Rester med en glitrende hemmelighet

Det begynte her.
Eller, det begynte med at jeg kikket i garnlageret og syntes jeg hadde mye garn, og fant frem alt jeg hadde av tynn ull i lilla og rosa og farger som passet til for å strikke en ulljakke til frøkna.

Det fine med å strikke en ulljakke til seg selv der man strikker rundt og klipper opp og får det til selv, da er man plutselig uovervinnelig når det kommer til jakker.

Så du vil ha jakke? Ha! I laugh in the face of danger! Jakke med oppklipping skal bli!

Jeg strikket og strikket border etter innfallsmetoden, og tok maskeantallet og rundfelling (eh, økninga, siden den var fra toppen) fra Ann Budds The Knitter's handy book of Top down sweaters, og målte på en genser hun allerede hadde.

Men det ble litt for mange border, så når bolen var nesten ferdig, så rekket jeg opp til toppen igjen (den solrekka ble utrolig dominerende) og strikket fuglebord fra et annet mønster jeg har  og roet det hele ned med ensfarget resten.



Det er flere måter å sikre trådene før oppklipping, jeg valgte maskinsøm siden jeg hekler så treigt.
Jeg strikket klippemaskene som 1 vrang, 3 rett, 1 vrang. De vrange maskene er for at klippekanten da bretter seg pent bakover, og de tre i midten er da lette å sy to sømmer i, og klippe i den midterste.




Ny jakke! Som sitter som et skudd. Særs fornøyd fireåring.
Vi la søndagsturen til høgskolen for å finne et område der hun kunne løpe rundt, og jeg kunne ta ørti bilder.
Av ørti bilder av barn som herjer og løper, så er det alltid ett som kan brukes i strikkeblogg.


Jakka er smal med vilje for at den skal sitte pent og komme greit under vinterjakka, men ennå plass til å vokse i.



Kjekt når restegarn kan bli så fint!



Og i kampens hete dukker det opp en liten hemmelighet. Var det et glimt av glitter noe sted?



Hoho! Jeg ville sy på et bånd for å skjule sårkanten fra klippinga, og det kan jo enten gjøres subtilt og enkelt med et bånd eller belegg i samme farge, eller gå amok og fråtse i dekorative kanter. Båndet sys på med sytråd og bittesmå sting, så det synes ikke på forsiden så lenge du syr forsiktig, men du får en overraskelse når du åpner jakka.

Paljettbåndet er reiseminne fra en Københavntur for fire år siden. Vil gjerne tilbake.



Flere reiseminner, de malte kokosknappene er fra Bali. Vil gjerne tilbake dit og.



Knappestolpene plukket jeg opp og strikket rillestrikk på, og for at de ikke skulle strekke seg så veldig, og kanten oppe skulle få en fin finish, så felte jeg av med icord, og strikket icord i halsen.

Kjekt når restegarn kan bli så fint!
Et triks for å roe ned inntrykket av masse farger, er å velge en bunnfarge som går igjen og binder det sammen. Jeg brukte et helt hespe med lilla, og det holdt akkurat til fireåringen.

Faktaboksen:
Jakke fra toppen, strikket etter mål fra en genser i ønsket størrelse, og maskeantallet fra Knitters handy book of top- down patterns .

Garnet som er brukt er dobbel tråd med rester av New Zealand lammeuld, Supersoft fra Malsen og Mor, Geilsk tynn uld og et helt hespe med Duo Merino fra design.club.dk. Kjekt å kunne mikse fra mange forskjellige!

Pinne 3,5, og jakka veier 195 gram, altså ikke et så stort innhogg i smårestene, siden lillaen sto for 100 gram. Så jeg har garn til eh... særs mange jakker til.





God søndag!