Marius i sommervarmen

Dette er sønnen som pønsker på hva passede belønning for å posere med nystrikka Mariusgenser skal være. Han landet på is, og at det burde være lenge til neste gang. Jeg har stor tro på bestikkelser i barneoppdragelse, evt belønning for å gjøre idiotiske ting som posere med ullgenser på en varm sommerdag. En ullgenser som ikke er hans en gang. 

Årets sommerstrikk har vært rundfelt Mariusgenser i Sandnes Smart, i str XS. Derfor ser den litt stor ut til den unge mannen. Jeg tok den med til Sørlandet som eneste strikketøy, og det var lurt, for da var det det eneste jeg strikket på. Ikke noe utroskapsskandaler på strikketøyfronten, når det bare var ett strikketøy tilgjengelig. Altså, det er gode strikkebutikker på Sørlandet (du MÅ til Karmin hvis du er innom Kristiansand, feks), men jeg sto imot og strikket og strikket på genseren. Og vips var den ferdig, til min store overraskelse, for jeg synes jeg har strikket så treigt i det siste. Og så dukket det opp en genser, sånn hei filiokus. Tror pinnene mine kan trylle, og ville gi meg en liten overrraskelse. 

Marius er en klassiker. Og den er kjekk å strikke. Mønsteret er logisk bygget opp, så mønsterborden freser avgårde uten å måtte smugkikke særlig på mønsteret, omgangen under forteller godt om hva som er logisk videre i mønsteret. Og det kan man jo like. De endeløse omgangene med ensfarget gjør jo at det er sosial strikk også, jeg klarte til og med snike meg med på strikketreff i Mandal, takker til Cecilie som trommet sammen folk da jeg kom sørover! 

Et lite tips hvis du tenker å strikke str XS ifra Sandnesgarnheftet; garnmengden er oppgitt for Sandnes Alpakka som har 110 meter per 50 gram. Når du da bruker Smart som er oppgitt som alternativt garn, så kan det være lurt å tenke på at Smart er 100 g pr 50 meter, og derfor kan trenge et nøste til med bunnfarge. Og litt mer hvitt. Jeg tror det er ganske usynlig, men det er altså et annet fargebad øverst ved halsen.

Minimarius

Oddsen for å få en liten Mariusgenser til din nye baby, når du heter det selv?
Stor sjanse for at det skjer, ja.


Derfor var jeg ørlite usikker på om det var lurt å strikke en mariusgenser i barselgave til den nyeste nye nevøen, i tilfelle de fikk en flodbølge av mariusinspirert strikk i hodet. Men så kan det skje verre ting enn at du får mer enn en mariusgenser, trolig strikket ikke alle i størrelse mini-mini-å-i-alle-dager-er-babyer-virkelig-så-bittesmå?









Genseren er strikket i sommer, rett under nesa på foreldrene (fnis!) da vi var på besøk til dem i London,  og montert i høst, fordi av og til må man trekke pusten dypt og bare sy i ermene pent. Det går bra hver gang, jeg må huske det. Den klassiske modellen med isydde ermer var det jeg ville at de skulle få. Og ermene til tremånedersgensere er ikke det som tar lengst tid å sy på.


Mønsteret er fra Sandneshefte Klassikere 0-4 år, og Marius er jo absolutt en av klassikerne. Strikket i Lanett, som jeg synes holder bra, selv om tremånedersbiter av mennesker ikke er de som sliter hardest på klær.





Velkommen til verden, lille nevø!


Vinteren i London er like genserkrevende som oss lenger nord, så vi har tro på at den kan bli brukt.

Strikkevettregel 12: Si ifra i tide

Yngstebroren min er et eksempel til etterfølgelse.

Han spurte i sommer om det var sjans å få strikket Mariusgenser til ettåringen sin, og da er det så utrolig lenge til jul, at det er null problem å love gull og grønne skoger. Så klart! - sa jeg.
Jeg hadde også vett nok til å si at det er flere strikkere i familien da han hadde lyst på en til seg selv.
Så klapp på skuldra til oss begge, for å si ifra i tide - og for å bevare strikkelysten med å si ja til bare den biten jeg hadde lyst til.

Mønsteret er fra Sandnesheftet Klassikere 0-4, der denne genseren troner på forsiden.
Ettårsstørrelsen syntes jeg ble litt knapt for en halvannetåring, så jeg strikket til to år.



Da har hun trolig genser leeenge, siden jeg fikk overtalt fireåringen til å ta den på, om enn litt tettsittende. Målet var å få tatt et bilde med noen inni, siden det slår genser liggende på gulvet, og alternativene da var fireåringen eller meg. Marius-selfie med trettiseksåring inni toårsgenser skal dere slippe.




Genseren ble strikket i høst, og bildene ble tatt da det ennå var oktober og ok lys ute (jepp, jeg har mørketidsblues), og egentlig skulle jeg vel ikke blogget den før julaften, men halvannetåringer kan ikke lese. Ha!

Mønsteret er egentlig litt pussig, det virker som om designeren litt sent kom på at man skulle felle på rundfellingen, og så feller man som gal på slutten. Det gjør at den blir litt bølgete, men det kom seg heldigvis etter en vask (bildene ble tatt FØR vask, jeg måtte gripe sjansen da det var fint lys) . Mulig jeg legger inn en fellerunde til  på et av de ensfargede feltene neste gang.

Og jeg ville ha rød hals, for det varierer litt på mariusgenserne, om det røde feltet bare er litt rundt halsen, eller i vrangborden også. Rødt skulle det være!



Det ble tid til lue også.

Jeg kan tipse om at Mariusboka nå selges billig på Platekompaniet.no, 99,- for ei bok med Mariusgensere, Mariusminiskjørt, MariusZaloflasketrekk, Mariusputer, Mariusheldress, Mariusvognteppe, MariusIpadtrekk osv.

Selv har jeg brukt Sandnesheftet Klassikere 0-4 år som har småstørrelsene.

Og garn? Lanett på pinne 2 (jeg strikker løst, og må justere med pinnestørrelsen). Våre erfaringer med Lanett er gode, det holder seg bra i bruk på mine unger, tross mye bruk som barnehagegensere.

Vil du ha mer Mariusinspirasjon?
Anbefaler Daria sin blogg for flotte bilder av mariusgensere. Mye gode fargevalg, særlig liker jeg den lilla, den grå og den grå/grønne versjonen hennes.

Og hva med en ensfarget, og mønsteret i relieff med vrangmasker? Ta en titt hos Gurimalla

Space invader i arv

Noen gensere blir jeg skikkelig GLAD for når jeg pakker dem frem fra arvekassa. Space invader genseren strikket jeg til storebror, og han brukte den flittig fra to til  fem år. Du kan jo lure på hvordan en strikkegenser kan vare  til tre års bruk, men stikkordet er bred genser  som er litt posete på en toåring, og littegranne kort  på lengden til en femåring. Det pussige er jo at vi synes at den har passet store deler av tiden.

Både husbonden og jeg er spillnerder, så Space invader var et must å strikke da jeg fant mønsteret. Det morsomste er at det nesten er en intern vits, de fleste ser bare at det er en Mariusgenser, og så fniser de godt de som ser hva det egentlig er.

 

Genseren er altså strikket i 2008, og den har vært heftig i bruk, og vasket mye (hva tror du?). Og holdt seg godt. Pittelitt nupping, ellers finfin. Ikke noe problem å arve til lillesøster, og den kommer til å bli lagt i eska for arvetøy til barnebarna. Min mor, den effektive rydderen, har nemlig gitt bort store deler av mitt gamle tøy, et hardt slag for retroelskeren. Men strengt tatt er jeg enig i henne at polyesterklærne fra søttitallet ikke var noe arvbart. Jeg prøver hardt å begrense til en eske, jeg regner med at highlights fra barndommen holder, ikke alle loslitte trøyer som har vært vasket feil.



Space invader genseren har vært blogget før, feks da vi møtte Arne & Carlos (strikkekjendiser som har designet genseren) og da den var pinnefersk. Og lillesøster er like sjarmerende i genseren som broren var!
Heia klær med historie!

Oppdatert mønster fra Arne og Carlos ligger gratis ute her ennå, og jeg strikket en barneversjon ved å minimere hovedmonsterne på midten (ellers ble borden for bred) og brukte maskeantallet til en mariusoppskrift i Lanett fra Sandnesgarn. Garnet er Lanett.