Intensstrikking for å rekke høstfargene

Jeg merker at strikkeblogginga påvirker meg.

Denne gangen har jeg strikket som gal på en jakke for å få den ferdig til å kunne posere med i høstfarger, og så falt omtrent alle bladene av trærne, og jeg ble mer og mer irritert over at kulissene mine forsvant. Helgelandskysten var utrolig fargesterk i år, og jeg har gledet meg til å ta bilde av en koksgrå jakke mot alle fargene. Men naturen jobbet imot meg, all gulfargen blåste bort en av høstdagene. Da fikk parken som ennå var grønn, være bakgrunn.


Helt siden jeg strikket en hals i blandingen med supersoft og tynn alpakka, har jeg hatt lyst på en jakke i samme blanding. Å blande fibertyper var helt utenkelig for meg før, men jeg er påvirket av strikkeverdenen rundt meg, og har oppdaget å blande alpakka og ull gir alpakkaplagg med mer hold i, og ulla litt mer pus.

Lang strikkejakka har jeg elsket siden studiedagene, da jeg bodde i kollektiv med en som hadde verdens fineste, svarte strikkejakke. Hver morgen forsvant den med den av oss som stod opp først. Det var motivasjon til å komme seg tidlig opp for å få kloa i jakka og uskyldig spørre om kvelden; åh? Hadde du tenkt bruke den jakka?



Og strukturstrikk har jeg helt dilla på for tiden. Så jakka måtte ha strukturstrikk, og gjerne være litt lang. Jeg fant tilslutt mønsteret i Sandnes Mix Dame 1210, på bakerste side, og byttet ut garnforslaget (sisu+ silk mohair) med DSA tynn alpakka og supersoft kjøpt hos Fandango i sommer.

Og jeg er ikke så glad i å sy i ermer, så jeg strikket raglanfelling istedet. Det gikk nesten bra, helt til jeg av en eller annen grunn hadde felt til jeg hadde fjorten masker igjen på hvert forstykke, og da strikket kantbåndet. De fjorten maskene stakk ut som små horn på kanten, så kantbåndet måtte rekkes opp (følelsen av å rekke opp et kantbånd på 326 maskers lengde og strikke på nytt er... eh.. kjedelig) og så forsette med raglanfellinga til ALLE forkantmaskene var spist opp av skråhalsfelling og raglanfelling. Da kunne jeg strikke kantbåndet igjen. Og alle hjerter frydet seg- for det var ingen rare horn på skulderbenet lenger.



Denne gangen ble det store trykknapper på jakka, og metallknapper sydd oppå trykknappen som dekor. Utrolig digg å ikke tenke på plassering av knapphull og alt det innebærer med mål og rett hull og sånt, men det tar tid å sy trykknapper. En trykknapp har som kjent to deler... og dekorknapp setter seg ikke fast på egen hånd. Så seks knapper ble til seks gange tre når de skulle festes.



Den lykkelige eier av ny jakke flæsjer innsiden av jakka. Evt blotter.

 

Kort sagt; vil du ha lang jakke, så går det med 7 nøster med tynn alpakka (overraskende lite!) og 215 gram med Supersoft i fargen Slate Grey til en jakke i medium størrelse. Pinne fem går rimelig raskt.
Mønsteret fant jeg i Sandnes Mix Dame 1210, og jeg har felt til raglan når jeg kom til ermefellingene istedet for å sy i ermene. Jeg er lat.
Knappene er kjøpt på Ebay, og trykknappene på sybutikken.

De andre plaggene er forresten Camomille fra Amimono 2010, (mitt yndlingssjal!) og lua er Rikkelua, gratis på Ravelry. Rikke strikket jeg i babysilk, så den siger endel, så jeg fabler om å strikke en ny som holder fasongen litt mer. Men den skal være baggy, så det er ikke så krise.

  

Ny jakke til vinteren! Jeg rakk det!

Takker ti Hr Monstermønster som tok bildene av Merete Monstermønster. Det er han som tar bildene de gangene jeg poserer på bloggen.

Gordisk knute?

Jeg er en utålmodig blogger, og orker ikke vente til denne er fremme i posten. Niesen leser ikke bloggen, men det gjør mammaen (og tanten og bestemoren, hei,hei!)) så de får heller la være å tipse lillefrøken.
Niesen nærmer seg to med stormskritt, og da har strikkepinnene trådt til igjen. Jeg gjør et tappert forsøk på å  huske at jeg har noen kasser garn liggende, så dette er tatt fra garnlageret. Litt over to nøster Arwetta ekstra fin merino fra 123knit gikk med til å lage en liten genser i ca 2 årsstørrelse. Og nei, den er ikke så kraftig rød, litt mørkere rød, men det å få rett fargegjengivelse er småvanskelig for tiden.


Knuten er Knotty Gloves fra Laris design (gratis oppskrift på Ravelry) og det er et fint hanskemønster. Nå var det genser småfrøkna trengte, så da brukte jeg heller pynten fra hanskemønsteret for å lage en helt streit genser med noe attåt på.
Gensermønsteret ble til underveis, maskeantallet tok jeg fra toårsstørrelsen i Nøstebarnboka, og etter det en standard raglanfelling. Heia raglan, det blir så lite montering sånn. Og så litt fornøyd med at jeg har laget en genser etter eget hode. Hurra, hurra!

Full straight

Bestillingen er unnagjort, og mottager er godt fornøyd - akkurat etter spesifikasjonene.
Helt nøytral, grå, straight, velsittende genser uten noe dilldall, ikke for tykk, ikke for tynn og ikke klø i halsen. En sånn man fint kan bruke på jobben og under vinterfrakken.
Fotolyset her i landet suger i desember, så jeg møtte opp på jobben med kamera og frøken Lubbeliten for å få tatt bilder i tiden det er lyst. Her skal det skaffes bilder til bloggen! Kjekt med en jobb som har tentakkelkunst på veggene, så man har noen bakgrunner å leke med.

Jeg brukte Ann Budds The Knitter's Handy Book of Sweater Patterns: Basic Designs in Multiple Sizes & Gauges (psyko lang tittel men kjekk standardmønsterbok!) som utgangspunkt, fant ut at han ville ha raglangenser (hurra, lite sammensying) og tilpasset litt lengde underveis. 11 nøster Peruvian gikk med, så en rimelig genser i str 38 tommer (herre M). Brukte pinne 3,5 siden jeg strikker løst. Og utrolig glad den er ferdig nå, jeg reiser snart på juleferie sørpå, og ville slippe å ha dette strikketøyet i bagasjen.
Lubbis poserer forresten i Honeypie, blogget om her i februar.  
God freda!