Vertices unite!

Vertices unite kan man oversette sånn kjapt til sett sammen hjørnene. Jeg var sugen på sjalstrikking og litt farger, og kastet meg med på samstrikk av Vertices unite-sjalet til Stephen West, sånn på innskytelse. Egentlig trodde jeg at jeg var en sånn bare-en-farge-på-sjalet-mitt-takk-person, så det var med en tå utenfor komfortsona mi at jeg plukket fem farger og satte igang.



Dette er baksiden av sjalet, synes det funker på begge sider. Og det er bra, all den tid det ikke er lett å ha på seg et sjal somer finest bare på en side. Da må man ty til drastiske virkemidler som klyper, gelatin, bare gå i motvind fra høyre side og sånt, og det er litt mye innsats for et skarve sjal.




Sjalet ligner på sånne tegninger man sitter og tegner når du sitter i telefonen eller i et møte, du tegner streker og fyller inn farger og mønstre i firkantene som dukker opp underveis. igjen var jeg litt skeptisk til et sjal som ser ut som drodling, helt til jeg kom på at jeg sjeldent ser sjal i bruk helt flatt på bakken.



Trikset er jo du har det jo på deg! Surret rundt halsen, og vips gikk det fra fargefelter satt sammen, til fine farger rundt en hals. Svært, svært sjeldent bruker jeg sjal på andre måter enn som skjerf. Jeg holder det altså ikke utstrakt over hodet og veiver med det som semaforsignaler eller fotballpøbel, men holder kulda uta og varmen inne rundt halsen.



Og i tjue varmegrader er det litt innsats å late som man er helt casual og cool med alpakkaskjerf rundt halsen. Jeg tror ingen som gikk forbi løp hjem og ble inspirert til å kjøre samme look neste dag.
-Tjue varmegrader? Perfekt for alpakkasjalet mitt! Den trendy damen i parken så jo så avslappet og cool ut med det rundt halsen.

-tenkte ingen.



Jeg synes forsåvidt mer synd på Amylin/@strikkeann som trengte å ta bilder av sin tykke genser i Drops Air. Haha! Det var varmt, det ! Alltid kjekt å være to strikkere som trenger å ta bilder av sine nye plagg, for da slipper man selvutløser, og kan ha det moro underveis.



Gledelig overrasket over at det ble bra, der!

 Neste gang (!) tror jeg at jeg skal dra på med den større størrelsen (du velger mellom to størrelser, dette er den minste. Eventuelt slå til med minste størrelse, og gå bananas med tykkere garn eller to tynne der det ene er fluffegarn, og vips har du største størrelse og mindre jobb.

Det perfekte restegarnsjalet, siden det gikk 165 gram garn totalt av fem farger i Sandnes minialpakka (oker pluss blåfargene) og Drops alpakka (de grå) , og jeg hadde ikke fulle nøster av noen. Jeg trikset litt med å bytte rundt på fargerekkefølgen, og holdt på å bli koko av icordkanten rundt, for den tar tid når du tror du er straks i mål.

Og så kan det være lurt å lese oppskriften på icordkanten, for den kommer med et tips på fargefelt tre om å øke med flere masker, det kunne jeg gjort for å ikke få det så stramt over den biten. Men litt gladvold løste biffen.

Garnlufting

Det er sommer og verandatid, og da benytter jeg sjansen til å lufte garnlageret. Ikke hele, siden jeg ikke har lyst på bekymringsmeldinger og anonyme tips til Ekstreme Samlere, men her fikk babyulla og sokkegarnet og kassa med alpakka/fingarn/mellomtykk ull vifte med tærne og skinne i kapp med sola.

Det er ikke så dumt å trekke frem kassa og tømme den ut en gang i blant. Både for å hilse litt på og tenke litt på nye eventyr for garnet som allerede er i hus, og sørge for at kassa ikke har besøk av pelsbiller eller møll. Det er som brannalarmen på studentbyen jeg bodde på, det var ofte flere som dukket opp når den gikk, enn som bodde der.

Men  ingen møll idag heller. Puh!






Det er inspirerende å lage små fargestabler av garn. Jeg slang meg med på samstrikk av sjalet Vertices united, et sjal som strikkes i fem farger, og så kan man jo variere selv hvor langt fra hverandre fargene skal være. Jeg strikker stort sett ensfargede eller plagg med to farger, så jeg har godt av å ta tåa utenfor komfortsona. Bli med selv på #sweetverticesunited samstrikk på instagram, vel! Det er moro å se hva andre velger av garn og farger. Perferkt for de der singelnøstene.

Jeg plukket garn som passer sammen i fiber og tykkelse, det trenger ikke være samme merke, bare det det sånn passe likt i strikkefasthet.

For min del gikk alpakkanøstene øverst til venstre av med seieren. Både fordi jeg feiget ut på det rosa og neongule, og fordi okeren mot de blå var bra. Det er fint med flere nyanser av samme farge, synes jeg, det roer litt ned at det er fem forskjellige farger.

Duften av garn

Hørt om garnduft?

Garnduft er ganske så berusende. Det gjør at jeg kan på mystisk vis oppspore garnbutikker om vi så er i ødemarka, litt sånn på magefølelsen og noe ubestemmelig i lufta. En sjette sans for garn, eller muligens tiltrekkende feromoner utskilt fra garnet for å lokke meg til seg.
Akkurat hva garnet har planlagt hva det skal gjøre med offeret sitt når det kommer forbi er usikkert. Eller om det er en måte garnet formerer seg på.

Det som er sikkert, er at Vanja ryddet hjemme. Og siden vi henger i samme klubb, så visste hun at hvis hun tok med seg overskuddsgarnet til oss andre i klubben, så kom garnet til et godt hjem. Flere gode hjem, faktisk. Jeg tror ikke vi var helt tilsnakkende da vi gikk amok i farger og ull, og tok til vi skjems. Godt vi ikke skjems så lett.

En hel IKEAdunk med garn ble fangsten min. Så jeg slepte det med hjem, og fråtser litt i alt sammen. Svømmer rundt som Skrue McDuck, og tenker at der, der gikk garnlageret på en smell. Finull, Ask. Mitu, Nøstebarn. Pickles Pure wool. oioioioi! 

Så jeg er litt beruset for tiden. Høy på garn. 

Takk, Vanja! Dette var sinnsykt. Sinnsykt overraskende og sinnsykt snilt, og veldig moro. L

Søttitallet ringte

Luejakten fortsetter.

Farger i samme skala ble plukket frem fra lageret, og jeg koste meg med å lete igjennom skuffen med tynn ull for å finne ton i ton-farger. Denne gangen ble det jordfarger, med en dæsj silkeull i bånn. Silkeulla skal være på vrangborden nærmest panna, og det er ikke så dumt med den minst kløete garnsorten der. Ikke så stilig å nappe seg i panna hele tiden.







Og voila! Fragmentation hat strikket i tynn ull, og siden en del av rundene er strikket med tre farger, så er det litt lett for at det drar seg litt sammen. Jeg løste floken med å gi lua spaopphold med etterfølgende tortur; dyppet lua i varmt vann, vasket den litt, og spente den ut over en ballong, så den ble presset til å få den vidden jeg synes lua skulle ha.











Fragmentation hat er veldig fin med trekantene som blander seg i hverandre. Men jeg tror jeg skulle valgt andre farger enn brunfarger, for da jeg kikket i speilet med lua på hodet, var det faren min som kikket tilbake. Pappa fra søttitallet med brun og oransje tapet i bakgrunnen og skjegg. Og skilue på hodet.




Vi sto en stund og så på hverandre fra hver sin side av speilet, og så blunket han og ba meg hilse gjengen.


Det er hyggelig å ligne på pappa, og det er jo fint å hilse på ham i speilet, men det var ikke akkurat det jeg var ute etter med ny lue.





Så da jeg traff yngstebrodern og spurte om han ville ha ny lue ala pappa fra søttitallet, så slo han til.


Grattis med ny lue, broder. Hils pappa.

4755 gram

Tynnullageret mitt bor i en fullstappet skuff i kommoden, så en gang i blant får jeg behov for å se hva som gjemmer seg underst og innerst. Jeg vet at jeg har mye fint garn, men øynene må av og til ta en ny titt for å bli kjent på nytt, og ikke handle inn mer av samme garn uten en plan.

Så jeg tømte ut skuffen med tynt garn, og sorterte etter farger. Datteren forkastet mitt system, og laget nye kolonner, og skrev ned hvilke farger jeg hadde, (er brunoransjerød en farge, mamma?) og det er litt avslørende å finne frem alt på en gang.




Det er tydelig at rødt (sønnens favoritt) og rosa/lilla (datterens favoritt) dominerer innkjøpene. Gul har tatt seg opp, og jeg har mye basisfarger som svart, hvitt og grått. Men ønsket om blå og brune jakker til tantegutta må jeg nok vente med til vi har vært på ferie i garnmekkaet Danmark. (Så dere trodde jeg foreslår Legoland uten baktanker, unger? Tro om igjen.)

Det er også endel bomkjøp av oransje, for oransje er fint på skjerm, ikke alltid fest når det kommer frem. Oransje må kjøpes fysisk, ser jeg.

Fargeutvalget i garnlageret kan være avslørende for hvilke farger du bruker, men kan være litt misvisende og, det er jo oftest de fargene du liker som blir brukt først opp (selv om de blir kjøpt først inn og). Og da blir det gjerne de fargene som neste nådde opp som blir liggende igjen. Jeg har litt softspot for de som blir valgt sist. (Hilsen hun som bare havnet på stafettlaget i klassen da resten av syke).



Sånn ser 4755 gram ut med tynn ull i en skuff. Jeg orker ikke veie alt garnet totalt, for det er mer interessant for min del at det øker eller minsker, og det har jeg sirlige notater på for hvert år.

Men dette resulterte iallefall at jeg er i gang med nytt strikketøy, det ble litt tomt da tre voksenplagg til meg selv akkurat er ferdige, Fjærgenseren, Vepsejakka og Sirijakka. Tid for litt fargerik barnestrikk, altså.

Anbefaler å tømme kurvene en gang i blant! Gi bort garn hvis det gir deg dårlig samvittighet, tenk på hva du trenger (noen basisfarger kan være fine å ha), gled deg over en fin hobby, og ta en titt i lageret om det er noe du kan bruke. Og en bonus til; pelsbiller og møll liker å være i fred. Så om du tømmer ut lageret og tørker over skuffen med en klut en gang i blant, så har du sjans til å holde fiendene borte. Jeg gjør det ikke så ofte, men ser på bloggen at jeg ser ut til å få sorteringsraptuser hver sommer.

(og om dette er hele lageret mitt? Jo, alt med tynn ull. Og så kommer alpakkaen, litt tykkere enn tynn ull, tykkere ull, sokkegarnet, bulkygarnet, mohairen, og hva-tenkte-jeg-lageret. Jeg startet med å vise frem deler av det, men det ble litt sånn crazyhoarder, og jeg trenger ikke noen filmteam på besøk, gitt. )

vis meg gjerne ditt lager! Eller deler av det. Det blir garantert fine og fargerike bilder!

Hele garnlageret, nerdeføljetong del 3

Hyggelig at så mange satte pris på å ta turen innom garnlageret mitt! Det er såpass stort at det er like greit å ta det etappevis, så slipper dere å gå lei, og jeg får heller gleden av å prate i det vide og brede om garn.

Hva er et stort garnlager? Og hva er et for stort garnlager?
Jeg synes garnlageret mitt er stort, men det er bygget opp over tjue år (selv om det er de siste årene som har satt spor på lageret). Jeg har ingen planer om at det skal bli mye større, men det er kanskje ikke realistisk at det kommer til å halveres med det første. Til det er det for mye fristende som ligger i butikkhyllene og i nettbutikkene.

Men hva er et for stort garnlager? Det er for stort når du får dårlig samvittighet når du kjøper garn, for du synes så synd på de gamle nøstene som ligger hjemme og støver ned. Det er for stort når du ikke lenger har plass til noe annet, og garnbutikken må nedbemanne når du flytter.

Jeg har ingen planer om å havne på ekstreme samlere-programmet, til det er garnlageret for mye i bruk. Jeg vet hva jeg har, og hvor. Ungene synes jeg har for mye garn, men jeg parerer med om de har for mye Lego? Stillhet...

Dagens etappe er alpakkagarnet.som har havnet litt i skyggen av ullgarnet. Unnskyld alpakka, det er ikke deg, det er meg. Vi har ikke slått opp, men det går mest i ull når jeg planlegger ting. Først og fremst fordi alpakka er hårete, og det ikke alltid er det utrykket jeg er ute etter (feks mønster i votter kan forsvinne litt), og alpakkaplagg siger litt. Men pusete er fint og ørlite luksus, så det beholder plassen i skapet. De siste årene har jeg fått opp øynene for alpakka sammen med andre fibre, som ull eller silke. Det utvider bruksområdet mye.
 Av mine favoritter

 Du Store alpakka; jeg er fan av tynn alpakkaen deres for den mister mindre hår enn annen alpakka, og Babysilken er utrolig myk! Fin av samme leverandør ble jeg aldri venn med, siden den fort ble ikke fin i bruk, da foretrekker jeg heller Drops Babyalpacasilk (håpløst navn).  Drops Alpaca er og god (og rimelig, særlig siden Drops kjører salg iallefall en gang i året). Sandnes sine alpakkakvaliteter er bra de og, jeg mikser ofte tynn alpakka fra alle de tre norske leverandørene. En annen favoritt er Isagers alpakka 2, med 50/50 ull og alpakka. Jeg strikket Viften i det, og den har holdt seg glimrende (sånn bortsett fra under armen, der det er tov-o-rama. )

Det er rimelig mye svart alpakka her, siden jeg kom over Hexa på halv pris (tykk genser som ikke er tung = fristende), og jeg vant en garnpakke hos Marte Helgetun for fire år siden. (Strikkeplaner er ofte litt skiftende, først ble jeg litt flau over å ikke bruke en så flott garnpakke sporenstreks, men jeg kan jo ikke strikke pga dårlig samvittighet. Men forsåvidt trenger jeg en svart strikkejakke, sånn til pent kontorbruk på vinterstid) .

Vinnerlykken har også gitt meg to bittesmå hesper med brunt alpakka, håndspunnet av SjømannsElin, som jeg sparer til noe spesielt. Håndspunnet er luksus i mine øyne, særlig siden jeg ikke mestrer kunsten.

Fargespekteret er igjen svart, hvitt grått, rødt og lillarosa. Det strikkes lite med blått.

Hva er dine alpakkafavoritter? Og hvilke liker du ikke?

Hele garnlageret, del 2 av flere

Sokkegarnet. Pent samlet til familiefotografering. Alle er pene på håret.

Strengt tatt er dette ti ganger mer sokkegarn enn jeg trenger, siden jeg stort sett bare strikker sokker til meg selv (mamma strikker to par til alle barnebarna til jul, en bragd), og Hr Monstermønster insisterer på at han har varme føtter allerede.

Derfor har jeg inntaksstopp på sokkegarn, selv om det er mye moro der ute. Det irrgrønne sokkegarnet Kjell fra Maskepigen snek seg forbi portvakten (hvem kan motstå Kjell?), det samme gjorde hjernefarget Sisu (altså, hjerneluer må da være den perfekte barselgave? og det var salg!), men sånn ellers er det stopp.

Sokkegarn er genialt når man bare skal unne seg to nøster, for to nøster blir garantert til et sokkepar, altså noe brukanes. Og jeg kan godt ha sinnsyke farger på føttene vinterstid, de er stort sett nedi skoene/støvlene/bootsene. Sokkegarn kan godt være fargeskiftende og rokkenrollfiskeboll. Derfor er det altfor fristende å kjøpe...

Favoritter? Fabel fra Garnstudio (holder bra og Garnstudio har jo salg på et alerede rimelig garn både titt og ofte), Sisu (knirkete å strikke med, men sokkene blir bra), Sterk fra DSA (ok, nupper litt, men er smørmykt og brukes finfint til gensere og sånt ). Arwettasokkene mine har holdt bra de og. Jeg har vel ingen hatobjekter på sokkegarn, siden jeg sjeldent strikker sokker. (ok, sandnes minipalett kommer på den lista, men det er utgått).

Av godbiter; Sjølingstads fint raggsokkegarn (sånn av nostalgigrunner, sånne garn som ser ut som pakkesnorer er ganske fint, men jeg gjetter at det er litt hardt), Tulliball &Råll er et håndfarget sokkegarn jeg fikk av Hespetre, som stadig er for fint til å brukes (men hallo, det er jo bedre å bruke det enn å ha det i skapet), og Noro Kyreon Sock som jeg kjøpte i New York, men som druknet litt i garnlageret.

Hvilke sokkegarn har jeg gått glipp av? Og hvilke er helt shittpomfritt?

Hele garnlageret, en nerdeføljetong i mange deler, del 1

Hva er mest naturlig når de andre er borte, og jeg er hjemme alene for å jobbe? Sorter igjennom alt garnet, og ta bilde av alle garngruppene. Helt naturlig ting å gjøre. Skulle jeg hatt pluss i boka og stjerne i margen, så hadde jeg vel veid all galskapen, men jeg lever heller i ren fornektelse. Garn kan fort bli en samlegreie, siden det er mye raskere å kjøpe garn enn å bruke det, og de siste nøstene som blir kjøpt ofte er de mest fristende å begynne på, samt at jeg stort sett finner mønster og så ser etter garn, istedet for å finne garnet, og så finne hva jeg kan bruke det til.

Trikset mitt for å bruke garn jeg har fra før, er å finne garn i samme tykkelse og type, så kan de brukes litt mer om hverandre. Striper er fint, og jeg er ikke redd for trådfesting. Jeg er glad i ensfargede plagg, så jeg bør vel bli litt flinkere til å velge en farge når jeg er i butikken, enn å kjøpe mange farger, og lite av hvert. Og jeg har sluttet å bare kjøpe garn uten å ha noe konkret å bruke det på, sånn bortsett fra litt ferieturgarn (andre kjøper ferieminner, jeg synes garn godt kan være ferieminne).

Så her kommer det; garnlageret mitt. Husk at det er bygget opp siden jeg flyttet hjemmefra for ca tjue år siden, selv om det er stort sett i de siste årene det har vokst seg stort. Strengt tatt bør jeg vel ikke unnskylde garnlageret, jeg strikker opp rundt åtte kilo garn årlig, så det er ikke bare til pynt. Garn er jo en strikkers hovedverktøy, selve paletten man har å skape med. Og det er mye varme i ull. Og mye glede.



Gjengen i tynn ull er den største biten av lageret mitt. Her er godbiter av nøstebarns totrådsgarn, litt av silkeulla og litt av angoraulla deres og, Isagergarn (som har verdens fineste garnpalett), New Zealand lammeuld (stort utvalg hos 123knit, min faste garnpusher), Rauma lammeull (som de har hos Husfliden i Olso, hurra!), bånsull (nedlagt, dessverre, tror jeg?), Malsen og mor sin shetland soft og geelong soft, og noen litt eksklusive som madeleinetosh sock og Triskelion Branwen og John Arbon Crockern lace (fra Ysoldas garnklubb, verdens fineste julegave!) og Symre fra Telespinn.

Skulle jeg havne på en øde øy, og bare ha en koffert med garn med, så ville kofferten vært fylt av denne typen garn. Hvorfor? fordi det blir lette plagg, er tynt garn =mer strikketid, og om jeg vil ha det tykkere, funker det veldig bra å strikke med det dobbelt.

Strengt tatt hadde det vært litt trøblete å havne på en øde øy, og om det hadde vært en øde stillehavsøy, så hadde det vel vært noe annet enn ull som hadde fristet (feks hadde jeg vel heller håpet på en radiosender og førstehjelpssaker i kofferten, evt funnet MacGyver i bånn. Forhåpentligvis i live.)






De aller minste garnrestene har jeg snurret pent opp i en eske, så de ser innbydende ut, og frister å bruke. Garn som bare ligger dytta ned i en plastpose inni et skap frister lite, det gjelder å få det frem i lyset for å få det inn i sirkulasjonen igjen. Same shit, new wrapping, men nå er det mer fristende å bruke.






Neste tykkelse; garn i finulltykkelsen. Denne tykkelsen er perfekt til genser og vottestrikking, noe jeg har drevet endel med i det siste året (jmfr boka vår, Eventyvotter). Her er Finull og PT2,  Tove fra Sandnesgarn, Sjølingstad totrådsgarn, Kauni, Evilla, Bånsull tretrådsgarn, Pickles Pure wool (en favoritt, mye fine melerte farger, og jeg nupper ikke i dette garnet), villsaugarn,  og Aade long fra Estland. Jeg har utrolig mange enkelnøster, men heldigvis er det en tykkelse der man kommer ganske langt med noen få nøster.

To be continued!

Ordning och reda i garnverdenen

Jeg har hatt julaften på forhånd. Iallefall føles det slik da jeg i går kunne hente frem alt garnet som hadde bodd på ymse plasser i høst. Skapet er på plass, selv etter feilbestillingsfadesen i vår. (hvorfor måle takhøyden før du bestiller?)

Siste del av oppussingen i kjelleren er på plass, og det har frigjort ett rom til gjesterom, og  på det rommet plass til et stort Pax garderobeskap der jeg skulle få flytte inn alt stæsjet. Takk til svigerfar Øyvind som har pusset opp kjelleren, og som monterte skapet for meg. Luksus! Alle skulle hatt en nypensjonert handyman som flyttet inn noen måneder og pusset opp hobbyrom og gjesterom, og hentet og bringet barn i barnehage.

På toppen ble det plass til et lite stofflager, og hylle to bugner med knapper, sakser, sydupetitter, superlim og paljetter, perler og sytråd.  Pinnene bor fremdeles oppe i stua i pinnemappa si, for de er jo i bruk hele tiden. Noen som gjetter på om jeg er glad i koffertene fra søstrene Grene? Og metallbokser?




Alt garnet er sortert etter tykkelse og type, og fått plass i seks store plastkasser som sitter på glideskinner, slik at jeg kan ta med meg hele kassa opp om behovet for fargevurderinger i dagslys av alt garnet i den typen skulle være ett behov. Kassene har lokk om ønskelig, men med hull, så de er ikke møllsikre. Men til dags dato har ikke møll vært trøbbel her.

Dette er kassa merket "tynn".
Kassa er 1 meter bred, 58 cm lang og 16 cm i dybden. Plass til mye garn.
Strengt tatt skulle jeg veid beholdningen for å få hakeslepp over kiloene. Men nå var jeg mest opptatt av å få det samlet og organisert.



Endelig ble det sjanse til å ta frem Dymomerkeren!

Litt pussig merking av kassene; Tynn, alpakka, Bulky, Finull og gjengen, babyull, sportsgarn, superwash, sokkegarn og bomull.



Og det beste?

Lukker du døra, så er det ryddig.

Ikke sponset av IKEA (da hadde interiørbildene vært mye bedre, feks) men IKEA er et greit sted når du leter etter oppbevaringsløsninger. Og garderobeskap er kjekke stæsjskap.
Skapet er PAX Balstad (1 meter bredt og 201 cm høyt) og kassene heter Komplement.

Nytt nabolag for garnlageret og en grufull IKEAhistorie fra virkeligheten

Alle sammen! Se i kamera og si SMIIIIL! Smånøster foran, og de litt større bak. Se denne veien! Takk!

Storfamilien tynn ull har sluppet ut på stuegulvet i fri dressur, og gruppebilde er obligatorisk før alle flytter inn i lageret sitt igjen. Tynn ull-familien bor sammen i noen digre plastbærenett fra søstrene Grene, tre i antall. Den familien dominerer nabolaget, mens superwashbabyull-familien ypper seg, og har bygd hus på størrelse med et babybadekar. Litt tykkere ull har tatt ut separasjon, superwash flyttet til egen bolig, og lot håndvaskeulla beholde huset.  Sokkegarnet bor i en liten veske, og får ikke bygge anneks.

Ok, da. Jeg har litt garn. Litt mye garn. Og det er mitt, bare mitt, mohahahahah!

Det blir flotte, fargerike bilder av å spre (litt av) lageret sitt over stuegulvet og sortere det fargemessig, og inspirasjonen kommer strømmende. Det er ikke strikkeinpirasjon som er hovedgrunnen til at garnet jages ut av sitt vante tilholdssted i kjelleren, men at rommet der de bodde skal bli bad istedet. Snille svigerfar svinger hammer og sag og pusser opp flere rom i kjelleren vår, og mens det pusses opp, så må garnlageret bo et annet sted.

Og hvor kan det flytte når kjelleren er opptatt?

Stua? -bedende Bambiøyne flagrer med vippene. Niks. Jeg klager allerede over at det er rotete i stua, og det er stort sett mitt rot + leker, så MER av mitt rot er ikke veien å gå.

Soverommet? - klesskapet mitt er fullt av ingenting å ha på seg, men det er altså smekkfullt.

Lillesøsters klesskap! - en som bruker str 92-98 i klær har mye luft i klesskapet sitt. Der!



Tja, jeg blir ingen interiørblogger. Et mer flatterende lys av lageret hadde gjort seg.

Her bor tynnull, tykkere ull, alpakka, sokkegarn, babyull og finull-ull. Resten fikk bo under kjellertrappa.



Tre småkasser med litt sånn ymse. Bomull feks. Mohair. Mystisk, donert ull uten magebelte. Symaskinen.

Etter oppussingen en gang i høst skal garnet (og resten av hobbystæsjet som fyller eh... litt) flytte til det forjettede land, eller et stort, flott skap på hobbyrommet. De andre kaller det gjesterommet, men jeg vet hvem som kommer til å bo der permanent. Garnet.  Jeg ba pent om råd om organisering i dette innlegget for en stund siden, og fikk gode tips.

Så legger vi til at jeg da bestilte et garderobeskap og koste meg vel og lenge på IKEAs Pax-planlegger, og satt i sene nattetimer og drømte om alt jeg skulle få plass til. Jeg sprang ned i kjelleren og målte i bredden hvor stort skapet kunne ruve i rommet, og gikk helt bananas med hyller og kasseløsninger. Sånn i halvsvime klarte jeg tilslutt å legge inn en bestiling på ekstra høye skap med MASSE plass og ventet og ventet på leveringen. (takker til IKEA som gav oss tre uker ekstra ventetid)

Idet lastebilen har levert og kjørt avgårde, og vi bærer de tunge, tunge skapstammene ned trappa og til gjesterommet, spør mannen: - du har tatt hensyn til at vi ikke har full takhøyde i kjelleren?

-Skapstammene blir ekstra tunge. -Eh... jeg har målt... i bredden.

Det står ennå umontert. Til spott og spe.

40 cm høyere skap enn takhøyden. Takker og bukker. Og sju timers kjøretur til nærmeste IKEAutsalg. Godt at jeg da bestilte skapdører som bare er 20 cm for høye. Ikke så veldig plaster på såret.
Jeg har mistet bestille på IKEA-retten. Jeg må heretter ha med verge som leser igjennom og stiller kontrollspørsmål.

Alle er forskjellig, men egentlig er vi like

For de som en stakket stund lurer hva i alle dager jeg skal med sju enkeltvotter, så kan jeg berolige med at det er sju PAR. Ribbevotter som dette gjør seg best med hånd inni på bilder, og da er det en hånd med vott, og en hånd på kamera.

Så min venstre hånd presenterer VOTTEMARATON!

Kommende skolegutt hadde sommeravslutning i barnehagen idag med markering av skolestarterne, og jeg synes det var en god ide å ha en liten personlig gave til de ansatte på hans avdeling. Ideen har jeg hatt lenge, men å huske på det i god tid?

Ikke denne strikkeren!

Altså har det vært vottemaraton på pinnene, sju par Ribbevotter fra Anne på landets blogg har blitt produsert på løpende bånd. 7 par på 16 kvelder gir litt krampe.

Kan varmt anbefale oppskriften, den er perfekt til lagergarnstrikk, siden den kan tilpasses tykkelsen på garnet ditt, så lenge tallet går opp i 4 (2 rett, 2 vrang). Og de er perfekte autopilotstrikkvotter, for om tommelen kommer på venstre eller høyre side gjør ikke noe, siden votten funker like godt på begge hender.

Jeg brukte pinne 3,5 på de tykkeste garnene, og 3 på de tynneste, for å få litt tette votter og justerte maskeantallet etter garnet. Dette er jo arbeidsvotter, derfor ville jeg ha dem litt tette og varme.

For variasjonens del hadde jeg tenkt å strikke fra forskjellige mønstre, men underveis var det litt moro (er man strikkenerd er det moro) å finne andre fargekomboer som hadde vært fine. Så da ble det like votter, men med ulikt utrykk.

Vi presenterer vottene i fra venstre til høyre:
1. Peruvian Highland wool fra 123knit i fargeblokker i grå, cerise og lilla. 


2. Bris fra Gjestal, 50% soyafiber og 50% ull. Fin farge og utseende, men tråden splitter seg endel.


3. Peruvian Highland wool i grønt, lilla og syrin. 


4. Viking Sportsgarn i blått og mørkegrått. Pussig effekt, mørkegrått var hardere enn det blå garnet fra samme produsent. 


5. Sandnes alpakka i rødt og cerise. Selvsagt gikk jeg tom for garn før tomlene, men fant ut at det ville være mistenkelig å gi votter med tomler til resten av gjengen, og ikke disse, så nøste ble kjøpt inn. 


 6. Sandnes alpakka i rosa og cerise, tester 2 omganger av hver farge versus 4 omg av hver farge.  


7. Sandnes alpakka i rosa og cerise, nervepirrende strikk siden fargene er utgått.

Detaljer om mengder, pinnenr og maskeantall har jeg på Ravelry. 

Mengden av rosa og lilla i lagerutvalget var påfallende. Strikker ikke i rosa, lissom. Hurra for selvinnsikt.


Om jeg er ferdig med vottestrikk? For å si det sånn, lillesøster starter på storbarnavdelingen til høsten, så det er noen gaver som gjenstår og storebror har jo vokst ut av sesongens votter. 


Flere av samme oppskrift? Joda, ikke lei ennå.
Og håpet er at vi ikke får bruk for votter på LENGE!

Det nødvendigste

Sånn for å skape litt mer arbeid for oss selv på slutten av svangerskapet, så har vi funnet ut at vi griper sjansen og flytter nordpå i permisjonstiden. Husbonden har fått et årsvikariat som gir han en fot innafor fagfeltet sitt, og jeg er jo i permisjon den tiden, og sønnen skal bytte barnehage uansett denne høsten. Det er altså kun for ett år, så vi tar med oss det nødvendigste og ikke noe mer.
Det nødvendigste er altså definert som tre kasser med strikkebøker og oppskrifter og blader, to-og-en-halv kasse med garn og en kasse med strikkerelaterte greier som nøstemaskin, garnvinne og pinner og knapper og silkebånd og you name it.
Mannen himlet med øynene og lurte på definisjonen av det nødvendigste, og jeg har en viss følelse av at jeg nok ikke kommer så langt ned i de tre kassene med garn...men det er jo typisk at det jeg vil ha ligger igjen, så da må det visst bli med sånn i tilfelle. Tre kasser blir stående, så får vi se om profetien slår til.
Og tid til å strikke som tobarnsmamma? Hmmm. Har aldri strikket så mye som etter jeg ble ettbarnsmamma, men det var først etter flere måneder.