Stjerner på henda

Votter med stjernemønster er like beroligende som å legge puslespill. Det er sikkert derfor det er så mange stjernemønstre der ute. Du kan lese av maskene på omgangen under hvordan de neste maskene blir, og ser fort hvis stjerna mangler noe. 

Og selbuvotter er jo en slager! 

Jeg strikket disse i oppdrag for Stina i syklubben som skulle gi dem til en hyggelig kursdeltager hun hadde fått skinn av på skinnfellkurs hun holdt i USA (fra den tiden man kunne reise? Dere husker før 2020?). Vi kjøpte tretrådsgarn fra Rauma i gråfarger, og så strikket jeg et par herrevotter etter mønster fra Raumas vottehefte 320 som jeg har liggende. (Kan man ha for mange vottemønstre? Svaret er nei, det blir aldri nok.) 

Vi kan ikke reise, men Posten kan. Norske votter dukker trolig snart opp i en amerikansk postkasse. 

 Mens jeg strikket vottene, kjente jeg litt på at det var veldig fint å strikke mønsterstrikk og votter igjen. Mulig hadde det også litt med at det var fint å strikke igjen uansett, for pekefingeren min hadde et litt ublidt møte med stavmikseren (ja, det var dumt. Nei, jeg måtte ikke sy. Ja, det var litt vanskelig å strikke. Ja, jeg er glad for at fingeren virker fint igjen etter en ukes tid. Nei, jeg skal ikke gjøre det igjen)

Sånn bortsett fra da tomlene skal strikkes. Det er ikke logisk at jeg synes at de siste maskene på votten er de mest kjedelige å strikke, for tross alt er det begrenset med masker som tommelen består av. Og tommelen er vel det som gjør at vi kan bruke redskap, og sånn evolusjonsmessig har et forsprang. Jeg hadde syntes det var kjipt uten tommel. Men hallo! Det er et ork å strikke tommel. 

Kan man få fartsbot på strikkepinner?

Vi var sørpå i helgen, og siden flyselskapene ville ha tjue stykker av Edvard Munchs portrett når man må reise på kort varsel og er en familie på fire, så ble det biltur istedet. Vi har lappen begge to, så vi kan sende rattet mellom oss, men siden jeg bruker to timer i bil hver arbeidsdag, så tilbød jeg meg å strikke i passasjersetet mens Hr Monstermønster hadde rattet, siden han ikke hadde noe så gøy som strikketøy med.

Og siden det er omtrent 18 timer i ren kjøretid, så sier det seg selv at det ble litt strikking.

Det ble mer enn bare litt strikking, siden reisetiden ble utvidet med 12 timer på Grong, pga punktering og overnatting. Flaks for oss punkterte vi rett ved innkjørselen til Grong, og da var det 100 meter til hotell.




Jeg skulle være snill pike og bare ha med lappeteppet for å tvinge meg til å komme langt, men neida, det snek seg med noen nøster Mitu også. Kun evighetsprosjekt er dødaren for motivasjonen.



Jeg hadde lyst til å teste hvordan nøstebarndressen ble i et strukturmønster istedet for glattstrikk eller stripestrikk. Valgte det enkle strukturmønsteret som er i Alfredgenseren, 2 omganger med 1 rett, 1 vrang, så en omgang med rett, og så 2 omganger med 1 vrang, 1 rett fulgt av en rettomgang igjen. Fin tanketom bilturstrikk.

Såpass mye strikketid når man først kjører langt, og så sitter mye i sofaer vel fremme, så jeg gikk tom for garn. Jeg hadde ikke planlagt at dressen skulle strikkes så kjapt. Heldigvis for meg (men ikke for Rauma) så er Mitu er garn som ikke er så kjent ennå, så husfliden i Grimstad hadde akkurat samme farge og samme fargebad inne, så jeg fikk spedd på med tre nøster. Anbefaler turen innom der i sommer, forresten! Stort utvalg i Rowan, norske produsenter, og til og med litt Yakgarn.




Og siden jeg ennå ikke har ferie på en stund (sukk) så måtte jeg ta fly og tog nordover på søndagen. I mine ører høres alenereisetid likt ut som strikke- og lesetid, så jeg fikk fortsatt på dressen. Tråder ble festet i lufta over østnorge, og vel fremme i Trondheim fikk jeg kastet trådender på flyplassen. Og tatt fotosjuuut på perrongen.




Og når jeg først var igang, hvorfor ikke på bagasjebåndet?



Ok, jeg vet det ikke er lov å leke på båndet... men å ta bilder av nystrikk? Ser ingen forbudtskilt!



Værnes flyplass, Trondheim har et skuffende dårlig utvalg av knapper, noe de absolutt burde hatt feks hos SevenEleven. Vi trenger ikke tjue rader med tyggis, hva med en liten rad knapper blant pastillene?

Knappene fikk vente til jeg kom hjem, og de perfekte knappene har jeg brukt før på jakka mi fra i høst.  Selgeren har ikke flere inne, men gjetter på at det finnes flere på Ebay.
Litt slitt messing mot det blå; I like it! Like it a lot!



Sånn! Ferdig dress!
Og ja, strukturstrikk slo an. Iallefall hos meg. Satser på at en smågutt som planlegger å møte verden i august er enig.

Faktaboksen: 
Heldress fra Nøstebarn i  Mitu fra Rauma. Strikket med strikkefasthet 21 masker per 10 cm, altså litt mindre enn i mønsteret, men her nord er det kaldt om høsten. Om den bare holder fra 3-6 mnd er det helt ok. Strikket minste str.

Brukte ermelengde og benlengde til str over, siden ben og armer er små i nøstebarns oppskrifter. Droppet kortrader i rumpa, for det ble kluss med strukturen, men lever fint med det.
4,5 nøster Mitu gikk med til den minste str.

Ferdig på fredag til søndag. Takk til punktering på Grong, og venting på sørgående tog på, ja, nettopp, Grong. Grong, min Nemesis.

Det ble litt lapper og, forresten, men det er ikke like spennende å fylle en bloggpost med tre lapper.