Kjære alpakkanøster

Kjære Merete.


Vi alpakkanøster har ligget her lenge i skuffen og blitt stadig skuffet (hohoho, vi alpakkanøster liker ordspill), for du plukker stadig ull, ull og atter ull ut av skuffen under oss. Der er det stor trafikk, skjønner vi. Rene E6 og rushtrafikk.
 Har du glemt at det er en skuff med alpakka her? Eller skal vi kontakte låsesmed? Eller kartverket, så de kan hjelpe deg finne veien?


Hilsen
litt fornærma alpakkanøster






Kjære alpakkanøster!
Dere er ikke glemt! Det er ikke deg, det er meg. Eller.. det er mest det at jeg blir så inspirert av det siste jeg holder på med, at jeg bare tenker på hvordan jeg kan bruke det på neste prosjekt, at jeg da forsvinner i tankebaner, og bare tenker ullullull hvis ull var det siste jeg holdt på med.
Ta en titt i skohylla mi, for eksempel. Der er det tre par svarte småsko. Jeg kommer litt lett i en stim.
Lover å kikke litt nedi skuffen deres neste gang. Lover.

Xoxoxo Merete






Kjære Merete!

Takk for besøk! Vi beklager at vi ble litt ivrige og lovet at det skulle holde med brune nøster til en ettårsgenser, Vi ble litt revet med i gleden over å bli regnet med. Så da regnet vi litt feil.

Suss, alpakkanøstene


Kjære alpakkanøster!
Jeg ble også litt revet med når jeg skulle fylle på med litt blått på toppen. Det hadde jo holdt med et nøste i blått, men det stripetemaet funket så bra med to blåfarger. Jeg tror den lyseste blåfargen ropte at den ville være med, og jeg klarte ikke si nei.
Hva er skjedd med meg? Jeg hører alpakkanøster rope etter meg på garnbutikken, og lar meg overtale til å kjøpe det, selv om jeg skulle bare ha ett nøste.

Forvirret hilsen
Merete.



Kjære Merete.

Du brevveksler med garnlageret ditt. Just saying.

Medfølende hilsen
alpakkanøstene

Ps; vi synes ettårsgenseren ble riktig så fin. Heia nøstebarnklassikeren -Enkel nøstebarngenser, og masse brun og blå alpakka. Dette kan vi gjenta en dag.

Pus, fluff og mykt i små mengder

Tynn ull møter silke og mohair og går opp i en høyere enhet, vi snakker fluffy, vi snakker pusete, vi snakker stilig. Og jeg tenkte at en myk, lang, pusete jakke var akkurat riktig i høst til frøken sju, så jeg og garnlageret var enig om at hvit, tynn ull sammen med rosa silkemohair var smashings, og jeg har store mengder hvit ull, så var jo det avgjort.

Så oppdaget Karma hva vi drev på med, garnlageret og jeg.

-Nok garn, jasså? La meg bare vente til du har presentert lang jakke-ideen til datteren.  Så får vi se hvor langt mohairen holder!

For selvsagt hadde jeg masse tynn, hvit ull, men bare et nøste silkemohair. Garnoptimisten slår til igjen. Vel er mohair drygt, men ett nøste holder ikke til en hel jakke. Muligens da hun var to år, men sjuåringer er hakket lenger i ryggen enn det. Så da var det bare ut og kjøpe ett nøste eller to til.

Gjett om fargen var byttet ut på Sandnesgarn sitt fargekart?

Jadda. Da blir det vest, kanskje? Eller skuldervarmer? Eller pannebånd? Eller stripete ermer?

Kan det bli for mye glasur?

Pepperkakebakingen gav et lynkurs i arealplanlegging og ressursutnyttelse, og slagordet LESS IS BORE på pynten.



Og vottene?

Kumquatorange ble forkastet av treåringen men bestilt til neste vottepar, og fullført med PINK, for det var jo på votten fra før, slo hun fast. Jeg tok poenget hennes, og var enig, kjekt med restevotter som ikke ser ut som lapskaus.

Anne på landet har kjekke oppskrifter lagt ut på bloggen sin, og her testet jeg ut helt enkle votter med tommelkile, praktiske votter som sitter godt på.

Og dommen?

Gode votter!

Det jeg må pirke litt på er at den minste størrelsen 2/4/6 år dekker et aldersspenn som har stor variasjon i håndstørrelse, så jeg hadde muligens brukt feks 28 masker istedet for 32 til treåringen min. (Feks brukt 28/30/32 masker til 2/4/6 år)  Og jeg måtte kutte to cm på lengden, for å ikke få dem for store. Til en seksåring hadde jeg kunne følge oppskriften uten endring.

Jeg er glad i å få et hint om strikkefasthet, men det er mest fordi jeg strikker såpass løst at jeg trenger å finne ut om jeg er på viddene eller ikke.

Men bortsett fra det; enkel, grei oppskrift, lett å følge, lett å finne garn til.

35 gram Peruvian highland wool gikk med, og garnlageret økte med 4 nøster siden jeg fant ut at jeg trengte vottegarnpåfyll. Restegarnforbannelsen slo til igjen, altså.

God kveld i stua! Nå skal jeg sloss litt med en skuldervarmer i pusegarn til frøknas juleantrekk. Vi får se hvem som vinner.

Kaldsvette og høy puls

You gotta have faith, fath, faith!

Det er kaldt på verandaen, men kaldsvetten siler.Seks omganger igjen, og tråden svinner for hver maske som strikkes opp. Kan det holde hele veien?

Fem omganger igjen, 1 rett, 2 vrang, 1 rett ,2 vrang... vinden tar tak i garnstumpen og vifter den i vinden, så lite er igjen av nøstet at tråden danser i vindpustet.

Pusten sitter fast i brystet, og venter på at strikkeren får tid til å slippe den ut, dypt inne i stirringen på trådstumpen og de stadig minkende maskene. Fire omganger igjen.

Tre omganger igjen, og høyere makter takkes intenst for at dette er raglan, så det minsker åtte masker på omgangen.

To omganger igjen. Please, please, please la det være nok!

En ynkelig omgang til. Bare en pitteliten omgang. Pliiiiiiis!

To be continued.

Barselgave- str to år.

Jeg har en ladd DYMO- og er ikke redd for å bruke den!

(Har en mistanke om at DYMO har hatt et oppsving i salget av sine gamle etikettskrivere etter at alle interiørbloggerne gikk amok for dem for en stund siden, når selv en interiørnoob har skaffet seg en...)

Jeg er inne i en barselgavebølge for tiden, og bølgen blir større og større, siden jeg på FLERE av gavene har gjort feilvurderinger på strikkefasthet, og er derfor veldig i forkant på ett-toårsbursdagsgaver. Ideen med barselgaver er å strikke noe som passer i løpet av foreldrepermisjonen, noe babytøy. Så babytøybølgen vokser og vokser, siden jeg nå trenger flere småplagg istedet for de store plaggene jeg har laget.



Restegarnsforbannelsen slo også til, siden jeg ville bruke restegarnet fra Skovturkjolen min, og tenkte at 150 gram ville holde i massevis til en liten jakke i str 1 år. 150 gram senere manglet fremdeles bærestykket, så jeg byttet til meg et nøste til. Da hadde jeg allerede en mistanke om at den ikke lenger funket som barselgave, og motivasjonen sank for å bli ferdig. Men det er uansett greiere med en jakke i str 2 år som er ferdig og kan gis i bursdagspresang, enn en nesten ferdig jakke som bare ligger i kurven. Og jeg har en mistanke om at modellen er ganske vid på barnestørrelsen, men Nøstebarn er sparsomme med opplysninger på oppskriftene sine. (Strikkefasthet og bredde har en tendens til å falle ut i boka)

Planen var et broderi på baksiden tilpasset mottager, men siden jakka nå blir lagt på vent, så drøyer jeg med å pynte på baksiden, om den skal ha pynt i det hele tatt. De røde knappene i alt det blå er kræsj, men morsom kræsj.

 

Kragen er det som gjør jakka, jeg tror jeg jammen burde hatt en selv.

Fordelen med at den ble str 2 år, er at jeg da har modell til bildene!

Fakta:
Kragejakke i tretrådsgarn, oppskrift fra Nøstebarnboka. Garnet er Cascade 220 heathers i farge summer sky heather, tykkere garn enn oppskrifta, så allerede her skulle varselsbjellene slått til. 220 gram gikk medi dragsuget.

Stay tuned, neste uke er flere ferdige!