True blue

Lille blå er ferdig. Et dypdykk i knappelageret avslørte marihønemalte treknapper fra Balituren vi hadde for tre år siden, og det er fint med knapper som gjør en glad. Jeg har ingen jakker selv med marihøner, men har liggende noen fine med møll på (hold dine venner nærme, og dine fiender nærmere, er det ikke noe i det? ).




Og til dagens fotoshoot av jakka; for det blir gjerne søndager det blir tid til å ta bilder av strikkeplagg, hvis jeg ikke finner på noe på verandagulvet hjemme. Denne gangen jaktet jeg gamle dører og vegger i området vi bor, for jeg synes det gamle og slitte blir sånn fin kontrast med det helt nystrikkede plagget. Det er noe med levd liv, og estetikk i det som er rundt oss.

Jeg sniker meg litt forsiktig rundt, for det er kan jo oppfattes som litt rart å sette strikketøyet fast med små nåler og så ta bilde av det, særlig hvis det ikke er min egen vegg jeg holder på med. Små nåler setter ikke spor, så jeg tror at ingen lar seg irritere etter jeg har vært der, det er jo ikke en permanent utstilling eller å spikre teser på kirkedøra.




Ingenting som å være med mamma og feste strikketøy på gamle dører....




Er det ikke søte knapper, eller?




Blå dør fant vi også.


Mindre diskret nåler får du tak i, men nåler med glasshode anbefales for å eie vakre nåler.

Jakka er altså ferdig. En tremånederssak som er strikket etter målene til en tremånedersjakke i Barnestrikk på pinne 3, men kun glattstrikk. Så vakkert garn tar såpass med plass at det ikke trengs masse annet for å ta mer av oppmerksomheten. Da er det av og til at en enkel glattstrikk skal få garnet til å skinne slik det fortjener.

60 gram veier den lille herligheten av en jakke, strikket på pinne 2,5. Og jeg nøt å strikke med et så mykt og deilig garn, Triskelion Branwen, en blanding av shetlandsull og silke. Fraværende strikkelyst fikk kjenne på så mykt garn, at strikkelysta kom snikende tilbake. Mmmm!

Riller og bakterier

Rillestrikk.

Mest sannsynlig er det det første du lærer som strikker, siden det er det det blir når du strikker rettmasker frem og tilbake, og prøver hardt å få greia til å se ut som et skjerf, med litt varierende respons når du holder opprop på maskene underveis. Det hender det svarer færre enn tiltenkt, eller flere.

Derfor var jeg i starten litt betenkt til rillestrikk. Det var liksom nybegynnerstrikk. Strikking 1.1. Det var jo så mye mer enn det?

Men det er ikke alltid det skal være så innviklet. Rillestrikkens fordel er at den blir bløt, fanger luft inni berg og dal, og gir en fin struktur, særlig når du strikker med litt melerte garn, eller garn som ikke helt klarer bestemme seg for hvilken farge det har. Det gjør fargeblandinger bedre, fordi det bryter opp og blander igjen. Mingler litt med fargene, og tvinger de til å sette seg på nye bord og bli kjent med andre.




Og da jeg skulle ha et reisestrikketøy, så var det fint med et med lite konsentrasjon, og mye rett. Rett, rett, rett uten å være kjedelig som vaskeklut. Vaskekluter har ikke ermer, feks. Litt hjernevirksomhet er fint å beholde.

Det er rett og slett en enkel rillestrikket omslagsjakke fra Nøstebarnboka. Jeg har strikket den i ymse varianter, denne i Pickles Pure wool. Jakka føles som en origamiting som du bretter rundt babyen, jeg husker den som super i bruk på mine småttiser.




Kameraet bestemte seg for å nekte for å gjengi fargen riktig, dette er Pickles Pure wool i fargen Fenikkel, som beskrives som kremet grålig grønn.Den kommer absolutt under grønn i fargespillet.





Fin jakke fortjener kule knapper. Og denne jakka funker med noen få, store knapper. Jeg slo på stortromma og spanderte bakterieflora fra Snella og Petronella. Ikke alle bakterier er av den kjipe sorten, det er noen millioner av den sorten som synes mennesker er ålreite dyr også.

For å slippe tenke på knapphull underveis, så strikket jeg icord på kantene til slutt, slik at jeg kunne lage knapphull da. Da strikkes icorden ut fra kanten der jeg vil ha knappen, så det blir som en hempe, og så tilpasser jeg til de knappene jeg har funnet frem. Praktisk når du ikke har bestemt knapper før tilslutt, og prøver utsette det vanskelige valget. Inni jakka strikket jeg icord som tråder, for å knytte den andre flappen på innsiden.



Og vips var det enda en babyjakke ferdig til å gi bort. Det føles litt fjernt at mine egne har vært så små noen gang, når snart-elleveåringen i helgen reiste på første lange tur uten følge, helt til Sørlandet til slekta, og mor sto litt forfjamset på perrongen og vinket til han som plutselig var blitt lang, og selvstendig og fant wifi ombord på to minutter...

Sau som rullet seg i blåklokker og smørblomst

Tweed kan være litt frustrerende å strikke med, fordi tråden kan variere litt i tykkelse på grunn av fargetustene som er spunnet i. Jeg måtte bite tenna sammen litt underveis og minne meg selv på mantraet mitt; det ordner seg i vask. Det meste ordner seg i vask. Og hvis ikke det hjelper, ta på solbriller, eller gå lenger unna.

Tweed har litt små fargetuster spunnet i seg, så det er litt sånn hjemmespunnet feeling over det hele. Skal jeg beskrive fargen til dette garnet, så er det som en hvit sau har rullet seg i blåklokker og smørblomster, og så klippet de ulla av etterpå. Veldig poetisk sau, det der.

Mulig det ikke er verdens lureste greie å strikke i hvitt til en barselgave, men til mitt forsvar, det er spetter av blått og gult nedi der.



Og knappene fikk være glaserte kokosknapper igjen, de er favorittene mine. Lette å kneppe, og så fine! Sydd på med gulltråd, for når jakka er neddempet i hvitt, kan man vel gå glam på tråden?



Pickles merinotweed var godt å strikke med, tross ujevn tråd. Tweedgarn er sånn. Resultatet ble mykt og fint, og jeg strikket en babyjakke på sånn 6 mnd -1 år med 90 gram. Strikket rundt og klippet opp, fordi det var deilig å bare strikker rettrettrettrett på bolen.

Brukte enkel nøstbarngenser som basis, for det er en grei grunnmodell. Og så klippet jeg den opp, for jakker er det jeg liker best til babyer (har selv hatt sinna babyer som ikke ville ha ting over hodet, og sinna babyer er det vanskelig å prate fornuft med)

Så velkommen til verden, unge frøken! Her er det ikke så verst å være.

Knapt om plassen

Ring, ring! 

-Hei, det er oss fra ekstreme samlere! Vi får inn på radaren vår at det er usunt mye knapper lagret hos deg, og ville vite om det stemmer? 

- Joda, det er nok knapper her til å tippe skalaen over til liten hobbybutikk, men til mitt forsvar, så bruker jeg altså knapper ofte til strikkeplagg. 

-Jaså? vi har fulgt strikkestatistikken din på Ravelry (storebror ser deg, vet du), og den sier at i 2016 har du til nå brukt 35 knapper. Våre forsiktige anslag sier at du med ditt årlige forbruk har nå knapper til du er 136 år. 

- Javel? Hjelper det at jeg forteller at jeg har flere knapper på vei i posten? 

- Er du komplett sinnsyk? Flere knapper? Hva skal du med alle disse knappene? 

- Bruke dem, vel? Og holde ut trenden med åpne jakker uten knepping? En dag når zombieapokalypsen kommer, så får iallefall jeg og familien lukket jakka uten problemer uten å måtte forsere gjenger med zombier som herjer utenfor strikkebutikker. Det hadde du ikke tenkt på, hadde du vel? 

-Jaså? Så det er ren overlevelsesstrategi? Nei, når du sier det på den måten, så... Men takk for praten! 

- Selv takk! Morna! 

Knappene bor hos meg i fine metallbokser. Jeg er svak for metallbokser og fin emballasje. For tiden lider jeg meg igjennom en boks med kaneldrops, fordi boksen var så fin og kan brukes til knappeoppbevaring etterpå.

De er sortert i hver sin boks etter type (ikke farge, og ikke Dewey, jeg har ikke tippet over), slik at jeg kjapt kan finne like, og finne hva jeg vil ha. Det er en eske til Baliknapper, perlemorsknapper, treknapper, Snella&Petronellaknapper, plastikknapper, epleformede knapper, glasterte kokosnøttknapper, ordknapper, prikkeknapper, stofftrekte knapper og en boks med arveknapper fra farmor.

Mulig jeg får flere telefoner fra Ekstreme samlere. Garnet slår vel ut på radaren snart.

Første prikk ut

Sett en slik jakke før, synes du? 

Jepp. Jeg strikka to slike i fjor vår, i brunt og blått, og en i januar og jommen er jeg i gang igjen med prikkejakker. Tvillingguttenevøene mine gjør som barn gjør, vokser, og det er jo godt nytt for strikkegarderoben som da trenger påfyll. Men vi (altså strikkeren og tvillingforeldrene) var så fornøyd med prikkejakker i blått og brunt at når det skulle bli nye strikkejakker til høsten, så gikk vi for copy-paste. Samme mønster, samme garn, neste størrelse, nesten samme farger. Skikkelig kreisi ass! 

Jeg fikk testa første ferdige jakke på en av gutta, men å ta bilde av det? Det var på grensen til plaging når jeg en varm sommerdag drar fram en ulljakke og insisterer på at den skal prøves, når alt de ville var å bygge togbane i stua. Da kjører man ikke fotoshoot i samme sekund. Jeg kan vente noen år på å bli skrekktante Ull som skal prøve strikkeplagg i tide og utide. Så vi får nøye oss med flatt på marken-bilder. 

Og har du sett? Rognebær? Nå? Rognebær er jo høstgreier? 

-stikker fingra i øra og plystrer Reiseradioens kjenningsmelodi for alle penga. Jeg planlegger å nyte sommeren ennå en stund. Hagemøbler endelig kjøpt og skrudd sammen, og de skal nytes i trass. 

Yndlingsknapper fikk plass på jakka. Flaks at jeg hadde nok til denne og! Glaserte kokosnøttknapper er noe av det fineste jeg vet for tiden. Godt å knappe opp og igjen for store og små fingre, og glatt, fin overflate. Omtrent som å ha en kastanjenøtt i lomma å stryke på.

Garnet er Knoll Supersoft, kjøpt på ferie i  Aarhus i sommer. Det gikk latterlige 100 gram til hele jakka i ca 3 år, så at jeg kjøpte 700 gram er jo ikke akkurat finpresisjon av øyemål. Optikeren som mente at jeg nå kunne bli jagerpilot etter øyelaseroperasjonen jeg hadde for to år siden, må kanskje revurdere øyemålet mitt. Jeg får skylde på ham. Eller samfunnet.

One down, one to go!


(Strikkefaglig; mønsteret er Priktrøje av Lene Holme Samsøe, står i Babystrik på pinde 3 og Børnestrik på pinde 3,5-4, og jeg har strikket mine rundt og klippet opp. Ren ull, så ikke noe symaskinsøm først. Ble så fint, så.)

Påske markerer nytt liv

Påske er nytt liv, vår, lam, påskekyllinger og spirer. Vi har gjort vårt for å kjøre påsketema matmessig, med egg til alle frokoster og lam i alle varianter til middag. Senest i går var det vårruller med lammekjøtt (rester fra lammelåret), og i kveld er det meldt Roghan Josh, med mer lammekjøtt.

Hvor var jeg ? Jo, nytt liv!
Baby som ennå ikke er født (nei, ikke min, jeg har bare spist masse påskeegg) har nå iallefall klart en liten lekedrakt. Strikket i myk, myk Anina fra 123knit (garnet het Arwetta merino før, altså er det Arwetta uten nylonbiten). I en utrolig fin naturbrun/bamsebrun farge, en ørlite melert brungråfarge .





Og for å forbedre den lille gutten på livets mysterier, lommene er strikket og montert som lommeme på herrefrakker, det ser ut som lommer, men de er bare der for fasadens del. Image is everything.
Og for at det skulle ligge pent, så strikket jeg bare ett lag i lomma, og sydde fast bak, selv om mønsteret foreslår en lomme som kan brukes. Ettåringer og sånt fyller jo lommene med ymse som pinner, småstein, tyggispapir, biler, blyanter, sølvpapir, nabbiperler og tegninger, så de trenger lommer (eller trillebår), men sånne små halvmetere trenger ikke lommer på en stund.





For at ingen skulle være i tvil, har jeg brukt Snella og Petronellaknapper på bukseselene, med teksten ekstra stilig. For det er man jo når man får strikkeplagg fra Monstermønster (også kalt hu der som alltid strikker i lunsjen).


Mønster? Pocket playsuit fra Ministrikk. Endringer fra mønsteret; strikket i en høyere strikkefasthet enn mønsteret sier, så jeg strikket maskeantallet til en størrelse større enn jeg tenkte, og endte med den minste, altså som planlagt. Små masker synes jeg er veldig pent.

Jeg strikket lommene litt annerledes (bare ett lag), og strikket ribb rundt benåpningene, ikke glattstrikk, fordi jeg synes det tok opp ribben pent fra de andre kantene. Og så plukket jeg opp masker fra forstykket når jeg skulle strikke bakstykket for å slippe å sy sammen i skrittet.

Strikket i Anina,brukte pinne 2,5 mm og brukte 52 gram til hele, så da må jeg finne ut hva jeg skal bruke de 148 g ekstra med garn jeg bestilte sånn for sikkerhets skyld.

Når sommerdagan ligg utover landet

...

...da er det fint å ta med seg kameraet og det pinneferske plagget og gå tur i kveldslyset.
Mykt garn møter hard stein i fjæra.

Litt synd at man strikker mindre om sommeren enn vinteren (eller gjør man det, jeg strikker som jeg pleier, men kanskje ikke de store, varme, tunge tingene?), for det er nå det er fint lys å ta bilder i! Mulig at det ikke frister å posere i ull i tjue grader, men norske sommerkvelder pleier by på anledninger til å finne frem ulljakka.



Jeg blir ikke lei av å strikke barselgaver.
Forhåpentligvis går ikke folk lei av å motta barselgavene heller.

En liten rillejakke er av pinnene, og siden jeg ble besatt av å få brukt opp nøstene med Sandnes Mini duett jeg hadde liggende i garnskapet, så ble det en matchende lue med på kjøpet.

Hvitt til babyer er utrolig pent, og siden det er en gave, så gir jeg blaffen i om det er praktisk. Alt kan ikke være goretex og allround.



Heklekroken og jeg er blitt litt mer venner, vi kaster ikke lenger olme blikk på hverandre, og jeg kan glede meg over at jeg kan få til enkle kanter på strikketøyet. Heklekroken tipset om at den kunne være med på et liten pyntekant, så da tok den helt av og kantet på ermer, nedekant og kastet seg over luekanten i samme slengen. Effektiv, den kroken der.



Viftekant ble ganske fin kant på lua.
Lua heter lettstrikket babylue i Nøstebarnboka, og den ljuger ikke.
Enkel å pynte med striper eller kanter, eller hva ditt hjerte begjærer.



Restene av garnet gikk med til å strikke icordknytebånd, de er favorittknytebåndene mine på luer.




Og supersøte knapper fra SnellaogPetronella!

Finner dem ikke i nettbutikken, men kjøpte dem nettopp på Husfliden, så jeg gjetter på at det er mer smådyr der ute.

En fiffig detalj på avslutningen i mønsteret, kanten på jakka strikkes ved å plukke opp en maske på alle rillene, og så felle med en gang. Den må jeg bruke mer på rillekanter. Gav en fin kjedekant som stabiliserer jakka.

Faktaboksen:
Rillejakke fra Babystrik på pinde 3 av Lene Holme Samsøe.
Strikket versjonen med juksefletter i raglanen, og heklet en liten viftekant nederst og på ermene.
Lua er lettstrikket babylue fra Nøstebarnboka.

Pinne 2,5 og 110 gram Sandnes Mini duett til jakke, og 25 gram til lue.
Heklekrok 3.5.
Str 6 mnd.



Forlatte fjøs er fine fotobakgrunner!
Det sku bo folk i husan, som sangen sier, men akkurat når du vimser rundt med kamera på gårdstunet og henger opp babyjakker med knappenåler på husveggene, så er det kanskje greit at det var en stund siden det bodde noen der?

Hull på hull

Hull i klær er det delte meninger om.

Hull på knær og og albuer er ikke til å unngå i leke-på-knærne-med-togbane-lego-og-herje-rundt-fasen, og små bitemerker fra møll er det iallefall katastrofealarm og hissig strikker som går amok, men planlagte hull er finfint. Jeg husker da jeg endelig hadde klart å slite hull nederst på buksebeina (ungdom i grønsjtiden, hull=stas), og mamma sydde sirlige sting og reparerte. Krise for tenåringMerete.

Disse hullene skal være der.
Hull som dukker opp når man kaster med tråden, og fanger den opp på neste omgang.
Hull i grupper, sånn at det tilslutt er hullstrikk.




Da blir det luftig, lekkert og lidderlig nydelig. (Det siste bokstavrimet der slet litt.)

En babyvest kom av pinnene nettopp. Med hull. Og små marihøner som lyser opp i knappeåpningen.

  

Små håndmalte treknapper fra Bali.

Vesten er Louise, gratisoppskrift på Ravelry.  Enkelt hullmønster.
Jeg strikket min i Wollmeise, i en liten rest jeg hadde liggende fra da jeg strikket Ikke helt ribba, en ribbestrikket genser jeg teststrikket for Pinneguri. Flaks for meg at hun sendte så mye garn til teststrikk at det ble en liten miniminivest (0-3 mnd)  av resten.

Jeg brukte pinne 2,5 mm og 45 gram Woolmeise pure i fargen Ruby Thursday (oi, den er fin!), og fikk en vest i str 0-3 mnd. Litt tykkere garn gir en større vest. Wollmeise er litt trått å strikke med, men det danner et utrolig fint resultat. Og fargene. Oh, la la!

Modifikasjoner:
istedet for provisorisk opplegg på stroppene oppe, (vesten strikkes fra toppen og ned), så la jeg opp ryggen, og plukket opp masker til forstykket fra ryggmaskene.

Ha en fin langhelg til de som tar det! Her har både mammaen min og sola kommet på visitt, stas.

Fugl Fønix av asken

Tre nøster med tynn, tynn Pickles Merino lace hadde gått lei av å være veggpryd på dansen.
Ikke var de riktig gråfarge, ikke var de rett hvitfarge, de kunne kanskje gått av med seieren i konkurransen om hvem som kom nærmest i fargen til hvitt badehåndkle som har havnet i fargevask altfor mange ganger, og akkurat den prisen var det lite rift om.

I tillegg var inntrykket ganske tynt, så tynt at de stadig ble veid og funnet for lett til å være med på moroa.

Men nå! Nå var dagen der.

De troppet opp hos strikkersken, og med seg i veska hadde de en boks med en vidunderlig rødfarge.
Scarlet red! - sukket de henført. Tenk å få være Scarlet O'Hara ! Da skal det bli svingom på lokalet for oss også!

 

Ok, på en betingelse! - svarte strikkersken. Så tynne som dere er, så kommer jeg ikke på noe som jeg kan lage av dere, men om dere går med på å doble dere, slik at jeg kan strikke med dobbel tråd, så kan vi utvide søket til mye flere muligheter. Verden ligger åpen for deres føtter!

Nøstene gikk opprømt med på planen, og før de visste ordet av det, så hadde de blitt til en lue og en liten babygenser. Dobbelt opp gjorde underverker, det var dobbelt så mykt og dobbelt så gøy. Og dobbelt så fort.



Oppi den sorte røde gryte.
Først gjennomvåt, så oppi det varme vannet som hadde fått fargepulveret utrørt, og så fikk gryta stå til den var avkjølt.
Så skylle, skylle, skylle, skylle med eddik  for å binde fargen, så skylle, skylle, skylle.
På denne SPA-avdelingen vanket det ingen massør etter badet, men de fikk ligge flatt på et håndkle og slappe av til alt vannet hadde tørket bort.



Ooooh! -sa folkemengden da genseren kom nedover catwalken.
Det lynte i tusener av blitzlamper, og det store gliset til de tidligere askegrå nøstene kunne sees helt til bakerste rad. En dyp, god rødfarge fylte hele rommet med nærvær.



Den røde lua nektet enhver form for mere pynt. Ingen dusk eller fiksfakserier til meg, takk!
Det røde er mer enn nok!



Genseren fikk velge knapper, og slo seg løs blant ordknappene til Snella og Petronella. Strikkersken har et lite lager som hun knuger på, men de pynter lite opp i skuffen. Gassmaskeknappen er et musikalsk nikk til mammaen til mottageren, som en hilsen om gamle dager.



Og mens mottager venter på å komme til verden, så kan noen andre steppe inn som modell så lenge. Halvtårsgensere passer fint som rane-banken-maske.

Vellykket bli-ny-dag!

Faktaboksen: 

Genseren:
120 gram Pickles Merino Lace (utgått hos Pickles), dobbel tråd. Strikket på pinne 3,5 og størrelse 6-12 måneder. Opprinnelig askehvitt garn, nå klar rød etter fargebad.
Mønsteret heter Kinsale, en pen, liten genser som har vridd ribbeparti på bryst og rygg på overkroppen. Ermene og resten av bolen i glattstrikk. Enkelt mønster som anbefales.
Knappene er fra SnellaogPetronella, gassmaskeknapp er dessverre utgått, ser det ut som. Beklager, Kaizerfans.


Lua: enkel og grei, etter mottagers ønske og mål. Av og til er det nok med ensfarget, streit lue.

Farginga:
Jaquard farge, kjøpt hos Spinnvilt for noen år siden, da jeg hadde gleden av å gi nytt liv til flere av ullbodyene til frøkna.Fargene har holdt veldig godt i vask. 1 boks holder til ett kilo av det du skal farge. Mulig jeg skal bruke restene på å farge garn? De siste 30 grammene med askegrått er temmelig misunnelige på sine røde søstre.

Søndagsjakke

Det er sommer, det er sol og det er SØNDAG!
To av tre er jo ikke så verst.

Jeg får lang tankerekker og assosiasjoner når jeg strikker. Det er ikke så langt fra tanken på at jeg strikket en hverdagsjakke, til at jeg måtte strikke en søndagsjakke også, og den måtte såklart være gul og solfylt som søndagen selv. Gul Pickles Pure wool hadde jeg allerede lovprist fargen til før, så den fikk være med.
Mønsteret er stripete, men hverdagsjakka funker like fint i ensfarget.



Det æ´kke så flust med farger her på kysten for tiden, nemlig.
Skittenbrun, sølebrunt, vintergrått selv om snøhvitt glimrer med sitt fravær.
Men lyset er vidunderlig. Det er tilbake, og det er gyldent og vakkert.

Og så jukser jeg og kjøper perleblomster til vinduskarmen. In your face, vinter!


 

Derfor; en gul jakke, og etterhvert fikk jeg lyst til å dyppe armene i oransje. Akkurat som soloppgangen.
Hold ut vinteren, folkens, sola er her!



Fargene er allerede melerte, men jeg tegnet et ombrémønster etter å ha kikket litt på andre overgangsmønster, der fargene sklir over i hverandre, og fullførte med oransje nederst. Fabler om å bruke det mere. Tankerekkene fortsetter.



Det er ikke så lett å ta bilde av soloppganger. Eller armene sine.
Her ser det ut som den til venstre er knekt.



Og det der med å komme i fokus når du løper avgårde for å rekke selvutløseren.. jeg tror jeg skal grave frem fjernutløseren en dag.



   

Å gjengi fargen er ikke så enkelt, men den er ganske riktig her.
Her ser jeg at jeg har en lysende karriere som koftemodell fra søttiåra, av det litt duse ut-av-fokus-bildet.




Du trenger ikke gå så nært som dette (makrolinse til Iphonen, moro,moro!) for å se at garnet er melert.




Og knappene er glaserte kokosnøttknapper! Ebay er stas, evt kan man få tak i noen superlekre hos 123knit. 




Faktaboksen:
Hverdagsjakka av Ann Myhre/pinneguri, utgitt i Familien 1/2014, men kommer som nedlastbart mønster på Ravelry i juni/juli.
Garnet er Pickles pure wool i God morgen og Mandarin, 280 gram gult og 25 gram oransje til M-str.
Jeg strikket rundt og klippet opp, og jeg fulgte den supre fotoserien hos NinaPetrina, fantastisk godt forklart om å hekle kanter og klippe mellom; anbefales på det varmeste. 
Jeg satt oppe til halv to i natt for å klippe, strikkethriller! Måtte jo bli ferdig til søndagen...
Jakka er faktisk vasket i morges, og den tørket på null komma svisj, så jeg rakk bildeshoot.

Garn og oppskrift anbefales.

God søndag!