Pretty in pink

Rosa til meg selv? Den så jeg ikke komme. 

Rosa er en farge jeg har hatt litt ambivalent forhold til, fordi den er så sukkersøt, og det er ikke jeg, men da jeg på et innfall kjøpte en enkel kasjmirgenser fra Indiska i rosa i vinter for å ha noe som ikke var svart, grått eller hvitt, så datt det inn med komplimenter om at de mørke fargene i hår og øyne kledte godt den sarte rosafargen. 

Og komplimenter skal en ikke kimse av. Kan jo faktisk være at noen mente det, og var hyggelige. Gisp! 

Og det er fint å kunne ha en feminin jakke i skapet også. Mulig det henger igjen fra studiedagene da klesbudsjettet var på minimum, så alle plagg måtte kunne brukes til alt. Da jeg tilslutt lette etter vanntette finsko, så innså jeg at det går an å ha plagg som ikke alltid er praktiske. Eller så kan det sikkert vaskes. 

Jakka Strå er designet av Wenche Roald, og kudos til Wenche for å være en av de beste mønsterskriverne av strikkemønstre. Her kan du velge mellom å strikke jakka fra toppen og ned, eller fra nedenfra og opp, alt etter hva du foretrekker. Det er ekstraservice, det.

Jeg forlenget jakka med et blad til på stråene, siden jeg visste at jeg foretrekker jakker som slutter omtrent på hoftekammen, ellers hadde jeg bare gått og dratt den nedover.

Garnet er blekrosa silkeull fra Nøstebarn som jeg arvet av Vanja, og som jeg tenkte jeg skulle utsette en eller annen ny verdensborger for, men sammen med en tynn tråd skarpere rosa alpakka fra Dreamline Air fra DSA, så ble det en yummi blanding. Pusete, og tålig strikkefastheten i mønsteret som egentlig er skrevet for Ask fra Hillesvåg. Jeg var litt redd for at stråmønsteret skulle forsvinne i all pusen, men tok allikevel sjansen.

Til størrelse L gikk det med ca 100 gram med Dream Air og 170 gram med silkeull, men det har jeg altså forlenget jakka, så mønsteret stemmer med garnmengde foreslått.

Joda, kan fint gå med denne rett på huden! Eller slengt utenpå en skjorte. 

Og jeg klarer ikke helt la være å legge inn små interne vitser for meg selv; knappene er perlemorsknapper med mølltrykk. Know your enemy.

Utrigningen testet, og havnet på den safe siden. Kjekt å ikke måtte bekymre seg for å falle utav jakka i front. 

Fornøyd! Kjenner jeg norsk sommer rett, så har jeg mulighet til å få brukt denne på kjølige kvelder, men jeg håper jo den skal få hvile til høsten. Heia sol og sommertemperaturer nå!

Loppe på reisefot

Det er alltid en fordel å ha et strikketøy med. Jeg og sønnen reiste en kjapp tur (om du kan kalle en togtur på femten timer for kjapp) for å overta nyhuset og hilse på nyklassen hans, og lang togreise og flyreise hjem betyr masse strikketid.

Dårlig vær da vi dro gav dårlig tid til forberedelse, og det gjorde at jeg bare røsket med meg pinner, ymse nøster med Pickles Pure wool og mønsteret Barneloppa, uten de store tankene om hvilke fargerekkefølge jeg ville ha i bærestykket. Men det funker finfint å ta det litt sånn på sparket.




Jeg har Loppa selv i grått og gult, og har tenkt at det var moro å strikke barneversjonen om den kom en gang, om enn ikke i samme farger, siden vi har litt ulike fargepreferanser, og det å matche mora si ikke alltid er øverst på ønskelista.

Så det blir jakker med helt forskjellige uttrykk, noe som er moroa med strikking.


 

Jeg kom et godt stykke ned på bolen på veien, siden jeg kjører lusefritt på denne jakka og. Mye nervepirrende venting på flyet på vei hjem gav speedstrikking (vinterreising innebærer forsinkelser og nervepirrende tid før man vet om man kommer frem eller ikke den dagen, heldigvis hadde jeg blodtrykkssenkende strikketøy, og en blid og kjekk åtteåring med som reisefølge).

 Sukkersøtt på toppen møter hverdagsgrå, og sammen funker det finfint. Et morsomt mønster å strikke!

Jeg får gi bort et mønster på barneloppa av Pinneguri, så om du har lyst til å strikke jakke til et barn mellom 1-9 år, så kan mønsteret anbefales, og til og med vinnes her. Gi et pip i kommentarfeltet før tirsdag, så trekker jeg på tirsdag kveld.

Surprise!

I kveldens mulm og mørke snek det seg to mistenkelige personer inn i garderoben på jobb. Den ene satte seg ned og festet de siste trådene på jakka, mens den andre hentet en kleshenger, og så hang de overraskelsen opp, klar til neste dag. 

En av de skyldige. 

Jeg sa til min overraskelse ja til å strikke ei Nancykofte til en kollega, men sa at i flytteperioden kunne det ta lang tid før den ble ferdig. Men så kom det mye strikketid i romjula og nyttår, og det er ikke noe mer motiverende enn strikketøy som raser unna. 

Hun valgte garn og farger (petrolblåfargen kom ikke så godt frem på kornete mobilbilder), og jeg var glad for å strikke i fine farger. Og moro å velge litt andre farger enn andre på en såpass kjent jakke som Nancykofta. 

For å dekke sårkanten over maskinsømmen, sydde jeg et lite blondebånd på med håndsøm. Fin, hemmelig detalj på innsiden. 

De skyldige reiste videre med nattoget (og nå dagtoget) til Lørenskog og Oslo, fornøyd med å ha hengt opp overraskelsen før vi dro. 

Hihi! 

Faktaboksen: 

Nancykofta fra Norske ikoner -sandnesgarn. Jeg brukte 375 g til en medium jakke, det holdt med ett nøste av hver mønsterfarge. 

Pinne 3. 

Lusefri

I solskinnet på Helgelandskysten sitter jeg på verandaen og strikker Loppa, en strikkejakke som Pinneguri nettopp har sluppet mønsteret på.

Planen var å komme så langt at jeg kunne strikke på autopilot de neste dagene, jeg har to lange transportetapper foran meg, og den ene dagen er jeg på reisefot med solbriller etter laseroperasjon, så jeg hadde tenkt å strikke på noe jeg slapp å se på. Mysterievottene får være med på tur den ene veien, men ikke den andre. 

Jeg gleder meg til å få et nytt syn på tilværelsen, minus seks er ikke akkurat falkeblikk. 

God plan, men jeg ble motarbeidet av meg selv, jeg strikket så kjapt for å komme til autopilotstrekket, at jeg gikk tom for garn. Arg! Altså må jeg lete etter noe annet idag til turen. Fireogenhalvtimes båttur ganger to uten strikketøy? En styggedom! 

Loppa er kalt Loppa, siden den er strikket fra halsen og ned, og lusene da står på hodet. Pinneguri syntes det minnet om lopper, altså navnet Loppa. 

Jeg kjører lusefritt. Ingen småkryp her, takk! Ok, så er det en blanding av å bare ville ha rolig ensfarget, og latskap:).

Apropos lusefritt, denne helga oppfordres man til å sjekke håret for småkrypene. Sjekker vi alle samtidig, så er det større sjanse for at vi ikke gjensmitter hverandre. Jeg hadde forresten lus i håret som student, og jeg husker utrykket i fjeset på sistemann i kollektivet mitt da jeg fortalte nyheten, særlig siden hun akkurat kom inn døra, og hadde min lue på. Heh. 

Rester med en glitrende hemmelighet

Det begynte her.
Eller, det begynte med at jeg kikket i garnlageret og syntes jeg hadde mye garn, og fant frem alt jeg hadde av tynn ull i lilla og rosa og farger som passet til for å strikke en ulljakke til frøkna.

Det fine med å strikke en ulljakke til seg selv der man strikker rundt og klipper opp og får det til selv, da er man plutselig uovervinnelig når det kommer til jakker.

Så du vil ha jakke? Ha! I laugh in the face of danger! Jakke med oppklipping skal bli!

Jeg strikket og strikket border etter innfallsmetoden, og tok maskeantallet og rundfelling (eh, økninga, siden den var fra toppen) fra Ann Budds The Knitter's handy book of Top down sweaters, og målte på en genser hun allerede hadde.

Men det ble litt for mange border, så når bolen var nesten ferdig, så rekket jeg opp til toppen igjen (den solrekka ble utrolig dominerende) og strikket fuglebord fra et annet mønster jeg har  og roet det hele ned med ensfarget resten.



Det er flere måter å sikre trådene før oppklipping, jeg valgte maskinsøm siden jeg hekler så treigt.
Jeg strikket klippemaskene som 1 vrang, 3 rett, 1 vrang. De vrange maskene er for at klippekanten da bretter seg pent bakover, og de tre i midten er da lette å sy to sømmer i, og klippe i den midterste.




Ny jakke! Som sitter som et skudd. Særs fornøyd fireåring.
Vi la søndagsturen til høgskolen for å finne et område der hun kunne løpe rundt, og jeg kunne ta ørti bilder.
Av ørti bilder av barn som herjer og løper, så er det alltid ett som kan brukes i strikkeblogg.


Jakka er smal med vilje for at den skal sitte pent og komme greit under vinterjakka, men ennå plass til å vokse i.



Kjekt når restegarn kan bli så fint!



Og i kampens hete dukker det opp en liten hemmelighet. Var det et glimt av glitter noe sted?



Hoho! Jeg ville sy på et bånd for å skjule sårkanten fra klippinga, og det kan jo enten gjøres subtilt og enkelt med et bånd eller belegg i samme farge, eller gå amok og fråtse i dekorative kanter. Båndet sys på med sytråd og bittesmå sting, så det synes ikke på forsiden så lenge du syr forsiktig, men du får en overraskelse når du åpner jakka.

Paljettbåndet er reiseminne fra en Københavntur for fire år siden. Vil gjerne tilbake.



Flere reiseminner, de malte kokosknappene er fra Bali. Vil gjerne tilbake dit og.



Knappestolpene plukket jeg opp og strikket rillestrikk på, og for at de ikke skulle strekke seg så veldig, og kanten oppe skulle få en fin finish, så felte jeg av med icord, og strikket icord i halsen.

Kjekt når restegarn kan bli så fint!
Et triks for å roe ned inntrykket av masse farger, er å velge en bunnfarge som går igjen og binder det sammen. Jeg brukte et helt hespe med lilla, og det holdt akkurat til fireåringen.

Faktaboksen:
Jakke fra toppen, strikket etter mål fra en genser i ønsket størrelse, og maskeantallet fra Knitters handy book of top- down patterns .

Garnet som er brukt er dobbel tråd med rester av New Zealand lammeuld, Supersoft fra Malsen og Mor, Geilsk tynn uld og et helt hespe med Duo Merino fra design.club.dk. Kjekt å kunne mikse fra mange forskjellige!

Pinne 3,5, og jakka veier 195 gram, altså ikke et så stort innhogg i smårestene, siden lillaen sto for 100 gram. Så jeg har garn til eh... særs mange jakker til.





God søndag!

Black is the new oranje

Ny jakke til bloggeren.
Startet i høst, men da høstmørket kom krypende og lyset forsvant, så var det ikke tiden for å drive monteringsarbeid, siden jeg plukket opp knappestolpe på venstre side, og endte langt inn på høyre siden. Ups. Godt ingen saks var involvert på den tiden, ingen fiber ble skadd under innspillingen, men muligens stoltheten.

De siste dagene har jeg vært hjemme på dagtid, og det har gitt dagslys og mot til å fullføre. Og for en jakke det ble! - sier hun med stjerner i øynene.



Jakka heter Oranje, og er inspirert av nederlandske skøytedrakter (!) og jeg falt pladask. Ikke på isen, men for de fine, grafiske detaljene og den fine bruken av latviske fletter i jakka.
Men jeg ville heller ha en jakke i svart enn oransje, og syntes at mønsteret funket vel så bra i to farger enn opprinnelig tre, og hadde jo rikelig med garn i svart og hvitt etter kryss her- sofateppet mitt. (feilberegning ved garnbestilling kom godt med nå).



Dobbel tråd med New Zealand lammeuld på pinne 3,5 gir en lett og fin jakke, og det gikk kjapt å strikke bolen. Heldigvis gikk det kjapt å strikke bolen, siden jeg klarte å bomme TO ganger på målene jeg hadde tatt, og to ganger strikket altfor stort. Første gang rakk jeg til under armen, neste gang et stykke over hoftene...

Alle gode ting er tre, så tilslutt gikk det etter planen. Og den sitter smashings på!

Jeg droppet å strikke halsen helt opp, men sluttet etter to fletter, og valgte lange ermer i stedet for trekvart erme, siden jeg fryser på siste biten av armen også. Flettene på erme og nederst på bolen ble flyttet et par omganger oppover for å vise dem mer tydelig (mønsteret har den i brettelinja, så de forsvinner litt).
Og knappekantene valgte jeg å bare strikke enkelt i rillestrikk.



Lokalcoopen har et ok knappeutvalg, men ikke akkurat de svarte knappene jeg hadde sett for meg, så det ble kofteknapper istedet, med fine snøkrystaller.





Fiiiine linninger i ermer og nede! Jeg vurderer å strikke i halsen, men nå som den har uten, så ligger den pent nede.



Fornøyd koftebruker.

Bildene er tatt av min bedre halvdel, og veggene på høgskolen var perfekte bakgrunner.
Og mitt nye kamera Canon Eos 700D var stas å holde i hånda.

Faktaboksen;
430 gram New Zealand lammeuld i sort og hvitt, gjetter på ca 30-50 gram hvitt av det.
Pinne 3,5 til hele, pinne 3 til kanter, strikket med dobbel tråd.
Mønsteret er gratis hos Knitty, heter Oranje. 
Jeg strikket en av de minste størrelsene, men pga tykkere garn og strikkefasthet, så endte jeg vel med en ca M.




Jeg sydde to sømmer med maskin av gammel vane, dette er en ulljakke som har ull som tover seg i hverandre, så strengt tatt kunne det brukes en heklemetode istedet, men jeg synes egentlig at to kjappe sømmer med maskin går vel så fort.

Så strikket jeg opp masker til kantene, og klippet mens jeg hadde pinnene i. Da slapp jeg lure på om jeg dro for hardt i kantmaskene mens jeg strikket opp masker og at ikke noe raknet, siden ingenting var klippet i ennå. Og så var det ikke krise når jeg hadde plukket opp kanten helt feil første gang.
Sårkanten sydde jeg til innsiden med enkle kastesting.

Intensstrikking for å rekke høstfargene

Jeg merker at strikkeblogginga påvirker meg.

Denne gangen har jeg strikket som gal på en jakke for å få den ferdig til å kunne posere med i høstfarger, og så falt omtrent alle bladene av trærne, og jeg ble mer og mer irritert over at kulissene mine forsvant. Helgelandskysten var utrolig fargesterk i år, og jeg har gledet meg til å ta bilde av en koksgrå jakke mot alle fargene. Men naturen jobbet imot meg, all gulfargen blåste bort en av høstdagene. Da fikk parken som ennå var grønn, være bakgrunn.


Helt siden jeg strikket en hals i blandingen med supersoft og tynn alpakka, har jeg hatt lyst på en jakke i samme blanding. Å blande fibertyper var helt utenkelig for meg før, men jeg er påvirket av strikkeverdenen rundt meg, og har oppdaget å blande alpakka og ull gir alpakkaplagg med mer hold i, og ulla litt mer pus.

Lang strikkejakka har jeg elsket siden studiedagene, da jeg bodde i kollektiv med en som hadde verdens fineste, svarte strikkejakke. Hver morgen forsvant den med den av oss som stod opp først. Det var motivasjon til å komme seg tidlig opp for å få kloa i jakka og uskyldig spørre om kvelden; åh? Hadde du tenkt bruke den jakka?



Og strukturstrikk har jeg helt dilla på for tiden. Så jakka måtte ha strukturstrikk, og gjerne være litt lang. Jeg fant tilslutt mønsteret i Sandnes Mix Dame 1210, på bakerste side, og byttet ut garnforslaget (sisu+ silk mohair) med DSA tynn alpakka og supersoft kjøpt hos Fandango i sommer.

Og jeg er ikke så glad i å sy i ermer, så jeg strikket raglanfelling istedet. Det gikk nesten bra, helt til jeg av en eller annen grunn hadde felt til jeg hadde fjorten masker igjen på hvert forstykke, og da strikket kantbåndet. De fjorten maskene stakk ut som små horn på kanten, så kantbåndet måtte rekkes opp (følelsen av å rekke opp et kantbånd på 326 maskers lengde og strikke på nytt er... eh.. kjedelig) og så forsette med raglanfellinga til ALLE forkantmaskene var spist opp av skråhalsfelling og raglanfelling. Da kunne jeg strikke kantbåndet igjen. Og alle hjerter frydet seg- for det var ingen rare horn på skulderbenet lenger.



Denne gangen ble det store trykknapper på jakka, og metallknapper sydd oppå trykknappen som dekor. Utrolig digg å ikke tenke på plassering av knapphull og alt det innebærer med mål og rett hull og sånt, men det tar tid å sy trykknapper. En trykknapp har som kjent to deler... og dekorknapp setter seg ikke fast på egen hånd. Så seks knapper ble til seks gange tre når de skulle festes.



Den lykkelige eier av ny jakke flæsjer innsiden av jakka. Evt blotter.

 

Kort sagt; vil du ha lang jakke, så går det med 7 nøster med tynn alpakka (overraskende lite!) og 215 gram med Supersoft i fargen Slate Grey til en jakke i medium størrelse. Pinne fem går rimelig raskt.
Mønsteret fant jeg i Sandnes Mix Dame 1210, og jeg har felt til raglan når jeg kom til ermefellingene istedet for å sy i ermene. Jeg er lat.
Knappene er kjøpt på Ebay, og trykknappene på sybutikken.

De andre plaggene er forresten Camomille fra Amimono 2010, (mitt yndlingssjal!) og lua er Rikkelua, gratis på Ravelry. Rikke strikket jeg i babysilk, så den siger endel, så jeg fabler om å strikke en ny som holder fasongen litt mer. Men den skal være baggy, så det er ikke så krise.

  

Ny jakke til vinteren! Jeg rakk det!

Takker ti Hr Monstermønster som tok bildene av Merete Monstermønster. Det er han som tar bildene de gangene jeg poserer på bloggen.

Favorittbabyjakke

Lørdagstradisjon de helgene jeg har lørdagsfri: kake på museumskafeen. Muligens viktigst for mor. Og i et håp om å få tatt bilde av siste barselgave i rekken, så fikk modellen glede av en litt for liten genser på turen.  Et sjansespill med kake og hvit jakke, men vi lever på kanten. Oh yeah!


 

Siste i rekken er Rosett fra Dale, et av favorittmønsterne mine, som jeg kjøpte som løsmønster i gamle dager. Helt tilbake til årtusenskiftet. Masse detaljer om mønsteret i innlegget for tre år siden.  Stripestrukturen i mønsteret funker så bra, det ser nesten ut som stripene ligger på utsiden av jakka, og fellingene skjer mellom stripene, så de stråler helt opp til halsen. Stripene kommer med å løfte en maske av på forsiden, og på baksiden strikke den vrang på turen tilbake, mens resten strikkes rett. Veldig enkelt, lett å huske og effektfullt.

Egentlig skal det være en diger krage med heklablomster på jakka, men siden jeg synes den er finest uten krage, så har jeg alltid strikket jakkene uten. Babyer er ikke kjent for å ha så mye hals.



Epleknappene har jeg kjøpt på Ebay hos pretty-chinese, og siden jeg synes babymager også trenger varme (hva er den greia med bare knapper øverst?) så strikket jeg knapphull hele veien ned. I meste laget med knapper, men siden jeg kjøper i bulk på Ebay (sånn hundre i slengen) så er det nok av der de kommer fra.

Jeg strikket jakka i litt større strikkefasthet enn i mønsteret, men regnet meg frem til at om jeg brukte maskeantallet til minste størrelse og min strikkefasthet sammen med lengdemålene til største størrelse, så endte jeg med størrelse ett år. Og siden toåringen ser ut som en stappet pølse i jakka, (men for en sjarmerende pølse!) så er størrelsesberegninga riktig. Puh!

Mønsteret er altså Rosett fra Dale (utgått mønster), 3,4 nøster med Dale babyull og pinne 2.5= finfin barselgave.

Oppdatert med ny info!
Dale har lagt ut jakka (og matchende bukse og sokker og lue)  for gratis nedlastning på sine nettsider. Flott gjort, Dale! 

Babybølge

Bloggestim for tiden :)

Babybølgen slår inn over strikkeriene mine på vårparten, jeg ligger bare litt foran terminene. (alt så ikke mine terminer, men vennegjengens) Så bare fortsett på denne kanalen om du vil ha babytøyinspirasjon! Jeg har alltid likt å strikke babytøy, det er noe med gleder og forventninger og gode tanker du strikker inn i plaggene, og den pussige tanken på at den bittelille jakka du strikker er gigasvær for den lille, nye kroppen som skal bruke plagget.

Så av nydelige utvalg av babyjakker som finnes for tiden, her er Korrigan. Du har muligens sett den før på blogger, den er tydeligvis en hit for tiden, nå også på denne bloggen.

Jeg falt for flettemønsteret på bærestykket, og sånne rundfelte jakker er supre til babyer. Det frister å strikke denne i flere versjoner, tror den kunne bli fin i pusemyk alpakka og, da blir flettene ikke fullt så fremtredende som når du velger babyull som gir tydelige fletter. En fin grå, feks? Eller en hvit? Eller en skjønn grønn? Eller en lilla? Eller garn med et ørlite hint av sjatteringer?



Nydelige fletter, ikke sant?

Jeg endret litt på denne versjonen; fortsatte med å strikke omvendt vrangstrikk (vrangmasker på utdien, rettmasker på innsiden) ut hele jakka istedet for å bare strikke glattstrikk etter bærestykket. Det blir ikke mere vrangmasker allikevel, siden du strikker jakka frem og tilbake. Kanten nede vil da rulle om du bare feller rett av, så det ble rillekant nederst, nesten usynlig. Og av en eller annen grunn fikk jeg det for meg at jeg ville ha riller på knappestolpen, så da ble det det.

Litt anger på vrangversjonen da armene skulle strikkes, for de måtte da strikkes med bare vrangt, siden jeg ville strikke dem uten søm. Men litt vrangmasker må man tåle. (Jeg har bare en pussig vrangvegring. Rettmasker er kjekkest)

Ooooog, så ville jeg ha knapper helt ned, istedet for bare knappelukking oppe. Små mager kan bli kalde de og.



Supersøte treknapper som har fått godgjøre seg i treknappeglasset. Kjøpt på Tjorven i Oslo for lenge siden, etter at jeg hadde fått den gode ideen om å kjøpe minst seks like av fine knapper, da øker sjansen for at de blir brukt.

Resulatet ble bra, til tross for at første nøstet slo seg vrang med sju knuter gjemt i garnet. Jeg er glad i babyjakker med lite montering (= lite sømmer som gnager og lite tråder å feste) men her fikk jeg trådfestebonanza pga garnet. Fy, Viking Baby Ull.

Og så et lite tips til å ta bilde av mørkelilla: ta bilde sammen med noe i komplimentærfarge. Lilla og oransje er komplimentære, som feks rødt er mot grønt og blått er mot gult. Det hjelper litt på å få rett farge på bilde. Øverste bilde er mest korrekt i fargen.

Så da er jeg ferdig med jakka, FØR våren er kommet og babyen er ferdigruget! Ah! Godt å være ute i god tid.

Harde fakta:
Korrigan i str 6 mnd (jeg smekket på litt på lengden, jeg synes 13 cm  fra ermedeling og ned bolen er for kort på ei jakke i str 6 mnd. Nærmere 17-20 cm synes jeg er passe.) Noen cm til på ermene også. Du starter med flettene i halsen, og når det er gjort så er det plankekjøring resten.
Litt over 2 nøster Viking Baby Ull gikk med, første nøstet var som kjent full av knuter, men de to neste hadde "bare" en knute hver.

Oppdrag fullført

Det er skummelt å be meg strikke på bestilling. Du risikerer stort sett å få et nei, men jeg kan godt hjelpe deg med å komme igang. Om jeg sier ja, så blir du klistra over hele bloggen iført nyplagget, og da skulle du kanskje ønske at det var en litt mer anonym blogg. Sorry :)

Jakka er ferdig for en liten stund siden, og den ble overgitt til mottager uten knapper med beskjed om å ta knappevalget selv, siden garnvalget også var bestemt på forhånd. Hun hadde valgt en fin fargekombo, det er en jakke som er klassisk og kan brukes til det meste. På Ravelry finner du utrolig mange forskjellige fargevalg på denne, originalen er i svart og glitter, det blir en smule annen bruk.

Jeg så mørkere på å strikke masse vrangmasker og strikke mønster i flere farger på vranga, enn å strikke rundt og klippe opp og heller lage belegg, så det ble det siste valget. Klippe opp er ikke så vanskelig som man skal ha det til, du må bare forberede deg på at det tar litt mer tid med monteringa. Men den tiden har du jo allerede spart inn på å slippe å strikke alle vrangmaskene, så vinn-vinn.

Make some hot LØØØØØV to the camera!

Jakka har overlevd sakseangrep fra lillefrøkna, noe som er superkrise når det ikke er til husbruk. Heldigvis var det mulig å fikse med nesten usynlig søm, men det er typisk at det skjer den ene gangen det ikke skal. (Ikke det at vi oppfordrer til saks i kombinasjon med strikketøy sånn til vanlig)

Synes du som meg at jakka var absolutt noe som burde inn i klesskapet, så kan jeg tipse om at det er lurt å strikke den rundt og klippe rundt. Jeg la opp 8 ekstra masker som jeg strikket vrangt der jeg skulle klippe, det fine med at de var vrange var at de da naturlig prøvde å brette seg mot strikketøyet i den retninga jeg ville ha dem etterpå.

Etter å ha sydd to sømmer med symaskin og klippet opp, så plukket jeg opp masker til knappestolpene. Jeg plukket opp fra rettsiden og plukket opp 2 av 3 masker, da får du et maskeantall som passer uten å stramme eller bli for slaskete. Strikket første rad fra vranga med rettmasker, og så neste omgang fortsatte jeg med 2 rett, 2 vrang.

Etter å ha felt av knappestolpene plukket jeg opp masker på vrangsiden der jeg startet knappestolpene, da har du en kjekk rad med vrangmasker som står litt opp, og som er lett å plukke masker fra. Strikker i glattstrikk til det dekker sårkanten fra klippinga, og felte av, og sydde det fast til jakka. Du kan og sy et pyntebånd over som belegg, det kan bli kult med et kontrastbånd som dukker opp når du åpner jakka.

Faktaboksen:

Jakka er gratismønster fra Drops. Garnet er Drops Alpaca, behagelig å strikke med, det loer litt i bruk som alpakkagarn flest. Jeg strikket på pinne 3, og det gikk med litt over 8 nøster naturbrunt og litt under 1 nøste naturhvitt i str XL. Mulig pga frk Saks som gikk amok på vrangborden. IK!

Og spør du meg om jeg tar bestillingsstrikk nå, så er svaret NEI! Pinne 3 til voksen tok litt piffen.

God helg!

Jeg minner om sokkekurs på Nesna museum i morra kl 14, gratis og åpent for alle, så skulle du slumpe til å stå i ferjekø og kjede deg, så er det bare å stikke innom. Kaker først, så tå-opp-sokk.