.

Gavekasse økt. Check.
Restegarn brukt til noe fornuftig. Check.
Strikkemojo reparert. Check.

Baby forkledd som mose og gress

Det burde stå en advarsel på Pickles Merino Tweed i fargen Løvsprett. 
Strikker du babyjakke i denne, og legger ungen i gresset, så skal du blir litt bekymret når du ikke ser barnet med første øyekast. Vent litt, mose og gress kan da ikke krype? Der er du, Hansemann!

Muligens skulle det stått en liknende advarsel om å ikke ta med seg barn iført fargen Høsthimmel i tåkete landskap, da de kan gå i ett med skyene.

Bare et innspill til Pickles. Regner med det blir tatt til følge.

Jeg tar allikevel sjansen og strikker videre på barselgave i løvsprett . Litt vill og gal må man være.



Selv på 400-og-litt-meter-over-havet strikkes det. Mest i trass og imagebygging.

(Hørte jeg oi, så sprek?)

Fandango fikk besøk

Vi har vært i Legoland (kan fremdeles anbefales som feriemål) og jeg fikk sneket inn et garnbesøk på Danmarksturen. Jeg har innsett at jeg trenger en Danmarkstur som har med meg selv og en tom koffert (og ikke noen som spør om det er nok med å besøke en strikkebutikk, selv om forståelsen er stor på hjemmebane om at garn er et av livets nødvendigheter) , siden jeg er storfan av danske strikkebutikker og danske designere, men det var altså Legoland som var målet denne gangen.

Vi kjørte feil fra Legoland, og kjørte mot vest istedet for øst (hei folk fra Herning! Fin by, tror vi) , og gikk da glipp av en time i Aarhus, noe som gav kort tid i strikkebutikker, men sikkert var sunt for bankkortet mitt. Siden jeg var kartleser, var det vel underbevisstheten som hjalp til.

Da fikk jeg altså kun stukket innom en garnbutikk, Fandango i Aarhus, og Sys Fredens selv stod i butikken og tok oss godt imot. Jeg fikk rusle rundt og nikose meg, mens seksåringen fikk låne Ipaden hennes og spille spill. Service!



Jeg falt pladask for veggen med tynt ullgarn, en hel vegg med spoler av Supersoft. Så det var litt vanskelig å begrense seg... Dessverre ingen bilder av butikken pga tidsnød. Stort utvalg av garn, og lekkert presentert. En godtebutikk for garnelskere!

Så jeg kjøpte med litt Malabrigo sock i lilla, og 400 gram grått supersoft til en kjole (tror jeg) og litt garnpakker i Supersoft med farger som matcher hverandre. Jeg er og blir en stripestrikker. Og hun slang med en omgangsteller som takk for besøket.

Konklusjon; kan trygt anbefales. (Og nei, jeg har ikke blitt bestukket av Sys Fredens for god omtale. Sånn sett bort fra omgangstelleren. Jeg ble så ivrig at jeg ikke rakk å skryte av at hun hade besøk av en blogger, (montro om det rangerer som F-kjendis?))

Og på motorveien hjem fant vi Kreativ Strik i hyllene, med Monstermønster som anbefalt blogg. Stor stas å lese om seg selv i Danmark. Det er dejligt!

Medalje for lang og tro tjeneste

En stabel strikkavotter takker for seilasen og forlater skuta. Så intenst brukt opp i søle, sand, snø og slaps at halve sandkassa sitter fast inni votten og nekter å komme ut. Håndavtrykket til snart-skolegutten er bevart for ettertiden i vottene, og hadde jeg vært like sentimental nå som da jeg pakket ned de første klærna han vokste ut av, så hadde de blitt bevart, men de kastes.

Istedet forundres jeg over guttenever som blir større, sterkere og trenger nye til høsten.

Skolevotter.

Og dagens strikkeprat; favoritten til meg og snart-skolegutt er peruvian highland wool fra 123knit. Mykt, tykt nok, og tover seg sånn at den sitter flotters på. Jeg strikker på pinne 3 eller 3,5 for tette, varme votter.

Barn av regnbuen

Smånøstekosingen fortsatte i påsken. Det var ganske kjekt å få en liten eske med ullgarn i fine farger, det gjorde at jeg ble inspirert til videre dypdykk i eget lager og finne flere smånøster å kombinere med. Jeg trengte strengt tatt ikke dykke så dypt ned, det siste guloransje sjalet mitt hadde en god gulfarge å legge til i regnbuen. Litt dypere i lageret fant jeg rødoransje Spice fra Malsen og Mor som jeg strikket genser til frøkna for to år siden.

Vottene er Pearl chain mittens, gratismønster fra Ravelry. Perfekt til smånøster, siden du ikke trenger så mye av hver farge. Eller kan strikke de i to, tre, fire, fem forskjellige farger, alt etter humør og trådfestelyst. For trådfest blir det etter fargeeksplosjonen.



Egentlig er det voksenvotter, men siden jeg strikket dem på pinne 2 og med enkel tråd Blackhill høilandgarn og samme maskeantall som voksenvottene, så ble det votter til frøkna på to-og-et-halvt. (Ja, det var planlagt, det er ikke alltid jeg bommer på størrelser) Veldig enkelt mønster å memorere, og moro å strikke i alle fargene. Sånn i ettertid var HVITT kanskje ikke bunnfargen til en frøken som er glad i utelek og sandkasse og sykling.



En søt liten I-cordkant strikket på tilslutt, du legger opp sånn at du kan plukke opp frie masker etterpå, og så strikke dem med icord. Pen kant. Neste gang tror jeg at jeg bytter den kanten ut med en estisk flette fra starten, tror det bir vel så pent.

Hele sulamitten veier 25 gram totalt, så det er lettvektsklassen.

Og de ble så fargeglade og fine at jeg fikk lyst på egne fargeglade votter. Og det inspirerte videre til ny heldress til et av tantebarna, mer regnbue til barna!



Duo, Tvinni, Nøstebarn, New Zealand lammeuld, Geilsk tynn uld.... jeg hadde visst mye farger liggende i omtrent samme tykkelse. Her blir det dress, men hvit bakgrunn blir fort grå bakgrunn til små barn, så jeg er i forkant og kjøpte (jada, litt nytt må man ha) grått garn til bunnfarge. Striper er gøy!

Space invader i arv

Noen gensere blir jeg skikkelig GLAD for når jeg pakker dem frem fra arvekassa. Space invader genseren strikket jeg til storebror, og han brukte den flittig fra to til  fem år. Du kan jo lure på hvordan en strikkegenser kan vare  til tre års bruk, men stikkordet er bred genser  som er litt posete på en toåring, og littegranne kort  på lengden til en femåring. Det pussige er jo at vi synes at den har passet store deler av tiden.

Både husbonden og jeg er spillnerder, så Space invader var et must å strikke da jeg fant mønsteret. Det morsomste er at det nesten er en intern vits, de fleste ser bare at det er en Mariusgenser, og så fniser de godt de som ser hva det egentlig er.

 

Genseren er altså strikket i 2008, og den har vært heftig i bruk, og vasket mye (hva tror du?). Og holdt seg godt. Pittelitt nupping, ellers finfin. Ikke noe problem å arve til lillesøster, og den kommer til å bli lagt i eska for arvetøy til barnebarna. Min mor, den effektive rydderen, har nemlig gitt bort store deler av mitt gamle tøy, et hardt slag for retroelskeren. Men strengt tatt er jeg enig i henne at polyesterklærne fra søttitallet ikke var noe arvbart. Jeg prøver hardt å begrense til en eske, jeg regner med at highlights fra barndommen holder, ikke alle loslitte trøyer som har vært vasket feil.



Space invader genseren har vært blogget før, feks da vi møtte Arne & Carlos (strikkekjendiser som har designet genseren) og da den var pinnefersk. Og lillesøster er like sjarmerende i genseren som broren var!
Heia klær med historie!

Oppdatert mønster fra Arne og Carlos ligger gratis ute her ennå, og jeg strikket en barneversjon ved å minimere hovedmonsterne på midten (ellers ble borden for bred) og brukte maskeantallet til en mariusoppskrift i Lanett fra Sandnesgarn. Garnet er Lanett.

Hvordan unngå hull på knærne

Våren 2010 strikket jeg denne buksa til sønnen, og følte jeg riktig så lur da jeg sydde dekor på knærne, sånn at de ikke skulle bli ødelagte, samt at de så retrokule ut i samme slengen. God ide!- mente flere, og jeg så at ideen vandret videre på forskjellige strikkeblogger. Nå blir det ikke hull i disse buksene!

Helt rett, det ble ikke hull på knærne.

Hvordan ribben klarte å bli så herpet, er mest latskap, siden en liten rift etterhvert blir mye mer arbeid når du ikke fikser riften sånn på et tidlig stadium. Litt sånn som karies i tenna. Muligens buksa skulle hatt et tannlegebesøk på et tidligere tidspunkt? 

(Sånn ellers; buksa er strikka i dobbel tråd Lanett, og bortsett fra ribben, så har den holdt seg veldig bra i bruk. Tommel opp for barnehagebuksegarn!)