Bestefar i ung alder

En dag blir han her bestefar. I mellomtiden har han nå jakka klar, en klassisk sjalskragejakke med V-hals og lomme, og strengt tatt burde jeg sy på albuelapper, som en riktig bestefarjakke skal ha.

En svimlende tanke, når han er bestefar, så er jeg oldemor. Hatten han bruker er fra hans oldefar, min bestefar var en mann med hatt, og jeg tror han hadde synes det var fint at det eldste oldebarnet bruker hattene hans, og har de samme brune øynene som han selv.

Det er ikke en udelt glede når jeg er ferdig med et strikkeplagg, for det innebærer at plagget skal fotograferes utendørs, og det å kaste vinterjakka og ta bilder i kulda, det fordrer en lynrask fotograf og et samarbeidende barn. Flaks vi kunne krysse av på to av to der.

Han valgte ikke mønsteret til jakka selv, men jeg pleier å være lydhør om de kommer med ønsker om strikkeplagg. Stort sett er kriteriet at det skal være et ikkekløende, tynt ullplagg, og jakka som er strikket i sportsgarntykkelse (100 meter/50 gram) er i grenseland på hva han foretrekker, men som kan være fint å ha i skapet til kaldere dager. Vinteren kommer. Noe fordeler er det å være strikkende tyrann, en får ennå velge hva jeg skal strikke. Så står han fritt i å velge hva han vil bruke.

En kjekk ung mann i kanelbrun jakke, med ørlite dekor av en sikksakkbord i vrange masker.
Mønsteret er fra Sandneshefte 1409 Smart til barn,  og jeg har valgt å strikke jakka i Filcolanas Peruvian Highland wool  jeg kjøper hos 123knit, for den har altså den nydeligste brunfargen.
Kanelfarget, ørlite melert. Mmmm!

Denne jakka begynte jeg på da jeg dro på Oslo Strikkefestival for å ha noe enkelt og sosial strikk, det går liksom ikke feil å strikke ensfarget og bare frem og tilbake. Johanne fra Podcasten Nördic knitting spurte om å få filme da jeg strikket, og la idag ut en video på instagram der jeg har akkurat startet på strikketøyet. Den forklarer forsåvidt hvordan jeg rekker å strikke så mye, jeg er utålmodig og strikker kjapt. Takk for filming, Johanne!

God adventstid, folkens. Jeg pleier på denne tiden få en ubendig lyst til å strikke alle julegaver, og på samme tid få tidsregnestykket på hvor mye tid det vil ta, ikke til å gå opp. Muligens om jeg flytter til Venus, der et døgn tilsvarer 117 jorddøgn, men det innebærer endel logistikkutfordringer.

Fargedypp

Når jeg foreslår en varm høstdag at vi skal ta med den nystrikka genseren og et kamera og ha fotoshoot i skogen, da er himling med øynene fra tiåringen. Da er det greit å bare bo en sykkeltur unna et sted som selger is på søndager, gitt. For heftig belønning trengs når mor vifter med nystrikka genser og trygler om fotodokumentasjon.


 

Ny genser, altså! En dipdyegenser etter mønster fra CamillaVad, strikket i garn etter prikkejakkene og litt andre nøster som hadde ligget og krysset fingrene for at det var deres tur når jeg åpnet skuffene med garn. Nøstene mine forsøker stadig å tipse om at de godt kan brukes. De rearrangerer seg i skuffen, og legger seg ved siden av fine fargemakkere, og det trikset funket jo bra her.


Som bunnfarge ble det svart etter tiåringens ønske, og det passet jo glitrende med at jeg har store mengder svart liggende. Ikke noe nytt innkjøp til denne genseren, altså. En blanding av Knoll supersoft (fra Fandango i Århus i Danmark), Duo Merino fra Karmin i Kristiansand, Holst supersoft fra Holstgarn.dk, og New Zealand lammeuld fra 123knit. 4 forskjellige garn, men ikke mer forskjellige enn at de fint kan brukes i samme genser, uten at det går en alarm eller noe.




Og siden mønsteret er et mønster til voksen, og tiåringen nettopp er ti år, så lot jeg være den siste uttakingen i mønsteret, og endte på maskeantall ett uttak mindre enn mønsteret. Et enkelt mønster å følge, her er det mest garnet som gjør jobben, og det er perfekt å bruke alle de små restene av tynn ull som hoper seg opp, det er jo litt i lageret mitt...

285 gram til en tiåringsgenser, det er ikke så tung genser det, selv om den er strikket i to tråder.

Måtte det ennå vare litt til før den må tas i bruk...

Here be dragons

Joda, vi har gått i tog, spist is, vært kalde, hoppet sekkeløp, kjørt karusell og alt det der.

Og da festen var over, bunadene var tatt av, og vi hadde fått varmen igjen, gikk arvingen med på å ta bilder av nygenseren, siden vi alle er temmelig begeistret for den. Sjeldent har jeg vel strikket mønsterstrikk så kjapt, i ren spenning om hvordan den ville bli, og iveren drev monteringen til å gå unna, kvelden før søttende mai sydde jeg i ermene, og la den til tørk over natta.



Så vi kan avsløre den sjokkerende nyheten; det er observert drager i Lørenskog.

Fire levende, varme ilddrager, to foran, to bak. De gløder.
Siden det var relativt vått her idag, har vi ikke testet om de puster ild eller ikke. Men det kan bli skummelt å gå søndagstur i Østmarka fremover. Beware.







Den tynne babyulla sammen med MadelineTosh sock gjør at det er en genser som kan brukes helt fra høsten, via vinteren til våren, så brukstiden rettferdiggjør all jobben som ligger bak. Og drager, hvem vil ikke ha drager på genseren sin, vel? Minstefrøken vil og ha. Vi andre og, forresten.






  

Hvordan ble det en Dragegenser, da?

Jo, man bruker et vottemønster, Dragon Paws, som jeg har tenkt på lenge at jeg skulle bruke til en genser, (kjøpt i 2011, noen ideer må modne litt), måler på en genser i passe størrelse, finner et standardmønster fra Sandnes som passer i målene, og strikker i vei. Heldigvis passet mønsterrapporten til to drager pent over brystet, og gjentatt på baksiden, så jeg kunne strikke rundt og klippe opp til ermer.

Jeg fant ut at jeg måtte strikke genser med isydde ermer, ellers ville Dragene fått avkappede haler. Og man tøyser ikke med drager. Om man ikke vil imitere brent fyrstikk.

Jeg brukte pinne 3 og litt over 5 nøster BabyPanda fra Rauma og trekvart hespe med MadelineTosh sock (i fargen Tomato, jeg tror vi må ringe produsenten og be dem rette opp i feilmerkinga. Det er jo helt klart ilddragerødt. Ikke tomat. Hørt sånt sprøyt.)


Det ble til en genser til åtteogethalvtåringen, med et ønske om at han blir ni og vel så det før vi får bruk for den igjen.

Hot or not?

Definitivt hot. Hallo, det er drager, svart og genser ingen andre har.
Nevnte jeg at det var drager på?

Hundetenner

Jeg er godt i gang med å etablere snusfornuftig-gave-fra-tante-trenden i familien. Mulig er det derfor flere i familien som flytter til varmere strøk i ny og ne, for å slippe unna de hjemmestrikka genserne? Men nå er det ingen bønn for de som har flyttet tilbake, da blir det hjemmestrikka ullgenser, selv om du har bursdag i vårmåneden mai. Men her i Norge forblir det ikke sommertemperaturer hele året, det kommer alltids en høst og vinter der ullgensere kan plukkes frem igjen.

Femogethalvtåringen lot seg motvillig overtale til å teste fetterens nye genser til fotoshoot, hun så ikke helt poenget når det var en genser som ikke var til henne en gang. Argumentet med at den ser mye finere ut på bilder når det er et menneske i, og ikke en kleshenger, det synes hun ikke var hennes problem. Og det er jo sant. Men takk til femåring som allikevel godtar å ha på genser og herje i klatrestativ, mens mora herjer med kamera i nærheten. Det hjalp at det var litt kjølig i skyggen og.



Vi presenterer genseren Lasse av Susie Haumann, fra heftet Warm knits for cool kids.  Jeg kan trygt anbefale mønsterne hennes, mye fine ting, både til voksen og barn. Hundetannsmønsteret er lett å memorere, og bli fint i en stor flate som en genser. Litt hyggelig er det at denne genseren er strikket i det isblå garnet som jeg strikket nøstebarndress til lillebrødrene til bursdagsbarnet. Da hører de sammen, men er ikke likt, som søsken er.





Hundetannsmønsteret er oftest sett i svart og hvitt, men til en fireåring tenkte jeg at det var ørlite mer praktisk med isblå og grå, så den kan brukes i utelek uten bekymring. Størrelsen i mønsteret er fin, modellen på bildet er bare to år eldre, så det er derfor den ser litt liten ut. Jeg har litt lyst på å strikke samme i rødt og hvitt til husets åtteåring, jeg må bare ha litt pause fra hundetennene akkurat nå.



Hæ? Driver du på med det kameraet ennå? Nok nå! Må jeg blir streng, mamma?

jeg brukte litt over 100 gram med New Zealand lammeuld i isblå, og ca 90 gram med samme garn i mørkegrå, til en fireårsstørrelse. Strikket i dobbelt garn, så dette er en varm genser. Kjekt mønster om du ikke har strikket så mye mønsterstrikk før, for det er maks tre maskers trådsprang på omgangen.

Hettemåke?

Før jeg får likestillingsombudet på nakken, må jeg presisere at jeg har TO barn. Det vanker veldig mye strikk til yngstefrøken, mens han på snart åtte er det votter og vinter mellom hver gang han dukker opp på bloggen i nye gevanter. Men nå var det andreklassingens tur.



Vårt vakre bustetroll foretrekker hettegensere og hettejakker når han finner frem klær selv, så jeg hadde lenge tenkt å strikke en hettegenser til ham. Hetter på klær har han likt siden han var baby, luer godtok han ikke som liten, men hettene fikk alltid sitte på. Med alder kom mer fornuft, nå er det ikke mer bråk om luer.

Hettegenseren fant jeg i Alt om Håndarbeide strikkemagasin i sommernummeret 2011, og har siden tenkt at jeg skulle strikke den. Heldigvis kom jeg på mønsteret før han hadde vokst seg ut av størrelsesområdet, det har hendt før...

Hetta var lett å strikke, men motivasjonsdrepende. Når jeg hadde kommet til halsen, så pleier jeg være ferdig, men NEIDA, her skulle man strikke i halvannet nøste til. Urk. Jeg måtte stadig minne meg selv på at jeg hadde valgt hetta med vilje, og det ikke var vits i å strikke en halv hette.



Og for en gang skyld valgte jeg fargene som var i mønsteret, siden den nattblå bunnfargen klinger veldig godt sammen med den skarpe, røde fargen han er så glad i. En fin kombo til jeans og joggesko.

Drops har 35%avslag på endel av garnkvalitetene sine i mai, og jeg kjøpte Drops Merino Extra fine siden han har ymtet frempå at nøstebarngenseren hans klør.  Drops Merino Extra fine klør ikke. Det er superwash og kan strekke seg endel, men jeg strikket på pinne 3 for å forhindre sig. Finfint til luer og skjerf og sånt til mottagere som har dårlige opplevelser med ull. Jeg tror ikke jeg tør strikke voksengenser av det, i tilfelle strekk.



Og hvordan får du snart åtteåringer til å stille opp på bilde, i ullgenser når man har endelig fått utslag på det røde området på gradestokken? Lov at du bare tar bilder i ti minutter på lekeplassen. Og hold deg til ti minutter. Fyr av som en speeda paparazzi, mens det lekes for fullt, og en gang i blant ber du om at han ser i kamera.



Jeg fikk tom for rødt da siste stripe skulle strikkes, så det går ørlite mer enn ett nøste rødt til stripene. Ergelig. Men da har vi luegarn til høsten, iallefall. Og mulighet for matchymatchy lue om det er ønskelig.

 

Denne passer bra til høsten.

Faktaboksen:
475 gram med  Drops Merino Extra fine i nattblå og skarp rød. Litt over ett nøste rødt, resten blått.
Strikket på pinne 3 for å unngå sigetrøbbel.
Mønster fra Alt om håndarbeide sitt Strikkemagasin, sommer 2011, opprinnelig mønster er i en akryl/bomullsblanding, men siden sommeren her er så kort, så er det lite vits å bruke mer tid på å strikke genseren enn sommeren varer.

Midt i blinken

Fettern har vokst, som snartåtteåringer flest.
Her i huset foregår lengdevekst i rykk og napp, sånn at man klør seg i hodet over alt som passet i forrige uke, ikke lenger passer nå. Og det som passet sist det var ullsesong (juni, haha) har iallefall ingen garanti for at passer denne høsten.

Og da er mammaen lur og ønsker seg tantestrikket genser til bursdagen, en snusfornuftig, myk gave kan snikes inn oppi all legoen.

 

Nevøen har ikke bursdag før senere i høst, men jeg var så godt i gang med strikkingen i ferien at den plutselig var av pinnene like fort som den kom på. Fire dager + pinne 3,5 + 7 nøster Karisma gir en åtteåringgenser. (Ok, det holder ikke å legge pinne 3,5 sammen med nøstene i fire dager, om det var noen optimister der ute)

Og flaks for tante var bestillingen en ikke for tykk genser, ellers alt ok. Snakker om frie tøyler! Takk!




Flaks for meg at jeg bor sammen med noen som er året yngre enn fettern, og så da kan bestikkes med frosne melkeprodukter for å stille opp som modell  på en litt for stor genser.Jeg synes is er forbeholdt dager der jeg ikke bruker ullgenser, men på meningsmålingen foretatt på brygga, ser jeg at jeg er i mindretall.





Ensfarget er fint. Og litt sånn stor-gutt-feeling.




Helt ensfarget kan jo smake av tante strikker ting en likegodt kunne kjøpt, så noe orginalitet måtte jeg finne på. Og jeg har lenge hatt en ide om å strikke en blink midt på en genser. Helst skulle jeg strikke den inn i genseren, men etter mye stygge ord og opprekket garn, så slo hjernen min over i feriemodus, og insisterte på at det gikk an å sy på detaljen etterpå.



Det gjør det!

Blinken er strikket etter prinsippet til π-sjalet til Elizabeth Zimmermann. maskeantallet dobles i en serie der avstanden mellom hver økningomgang er dobbel så stor som forrige omgang. Da får du en sirkel.

Jeg la opp 9 masker, fordelte de på tre pinner og strikket rundt.
Strikk en omgang rett.
Økeomgang: *1 rett, øk 1*
Strikke 3 omganger rett.
Økeomgang: *1 rett, øk 1*
Strikk 6 omganger rett.
Økeomgang: *1 rett, øk 1*
Strikk 12 omganger rett.
Økeomgang: *1 rett, øk 1*
strikke 24 omganger rett.

Ser du at omgangene uten økning dobler seg fra gang til gang? 3-6-12-24- neste blir da 48 om du skal ha en duk.

Om du skal se et UTROLIG vakkert teppe strikket slik (ok, så er det bildene som gjør greia) så ta en titt hos Jared Flood, aka Brooklyntweed. Han har tatt økningene som kast, gjetter jeg på.
Ørti andre tepper/sjal/duker er strikket etter samme prinsippet på Raverly. Finn et hullmønster du liker, eller bare strikk ivei.

4 omganger hver av rødt og hvitt, og voliá- en blink! De to ytterste omgangene strikket jeg med blått, sånn at det skulle bli ganske usynlig å sy på, og sydde fast med samme tråd som jeg strikket med. Du trenger ikke røntgensyn for å se at sømmen allikevel er synlig, men åtteåringer står sjeldent stille. Så ikke driv selvpisking om sømmen allikevel blir litt skakk, bare kom med motpåstander om at man har for mye fritid om andre sjekker sømmer på barneklær.





Jeg brukte målene til en genser i rett størrelse hos Drops, men det var alt jeg brukte av oppskriften, siden den var fra toppen og rundfelling, mens jeg strikket fra bånn og brukte raglan.

7 nøster Karisma i mørkeblått, litt rester til sirkelen og pinne 3,5 til en åtteårsstørrelse.

Jeg har hatt hjertebank med Karisma og vasking før, men den finner fasongen igjen når den tørker. Jeg har testet to ganger allerede, først en omgang for å få den fin til gaveinnpakkinga, så en omgang i maskinen da fotomodellen fikk kroneis med sjokolade på ermene.

Ok, dette er jommen tegn på en utålmodig blogger når gaven er blogget før den er gitt bort. Men åtteåringer leser ikke strikkeblogger.

Navnebrødre

I serien Merete-tar-postkortbilder-av-strikketøy-i-nordnorsk-natur har vi kommet til Morfartrøjen fra Babystrik på pinde 3. Jeg kan opplyse at jeg ikke blogger i realtime, det vil si at jeg ikke alltid legger ut direkte på bloggen i det øyeblikk plagget er pinneferskt. Idag blåser det så måkene flyr bakover, og tåka ligger som ei dyne rundt husene, og skulle jeg tatt bilder av strikk utendørs, hadde det måtte vært spikret fast.



En liten bestefarsjakke med v-hals og struktur som ligner på falsk patent. Skikkelig tøyelig, så den kommer til å passe i bredden i årevis om man insisteres på å tøye den så langt som det går, lengden derimot er til en halvtårstass. Strukturen kommer ved å strikke to rett, to vrang ut pinnen, og så når du strikker tilbake neste omgang, så er ribben forskjøvet med en maske. Strukturen eter garn, så det er en varm sak, siden det gikk med nesten tre nøster Drops alpakka til en liten halvtårsjakke.

Og i fobi forbi-serien kan denne passe, den har isydde ermer! Kanskje derfor jeg ikke finner flere av jakka på Ravelry. Å trene på isydde ermer på babyjakker er genialt; mottaker kan ikke klage over skjeve sømmer, og du trenger ikke sy over store områder.



Jakka ble nesten ferdig rett før vi reiste til Bali i mars, men lille Albert som skulle ha jakka, var ikke ferdig før i juni. Så da ble den liggende forlatt i strikkekurven mens vi globetrottet, og fikk ligge litt til selv da vi kom hjem, sånn til terminen nærmet seg, og jeg innså at jakka ikke kom til å sy i ermene på egenhånd. Skal man håpe på mirakler, kaster jeg dem ikke bort på strikkejakker.

Fint med en liten Albert i slekta igjen. Pappa hadde samme navn, så jeg ble litt rørt da fetter fortalte at junibabyen skulle få samme navn. Så da var det koselig å få strikke til en Albert igjen.

Varm vest, for varm til tjue grader

Jeg nistrikket vest til søttende mai fordi jeg ikke trodde på værmeldingen. Hvem tror vel på tjue grader og sol når vinteren har vært så lang?

Flaks for oss, og uflaks for vesten, så fikk meterologen full klaff på varselet sitt, og isbudsjettet dette året bar preg av gleden over tjue grader. Vi kan melde at det er plass til sju is i en treoghalvtåring. Snartsjuåringen orket fire.



Vesten Lark er grunnen til at jeg kjøpte Aminonoheftet The Bird collection fra 2010, for den er veldig pen og enkel. I samme hefte er oppskrift på Camomillesjalet (en favoritt!)  og Starlinggenseren (også fin, men garnvalget mitt nupper noe inni granskauen)

Skulle jeg kjøpt oppskriften på nytt, hadde jeg kjøpt Finstickat, den svenske boka til Helga Isager, der alle de nevnte oppskriftene er, samt endel til. Bokomtale her fra tidligere.



Oppskriften går bare til 3 år, men jeg brukte tykkere garn og pinner og fikk en grei str 7 år istedet. La til på lengden på rygg og under armer ved behov, og det var det eneste jeg modifiserte.

1 tråd Drops Alpaca og en tråd New Zealand lammeuld fra 123knit strikkes sammen på pinne 3,5 (jeg strikker løst) og jeg skulle gjerne sagt at garnlageret minsket. Men siden jeg i angst for å gå tom for New Zealand lammeuld, bestilte nytt hespe, så er lageret enda en gang i pluss med et helt hespe.

Jeg skulle kanskje ha funnet gråtoner som lå litt mer fra hverandre, siden denne vesten er knallfin i meleringer. Og avhengig av fargevalget, veldig fin til gutt og jente.

Og knappene er fra Bali!

Toppstart og nedoverstrikk

Det høljer ute. Og i neste øyeblikk er det glimt av sol. Og plutselig kommer regnbuen. Kunne det blitt mer passende vær å fotografere storebrors nye regnbuegenser? Takk til deg, nordlandsnatur!

Hulkrusgenseren til sønnen er blitt for liten (og mor og sønn sørger), og dermed manglet det en fargeklatt av en genser i hylla hans. Han skal tidsnok gå i mørke farger. Altså fant jeg frem Kauni i fargekoden EQ (som er regnbuefarget) og sort Finull fra lageret i klesskapet, og satte meg ned med den nye boka jeg har om gensere fra toppen.  Å kombinere enfarget garn med selvstripende garn er en knallkombo, for du får system i galskapen, og ingen slike gensere blir like.

Siden yndlingsfargen hans er rød, så startet jeg med rødt.



Et lite minne fra sist gang jeg strikket med Kauni, samme nøste skifter identitet mange ganger i løpet av genseren.



Og han er fornøyd! Selv om han plutselig mente det klødde, så gikk det helt finfint siden det ikke er en genser som skal innerst mot huden. Og halsen valgte jeg å ikke gjøre så smal at den blir liggende og irritere. Forkortede rader er strikket inn i vrangborden for å forhøye genseren bak (mønsteret foreslår etter vrangborden, men det ville forstyrre stripene) .
Denne kommer til å passe leeeenge. Jeg målte litt raskt (han er ingen tålmodig prøver, og jeg brukte en vid genser som backup-mål) og den ble mer i str 8-10 år enn 6-8, men det er ikke galt med pølsa som er for lang.



Og hvordan får man ermene til å bli nogenlunde like? Jo, man kan feks nøste seg frem til samme sekvensen dukker opp og strikke videre der. Ermene er ikke prikklike, men like nok. Samme sekvensen var såklart brukt opp innen jeg skulle strikke arm nummer to, så det ble tur til Husfliden igjen. Så jeg har omtrent like mye Kauni igjen som da jeg startet. Så det blir nok mere Kaunistrikk!

Kauni er ikke det mykeste av garn, det er ganske rustikt og grovt. Det blir bedre med vask, men jeg hadde feks ikke strikket undertøy av dette. En genser som ikke skal rett på kroppen, men ha en tynn genser under er helt supert. Jeg kunne fint ha brukt det til votter og tepper og gensere, men litt usikker på lue. Omtrent som Finull, altså.

Mønsteret? Ann Budds The Knitter's handy book of top down sweaters. Anbefales.
Garn? 125 gram Kauni i kode EQ, og 80 gram Finull. jeg brukte pinne 3, og endte med en genser ca 8-10 år. Mer kauni på pinnene, takk! Dette var kjekt!

Lykkelig slutt

Ja, det var nok garn.

Rettere sagt, det var nok tråd dersom jeg hadde fulgt mønsteret i forhold til lengden, men jeg ville ha tre centimeter ekstra på bolen, siden ribbestrikk har en tendens til å dra seg oppover i bruk, siden det sitter så tett inntil.

Da var det altså ikke nok garn. Det var akkurat nok til at jeg ble ferdig med selve vesten, og kragen og knappestolpen derfor fikk en liten fargepiff. Og da ble den nesten enda tøffere. Fornøyd!

280 meter (=50 gram)  med Malsens nye silkeull holdt til en liten vest i str 6 mnd. Om du følger mønsteret, altså. Garnet kom som en liten smaksprøve med i pakken da jeg bestilte gult garn der før sommeren, og nå er det altså testen som ble brukt opp først.

Takk, Malsen! Godt garn. Silkeull kan være så mangt, siden silke kommer både som blank silke og gir skinn i garnet, og som råsilke som er matt i fargen, og ikke like glatt. Dette garnet er på råsilkesiden av skalaen, mykt og godt, men matt i fargen.



Mønsteret er Byssanlull, en liten vest designet av Tora Frøseth. Hun er god på å skrive oppskrifter og har gode detaljer, synes jeg. Ribbemønsteret er 1 rett, 2 vrang, og det gjør at rettmasken står litt mer frem enn vanlig vrangbord. fin detalj.

Kragen ble i en liten rest med New Zealand lammeuld, og joda, svart er kult til babyer.

Ribbestrikk er alltid vanskelig å måle strikkefasthet på, men jeg gjetter på at jeg har truffet 6 mndsstørrelsen greit. Både seksmånedersstørrelsen til store babyer og små babyer. Sånn sett er ribbestrikk fint.
(Og jeg har faktisk presentert  den på bloggen før, men i glattstrikket versjon. )

Altså ble det en lykkelig slutt, og vesten kan ri syngende inn i solnedgangen.

-The end-

Somewhere over the rainbow

Den observante leser vil kanskje merke seg at det har vært gjennomgående tema de siste innleggene. I en strikkeblogg er det ikke så uvanlig med en rød tråd, og dette prosjektet føyer seg inn i rekka av regnbuer. Jeg kan til tider sette meg fast på et spor og så henge meg fast der en stund. Sånn gikk det med regnbuene og. I tillegg har jeg byttet til meg noe regnbuestoff sånn i tilfelle sylysten blir påtrengende.



La oss presentere Vimpelgenser fra Pickles! Nå med regnbuetema! Jeg falt pladask da Pickles la ut Vimpelgenseren i slutten av april, og det passet fint med gratisstørrelsen de la ut (de alternerer hvilken str som er gratis). Denne gangen var det str 6 år, og det passet greit med planene med å strikke til en intetanende fireårsjubilant. Jeg lovet halvt i spøk og halvt i alvor at jubilanten og søsteren skulle få en genser hver en stund fremover siden de ikke lenger har mormor som strikker til dem. Jeg tror mormoren ville satt pris på det.

Pickles er kjent for små str til barn + de strikker veldig løst + jeg brukte et tynnere garn enn oppskriften foreslo = trodde jeg skulle havne et sted rundt 4 år. Denne oppskriften stemte bra med str og strikkefasthet, så jeg endte med en str 6 år. Men genseren skal tross alt ikke brukes nå som sommer og sol setter inn, den skal få ligge og drømme om kaldere dager i skapet. Og om den passer denne høsten eller neste er ikke så farlig. Sånn er det å få gensere fra gamle damer til bursdagen. Av og til passer det, av og til passer det ikke.

(en liten digresjon er pappaen min som fikk babysokker til hver bursdag av en fjern slektning som aldri helt husket hvor gammel han var, og da satset på babysokker. Hun gav seg visstnok til konfirmasjonen)



Min smale seksåring poserer i genseren som jeg må innrømme er en seksårsstr. Trikset til å få gode bilder når han ikke ser vitsen med å ta på seg en genser som ikke var til ham engang, er å hoppe i senga og turne kolbøtter, og ta hundreogsekstito ufokuserte bilder og to-tre stykker kommer til å funke. Jeg har en mistanke om at sengetøyet vårt kommer til å dukke opp på flere bilder...



Frk Linselus er med.

Lesere av strikkeblogger kan ikke ha gått glipp av at Drops kjører salg på garn i hele mai, og er det noe vi liker er følelsen av å ha spart noe. Derfor er genseren strikket i Drops Karisma, et garn som passer fint til barnehagebruk (superwash). Men vimplene (minus grønn og blå) er i Sandnes Smart, for Karisma hadde lite utvalg i klare farger.

Så nå har jeg restegarn i regnbuefarger. Regnbueballen ruller videre...

Vimplene eller trekanter som det egentlig er, passer jo flott til den geometriske trenden som jeg synes er endel av for tiden. En stilig variant av denne genseren er Frøken C sin grå,hvite og okerfargede. Superfin.
Super restegarnsmønster, altså. Funker med to farger og funker med mange farger. Og funker til både gutter og jenter, altså kjekk arvegenser.

Modifiseringer:
Vimpelgenser fra Pickles, strikket i str 6 år. Jeg brukte 5 nøster Drops Karisma i grått, og tilsammen 35 gram av de andre fargene (Karisma og Smart). Pinne 3,5.
Droppet den øverste vimpelrekken, strikket bare ensfarget istedet.

Det er et mønster som det felles ganske brått på slutten, så det kan se litt glissent og hullete ut. Og nederst på vimplene er det langt mellom hver fargemaske, så det blir lange sprang som må tvinnes på baksiden. Alt bedrer seg med en vask, heldigvis.

Grattis med fireårsdagen, O!

Black is the new black

Tusen takk for vanvittig respons på forrige innlegg! Wow!

Fra blonder og duse toner til svart.
Svart til baby er visstnok fy-fy, og noe man aldri burde kle barnet i, i tilfelle de blir arkitekter,innbruddstyver, vampyrer eller dyster musikk-utøvere eller andre yrker der svarte klær er dominerende.
Men jeg er kræisibananas og strikker barselgave i svart, så får man et samtaletema på trikken.



Folketallet her til lands tipper snart fem millioner på vårparten, og en av de nye gutta kommer etterhvert til å sprade rundt i svart jakke med blå polkadottknapper.Han må bare komme til utsiden først, og etter det har han jakke til neste vinter. Eller vår. Eller høst. Sånne tynne jakker har lang sesong. Blå polkadotter gjør det ikke så skummeltsvart heller. Det er vanskelig å være skummel i polkadotter.

Da jeg forklarte frk supermodell at hun skulle bli tatt bilde i en jakke som vi skulle gi til en liten gutt, fant hun ut at det var passende med skjegg og smokk. Sånn for å gjøre det mer realistisk.



Jeg brukte nøstebarns gratisoppskrift på enkel nøstebarngenser, men la til noen masker for å klippe i, og lage jakke istedet. Og endret halsen til ribbekant, og strikket knappestolper, og strikket i lanett istedet for nøstebarngarnet. Så... å kalle det en nøstebarngenser er vel å ta hardt i. Jeg brukte maskeantallet, det er vel det som er igjen av oppskrifta.


  

Og sønnen tegnet monster med hoggtenner til baksiden. Vi (kjedestingbrodøsen og tegneren) kunne lagt litt mer detaljer i tegningen, men det funket å være såpass minimalistmonster. Monsterfargen matcher polkadottene på forsiden. Jakka er heldigvis trang til modellen, altså er den sånn omtrent innafor barselgavestørrelse.


God fredag! I farger eller svarthvitt!