Bestefar i ung alder

En dag blir han her bestefar. I mellomtiden har han nå jakka klar, en klassisk sjalskragejakke med V-hals og lomme, og strengt tatt burde jeg sy på albuelapper, som en riktig bestefarjakke skal ha.

En svimlende tanke, når han er bestefar, så er jeg oldemor. Hatten han bruker er fra hans oldefar, min bestefar var en mann med hatt, og jeg tror han hadde synes det var fint at det eldste oldebarnet bruker hattene hans, og har de samme brune øynene som han selv.

Det er ikke en udelt glede når jeg er ferdig med et strikkeplagg, for det innebærer at plagget skal fotograferes utendørs, og det å kaste vinterjakka og ta bilder i kulda, det fordrer en lynrask fotograf og et samarbeidende barn. Flaks vi kunne krysse av på to av to der.

Han valgte ikke mønsteret til jakka selv, men jeg pleier å være lydhør om de kommer med ønsker om strikkeplagg. Stort sett er kriteriet at det skal være et ikkekløende, tynt ullplagg, og jakka som er strikket i sportsgarntykkelse (100 meter/50 gram) er i grenseland på hva han foretrekker, men som kan være fint å ha i skapet til kaldere dager. Vinteren kommer. Noe fordeler er det å være strikkende tyrann, en får ennå velge hva jeg skal strikke. Så står han fritt i å velge hva han vil bruke.

En kjekk ung mann i kanelbrun jakke, med ørlite dekor av en sikksakkbord i vrange masker.
Mønsteret er fra Sandneshefte 1409 Smart til barn,  og jeg har valgt å strikke jakka i Filcolanas Peruvian Highland wool  jeg kjøper hos 123knit, for den har altså den nydeligste brunfargen.
Kanelfarget, ørlite melert. Mmmm!

Denne jakka begynte jeg på da jeg dro på Oslo Strikkefestival for å ha noe enkelt og sosial strikk, det går liksom ikke feil å strikke ensfarget og bare frem og tilbake. Johanne fra Podcasten Nördic knitting spurte om å få filme da jeg strikket, og la idag ut en video på instagram der jeg har akkurat startet på strikketøyet. Den forklarer forsåvidt hvordan jeg rekker å strikke så mye, jeg er utålmodig og strikker kjapt. Takk for filming, Johanne!

God adventstid, folkens. Jeg pleier på denne tiden få en ubendig lyst til å strikke alle julegaver, og på samme tid få tidsregnestykket på hvor mye tid det vil ta, ikke til å gå opp. Muligens om jeg flytter til Venus, der et døgn tilsvarer 117 jorddøgn, men det innebærer endel logistikkutfordringer.

Blåtimen

Blått, jeg vil du skal møte blått. 

Og bli kjent med en tredje blått. 

Jeg tror dere vil like hverandre. 

Jepp, det gjorde de. Tre blåfarger lekte i bordene, og spilte på hverandre, så det ble mønster ut av det. Det gikk helt fint å være tre blåfarger sammen, de tre blå var såpass forskjellige i styrke, at det ble spill i mønsteret. 

Knappene fikk et lite glimt av blått i seg de og, sydd fast med blåfargen til alt det hvite. Så blir blåfargen fanget opp flere steder på jakka. Det er favorittknappene mine, kokosknapper med en lakkert forside, så de er glatte og lette å kneppe, og veier lite. 

Og for første gang strikket jeg løse stolper som løp loddrett, og måtte sys fast til jakka etter at jeg hadde klippet opp foran, Stolpemaskene fikk selskap av noen masker til belegg, veldig snedig at belegget ble strikket samtidig, så kunne jeg dekke over klippekanten pent med belegget, og sy fast. Da valgte jeg å følge mønsteret med å strikke belegg og loddrette kanter, og det er fint å finne ut at jeg klarte det like fint som andre måter å lage knappekanter på. 

Mønsteret er krysset av som vanskelig, men det tror jeg mest handler om at det er klipping og sy fast knappestolpene pent, for ellers var det ikke noen ting som kom i Horror-kategorien. Sånn bortsett fra å strikke ensfarget bol i kilometervis. Zzzzz. 

Fin jakke, sier du? 

Det sier jeg og! 

Og så satser jeg på at niesen synes det samme, når den kommer i posten.  Jeg tok sjansen og strikket i naturfarget Finull, men siden de har tilgang til noen som liker å vaske ull (jeg tenker på deg, mamma), så bør hvitt + ullvask + åtteåring gå helt strålende. Strålende hvitt, tenker jeg. Og en sjanse er det å strikke i Finull, men dette er en jakke, og da har man et plagg under. 

Hva heter mønsteret til denne fine ulljakka, da? 

Eva! - Står i Norske Ikoner Barn, temahefte 38 fra Sandnesgarn. Fine klassikere, men mer enn bare Marius og Fana. Eva er en genser/jakke som flere husker fra sin søttitallsbarndom. I litt andre farger, men det er jo bare å bytte på. Vi er da strikkere. 

jeg brukte 255 gram med Finull, og strikket etter målene til 10 år. Pga strikkefasthet, brukte jeg maskeantallet til str 8 år, og lengden til 10 år. 

Det med å bruke samme farge i flere nyanser ble bra! Må gjentas i flere plagg. 

Med lopper i blodet

Og DER hadde vi et sjans til å få tatt bilde av den nystrikka barneloppa. Etter hektiske dager med flyttesjau, vannlekkasje i gamlehuset (satte litt ekstra krydder på flyttinga, gitt), nattogreise med to barn når det er buss for tog og veien stenger av flom rett etter vi og flyttelasset hadde passert, PUH!

Da var det deilig at svigerfar meldte seg frivillig til å hjelpe flyttefolka til å få inn flyttelasset, sånn at jeg og ungene kunne reise på en liten minivinterferie til casa di mormor, og besøke litt familie og venner, og bare la flyttekasser være flyttekasser noen dager til Hr monstermønster er ferdig jobbet nordpå, og kan komme sørover.



Jakka har jeg strikket i Pickles Pure wool, et garn jeg har stor sans for, og fargeutvalget begynner å komme seg. Jeg brukte av de fargene jeg hadde liggende, og tok bordene med fargene jeg ville, uten å planlegge så hardt på forhånd, men det funket bra.



Frøkna ville ha hjertekantebånd som jeg sydde over sårkanten der jeg hadde klippet opp jakka. Svart er hardt til de duse fargene, men jeg likte kontrasten. Og det er på innsida, det er bra med overraskelser inni strikkejakker.



Jeg strikket jakka i størrelse sju år, så den er litt stor til den smale seksåringen, men hun har nok ulltøy i den størrelsen hun er i, så det er ikke så gæærnt med noe som er litt mer fremtidsrettet enn akkurat her og nå.



Tadaaa!

Eieren synes den var fin, men litt stor.

Faktaboksen:
Barneloppa i Pickles pure wool, det gikk med 170 gram (110 g grått, resten i rosa, oransje, gult, svart, hvitt og lilla) til en 7årsstørrelse. Jeg er en løssluppen strikker, så jeg brukte maskeantallet til str 5 år, og fikk bredden til 7 år, og fylte da på med lengden til sju år.

Jeg droppet midlertidig opplegg, og bare strikket vrangbord øverst, siden jeg ikke ville ha rullekant på vrangbordene.

Kantbåndet kjøpte jeg i fjor på en Oslotur, enten på Heimen husflid eller Husfliden, begge har et fint utvalg med kantebånd.

God vinterferie til de som har det snart!