True blue

Lille blå er ferdig. Et dypdykk i knappelageret avslørte marihønemalte treknapper fra Balituren vi hadde for tre år siden, og det er fint med knapper som gjør en glad. Jeg har ingen jakker selv med marihøner, men har liggende noen fine med møll på (hold dine venner nærme, og dine fiender nærmere, er det ikke noe i det? ).




Og til dagens fotoshoot av jakka; for det blir gjerne søndager det blir tid til å ta bilder av strikkeplagg, hvis jeg ikke finner på noe på verandagulvet hjemme. Denne gangen jaktet jeg gamle dører og vegger i området vi bor, for jeg synes det gamle og slitte blir sånn fin kontrast med det helt nystrikkede plagget. Det er noe med levd liv, og estetikk i det som er rundt oss.

Jeg sniker meg litt forsiktig rundt, for det er kan jo oppfattes som litt rart å sette strikketøyet fast med små nåler og så ta bilde av det, særlig hvis det ikke er min egen vegg jeg holder på med. Små nåler setter ikke spor, så jeg tror at ingen lar seg irritere etter jeg har vært der, det er jo ikke en permanent utstilling eller å spikre teser på kirkedøra.




Ingenting som å være med mamma og feste strikketøy på gamle dører....




Er det ikke søte knapper, eller?




Blå dør fant vi også.


Mindre diskret nåler får du tak i, men nåler med glasshode anbefales for å eie vakre nåler.

Jakka er altså ferdig. En tremånederssak som er strikket etter målene til en tremånedersjakke i Barnestrikk på pinne 3, men kun glattstrikk. Så vakkert garn tar såpass med plass at det ikke trengs masse annet for å ta mer av oppmerksomheten. Da er det av og til at en enkel glattstrikk skal få garnet til å skinne slik det fortjener.

60 gram veier den lille herligheten av en jakke, strikket på pinne 2,5. Og jeg nøt å strikke med et så mykt og deilig garn, Triskelion Branwen, en blanding av shetlandsull og silke. Fraværende strikkelyst fikk kjenne på så mykt garn, at strikkelysta kom snikende tilbake. Mmmm!