Den har lommer, jo!

Noen mønstre faller jeg pladask for. Her er et sånt.

Heldress til baby, for kom igjen, hvem ville ikke likt å tasse rundt i en strikka heldress? Av strikkeplagg til baby, var det heldress som vi brukte absolutt mest, praktisk i vogna, praktisk når de stabber rundt, og praktisk når jeg hadde småtten på ryggen i ymse bæredingser.

Et enkelt og rent plagg i uttrykket, men så kommer kirsebæret på toppen, prikken over ien, le grand finale: LOMMER! Når du er seks måneder gammel er lommer pynt, eller noe du stikker hånda nedi, og ikke er helt sikker på hvordan du kommer deg utav igjen, men lommer på buksene kommer du til å synes er gøy. Tro oss. Tro oss som har fylt lommene i barndommen med hvite steiner, et blankt godteripapir, fire kongler, tre krokete pinner, litt sand, et Boeing 737 og halve østmarka.




Dressen er strikket i garnet som oppskriften er skrevet for, Pickles Pure wool. Et av mine favorittgarn hos Pickles, det er ren ull, og ha fine meleringer i garnet sitt. Etter vask mykner det noe. Og det holder godt, jeg strikket hverdagsjakka mi i det for noen år siden, og jakka er like fin, etter heftig bruk.




Lomme!

Det er tiden for barselgaver, denne våren. Det er fint å kunne gi bort litt omtanke og forventninger i form av ull og tråd. Og så er det noe søtt med miniversjoner av mennesker. Og miniversjoner av lommer.

Oppskrift: Hallo heldress! - Pickles. Garn: Pickles Pure wool.

Heldress strikket rundt og klippet opp - den tekniske biten

Som lovet, et innlegg om oppklipp av heldressen. Oppskriften sier strikk frem og tilbake, men noen av oss er bevæpnet med saks.

Kjekt å strikke rundt om
1)man har aversjon mot vrangmasker,
2) har mønster på dressen som man ikke har lyst til å strikke på vranga,
3) har lyst til å prøve noe nytt.

Det finnes flere veier til Rom, her er den jeg fulgte:

Jeg fulgte oppskriften frem til der man feller 4 masker midt foran, der knappestolpene kommer.
På neste omgang la jeg opp 5 masker, så jeg hadde litt å klippe i.
Det var også greit at det blir et hull her,for det blir kanten til knappestolpen.

Jeg strikket videre rundt og rundt til jeg var ferdig med raglanfellinga, og mønsteret fortalte meg at jeg skulle plukke opp til knappestolper og strikke hals.





Jeg heklet da klippekanten etter den greie beskrivelsen hos NinaPetrina (fin fotoserie).
Jeg strikker opp masker til knappestolpene FØR jeg klipper, for det blir litt draing i maskene når jeg strikker opp masker.

 

Når jeg skal strikke på knappestolper, så foretrekker jeg å strikke opp masker. Det gjør jeg ved å strikke opp en og en maske langs kanten, jeg bruker den ene maskebenet, og strikker dem opp langs linja der de ligger. Jeg plukker opp 3, hopper over neste, plukker opp 3, hopper over neste.

Jeg bruker også et halvt pinnenummer mindre enn jeg bruker på resten av dressen, så det ikke skal bli for løst.

Etterpå klippet jeg opp mellom de forsterkede kantene, og strikket på halsen.

Et tips for knappestolper og knapphull, strikk knappestolpen som skal ha knappene på først. Da kan du vurdere plasseringen av knappene, og det er lettere å regulere avstanden mellom knappene før du strikker knappestolpen som har knapphullene. Jeg vil ofte ha flere knapper enn mønsteret sier, siden jeg ikke liker at det gliper mellom knappene.

Et annet tips for knapphull er at knapphullet gjerne kan plasseres nærmere innsidekanten av jakka enn midten, for i bruk blir det mye riv og slit i knapphullet, og er det for langt utpå kanten, så kan det bli litt slafsete i ribben.

Knapphull foretrekker jeg legge i dumpa som dannes av vrangmasken i vrangborden.



Kanten brettet jeg inn, og sydde fast med kastesting. Her er kanten, etter en vask og strekk (evt litt damping) vil den være mere rett.




Du får en ørliten kant ved knappestolpen når du strikker rundt og klipper opp, og det må du vurdere om du synes er ok. Jeg synes kanten stabiliserer knappestolpene, og kan brukes dekorativt. Bildet over er fra jakka jeg nettopp strikket til datteren, at hun har et hemmelig glitterbånd på innsiden er stas.



Håper dette var noe nyttig!
Som sagt, det er flere veier til Rom, og det er flere måter å montere strikketøy på. Dette var en måte.


God 1.mai i morra!

Dobbelt opp

Strikk-til-Singapore-kampanjen nærmer seg slutten, iallefall for en liten stund.
Siste tilskudd til familien der er tvillinggutter, og siden jeg for lenge siden hadde tenkt å strikke heldress til neste familiemedlem, så var det bare å gi seg i kast med to.

Med tvillinger er det jo alltids noen som lurer på om de skal ha like klær, eller matchende eller blåse i det, men for å slippe å ta stilling til det selv, så spurte jeg heller om ønsket fargevalg, og så var strikkeren fornøyd med at det var to versjoner av samme dress, men ikke helt likt. Likens er litt kjedelig å strikke, det hjelper med fargevariasjon.

 

Vi presenterer nøstebarns heldress i Filcolanas New Zealand lammeuld i fargene lysegrå (950) og isblå (301).  Som vanlig har jeg lagt på lengden på ermene og bena, jeg tar målene fra der glattstrikken starter (etter vrangborden), istedet for hele arbeidet.

Dressene hadde tatt kortere tid å strikke, hadde jeg ikke rotet sånn med bestillingen av garn.

Jeg hadde et nøste grått fra før, så jeg bestilte en av hver av grått og blått.
Da jeg fikk garnet i posten, hadde jeg ikke tenkt på at det grå nå er i 50gramsnøster, altså hadde jeg bare bestilt 50 gram grått. Heller ikke hadde jeg tenkt på at det går mer enn 100 gram til en heldress, host,host.

Ny bestilling. 50 gram grått til, og 100 gram blått.
So far, so good.

Strikker nesten ferdig den grå dressen, og går tom for garn ved knappestolpene. Blir sur, men må jo fullføre det jeg har startet på, dressene er litt kjipe uten hals og knappestolper, og bestiller nye 50 gram grått og 100 gram blått.

123knit som jeg bestiller garn hos, må tro jeg har hikke, som bestiller det samme tre ganger på rad.

Fullfører den blå dressen som jeg har garn til, og oppdager at det holder med 200 gram blått til dressen, det grå nøstet jeg hadde helt i starten var ikke 100 gram som jeg først antok, det var brukt 10 gram av. Arg! Ikke rart det tok slutt.

Grå dress blir tilslutt fullført, og jeg sitter igjen med 100 gram blått garn og litt grått.




To dresser til to gutter, klare for høstlufta i Norge.
Strikket i str 1/2-1 år, med ekstra lengde på ermer og ben.
Jeg strikket rundt og klippet opp (eget innlegg kommer for de interesserte)
og brukte glaserte kokosknapper på begge dressene, like som storesøsters knapper på Bella. 
200 gram garn gikk med til hver dress, strikket i dobbel tråd på pinne 3,5, siden jeg strikker løst.

Kan man få fartsbot på strikkepinner?

Vi var sørpå i helgen, og siden flyselskapene ville ha tjue stykker av Edvard Munchs portrett når man må reise på kort varsel og er en familie på fire, så ble det biltur istedet. Vi har lappen begge to, så vi kan sende rattet mellom oss, men siden jeg bruker to timer i bil hver arbeidsdag, så tilbød jeg meg å strikke i passasjersetet mens Hr Monstermønster hadde rattet, siden han ikke hadde noe så gøy som strikketøy med.

Og siden det er omtrent 18 timer i ren kjøretid, så sier det seg selv at det ble litt strikking.

Det ble mer enn bare litt strikking, siden reisetiden ble utvidet med 12 timer på Grong, pga punktering og overnatting. Flaks for oss punkterte vi rett ved innkjørselen til Grong, og da var det 100 meter til hotell.




Jeg skulle være snill pike og bare ha med lappeteppet for å tvinge meg til å komme langt, men neida, det snek seg med noen nøster Mitu også. Kun evighetsprosjekt er dødaren for motivasjonen.



Jeg hadde lyst til å teste hvordan nøstebarndressen ble i et strukturmønster istedet for glattstrikk eller stripestrikk. Valgte det enkle strukturmønsteret som er i Alfredgenseren, 2 omganger med 1 rett, 1 vrang, så en omgang med rett, og så 2 omganger med 1 vrang, 1 rett fulgt av en rettomgang igjen. Fin tanketom bilturstrikk.

Såpass mye strikketid når man først kjører langt, og så sitter mye i sofaer vel fremme, så jeg gikk tom for garn. Jeg hadde ikke planlagt at dressen skulle strikkes så kjapt. Heldigvis for meg (men ikke for Rauma) så er Mitu er garn som ikke er så kjent ennå, så husfliden i Grimstad hadde akkurat samme farge og samme fargebad inne, så jeg fikk spedd på med tre nøster. Anbefaler turen innom der i sommer, forresten! Stort utvalg i Rowan, norske produsenter, og til og med litt Yakgarn.




Og siden jeg ennå ikke har ferie på en stund (sukk) så måtte jeg ta fly og tog nordover på søndagen. I mine ører høres alenereisetid likt ut som strikke- og lesetid, så jeg fikk fortsatt på dressen. Tråder ble festet i lufta over østnorge, og vel fremme i Trondheim fikk jeg kastet trådender på flyplassen. Og tatt fotosjuuut på perrongen.




Og når jeg først var igang, hvorfor ikke på bagasjebåndet?



Ok, jeg vet det ikke er lov å leke på båndet... men å ta bilder av nystrikk? Ser ingen forbudtskilt!



Værnes flyplass, Trondheim har et skuffende dårlig utvalg av knapper, noe de absolutt burde hatt feks hos SevenEleven. Vi trenger ikke tjue rader med tyggis, hva med en liten rad knapper blant pastillene?

Knappene fikk vente til jeg kom hjem, og de perfekte knappene har jeg brukt før på jakka mi fra i høst.  Selgeren har ikke flere inne, men gjetter på at det finnes flere på Ebay.
Litt slitt messing mot det blå; I like it! Like it a lot!



Sånn! Ferdig dress!
Og ja, strukturstrikk slo an. Iallefall hos meg. Satser på at en smågutt som planlegger å møte verden i august er enig.

Faktaboksen: 
Heldress fra Nøstebarn i  Mitu fra Rauma. Strikket med strikkefasthet 21 masker per 10 cm, altså litt mindre enn i mønsteret, men her nord er det kaldt om høsten. Om den bare holder fra 3-6 mnd er det helt ok. Strikket minste str.

Brukte ermelengde og benlengde til str over, siden ben og armer er små i nøstebarns oppskrifter. Droppet kortrader i rumpa, for det ble kluss med strukturen, men lever fint med det.
4,5 nøster Mitu gikk med til den minste str.

Ferdig på fredag til søndag. Takk til punktering på Grong, og venting på sørgående tog på, ja, nettopp, Grong. Grong, min Nemesis.

Det ble litt lapper og, forresten, men det er ikke like spennende å fylle en bloggpost med tre lapper.

ROGGBIF

På skolen lærte vi huskeordet ROGGBIF om regnbuens farger; Rød, Oransje, Gul, Grønn, Blå, Indigo, Fiolett. Så jeg gikk en tur i garnlageret og fant frem garn til hver farge, og bant det hele sammen med grått. De regnbuefargede vottene med hvit bunnfarge har vi allerede vasket hver dag ... aldri mer hvit bunnfarge til votter til en toåring, og en dress til en toåring kan risikere mye sandkassesøl og gris; altså grått i bunn.



Dressen i hele sin lengde - jeg hadde litt lite grønt, og litt lite gult, derfor vant oransje herredømme over ermene, men oransje er en fin farge. Skal den være heeelt koordinert med stripene, så kan mottagerkusinen sitte med ermene ut hele dagen ala Michelinmannen, sånn at det ser ut som at stripene skulle være sånn.

Jeg kan heller ikke regne enkle mattestykker (til tross for fem års naturfaglige studier fra Blindern, som Hr Monstermønster elsker å påpeke. Han har altså humanistutdanning fra samme sted, og klarer støtt og stadig slike regnestykker bedre, feks beregning av tid, der jeg har mistet retten til å kontrollregne når vi går hjemmefra når vi skal rekke et fly). Digresjon over; jeg skulle fortelle at jeg ikke hadde regnet rett når jeg hadde sju farger og skulle dele hel lengde på sju for å finne ut hvor langt hvert fargefelt skulle være for at det skulle bli symmetrisk.

Så rød fikk være halslinning og knappestolpe. Det ble friskere enn grått som var den opprinnelige planen, så vi later som det var regnet rett.



Men noen mattestykker har jeg fått til; jeg synes nemlig dressen blir litt glissen om du strikker den med oppgitt strikkefasthet, 18 masker pr 10 cm. Jeg gikk ned i pinnestr og strikket med strikkefasthet 20 masker per 10 cm, og synes det er penere. Det er en lettvekter av en dress, åkke som.

Jeg strikket største størrelse, 3 år, men dressen er da smalere siden jeg hadde en mindre strikkefasthet. Når jeg måler, er den litt under 2 årsbredden, men dette er en dress som jeg synes er bred i mønsteret,  så akkurat det er med vilje. Hr Monstermønster uttrykte tvil underveis på bredden, han mente at jeg hadde strikket voksendress før, og ikke trengte gjenta bragden. Det er god plass til klær under allikevel.



På sørlandsferien vår var frøkna og jeg turister i Grimstad mens gutta slappet av hjemme hos farmor og farfar, og måtte såklart innom Meretes Atelier for å kjøpe knapper til dressen. Flott navn på butikken, om jeg skal si det selv!

Frøkna satt på ryggen i meitai, og fikk da tilgang på knappehylla i rett høyde, og limte seg omtrent fast til marihøneknapprøret. Så marihøner ble det.



Gjentar fargebruken her: det meste er garn fra lageret.

Garnet ble nevnt i forrige innlegg, men jeg gjentar for å ha alt på en plass.

Dressen er strikket etter angivelsene til str 3 år, siden det skiller lite på str på 2 og tre år i oppskriften. Mottager er kusinen på snart to år. Her nord gir vi ulldress i bursdagsgave, selv på en bursdag i juni....

Lillafargen er Geilsk 100% tynd uld, kjøpt for å teste en gang, mørk blå er Duo Merino, kjøpt for å bruke opp et gavekort i Kristiansand, lys blå er et nøstebarnteppe jeg aldri strikket ferdig (gjeeeeesp! finnes det kjedeligere strikketøy enn nøstebarnteppet?) grønn er Shetland soft fra Malsen og Mor, sist sett i en grønn vest med bladmønster til frøkna , gul er en blanding av Shetland soft i fargen sunshine fra Malsen og Mor, og det gule restebiten fra Aestlightsjalet mitt, oransje er et hespe fra Nøstebarn, lenge voktet, siden de har sluttet med godfargen (arg!) og rød er Nøstebarns totråds, og grått er New Zealand lammeuld (75 gram).

Modifiseringer:
270 gram totalt gikk med, sånn ca 20 gram av hver farge (unntatt oransje, rød, gul og grønn) og jeg strikket med dobbel tråd og pinne 3,5 og pinne 3 til vrangbordene. Strikket vrangbordene enkle, og målte  lengde fra starten av strikketøyet, siden mottager ikke er lang i bena, og er en kort toåring. La ikke til noe på ermene, selv om jeg pleier det til vanlig. Jeg felte to (tre?) ekstra raglanomganger for å få dressen tettere i halsen, synes den er noe vid i mønsteret.

Strikkefasthet 20 masker pr 10 cm gir en dress omtrent 68-70 cm i bredde, noe jeg synes er mer enn bredt nok. Økte ikke noe for rumpa, siden det er plass til bleierumpe allikevel, og da ble ikke stripene forstyrret.

Og har du lest helt ned hit- du verden!

Dress underveis

Et lite underveisbilde i heldressen, striper gjør underverker for strikkefart. Får litt Polarn og Pyret- feelingen av fargeblokkene, men de har jo fine klær, synes jeg. Artig å strikke og huske hvor og hva garnet egentlig var tiltenkt, kapper er jo kjekke å snu etter vinden.

Lillafargen er Geilsk 100% tynd uld, kjøpt for å teste en gang, mørk blå er Duo Merino, kjøpt for å bruke opp et gavekort i Kristiansand, lys blå er et nøstebarnteppe jeg aldri strikket ferdig (gjeeeeesp! finnes det kjedeligere strikketøy enn nøstebarnteppet?) grønn er Shetland soft fra Malsen og Mor, sist sett i en grønn vest med bladmønster til frøkna , gul er en blanding av Shetland soft i fargen sunshine fra Malsen og Mor, og det gule restebiten fra Aestlightsjalet mitt, oransje er et hespe fra Nøstebarn, lenge voktet, siden de har sluttet med godfargen (arg!) og rød er Shetland soft i yndlingsfargen Tudor, rester fra genseren Wisteria. 

 

Lekker melering med en tråd Shetland soft og en tråd Bånsullgarn. Noen som vet om Bånsullgarn fås på nett? JEg kjøpte hespet for noen år siden i Kristiansand, men er ikke innom der titt og ofte, siden det er 160 mil unna.

 Redigert: jeg har fått napp! Ikke nettbutikk, men en som stikker innom fysisk butikk. God lørdag! Her skal det strikkes dress, og blas i nye strikkebøker! M

Superwash og hjerteklapp

Heldresser kan gjøre deg svett på flere måter, ikke bare når de sitter på kroppen. Denne heldressen som er strikket i Karisma Superwash fra Drops skulle få seg en omgang i vaskemaskinen sånn at den var ren og pen til avlevering i barselgave, og da jeg åpner vaskemaskinen og skal legge dressen pent til tørk, så hadde den vokst! IK!
Barselgaver er liksom meningen at skal passe første leveår iallefall, ellers er det lett at det blir lagt på vent og glemt til størrelsen er vokst forbi. (jepp, jeg hadde noen tøfler fra jeg var selv liten som jeg gledet meg til eldstemann skulle bruke, men de lå pent i kassen til størrelsen var forlengst forbi)

Jeg startet straks å krisemaksimere og planlegge erstatningsgave uten at jeg klarte å bestemme meg for hva, og mens jeg fabulerte og spekulerte, så tørket dressen. Og fant fasongen sin igjen. Puh!
Dressen er skviset på den smale 22mndingen kun for fotoshooten, siden den er str 6-12 mnd, og ikke str 1 1/2-2 år som er klesstørrelsen hennes. Mørkegrått og mellomgrått er muligens dystre farger for en baby, men den blå kanten gjør litt med det mørke.
Heldressen er en av favorittene mine i babytøy, vi brukte den masse til kjøring (ikke noe hull som du må lete etter i bilstolposen) kjekk som ullag i voksiposen, og passe varm til overgangsårstidene.
Og selv om jeg har førti milioner knapper, er det ikke rart at jeg alltid må på butikken og finne noen andre?
Faktaboksen:
Heldress fra Nøstebarn (side 58) strikket i enkel tråd Karisma Superwash. Ikke alle liker håndvask like mye som meg :) Strikket minste størrelse, og la på noen cm på armer og ben, men beholdt maskeantallet, selv om jeg brukte et annet garn. 250 gram totalt av de tre fargene gikk med.

Etter oppfordring- rhino romper og tips

Etter jeg strikka Rhino Romper ser jeg at flere har synes det var en god ide å strikke den, og fikk en oppfordring i kommentarfeltet fra anonym leser:
Hei,
dressen var utrolig flott! Men hva har du gjort for å unngå stripeskiftet midt på magen? Jeg vrir hodet mitt for å finne ut hvordan dette kan gjøres fint, men skjønner det ikke!
Jeg tipper at du har gjort det et annet sted enn på magen, men klarer ikke å se at noen av stripene er tykkere enn de andre? Og hvor er skiftet i tilfelle? Jeg er imponert!
Jeg svarte i kommentarfeltet, men tenker at ikke alle sjekker alle kommentarene til bloggpostene når man leter etter tips. Derfor; here goes:
Stripeskiftet har jeg flyttet til under armen.

Når jeg flyttet stripeskiftet, flyttet jeg maskene fra forstykket over til høyre pinne uten å strikke dem, og begynte da omgangen under ermet istedet for midt på, siden overgangene mellom stripene blir mindre tydelig i sidene og ikke midt på. Ok, to ekstra tråder å feste, men verdt det.
I tillegg brukte jeg Jogless stripes som anbefalt tips fra lua Turn a square og Fra kjolen Nova jeg nettopp strikket, for å få mindre tydelige overganger mellom stripene ved fargeskift.

Singaporefarere og hodebry

Jeg var så heldig før påske at jeg vant Karolines blogglotteri, altså noen saftige nøster med bomullsgarn. Jeg og bomullsgarn er ikke bestiser, men akkurat nå passet det perfekt, for jeg var på jakt til en liten gave til en kommende nevø. Så lukk øynene, slekt!

Garnet er Pickles thin organic cotton, spunnet av to tråder, en tynn og en tykkere. Det får et litt rustikt og røft utseende, men kult. Garnet er økologisk og plantefarget og gode greier. Passet fint med noen einerknapper til, som lukter fremdeles av skog,mmmm.

50 gram av blått og 50 gram av hvitt ble til en liten soldrakt/gammeldags badedrakt. Jeg har nemlig vrengt hodet for å finne hva i alle dager man strikker til en liten tass som kommer til verden på den andre siden av kloden, siden familien hans skal bo i Singapore i tre år fremover. Brodern og kona har gitt oss strikkerne i familien litt hjernebry til barselsgaver denne gangen, for vi er ullstrikkere. Ull i tropisk klima? Niks. Muuuligens et teppe til airconditionrom.
En liten sommerdrakt med korte bukser og korte ermer til de gangene man må bruke mer enn bare bleia og solkremen, ble løsningen her. Så får dere bestille om det trengs noe i ull, eller om jeg må gjenoppta vennskapet med bomull igjen. Det er noe silke på lur i lageret også...
For de som kunne tenke seg noe sånt, er mønsteret gratis på Ravelry. Rhino romper. Sommern i Norge kan jo bli varm her også... selv om Singapore er varmere.

Oppdatert med tips til pene striper her:

Overveldende respons!

Først av alt; TUSEN TAKK for overveldende mye respons på heldressen! At kommentarfeltet må scrolles og scrolles og scrolles nedover for å få lest alle kommentarene, det er virkelig moro. Jeg koser meg også med å kikke på bloggene til de som har kommentert, beklager om jeg ikke har rukket å kommentere i alle bloggene, leggingen til Bøllefrøet er håpløs for tiden=lite egentid.
Og alle kommentarene gikk meg først til hodet; HURRA, jeg er en strikkekjendis, og så kom et anfall av :-Hva søren skal jeg blogge om nå? Babyvester og votter blir liksom litt puslete etter dette... strikkekjendis, du liksom... men jeg fortsetter å blogge. Det dukker nok opp rare ting etterhvert, og jeg trives med å blogge, selv om prestasjonsangsten plutselig kom hoppende.


Mottager stilte velvillig opp på bilde, her er rettnok ikke på butikken, men på helsestasjonen :)
Flere kommenterte at nå hadde garnlageret jommen sunket, men ahem, det har det ikke. Jeg har tre badebaljer (ala babybadekar) med garn i kjøkkenskapet, og tre store vesker med garn på stuehylla, så det er mye å ta av. Målet i år er å prøve å strikke fra lageret, for det er mye fint garn der. Bare synd det er mye forskjellige farger.
Om du ble fristet til å strikke heldress til voksen eller barn, så kan jeg komme med noen innspill fra prosessen her.
Jeg valgte å strikke på rundpinne og heller klippe opp til knappestolper for å slippe å strikke strore mengder vrangt.  Akkurat der er det mange som rygger unna, for montering er ikke det man øver mest på, jeg kjenner mange som sender hjem til mor eller husfliden for å få det ferdigmontert. Min mor er flink til å montere, men liker det ikke, så jeg har blitt tvunget til å stå på egne ben, og jommen er det stas å kunne si at dette har jeg klart selv!
Det er ikke klippingen som er verst, synes jeg, det er hva i alle dager du gjør etterpå. Men det finnes hjelp, for gode tips finnes på nett:
Eunny Jang har en fantastisk guide til klipping og montering i strikketøy, også kjent som steeking på engelsk. Anbefaler sterkt å lese denne serien med artikler, med gode illustrasjoner, gode tips, og også en heklekantversjon, som er sabla kjekk.
Se også bildene til Brooklyn Tweed der han klipper opp til ei jakke, supervakre bilder, og gode instruksjoner. (Scroll endel nedover siden til du kommer til en brun jakke)
Jeg valgte å ikke hekle kanten, siden jeg strikket i superwash, og da kan det skli ut og rakne. Da må symaskinen til pers.


Jeg plukket opp masker til knappestolpe, og dersom du plukker opp 2 av 3 masker bortover, så får du et maskeantall som passer med knappestolpen. Plukker du opp hver maske bortover, så blir stolpen litt for stor, og henger utover.
Jeg skjulte sårkanten ved å strikke et belegg med ENKEL tråd babyull, så belegget ikke skulle bli for tykt. Plukket opp masker fra stolpen ved at jeg hadde strikket første rad rett, sånn at det var på baksiden en omgang vrang som var lett å plukke opp fra, og strikke belegget så langt at jeg dekket sårkanten. Sydde det så fast til dressen.
Montering er også en del av strikkinga, og det er moro å få litt selvtillitt på den biten også. Øvelse gjør mester, og en dag er det du som får sendt halvferdig strikketøy i posten fra avkommet.

Jojo, man er iallefall synlig

Tadaaaa!

Øyeblikket iallefall jeg har ventet på er klart: heldressen er endelig ferdig! Halvannen måneds arbeid ligger bak, og det er befriende å slippe å ha det digre strikketøyet som tilslutt veide 1,1 kg på fanget. Ikke noe en drasser med seg i lunsjen, altså.

Den er superdigg å ha på seg, men det er nok eneste jeg orker å strikke av sorten. ikke spør om du kan få kjøpt en av meg, haha! Og nå har babyull- og sportsgarnlageret minket så betraktelig at det ikke er nok garn igjen til en ny dress.


Den er fargerik og rimelig usexy, men mottager lovet å gå på butikken i den :) Den passer supert med sirkustemaet de holder på med i barnehagen for tiden, klovnekostymet er klart!

Jeg er fornøyd med å ha strikket hele greia på øyemål, for en gang skyld stemte det bra. Mottager og jeg er omtrent like høye, så jeg prøvekaninet litt underveis selv.



Underveis har jeg hatt flere strategier på stripene. Jeg startet med ermene, for at jeg ikke skulle bli motløs når jeg kom til ermehøyde og da finne på fikse ideer om hvordan slippe å strikke ermer (jeg lider av erme-to-er-kjedelig-syndromet) og kunne plutselig få det for meg at det sikkert var lurt med en ermeløs heldress. Altså startet jeg med ermene, og strikket striper med fire omganger av hver farge, i et visst system.

Etter ermene var ferdige, startet jeg på beina, og startet der en ny stripestrategi, siden symmetrien på ermene betydde at jeg måtte kjøpe MER garn for å få symmetrien til å gå opp. Og det hadde jeg ikke planer om. Altså fortsatte jeg med bredere striper på bena, og da jeg kom til hoftene og hadde festet endel tråder på ben og armer, så gikk strategien ut på å strikke opp nøstene fortløpende, helst så brede striper som mulig for å slippe trådfestinga.



Fargene er valgt etter hva som dukket opp når jeg trakk ny farge i posen, men jeg innrømmer at jeg kjøpte to nøster gult for å friske opp fargene litt, og et nøste med Drops Extra fine Merino til knappestolpe og hals, for å sikre mottager kløfri hals. Så bare restegarn er ljug. Eller pynte på sannheten, la oss heller kalle det det. Knappene er ymse i forskjellige farger, passende til en fargerik dress.

Fristet til å lage noe lignende?
Her er en grovskisse av hva du gjør:
Hele røkla er strikket på pinne 3,5 og veier hele 1,1 kilo. Strikket i enkel tråd Smart, Karisma, Drops Extra Fine Merino, og dobbel tråd med babyull av ymse sorter; Rauma, Panda, Dale, Sandnes Lanett og Arwetta. Strikket fra beina og opp, felte foran og bak til jeg hadde felt nok til hoftene, forsøkte meg på å felle inn til livet, men det så bare teit ut så det rettet jeg opp, og strikket rett opp til ermene. Strikket raglan med ermene, og tilslutt klippet jeg opp til knappestolpe, for å slippe å strikke ørti vrangomganger.

Men dette var moro! Og absolutt en fin ting å strikke på sammen med andre, for en hadde absolutt noe å snakke om. Dressens preventive virkning (usexy), galskapen med å gå igang med et så stort arbeide, og veddemålene om mottager kommer til å bruke den på butikken eller ei.

Moro, moro.

Vakkert blir det ikke

Restegarnet mitt har fått seg en utfordring. Yngstebarnet har flotte nøstebarndresser, og en av de voksne i barnehagen ymtet frampå at det hadde vært artig med en heldress til henne, sånn i voksenstørrelse, om jeg kunne tenke meg å svinge pinnene? Så lo vi veldig av hvor utrolig lite lekker en sånn dress ville bli i striper og restegarn, og jeg mente at det ble vel litt vel stort prosjekt, neitakk.
Men en tynn liten stemme bakerst i hodet (ikke den mest fornuftige av gjengen med stemmer) ropte at det hadde jommen vært moro å sett en så vill dress i alle mulige farger, kun strikket etter innfallsmetoden, altså alt garnet er samlet i en pose, og så strikker man med fargen som man plukker fra posen.
Vakkert blir det ikke, men striper er moro! Og mottaker lo seg skakk idag da hun ble presentert for ben og armer.
Garnet er alt jeg har som er maskinvaskbart, Smart, Karisma og dobbel tråd med babyull. Jeg har store mengder babyull fra ymse perioder, og husker storyen til hvert nøste. Det er ikke så verst å huske når garnlageret er over ti kilo....

Helfigur

Jippi, nytt søskenbarn ventes! Og siden jeg har funnet ut at det som vi har brukt desidert mest til lillefrøkna er Nøstebarndressen, så spurte jeg om de ville ha heldress i barselgave. Og så fikk mottagers mor gå amok nedi Duo/Askeladen/NZ/Tvinni-posen min og velge farge selv.   Det går an å strikke ny hvis lilla viser seg å være skivebom.

Knappene er et samarbeidsprosjekt mellom meg og sønnen, han var fra seg av begeistring av å få velge knapper, og stod utålmodig ved siden av mens jeg festet hver knapp, klar med neste farge.

Frk Snupp bruker 0-6 mndstørrelsen, men det hadde nok ikke vært passende til et vår/sommerbarn, så her har vi valgt 6-12 mndstrørrelsen istedet. Og om den blir for stor, så er ikke det så farlig, deilig med en heldress som ettåring også.
110 g med støvlilla Askeladen og 85 g med mørk lilla Duo gikk med i dragsuget, og siden jeg synes 5 knapper er i minste laget for en så lang knappestolpe, så ble det 10 istedet. Jeg droppet også strikke den høyere bak, siden det forstyrrer stripene, og siden vi ikke er tøybleiebrukere, så får rumpa godt plass i dressen allikevel.  Nøstebarndressen finner du oppskrift på i Strikk til Nøstebarn.
Frk Snupp trenger en ny til høsten, men to dresser på rad frister ikke akkurat nå. Det er lenge til høsten...

Raggsokk?

Heldressen i rødt og orange er i bruk hver dag, og havnet på topp av mine favorittplagg til datteren. Nå har jeg også strikket matchende lue til vidunderet, og såklart er det Gros djevellue som er en super babylue.
-Stripete lue til den stripete dressen? -mannen er kritisk. Ungen ser jo ut som en eneste diger raggsokk, jo! Totally overkill!
-Frøken Raggsokk ser ikke ut til å bry seg nevneverdig, forsvarer jeg.
-Det er nok fordi hun ikke aner at babyen i speilet er seg selv. Hadde hun visst det, hadde det vært  hyl og  skrik her i stua. Fashion disaster! Nei, her må det tones ned. Strikk en ny, i en av fargene, og det bør ikke være den orange som velges.

Som sagt, så gjort. Rød lue er herved strikket.
Endringer i mønsteret: jeg strikket med 96 masker og dobbel tråd NZ lammeuld. Snorene er i-cord, og 25 gram veier hver lue.