Kjære alpakkanøster

Kjære Merete.


Vi alpakkanøster har ligget her lenge i skuffen og blitt stadig skuffet (hohoho, vi alpakkanøster liker ordspill), for du plukker stadig ull, ull og atter ull ut av skuffen under oss. Der er det stor trafikk, skjønner vi. Rene E6 og rushtrafikk.
 Har du glemt at det er en skuff med alpakka her? Eller skal vi kontakte låsesmed? Eller kartverket, så de kan hjelpe deg finne veien?


Hilsen
litt fornærma alpakkanøster






Kjære alpakkanøster!
Dere er ikke glemt! Det er ikke deg, det er meg. Eller.. det er mest det at jeg blir så inspirert av det siste jeg holder på med, at jeg bare tenker på hvordan jeg kan bruke det på neste prosjekt, at jeg da forsvinner i tankebaner, og bare tenker ullullull hvis ull var det siste jeg holdt på med.
Ta en titt i skohylla mi, for eksempel. Der er det tre par svarte småsko. Jeg kommer litt lett i en stim.
Lover å kikke litt nedi skuffen deres neste gang. Lover.

Xoxoxo Merete






Kjære Merete!

Takk for besøk! Vi beklager at vi ble litt ivrige og lovet at det skulle holde med brune nøster til en ettårsgenser, Vi ble litt revet med i gleden over å bli regnet med. Så da regnet vi litt feil.

Suss, alpakkanøstene


Kjære alpakkanøster!
Jeg ble også litt revet med når jeg skulle fylle på med litt blått på toppen. Det hadde jo holdt med et nøste i blått, men det stripetemaet funket så bra med to blåfarger. Jeg tror den lyseste blåfargen ropte at den ville være med, og jeg klarte ikke si nei.
Hva er skjedd med meg? Jeg hører alpakkanøster rope etter meg på garnbutikken, og lar meg overtale til å kjøpe det, selv om jeg skulle bare ha ett nøste.

Forvirret hilsen
Merete.



Kjære Merete.

Du brevveksler med garnlageret ditt. Just saying.

Medfølende hilsen
alpakkanøstene

Ps; vi synes ettårsgenseren ble riktig så fin. Heia nøstebarnklassikeren -Enkel nøstebarngenser, og masse brun og blå alpakka. Dette kan vi gjenta en dag.

Intensstrikking for å rekke høstfargene

Jeg merker at strikkeblogginga påvirker meg.

Denne gangen har jeg strikket som gal på en jakke for å få den ferdig til å kunne posere med i høstfarger, og så falt omtrent alle bladene av trærne, og jeg ble mer og mer irritert over at kulissene mine forsvant. Helgelandskysten var utrolig fargesterk i år, og jeg har gledet meg til å ta bilde av en koksgrå jakke mot alle fargene. Men naturen jobbet imot meg, all gulfargen blåste bort en av høstdagene. Da fikk parken som ennå var grønn, være bakgrunn.


Helt siden jeg strikket en hals i blandingen med supersoft og tynn alpakka, har jeg hatt lyst på en jakke i samme blanding. Å blande fibertyper var helt utenkelig for meg før, men jeg er påvirket av strikkeverdenen rundt meg, og har oppdaget å blande alpakka og ull gir alpakkaplagg med mer hold i, og ulla litt mer pus.

Lang strikkejakka har jeg elsket siden studiedagene, da jeg bodde i kollektiv med en som hadde verdens fineste, svarte strikkejakke. Hver morgen forsvant den med den av oss som stod opp først. Det var motivasjon til å komme seg tidlig opp for å få kloa i jakka og uskyldig spørre om kvelden; åh? Hadde du tenkt bruke den jakka?



Og strukturstrikk har jeg helt dilla på for tiden. Så jakka måtte ha strukturstrikk, og gjerne være litt lang. Jeg fant tilslutt mønsteret i Sandnes Mix Dame 1210, på bakerste side, og byttet ut garnforslaget (sisu+ silk mohair) med DSA tynn alpakka og supersoft kjøpt hos Fandango i sommer.

Og jeg er ikke så glad i å sy i ermer, så jeg strikket raglanfelling istedet. Det gikk nesten bra, helt til jeg av en eller annen grunn hadde felt til jeg hadde fjorten masker igjen på hvert forstykke, og da strikket kantbåndet. De fjorten maskene stakk ut som små horn på kanten, så kantbåndet måtte rekkes opp (følelsen av å rekke opp et kantbånd på 326 maskers lengde og strikke på nytt er... eh.. kjedelig) og så forsette med raglanfellinga til ALLE forkantmaskene var spist opp av skråhalsfelling og raglanfelling. Da kunne jeg strikke kantbåndet igjen. Og alle hjerter frydet seg- for det var ingen rare horn på skulderbenet lenger.



Denne gangen ble det store trykknapper på jakka, og metallknapper sydd oppå trykknappen som dekor. Utrolig digg å ikke tenke på plassering av knapphull og alt det innebærer med mål og rett hull og sånt, men det tar tid å sy trykknapper. En trykknapp har som kjent to deler... og dekorknapp setter seg ikke fast på egen hånd. Så seks knapper ble til seks gange tre når de skulle festes.



Den lykkelige eier av ny jakke flæsjer innsiden av jakka. Evt blotter.

 

Kort sagt; vil du ha lang jakke, så går det med 7 nøster med tynn alpakka (overraskende lite!) og 215 gram med Supersoft i fargen Slate Grey til en jakke i medium størrelse. Pinne fem går rimelig raskt.
Mønsteret fant jeg i Sandnes Mix Dame 1210, og jeg har felt til raglan når jeg kom til ermefellingene istedet for å sy i ermene. Jeg er lat.
Knappene er kjøpt på Ebay, og trykknappene på sybutikken.

De andre plaggene er forresten Camomille fra Amimono 2010, (mitt yndlingssjal!) og lua er Rikkelua, gratis på Ravelry. Rikke strikket jeg i babysilk, så den siger endel, så jeg fabler om å strikke en ny som holder fasongen litt mer. Men den skal være baggy, så det er ikke så krise.

  

Ny jakke til vinteren! Jeg rakk det!

Takker ti Hr Monstermønster som tok bildene av Merete Monstermønster. Det er han som tar bildene de gangene jeg poserer på bloggen.

romjulsstrikk

Joda ,det strikkes i romjulen også, men å få tatt bilder av dette i dagslys har vist seg å være trøblete, når smågutter er snørrete og må være inne, og småpiker våkner fra spebarnsdvalen og forlanger mer oppmerksomhet.

Jeg hadde med et lite lass med garn på juleferie, og har fått brukt litt av det, her er en lue til meg selv fra Vogue knitting/Designer knitting høst 2009. Et kjapt og enkelt prosjekt i tynn alpakka (1,2 nøster) og godt og varmt siden kanten er dobbel, men jeg ble sånn passe fornøyd, den var kulere på modellen enn meg selv (igjen). Luer til meg selv er jeg sjeldent fornøyd med, satser på at 2010 bringer en lue jeg kommer til å bruke mer. Det er kaldt nordpå, så jeg bør ha mer enn en lue jeg liker.



Årskavalkade kommer når frøkna gir meg hendene fri!