Jeg sa ja

Hjertet hoppet over et slag da jeg svarte JA til Hanne sånn i forbifarten, og samtalen vår raste gjennom hodet da jeg frenetisk prøvde huske hva jeg sa JA til.

Paranoiaen slo til for full musikk da jeg spolte tilbake, og spurte med skjelvende stemme;

-Sa jeg akkurat JA til å strikke to kofter til deg? Du, jeg må ha vært sinnsyk i gjerningsøyeblikket. Ingen domstol ville vært i tvil.

- Nei, du sa ja til å strikke to par votter, men hvis du tar det så tungt, så trenger du ikke, altså. No pressure. Livet går videre.

-Votter, altså?  Bare votter? Tjohooo!

Snakk om lettelse! Jeg kunne danset Macarena i kantina og slått hjul i korridoren av ren lettelse; to kofter var plutselig redusert til to par votter, og plutselig var masse strikketid frigjort. Freeeeedom!

Altså kan jeg legge til selvbedrag på lista over måter å få meg til å strikke bestillingsstrikk. Få meg til å tro at jeg skal strikke varmetrekk til Danskebåten, og når du kan slippe den gode nyheten at det var bare en genser, så svinger jeg strikkepinnene og prater om hvor flaks jeg har som bare skal strikke noe småtterier. Husk å proporsjonere i forhold til prosjektet du er ute etter. Si dobbelt sengeteppe når du er på jakt etter sokker, eller heldress når du mener babyjakke.



Men sånn underveis koste jeg meg. Jeg liker votter. Og jeg liker sånne logiske mønstre som åttebladsroser, der du etterhvert ikke trenger gløtte på mønsteret, men maskene du har strikket tipser om hvilken farge du skal ha nå.





Pen tommel var det og. Heia votter med tommelkile, det er den beste passformen, synes jeg.



Jeg fikk mottager til å kjøpe finulla selv, for å sikre meg at fargene ble som ønsket, og for å la ikkestrikkere få ta del i den overveldende hylla av finull i 102 farger. Det er noe med å drukne i fargehavet, og få velge selv. Da blir det oftest finest.

Klassikeren grå og hvit er en stayer, men den knalloransje var litt overraskende å få som garn. Grå matter ned det meste, så de ble mer et lite fargeglimt etter at grå hadde fått gjort sitt, men det ble som en vitamin C-kick tilslutt.


Strikkefaglig tilslutt:
hvert par veier 50 gram, og det går litt mer bunnfarge enn mønsterfarge, så det holdt ikke med ett nøste grått til to par. Mønsteret er "Selbuvott" fra Sandnes sitt temahefte 42. Jeg gjetter på at Sandnesgarn har skrevet Selbuvott i hermetegn fordi det ikke er et originalmønster fra Selbu, men i samme tradisjon.  Mønsteret er skrevet for Sisu, men siden jeg synes ren ull er det som skal til i votter, så er disse strikket i Finull i samme strikkefasthet.

På en snurr

Av og til lurer jeg på om jeg er en hinduistisk gudinne med mange armer, siden mitt behov for votter virker umettelig. Jeg kan avkrefte gudinne-teorien, (mulig jeg kan føle et visst slektskap med Kali ) men votter er noe som jeg må ha mange par av, da jeg sliter dem ut tilslutt etter flittig bruk. Det er konsekvensen av tynne frysepinner til fingre.

Disse vottene står i bladet Garn i første nummer, og jeg falt pladask for at Lene Tøsti har skrevet om rekonstruksjonen hun har gjort av et gammelt vottepar. Kjekt å lese om strikkehistorie, og samtidig få testet en teknikk jeg har tenkt å lære meg lenge.

Tvebandstrikkede votter betyr at man ved hver maske bytter tråd, og dersom man er konsekvent hvilken vei man snurrer tråden når man bytter farge, så dukker det opp mønster i trådbyttene. Det blir gode og varme votter.

Jeg fikk testet mine på isen idag, og holdt meg varm og god på fingrene. Fryse er jo ikke noe gøy.
Og har jeg ikke verdens fineste skøyter? 10 kr på loppis! Og med så mange åpne skøytebaner i Oslo og omegn for tiden, så er det mulig å få brukt skøytene. Bra is på Frogner Stadion og Valle Hovin, og rimelig inngangspenger.



Votter selv Kupper'n hadde misunt meg!

Jeg kunne valgt mer spennende farger enn svart og hvitt, men det er noe med svart og hvitt og votter, synes jeg. Mulig neste vottepar blir hvitt og gult, eller to nyanser av samme farge, det tror jeg kunne blitt fint.

Var det vanskelig å strikke?

Nei. Jeg trengte ikke sitte med nesa i mønsteret, når du har skjønt de to omgangene som repeteres hele votten, så er du godt i gang. Godt forklart om fellinger, selv om økning for tommel kunne vært forklart litt mer med teskje om hvor du skulle øke etter første økeomgang, for der tenkte jeg litt lite gjennomtenkt. Men pytt.

Mansjetten er i vridd rett og vrangmasker, pent. Passer fint til resten.

Garnet snurrer seg veldig når du strikker, fordi du hele tiden snurrer samme vei med trådene, så av og til må du la strikketøyet snurre seg ut igjen.

Og se så gøy mønsteret blir når du strekker i det! 

Lene Tøsti har lagt ut noen pulsvarmere i tvebandsstrikk, der du får ulike mønstre ved hvordan du snurrer tråden. Så om du vil teste tvebandstrikk, så har hun et gratismønster med metoden. Det må jeg si er hyggelig gjort.

Tar det lang tid å strikke? Egentlig ikke. Men siden du bytter tråd hele tiden, så tar det lenger tid enn å strikke ensfargede votter, men flyten kommer jo kjapt.

Jeg strikket mine i Rauma Finull på pinne 3, og det gikk 66 gram totalt av garnet.

Blåtimen

Blått, jeg vil du skal møte blått. 

Og bli kjent med en tredje blått. 

Jeg tror dere vil like hverandre. 

Jepp, det gjorde de. Tre blåfarger lekte i bordene, og spilte på hverandre, så det ble mønster ut av det. Det gikk helt fint å være tre blåfarger sammen, de tre blå var såpass forskjellige i styrke, at det ble spill i mønsteret. 

Knappene fikk et lite glimt av blått i seg de og, sydd fast med blåfargen til alt det hvite. Så blir blåfargen fanget opp flere steder på jakka. Det er favorittknappene mine, kokosknapper med en lakkert forside, så de er glatte og lette å kneppe, og veier lite. 

Og for første gang strikket jeg løse stolper som løp loddrett, og måtte sys fast til jakka etter at jeg hadde klippet opp foran, Stolpemaskene fikk selskap av noen masker til belegg, veldig snedig at belegget ble strikket samtidig, så kunne jeg dekke over klippekanten pent med belegget, og sy fast. Da valgte jeg å følge mønsteret med å strikke belegg og loddrette kanter, og det er fint å finne ut at jeg klarte det like fint som andre måter å lage knappekanter på. 

Mønsteret er krysset av som vanskelig, men det tror jeg mest handler om at det er klipping og sy fast knappestolpene pent, for ellers var det ikke noen ting som kom i Horror-kategorien. Sånn bortsett fra å strikke ensfarget bol i kilometervis. Zzzzz. 

Fin jakke, sier du? 

Det sier jeg og! 

Og så satser jeg på at niesen synes det samme, når den kommer i posten.  Jeg tok sjansen og strikket i naturfarget Finull, men siden de har tilgang til noen som liker å vaske ull (jeg tenker på deg, mamma), så bør hvitt + ullvask + åtteåring gå helt strålende. Strålende hvitt, tenker jeg. Og en sjanse er det å strikke i Finull, men dette er en jakke, og da har man et plagg under. 

Hva heter mønsteret til denne fine ulljakka, da? 

Eva! - Står i Norske Ikoner Barn, temahefte 38 fra Sandnesgarn. Fine klassikere, men mer enn bare Marius og Fana. Eva er en genser/jakke som flere husker fra sin søttitallsbarndom. I litt andre farger, men det er jo bare å bytte på. Vi er da strikkere. 

jeg brukte 255 gram med Finull, og strikket etter målene til 10 år. Pga strikkefasthet, brukte jeg maskeantallet til str 8 år, og lengden til 10 år. 

Det med å bruke samme farge i flere nyanser ble bra! Må gjentas i flere plagg. 

Mystisk med kanin

Hånda virker igjen! En uke med avhold og spa for hånda og litt forsiktig start, gjorde at jeg tror litt på at det er lov til å strikke igjen. Senebetennelser er enklest å håndtere om det ikke går så langt, så da jeg for første gang på fjorten år kjente trøbbel (som jeg husker, iallefall), så skjønte jeg at det var lurt å sette inn tiltak tidlig. Hvile og varme og andre bevegelser enn de vanlige. 

Nok om hånda; da fikk jeg tilslutt ferdig vottene som har vært mysteriestrikk i Vottelauget og Eventyrvottene og i I Make Mittens-gruppa på Ravelry. Vottene har vært et fyrverkeri av farger, egentlig skulle vi bruke fem forskjellige farger, men jeg fikk det for meg at jeg ville teste med bare to, rødt og hvitt, killerkomboen. Om du vil ha mange bra fargeforslag, ta en titt på Instagram under #mysterymittenjanuary2016  (denne linken fører til instagram-tagen, du trenger ikke ha instagram for å se, faktisk. Nyttig å vite) 

Og hvit og rødt ble kjempefint! 

Mine votter ble i største laget, noe jeg visste, men jeg får aldri til å strikke Finull med strikkefasthet 30 masker på 10 cm, da må jeg ned på pinne 2, og det er for trangt for meg, men jeg visste at jeg kunne gjøre for store votter passe på flere måter.

Om vottene er strikket i ull som ikke er superwashbehandlet, kan de toves lett. 

Jeg tover selv i tørketrommelen, snur vottene med utsiden inn, sånn at mønsteret bevares bedre, og dypper vottene i vann. Hiver dem så inn i tørketrommelen, tromler noen minutter, åpner døra, og sjekker underveis. Kjekt med en toveprosess som kan stoppes underveis! 

Jeg tovet disse littegranne, men ikke så mye, for jeg hadde lyst til å gjemme en kanin inni. 

Kanin inni? Er ikke det bare i flosshatter? 

Jeg hadde en liten angoragarnrest som jeg hadde lyst til å strikke innervott av, så jeg vrengte votten, og plukket opp masker i den nest innerste raden. Deretter strikket jeg til belegget var like langt som mansjetten, felte av, og sydde det fast til votten på innsiden. På forhånd hadde jeg da festet trådene inni, for de blir jo låst inn. 

Tidligere har jeg strikket innervotter med innerforet som strekker seg inni hele votten, med tommel og alt, men denne gangen ville jeg bare ha i mansjetten.

Så tadaaa; mysterievotter med enda flere mysterier; en mystisk kanin inni. 

Vottemønsteret finner du ennå her (og leser du teksten finner du koden for gratis nedlasting), siste frist for å laste ned mønsteret er 15.feb. Tidsbegrenset og eksklusivt, altså! :)

Jeg brukte to farger i Finull pluss litt angoragarn som mansjettfor, og da veier hele greia ca 85 gram. 

Løvsprett

Plutselig var det vår i lufta!
Beina fikk teste småsko igjen, og jeg kunne strikke ute på lekeplassene og verandaen. Aaaah!
I kjøkkenvinduet er det full vår, jeg jukser litt med minipåskeliljer, det er vårfølelse for få kroner.



Men vinteren er ikke helt ferdig med oss. Kommer du ut av solveggen, så ligger kulda på lur i skyggene, og og morgenen har den det moro med å islegge bilruta, så jeg får opp pulsen med frenetisk isskraping.

Om jeg drar noe sted på ettermiddagen, så kan jeg være sikker på at jeg er bra kald på hendene når jeg skal hjem på kvelden. Altså er det fremdeles vottetid for meg, kaldefingredamen.

Så for å feire løvsprettet og kulda på samme tid: så strikket jeg eventyrlauvvottene.
Vottene har helbladform, noe som gjør at de omslutter hånda di fint, med plantenervene som dekor på utsiden. Veldig usikker på hvilke trær som har blader i svart og hvitt, så det blir kanskje litt mer skjelett-tre istedet for blader på min vott.



Mønsteret er så logisk oppbygd med grenene som stråler ut fra midten, at du får bedre tid til å konse på økingen til tommel og felling på hånda. Flerfargestrikk som du slipper å kikke så veldig på diagrammet på er jo deilig.



Mansjetten har blondekant nederst, Anne på landet har byttet ut den med en real vrangbord istedet, og det funker like bra. Jeg brukte Finull, mitt yndlingsvottegarn. Finull har en super fargepalett, men jeg har en tendens til å bare strikke i svarthvitt, kremt.

Mønsteret er fra Flere votter fra Eventyrskogen som jeg fikk være med å gi ut sammen med Vottelauget, og dette er det Silkesauen som står bak. Jeg falt for formen til vottene som er bladformet, strikker du dem i grønt, kan du gi dem til en botaniker eller en biolog. Eller en som bare liker trær. Eller i svarthvitt om du liker nakne greiner, og ikke har grønne fingre. Eller til en som fryser på hendene. Det er ennå kaldt om kvelden.

(Og for de jeg traff på strikkeforedrag på Riksarkivet i går; HEI! Jeg skulle gjerne sagt mere hei til veldig mange som jeg kjente igjen fra ymse blogger og sosiale medier.Flere strikkeforedrag, takk! )

Blåtimen

De fleste strikkere som går for strikkede gaver til jul kjenner på følelsen av tida som renner ut med hvert kalenderblad som rives av. Kombinasjonen i desember av travle jobbedager og lange pendledager (en kveld brukte jeg FIRE timer på hjemveien, som vanligvis tar en time, pga trailere som ikke var skodd for bratte og svingete nordlandsveier. Og verst av alt; strikketøyet hadde jeg glemt hjemme..) ... jo komboen er ikke så veldig fin når timeantallet i døgnet allikevel forblir konstant på 24, og en skal prøve dytte inn tid til strikketøy med tidsfrist.

Fem minutter før hurtigbåten som hadde med mamma som julegjesten vår i år klappet til kai, felte jeg av siste tommel på vottene hennes. Håndarbeidsintresserte julegjester kan nemlig kjapt identifisere strikketøy i sine yndlingsfarger, og må derfor være pakket inn før de kommer.




Vottene er passende nok fotografert i blåtimen på første juledag (nei, de rakk ikke vask og press før overrekkelse og bildetaking), i nydelige sjøgrønnblåe nyanser i Finull. Finull har jommen masse lekre nyanser! Og det blir gode votter av garnet.

Mønsteret er Doris fra Vantar för alla årstider, og jeg synes mønsteret er kjekt å strikke, siden det har ganske kort mønsterrapport som er logisk og gjentar seg. En fiffig detalj er tommelen som har motsatt farger.
Oppleggskanten er med icord som du så plukker opp masker fra, og det blir en fin, rund kant nederst.
Og hvem kan motstå prikker og knapper?

Jeg startet på vottene på pinne 2,5, men de ble så himla digre at en halv vott ble rekket opp igjen, og byttet over til pinne 2. 64 masker på pinne 2,5 og Finull skulle strengt tatt ikke bli så stort, så strikkefastheten min var vel på ville veier. Stort sett kommenterer andre at vottene er for små, eh...
Så det ble votter på pinne 2 og det ble bra. De passet finfint.



Snøen har uteblitt her også, til stor sorg for fireåringen som hadde snø på ønskelista. (Pendlermammaen var fornøyd). Så sparkebildene blir på grus.

Jeg er fristet av å strikke samme mønsteret til meg selv, og lurer litt på å leke med en annen farge på båndet nede, og så bytte til to farger på hoveddelen. Planer, planer... men yay for flerfargestrikk!

Labrapport tovede votter til lillesøster

Mål: tovede votter i str 3 år, som passer til lillesøsters hender, ikke for kompakte.

Materialer: tovbar ull av typen finull/pt2/ kauni, vaskemaskin på 40 graders timesprogram, strikkepinner str 4 mm og 6 mm.

Forsøk 1: 
Egenkomponert oppskrift med pt2 og kauni.

32 masker og enkel tråd på pinne 4 og striper.

Ser lovende ut til jeg fikk den geniale ideen med å slenge vottene med vanlig finvask.

Resultat: dukkestørrelse. Kompakt og harde, rett i søpla etter bildedokumentering. Stripene tovet ulikt på høyre og venstre vott, uforklarlig.

Feilkilder: kastet vottene med vanlig vask. For full vaskemaskin og langt program. Kunne strikket dem lenger og bredere.




Forsøk 2: 

Oppskrift etter månetoppenmønster, ark med oppskrifter forhandlet av Rauma. Dobbel tråd pt2 på pinne 6, 55 gram og strikket str fra 6-9 år, siden forrige forsøk ble så smått.

Droppet hullrad, siden ungene mine ser med skepsis på ekstrajobber når man skal ta på seg klær. Tråd er dilldall.
Fnyser av oppskriften som anslår 100 g garn til denne størrelsen, må bite i seg ordene når det ikke er nok til tomler.
Blander hvitt med lilla i frykt for å få forskjelligtovede tomler pga ulike farger kan tove ulikt.

Vasket på kortprogram vaskemaskin  med Milo og bare vottene i maskinen.

Resultat. Vottene passer seksåringen. Treåringen fråder og kommer med hersketeknikker om at gutter ikke bruker lilla, og insisterer på at vottene passer henne, selv om det er ljug.

Feilkilder:
valgte for stor størrelse (siden den tovet som som den skulle).
Hullrad hadde vært en god ide, for nå blir mansjetten veldig løs. Mulig et mindre maskeantall for mansjetten og så øke ut.
Feil å velge lyslilla, for om det er totalt random om hvem som ender med nye votter, så bør en velge farge som ikke bare EN har et sterkt eierforhold til.
Varme og gode og god passform, men muligens litt tykke.


Konklusjon;
disse stemmer med størrelsen. Velg rett størrelse, gjerne med hullrad eller med mindre maskeantall til mansjetten.
Perfekt til midtvintersvotter.
Lagrer disse til neste sesong.


'



Forsøk 3: 
Sandnesgarns gratisoppskrift på votter i Tove. Bruker pinne 4 og  60 gram enkel tråd med PT2, finull og kauni.

Kortprogram i vaskemaskinen på 40 grader og Milo.
Strikker str 4-6 år (44 masker!), og er overrasket hvor digre  vottene er før toving. Sår tvil om rogalandshender er representative for resten av befolkningen.

Resultat: vottene passer til meg. Treåring knurrer over lovede votter som passer alle andre enn henne.Jeg angrer på fargevalg, lilla, syregrønn og sitrongul som hørtes ut som en god ide når de skulle bli funnet i en barnehagekurv og trengte mye farger. Jeg har ikke like lyst på.
Deilig tykkelse, forsåvidt.

Feilkilder; altfor vide votter i oppskriften. Passer glimrende til meg, smal kvinnehånd.





Konklusjon etter tre forsøk;
- vaskemaskinen her tover snilt. Aggressiv toving oppnås med håndkle inni.
-finull i enkel tråd og pinne 4 gir passe tykkelse, ennå fleksible og ikke så kompakte
-velg gjerne farge alle vil ha, siden det er totalt random hvem som er den heldige vinner av votter
-mye fint å få kjøpt på julemesser

Fortsatt ikke i mål altså. Men nå havnet vi i mildværperiode med flom og drit, der vi har mer bruk for regnvotter og tynne votter inni der enn tykke votter.

Tror tovavottejakten får fortsette til høsten.

Teppe i havgapet

HVA? Klarte jeg montere ALLE lappene feil vei?

Teppet er ferdig, og det tåler jommen å brukes på begge sider. Vakkert, rett og slett!
Klare, dype farger, og en bunnfarge som binder alt sammen. Og blanding av dominostrikk og laftestrikk eller log cabin som det ofte kalles når du syr lappeteknikk. Samme metode funker her på strikk og.

Teppet er ikke sydd sammen, det er plukket opp masker langs alle lappene, og strikket sammen med å felle med tre pinner.  Perfekt for meg som hater å sy sammen, og som ikke har skrekk for å plukke opp masker.
En tålmodighetsprøve å sy de tohundre trådendene til slutt, men en kveld eller to med trådparty gjorde underverker. Og etter all den moroa, så strikket jeg icordkant langs hele teppet med Kauni, sånn at det ligner litt på lukkekanten som er på sydde lappetepper.

Puh! Endel arbeid, men så lekkert resultat! Dette gleder jeg meg til å gi bort! Fikk lyst på et til sofaen, gitt.



Jasså, sitter du her alene i havgapet? På det nye babyteppet?  Trenger du selskap?



Teppet skal vaskes allikevel før det gis bort, så en fotoshoot i havgapet tåler det fint. Hvitt er kanskje ikke den mest praktiske babyfargen, men ullprogram på vaskemaskinen tåler den biffen.



Og deilig med babygaver som ikke er prinsesse eller macho.



Etter heftige diskusjoner med meg selv om størrelse, så endte teppet på tre ganger fire ruter, noe som gav en omtrentlig størrelse på en meter ganger en-meter-og-tretti cm. Vogntepper er gjerne seksti ganger åtti cm, men brukstiden på et vognteppe er mye kortere enn de litt større teppene. I starten kan de jo legges dobbelt, og etterhvert er de supre som sengetepper eller piknikteppe.

Så stort er det at det funker finfint som skjerf for en forfrossen lyktestolpe.



Nok bilder! -synes turkameraten. Og stakk av.

Faktaboksen:
Mitered crosses blanket - for Japan, kjøpemønster på Ravelry. Godt forklart.
165 gram Kauni (fargekode EQ, bedre kjent som regnbuefarget) gikk med til 12 ruter og kant rundt hele teppet.
265 gram Finull i naturhvitt (farge 401)
pinne 3,5
ingen søm, men mye trådfesting og Icordkant er en tålmodighetsprøve
Men det er verdt det!

Finull og Kauni er ikke supermykt, men det holder seg bra i vask.Som undertrøye hadde jeg ikke brukt garnet, men teppe til vogn og vugge, det funker som gull.

Lapp på lapp på lapp på lapp

Jeg fikk akutt lyst til å starte på nytt strikketøy da jeg skulle en snartur til Oslo, for det er mye ventetid når man reiser fra Helgelandskysten til Tigerstaden. Barselgaver blir gjerne til på reise, siden det er små ting som ikke tar så mye plass. Og det gikk litt raskere enn jeg trodde å strikke lapper, så jeg måtte to ganger innom Husfliden og fylle på med Finull.

Dominostrikk er kjempegøy! Særlig når du strikker med lange fargeskift som Kauni, for da blir firkantene forskjellige, men passer sammen. Og for meg som ikke er så fan av å sy sammen lapper, så er dominostrikk genialt, for lappene strikkes sammen. firkantene inni er med dominoteknikken, og rundt plukker man opp masker som i log cabin-lappetepper. Enkelt, men kult.



Sist jeg strikket dominostrikk hadde jeg lært meg hvordan du strikker inn trådendene underveis, men det var gått i glemmeboken. Det hjalp lite at jeg fant boka da jeg kom hjem. Trådparty coming up!

Mønsteret er Mitered Crosses blanket - for Japan, der inntektene i 2011 gikk til Japan og hjelpearbeidet etter jordskjelvet der, og nå går til Mercy corps. En fin måte å bidra bittelitt samtidig mens man kjøper et gjennombearbeidet mønster. Alt det hvite garnet er Finull fra lageret, samt mye fra Husfliden i Oslo. Og fargene er Kauni i fargekode EQ, populært kalt regnbuefarget.Jeg falt for mønsteret for lenge siden, men falt omigjen da jeg fant Beaunis vakre versjon på Ravelry, med bølgeskumkant rundt. Vel verdt en titt, og et hjerte!

Så nå er 7 lapper ferdige, og jeg lurer litt på om jeg skal gå for kvadratisk eller avlangt teppe. Og om 100 cm er for smalt for et babyteppe?

Og det var så kjekt at jeg har lyst til å strikke mere dominostrikk! Hva med kun Kauni? Eller grafisk i sort og hvitt og detaljer i rødt? Eller...

Dominostrikk i Finull holder seg bra, jeg har feks strikket vognteppe til mine stiklinger da jeg ventet eldstemann, (yngste sitter på teppet for to år siden) og det var deilig med et vognteppe som var stort nok til å bruke som teppe på piknik eller underlag i parker eller tullet rundt i vogna.



Lyst til å teste dominostrikk? Nøstebarn har lagt ut et gratismønster, der det er greit forklart.  Og jeg har boka Dominostrikk av Vivian Høxbro som dessverre ikke lenger finnes på norsk, men selges på Amazon på engelsk. God bok med masse variasjoner, selv om fargevalgene er litt preget av tiden den er skrevet. Hun har også skrevet en nyere bok jeg ikke har somlet meg til å kjøpe ennå, men som frister nå som jeg er på dominokjøret igjen.

The norwegian golfer

Fin utsikt på golfbanen i Singapore? Jeg skulle gjerne hatt litt palmesus i bakgrunnen akkurat nå, istedet er det snøfokk og sterk vind her.

En av brødrene mine og jeg enes ikke helt om golf, han er hekta, og mobber meg stadig for mitt engasjement mot golfbanen i hjembyen (det ble russerevyinnslag om kampen, skrevet av undertegnede). Sånn i ettertid har jeg stort sett et godt forhold til golfbanen, så lenge jeg slipper dumme meg ut med køller.

Men i sommer spurte han pent om jeg kunne hjelpe til med en ide han hadde; han ville ha noe typisk norsk til golfkølletrekk! Jeg rotet frem Finullen min (rotnorsk!) og gamle strikkemønstre, og han fant målene jeg trengte, og vips;

Samarbeidet bror og søster prodly presenting: golfvotten!

Brodern forteller:
Litt bakgrunnsinfo: Orginale golf-sokker heter head cover og brukes normalt sett på driver (den største av køllene), på wood (Litt mindre enn driver) og på hybrid-køller (Kalles også rescue). Head cover skal beskytte de dyrebare køllene fra å bli dunket og skrapt opp av de andre køllene som heter jern, slik de potent står oppreist i golfbagen. Ofte pleier folk å "personalise" (hva er det norske ordet? - jøss, er blitt miljøskadet) sine head cover med egne covers. F.eks Tiger Woods har en tiger osv:

 

Som flere har fått med seg, brodern med familie bor for tiden i tropiske strøk, og da er det litt artig med noe norsk når man skal ha en personlig golfkøllecover. Åttebladsrosa er godt innarbeidet som typisk norsk, og stjerner i ulike former i strikk har vandret over landegrenser i århundrer. Åttebladsrosa kan symbolisere nordstjerna, et ønske om god tur på reisen og et håp om å finne veien tilbake når man har en ledestjerne å følge.

Jeg har brukt Finull, muligens burde jeg valgt noe mer maskinvaskbart, men hvor ofte vasker man golfutstyret sitt?

Jeg bladde i de gamle mønsterheftene mine, og fant ut at jeg kunne strikke store votter uten tommel, og med ekstra lang vrangbord. Den klassiske selbuvottfellinga som ender i spiss er ikke nødvendig, men det økte det "norske" preget.

Takker for actionbilde, bror! En vakker dag får jeg somlet meg til å strikke den siste til hybriden. Jerna får klare seg uten.

Noe for julegavestrikk 2012?

Oppsummeringspost, litt om teppet

Takk for hyggelige kommentarer i forrige post!
Litt oppklaring; det er brunt og blått/turkis som skjærer i Hr Monstermønsters øyne og som jeg synes er kul sammensetning i lua.
Og Strikkepia, om du skal strikke vesten i Calypso, så trenger du akkurat litt mer enn ett nøste; det gikk 55 gram av Shetland soft. Sorry, jeg skal prøve å skrive sånt litt tydeligere. På Raverly skriver jeg sånt inn med garnforbruk, så jeg glemmer det ofte i bloggen. (Jeg er Murf på Ravlery om du vil inn og kikke på feks pinnestørrelser og garnforbruk og tidsforbruk)
Og så litt om teppet:

Nabokatta poserer med vogn og vognteppe.
Teppet er strikket i dominostrikk.Kalles også modular knittng på engelsk.
Jeg lærte meg teknikken ved å lese boka Dominostrikk av Vivian Høxbro, og jeg brukte oppskriften på grytelapp 2 i boka for å strikke teppet. Selve teknikken er lett, hver rute bygger på kantene til de to andre rutene de ligger imellom, så du plukker opp masker på to kanter, strikker en rute, og plukker videre. Her er en link til en engelsk side som forteller hvordan. Det fine med teknikken er at det ikke er noe å sy sammen tilslutt, og i boka forklarer hun hvordan man strikker inn trådendene underveis, noe som betyr lite montering.  Og det er avhengighetsskapende; bare en rute til!
Boka er utsolgt på norsk, men finnes på engelsk på Amazon. Den nye boka hennes frister litt, blant annet en trekantpute som ser litt gøy ut. Men trenger jeg en trekantpute?

Lilla vognteppe i dominostrikk

Husfliden i Oslo gikk konk i sine forrige lokaler, og da var det salg på alt garn til 25%. Gribbene hadde vært der før jeg kom, men de hadde oversett lillahylla. Der hamstret jeg :) Fem nyanser lilla finull, hva i huleste skulle jeg med det?

Etter å ha sett verdens flotteste sofateppe hos Silje J i dominostrikk, gikk jeg hen og lærte meg teknikken. Hurra for Vivian Høxbro, dansk strikkedesigner! fikk tak i Dominostrikk-boka hennes, og lærte meg hvordan strikke lapper sammen underveis. Genialt for en som ikke liker å montere...

Det skulle bli et sofateppe, men motet sviktet. Resultatet er et stort vognteppe, og sønnen er enig i at gutter også kan bruke lilla.