Vottekveld 30.mars i Uranienborgveien 2

Snakk om stas!

Jeg har blitt spurt om å være ordstyrer på en prosalong hos Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening, altså en kveld i Vottens tegn! Salen kommer til å være full av strikkere, for du kommer vel du og? Jeg har gleden av å få sitte og snakke sammen med Nina Granlund Sæther og Annemor Sundbø, begge kjente strikkeformidlere, og jeg tror vi har mye å snakke om. 

Temaet er hva er en norsk strikkevott - og der kan vi jo snakke om selbuvottradisjonen, tofarget mønsterstrikk, strikkevotter, norsk strikketradisjon, norske strikkemønstre, tommelstrikk, symboler og mønstre på vandring, garn, sauer, arbeidsvotter, pyntevotter, frossenfingre, tveband, åttebladsrose, håndflater og mansjetter. 

Kommer du, eller? En kveld med vottenerding og folk som er like interessert i strikkevotter som deg? 

Annemor Sundbø har gitt ut bøker om norsk strikketradisjon, og er kjent for da hun overtok sjoddifabrikken i Torridal, og reddet store mengder mønster- og kulturhistorie fra alle plaggene som var sendt til å bli malt i filler og laget til sjoddi. 

Nina Granlund Sæther er faglærer i forming, journalist og redaktør. Hun har skrevet flere bøker om håndarbeid, og i fjor kom hun med boka Votter, som tar for seg strikkemønstre fra hele Norge.

Og jeg da. Som strikker og blogger og fjaser om det. Og som er en av de få som har strikket på Aschehougs hagefest da jeg var med på Vottelaugets Eventyrvotter-bok. Og som har evig kalde hender, og er litt glemsk når jeg skal gå av bussen, og derfor har et stort vottebehov. 

Jeg skal sitte og kose meg med vottestrikkebøkene mine og få ideer til hva vi skal snakke om, men tar gjerne innspill! Hva vil du høre om, eller samtale om? Hvorfor er votter et tema vi kan snakke om en kveld? Hva er norske votter ? Er det viktig at det er norske votter? Hvorfor votter? Votter! 

Votter, altså. 

Vottekveld i Uranienborgveien 2, torsdag 30.mars kl 19. 

Nina Granlund Sæther, Annemor Sundbø og jeg prater om votter, og jeg håper salen blir full av strikkere og pårørende til strikkere, og folk som bruker votter. Med stor sannsynlighet har jeg med et vottestrikketøy. Ta med ditt og, så jeg kan si oioioi.  

Hundetenner

Jeg er godt i gang med å etablere snusfornuftig-gave-fra-tante-trenden i familien. Mulig er det derfor flere i familien som flytter til varmere strøk i ny og ne, for å slippe unna de hjemmestrikka genserne? Men nå er det ingen bønn for de som har flyttet tilbake, da blir det hjemmestrikka ullgenser, selv om du har bursdag i vårmåneden mai. Men her i Norge forblir det ikke sommertemperaturer hele året, det kommer alltids en høst og vinter der ullgensere kan plukkes frem igjen.

Femogethalvtåringen lot seg motvillig overtale til å teste fetterens nye genser til fotoshoot, hun så ikke helt poenget når det var en genser som ikke var til henne en gang. Argumentet med at den ser mye finere ut på bilder når det er et menneske i, og ikke en kleshenger, det synes hun ikke var hennes problem. Og det er jo sant. Men takk til femåring som allikevel godtar å ha på genser og herje i klatrestativ, mens mora herjer med kamera i nærheten. Det hjalp at det var litt kjølig i skyggen og.



Vi presenterer genseren Lasse av Susie Haumann, fra heftet Warm knits for cool kids.  Jeg kan trygt anbefale mønsterne hennes, mye fine ting, både til voksen og barn. Hundetannsmønsteret er lett å memorere, og bli fint i en stor flate som en genser. Litt hyggelig er det at denne genseren er strikket i det isblå garnet som jeg strikket nøstebarndress til lillebrødrene til bursdagsbarnet. Da hører de sammen, men er ikke likt, som søsken er.





Hundetannsmønsteret er oftest sett i svart og hvitt, men til en fireåring tenkte jeg at det var ørlite mer praktisk med isblå og grå, så den kan brukes i utelek uten bekymring. Størrelsen i mønsteret er fin, modellen på bildet er bare to år eldre, så det er derfor den ser litt liten ut. Jeg har litt lyst på å strikke samme i rødt og hvitt til husets åtteåring, jeg må bare ha litt pause fra hundetennene akkurat nå.



Hæ? Driver du på med det kameraet ennå? Nok nå! Må jeg blir streng, mamma?

jeg brukte litt over 100 gram med New Zealand lammeuld i isblå, og ca 90 gram med samme garn i mørkegrå, til en fireårsstørrelse. Strikket i dobbelt garn, så dette er en varm genser. Kjekt mønster om du ikke har strikket så mye mønsterstrikk før, for det er maks tre maskers trådsprang på omgangen.

Bare blåbær

Så du trodde blåbærsesongen var over, bare fordi det er første søndag i advent, og blåbærriset står kaldt og nakent ute? Tro om igjen!

Blåbærsesongen har så vidt startet! Siden jeg er på vottekjøret i år, fikk jeg veldig lyst til å strikke blåbærskogvottene til Wenche, siden jeg har store mengder med Finull og den tykkelsen av ullgarn liggende, og trengte noe veskestrikk nå som herregenseren har blitt helt uhånderlig å ta med seg ut. (Uhåndterlig pga størrelse, ikke pga oppførsel).




De latviske flettene på mansjetten er enkle men effektfulle. De ser mye vanskeligere ut enn de er, og kan fint være ensfargede og.

Av ren latskap droppet jeg prikkene mellom bærene, jeg strikket avgårde på automatikken, og glemte dem helt, og når jeg så på mønsteret igjen, så orket jeg ikke snu tilbake, så jeg fortsatte på snarveien. Snarveier er veier det og.




 Det er jo ikke bare blåbær i blåbærskogen, jeg gjetter på at tyttebærvotter kunne vært like fint, rødt og hvitt er en klassiker, og guloransje multevotter må slå an. Jeg har finull til flere votter, selv om den uhånderlige herregenseren snart må få en pinne eller to.

Og skulle du lure på hva du kan gjøre med blåbærriset nå som blåbæra ikke er på dem lenger, så kan du binde deg en krans av det istedet. Moseplassen viser hvordan.

Disse ble strikket på pinne 2,5 mm med en feil,(joda jeg rydder i pinnene mine, det var bare en som hadde ryddet seg på feil plass) så om jeg strikker flere, kommer jeg til å strikke på pinne 3 mm.

God første søndag i advent!

Blått i blått

Til innsideutsidediskusjonen; jeg er overrasket over hvor mange som meldte seg på innsidelaget! Verdensbildet gikk i knus, der gitt.

Dog fortsetter jeg som utsidestrikker, med dansende nøster. Chachacha!
Det der dansende nøster-argumentet stusser jeg litt over, forresten. Hvordan er det dere drar i tråden? Med skikkelig spenntak og røsk? Nøstene mine hadde nok blitt disket i VM i dans pga lite bevegelse, da de ligger forbausende rolige.



Selv om jeg strikker mye og hele tiden, så er det ikke lett for andre å få meg til å strikke noe på oppdrag.

Du skal spørre en dag det er :

*fint vær
*det er lenge til ymse barselgavedeadlines (også kalt fødsel)
*ungene mines barnehage- og skolekurver er tålig fylt opp
* jeg ikke har sett noe på Ravelry eller fått en fiks ide om at jeg skal strikke
* jeg skal også ha stabilt blodsukker
*mørketidstankan ikke har slått til ennå
*pinnestørrelsen skal være enten tykke, eller det jeg akkurat da har fått et innfall av hadde vært fint
*strikketøyet skal være spennende og ikke noe som alle andre har
*lenge til jul

*argumentet om at du ikke kan strikke er farlig, da jeg enten ser truende på deg med pinner klare og tvinger deg til å lære deg det selv, eller får sympati med deg som ikke har noen som kan pakke deg/unger inn i ymse ull av varierende vellykkede fargekomboer

Kort sagt; sjansen for at jeg sier ja er der, men det er stort sett kjappere å lære å strikke selv. Eller kjøre på med smiger. Jeg er en sucker for smiger.

Jeg blir ofte spurt om jeg strikker for salg eller tar oppdrag, men det er flere grunner til at det ikke frister.

Det mest egoistiske er at jeg er en produktstrikker, jeg strikker mye på grunn av det ferdige plagget. Prosessen fram er morsom, men jeg strikker ikke ting jeg tror ikke kan brukes, eller i farger jeg synes er hinsides. Og det ferdige plagget er kjekt at jeg ser blir brukt, det er stas å kle på seg selv eller barna i plagg jeg har laget selv. Samme gleden får jeg ikke av noen hundrelapper i hånda.




Min gamle kollektivvenninne hoppet galant over alle kriteriene mine, og spurte direkte; har du mulighet til å strikke en islandsgenser til pjokken på toogethalvt? Hun hadde til og med satt seg inn i strikkelitteraturen, og kjøpt Guttestrikkeboka, noe jeg så på som et pluss i boka. Jo flere vi får omvendt til strikkere, jo bedre. Så plutselig sa jeg ja, til vår begges forbauselse.

Garn og oppskrift kom i posten, og pinne 4,5 er motorveistrikk! Vrooom, vroom, vrooom, så var genseren ferdig. Av restene laget jeg en liten lue med dusk, sånn bare for overraskelsens skyld, og for å bruke opp restene av det fine garnet.

Første gang jeg testet Dale Cotinga, og det var behagelig å strikke med, og gav et tykt, og mykt plagg. Blandingsgarn av alpakka og ull, kan absolutt tenke meg å strikke med det igjen, selv om jeg er en tynntrådsstrikker.



Bærestykket er nydelig og enkelt, og her har fargevalget mye å si for uttrykket. Kjør i duse jordfarger, klassiske blåfarger ton i ton som her, eller hva med oker og petrol? Eller rosa og grått?

Av endringer jeg gjorde:
Det var ønskelig med en genser som var ca 4 år i størrelsen, slik at den kunne brukes til neste vinter, evt til over jul. Denne genseren er vid i størrelsen, jeg synes 75 cm for en genser til 4 år er bred.

Strikket derfor vidden til 2 års størrelsen (70 cm) og lengden til 4 år. Og la på noen cm på ermene og bolen i lengde.

Fellerundene flyttet jeg opp en rad, siden jeg ikke liker å felle masker sammen rett etter en mønsterrunde, men heller liker å strikke fellerunde etter en omgang med ensfarget. 

Garnforbruk, se Ravelrysiden. 

Og resultatet; fornøyd mamma, fornøyd toåring og en varm genser som kan brukes på kalde dager muligens litt i vinter, og iallefall til neste vinter.

Mission complete.

Fuglekikking

Noen strikketøy flyr av pinnene.
Kanskje ikke så rart når det er fugler involvert?

Det smaker av fugl, men akkurat hva slags fugler de er, det holder de nebb om.
Muligens en lerke? Siden det er vår og greier?
Eller kanskje det er markeringen av at det er 135 år siden Ibsen krotet ned Et dukkehjem, og brukte lerkefugl som kjælenavnet til Nora?




Fugleflokken har landet på vottene iallefall.

Jeg har en liten softspot for fugler på votter, såpass at jeg kjøpte Strikkeboka Varma tumvantar och några sockor bare fordi det var fuglevotter på forsiden. Jeg hadde lignende mønster hjemme i boka Strik med nordisk tradition og i boka Varmekilder (ikke som votter, men diagrammet til sokkene kan brukes til votter), men strikkebøker kan man kanskje ikke ha nok av? Forsåvidt er det litt andre fuglevotter i Norske vottar og vantar også, som står i hylla den og. Kremt.

Mye fuggel i vottebøkene mine?
Ikke nødvendigvis. Mye strikkebøker er vel heller tipset.



Fuglene har landet i det japanske kirsebærtreet.

Vottene har en strikkefasthet på 34 masker på 10 cm, noe som gjorde at jeg gikk for et tynt ullgarn, og siden jeg hadde et gledesstrålende gjensyn med Raumas lammeullgarn på Husfliden i Oslo, så hadde jeg passende nøster liggende. Fargene jeg hadde rasket med meg var grønn, grått og hvitt, altså kunne jeg velge mellom grønnfinker eller grågås på vottene, og den gressgrønne vant, siden kontrasten mellom hvitt og lysgrå var liten. Skal man først strikke mye mønsterstrikk, er det jo greit å se hva mønsteret er, og ikke må være tankeleser.




Så jeg strikket etter mønsteret i Trotzigs bok, Varma tumvantar och några sockor.
Det var et heller, eh, kortfattet mønster.

Diagrammet var greit å følge, men litt mer info hvor tommelen skulle inn hadde vært fint, jeg gjettet litt ettersom tommeldiagrammet sto plassert omtrent der jeg tror tommelen skulle inn. For all del, jeg har tommelen min plassert samme sted som alle andre, det var ikke overraskende at den skulle inn omtrent i tommelhøyde, men akkurat hvor langt fra kanten måtte en gjette.

Fellingene sto det heller ikke noe tips om hvordan få pene, men gammel vottestrikker vet at det blir finest om fellingene heller mot hverandre.

Flokken er litt stor, det hadde holdt med 5 repetisjoner med fugler, de to nederste fuglene kan man heller slippe fri, for de blir ganske lange, selv i tynt garn.




Jeg smekket på en latvisk flette på starten, bare for at de er så dekorative at de dukker opp på omtrent alt jeg strikker, men ellers fulgte jeg mønsteret.



Vottestrikkeren fornøyd!
De sitter som hånd i ... vott, perfekt til mine hender. Pinne 2 tar tid, men det er et greit mønster å strikke, siden mønsterrapporten er kort og rask å lære.

Idag har det vært så digg vær at vottestrikk var litt rart. Senest i går brukte jeg votter på vei til jobb, så menneskehjernen er lett å lure.


BOKA

Og hva synes jeg ellers om strikkeboka Varma tumvantar och några sockor?
Den er kommet på norsk i år, oversatt og utgitt av Cappelen Damm nettopp.

Jo, den er fin! Inspirerende foto, fine fargebruk, endel fine mønstre. Forsiden viser to av favorittene mine, fuglevottene og fiskebensvotter, men det er flere jeg kan tenke meg å strikke.

Jeg kritiserte fuglevotteoppskriften, at den var litt vel kort i beskrivelsene, men de andre vottene er bedre beskrevet. Tommelplasseringen feks, er tegnet inn på de andre.

Det er ganske mye forskjellige teknikker i boka, strikkede votter, heklede votter, sydde votter, mønstervotter, enkle votter. Og noen sokker.

Garnforslagene er endel svenske garn, men de har jeg ikke prøvd (annet enn visjøgarn som jeg gjerne vil bruker mer, godt garn!). Det står løpemeter og vekt, men litt uvant benevning, for det står i antall meter per kilo, mens vi er vant med å bruke meter per 100 gram. Spent på om de har gjort noe med det i den norske utgaven.

Det mest irriterende var sidene med tvebandstrikking og nålebinding, der man viser votter, men bare viser til kilder der du kan lære mer om teknikken. Ikke vift dem foran nesa mi, for så å ta dem bort i siste øyeblikk! Ta med et enkelt mønster iallefall!

Kort sagt; inspirerende bok.
Jeg kjøpte min på svensk for en stund siden, og klarer fint strikke fra den. Den svenske utgaven er billigere enn den norske, så om du ikke synes det gjør noe å lese svensk, så kan man spare en krone (eller 178 kroner for å være konkret)
Den er kommet på norsk nå altså, som Varme votter og noen sokker. 

Og ja, jeg har kjøpt boka selv.

Blåtimen

De fleste strikkere som går for strikkede gaver til jul kjenner på følelsen av tida som renner ut med hvert kalenderblad som rives av. Kombinasjonen i desember av travle jobbedager og lange pendledager (en kveld brukte jeg FIRE timer på hjemveien, som vanligvis tar en time, pga trailere som ikke var skodd for bratte og svingete nordlandsveier. Og verst av alt; strikketøyet hadde jeg glemt hjemme..) ... jo komboen er ikke så veldig fin når timeantallet i døgnet allikevel forblir konstant på 24, og en skal prøve dytte inn tid til strikketøy med tidsfrist.

Fem minutter før hurtigbåten som hadde med mamma som julegjesten vår i år klappet til kai, felte jeg av siste tommel på vottene hennes. Håndarbeidsintresserte julegjester kan nemlig kjapt identifisere strikketøy i sine yndlingsfarger, og må derfor være pakket inn før de kommer.




Vottene er passende nok fotografert i blåtimen på første juledag (nei, de rakk ikke vask og press før overrekkelse og bildetaking), i nydelige sjøgrønnblåe nyanser i Finull. Finull har jommen masse lekre nyanser! Og det blir gode votter av garnet.

Mønsteret er Doris fra Vantar för alla årstider, og jeg synes mønsteret er kjekt å strikke, siden det har ganske kort mønsterrapport som er logisk og gjentar seg. En fiffig detalj er tommelen som har motsatt farger.
Oppleggskanten er med icord som du så plukker opp masker fra, og det blir en fin, rund kant nederst.
Og hvem kan motstå prikker og knapper?

Jeg startet på vottene på pinne 2,5, men de ble så himla digre at en halv vott ble rekket opp igjen, og byttet over til pinne 2. 64 masker på pinne 2,5 og Finull skulle strengt tatt ikke bli så stort, så strikkefastheten min var vel på ville veier. Stort sett kommenterer andre at vottene er for små, eh...
Så det ble votter på pinne 2 og det ble bra. De passet finfint.



Snøen har uteblitt her også, til stor sorg for fireåringen som hadde snø på ønskelista. (Pendlermammaen var fornøyd). Så sparkebildene blir på grus.

Jeg er fristet av å strikke samme mønsteret til meg selv, og lurer litt på å leke med en annen farge på båndet nede, og så bytte til to farger på hoveddelen. Planer, planer... men yay for flerfargestrikk!

Arv og miljø

En gang i blant dukker det opp bæreposer på plassen min i garderoben på jobb.
Når jeg kikker oppi, så ligger det flotte klær i posen som flytter rett inn i storebrors klesskap.

Jommen heldig som har en kollega med god smak og litt eldre barn enn meg! Storebror synes det er utrolig kjekt å få masse klær på en gang, hun får ryddet ut av sine barns klesskap, og så sparer vi miljøet.
Vinn-vinn.



Jeg ymtet frempå om hun ville ha noe i gjengjeld, sånn bortsett fra god miljøsamvittighet og karmaboost, så hun kunne godt tenke seg noe småtteri til seg selv i bytte, gjerne en overraskelse.

Horatio and Oren-vottene har jeg hatt lyst til å strikke lenge, designet av Barbara Gregory . Anbefaler å ta en titt på flere av vottene hennes; dragevottene eller Perianth om du vil ha noen vakre vottemønstre med fine detaljer. Og om du vil lese historien bak uglene, så har twist collective en bloggpost verdt å kikke på.  

Så votter ble det! med kule ugler på! Alltid moro å strikke noe som blir bra.

 

Noen synes at hvit bakgrunn ble for kjedelig, og ville heller skli naturlig inn som bakgrunn.

For store votter for bakgrunnsfrøkna, men det fine er at mønsteret er skrevet både til voksen og barn; så med tynt ullgarn i babyulltykkelse får du barnevotter, og ullgarn i sportsgarntykkelse, tadaaaa- voksenvotter.

Jeg brukte Dale Heilo som jeg synes er et godt ullgarn i den tykkelsen, og som ikke er superwash. Og det holdt på hengende håret med lilla, akkurat ett nøste gikk med, mens det svarte er det litt under ett halvt nøste tilbake av. Pinne 3,5 og 3 til mansjetten.

Mønsteret anbefales! Og arv anbefales!

Tusen takk, AMG!