Hele garnlageret, del 2 av flere

Sokkegarnet. Pent samlet til familiefotografering. Alle er pene på håret.

Strengt tatt er dette ti ganger mer sokkegarn enn jeg trenger, siden jeg stort sett bare strikker sokker til meg selv (mamma strikker to par til alle barnebarna til jul, en bragd), og Hr Monstermønster insisterer på at han har varme føtter allerede.

Derfor har jeg inntaksstopp på sokkegarn, selv om det er mye moro der ute. Det irrgrønne sokkegarnet Kjell fra Maskepigen snek seg forbi portvakten (hvem kan motstå Kjell?), det samme gjorde hjernefarget Sisu (altså, hjerneluer må da være den perfekte barselgave? og det var salg!), men sånn ellers er det stopp.

Sokkegarn er genialt når man bare skal unne seg to nøster, for to nøster blir garantert til et sokkepar, altså noe brukanes. Og jeg kan godt ha sinnsyke farger på føttene vinterstid, de er stort sett nedi skoene/støvlene/bootsene. Sokkegarn kan godt være fargeskiftende og rokkenrollfiskeboll. Derfor er det altfor fristende å kjøpe...

Favoritter? Fabel fra Garnstudio (holder bra og Garnstudio har jo salg på et alerede rimelig garn både titt og ofte), Sisu (knirkete å strikke med, men sokkene blir bra), Sterk fra DSA (ok, nupper litt, men er smørmykt og brukes finfint til gensere og sånt ). Arwettasokkene mine har holdt bra de og. Jeg har vel ingen hatobjekter på sokkegarn, siden jeg sjeldent strikker sokker. (ok, sandnes minipalett kommer på den lista, men det er utgått).

Av godbiter; Sjølingstads fint raggsokkegarn (sånn av nostalgigrunner, sånne garn som ser ut som pakkesnorer er ganske fint, men jeg gjetter at det er litt hardt), Tulliball &Råll er et håndfarget sokkegarn jeg fikk av Hespetre, som stadig er for fint til å brukes (men hallo, det er jo bedre å bruke det enn å ha det i skapet), og Noro Kyreon Sock som jeg kjøpte i New York, men som druknet litt i garnlageret.

Hvilke sokkegarn har jeg gått glipp av? Og hvilke er helt shittpomfritt?

Here be dragons

Joda, vi har gått i tog, spist is, vært kalde, hoppet sekkeløp, kjørt karusell og alt det der.

Og da festen var over, bunadene var tatt av, og vi hadde fått varmen igjen, gikk arvingen med på å ta bilder av nygenseren, siden vi alle er temmelig begeistret for den. Sjeldent har jeg vel strikket mønsterstrikk så kjapt, i ren spenning om hvordan den ville bli, og iveren drev monteringen til å gå unna, kvelden før søttende mai sydde jeg i ermene, og la den til tørk over natta.



Så vi kan avsløre den sjokkerende nyheten; det er observert drager i Lørenskog.

Fire levende, varme ilddrager, to foran, to bak. De gløder.
Siden det var relativt vått her idag, har vi ikke testet om de puster ild eller ikke. Men det kan bli skummelt å gå søndagstur i Østmarka fremover. Beware.







Den tynne babyulla sammen med MadelineTosh sock gjør at det er en genser som kan brukes helt fra høsten, via vinteren til våren, så brukstiden rettferdiggjør all jobben som ligger bak. Og drager, hvem vil ikke ha drager på genseren sin, vel? Minstefrøken vil og ha. Vi andre og, forresten.






  

Hvordan ble det en Dragegenser, da?

Jo, man bruker et vottemønster, Dragon Paws, som jeg har tenkt på lenge at jeg skulle bruke til en genser, (kjøpt i 2011, noen ideer må modne litt), måler på en genser i passe størrelse, finner et standardmønster fra Sandnes som passer i målene, og strikker i vei. Heldigvis passet mønsterrapporten til to drager pent over brystet, og gjentatt på baksiden, så jeg kunne strikke rundt og klippe opp til ermer.

Jeg fant ut at jeg måtte strikke genser med isydde ermer, ellers ville Dragene fått avkappede haler. Og man tøyser ikke med drager. Om man ikke vil imitere brent fyrstikk.

Jeg brukte pinne 3 og litt over 5 nøster BabyPanda fra Rauma og trekvart hespe med MadelineTosh sock (i fargen Tomato, jeg tror vi må ringe produsenten og be dem rette opp i feilmerkinga. Det er jo helt klart ilddragerødt. Ikke tomat. Hørt sånt sprøyt.)


Det ble til en genser til åtteogethalvtåringen, med et ønske om at han blir ni og vel så det før vi får bruk for den igjen.

Hot or not?

Definitivt hot. Hallo, det er drager, svart og genser ingen andre har.
Nevnte jeg at det var drager på?

Undersåtter med krav

Undersåttene gjorde opprør og forlangte nytt, de og.
De pekte på (prøv det med stortåa!) at Garnstudio hadde sokkegarnsalg i februar, og de fortjente jommen noe nytt, because we're worth it.

Fornuften tok heller en tur ned i garnskapet og kikket på hva som fantes av garn fra før. Salg er jo stas, men når alt man sparer er 6 kroner per nøste, så er jo ikke garnet så innmari dyrt om man kjøper det når man trenger det, enn å hamstre på salg i tilfelle man trenger det.

Føttene fnøs, men det ble sokker lell.




Svart og grått kan jo bli litt kjedelig, så for å muntre opp føttene som ikke fikk nytt garn, så fikk de røde hæler. Rødfargene er rester av garn fra frøknas første barnehagesokker. Garn med historier, det er kos. Det er lissom ikke rester.



Sånn så de ut da de var nye.
De ser stort sett sånn ut ennå (Online Supersocke var et holdbart garn, og toåringer sliter ikke ut sokker).

Faktaboksen:
Pinne 2, fabel sokkegarn i svart og mouline print, og tåoppsokker med etterpåhæl.
Etterpåhæl er fint forklart her hos Stickamera, med bilder og greier. 
Smale ben, så 24 masker i tåa, økte til 56 masker. Liten vrangbord øverst, resten glattstrikk.

Grønt lys

Det startet med en grønn veske. Så ballet det på seg.
Plutselig var ertegrønn den nye snakkisen i klesskapet og ble bestis med alle de svarte, hvite og grå som var der fra før.



Skarp grønn, altså. Ny favoritt.
Den grønnyansen har jeg ikke brukt særlig før, den mangler i kleskapet. Jeg har vært på høstfargekjøret tidligere, med mosegrønn, mørkegrønn, oransje, rustrød, rødbrun, gråsvart som favoritter i klesveien. Hadde jeg gått meg bort i skogen i september/oktober hadde sjansen for å finne meg vært minimal.




Så de nye mohairsokkene blir i klesskapet.
Det er jo superviktig å matche sokker med veska.  Tror jeg må droppe sko denne vinteren så alle ser hvor fargekoordinert jeg er.

Mohair + sokker? Går det i hop, altså?
Sjølingstad uldvarefabrik har et parti med mohairsokkegarn for tiden. 80% mohair + 20 % ull.
Dette er mohair fra angorageita, der mohairfiberet kommer fra. Jo yngre dyr, jo mykere pels, så dette sokkegarnet er fra en voksen geit. Ikke mykt.  Mykere mohair er ofte merket baby- eller kidmohair, med tynnere, mykere fibre.

De fleste forbinder mohair med den fluffy, hårete utgaven, men den finnes altså som ubørstet, stivere garn uten halo. Og den typen kan funke til sokker. Tilstandsrapport om holdbarhet kommer.
Garnet er glansfullt, omtrent som silke, og ifølge  The Knitter's book of yarn av Clara Parkes så er mohair sterkere og varmere enn ull, og kan ta opp fuktighet uten å føles fuktig. Ser lovende ut for sokkene, altså.

Kjekk wikipediaartikkel om mohair på engelsk her for de som vil utvide fiberhorisonten på en fredagskveld. Jeg tok dykk i boklageret mitt, og fikk lest meg litt opp om mohair i The Knitter's book of yarn av Clara Parkes.

75 gram mohairsokkegarn fra Sjølingstad uldvarefabrik + pinne 3 + tåopp = veskematchende sokker.
De har andre farger enn grønn, sånn hvis veska di skulle ha en annen farge enn min.

Nordnorsk sommer

Nordnorsk sommer:
-ullsokker som matcher sommerkjolen.

Jeg gjetter på at jeg har brukt opp fintværkvoten min i år da vi var på Bali. Naturen tok grusom hevn, og sørget for at det var tidenes juli på sørlandet når vi var nordpå, og fint vær i nord når vi var sør.
Sutre.Sutre. Nok sutring.

Vær kan man ikke gjøre noe med, men man kan i det minste strikke seg fine sokker som matcher sommerkjolen. Og ta på tights under sommerkjolen, sånn at sommerkjolen kan brukes litt mer enn bare varme dager.




Selvstripende garn har jeg blandede følelser til. Det er veldig kjekt å strikke, siden du strikker og strikker for å se hva som kommer rundt neste sving, men det å få sokkene til å se ut som tvillinger og ikke som fettere, det kan være utfordrende. Og så er ikke alltid jeg og de som farger garn helt enig i hva som er pene stripesekvenser. Laaaaange stripesekvenser, hører dere, fargefolk? Og less is more.

Men til sokkegarn er det ikke så farlig. Det er langt ned til sokkene mine, og det som foregår der er ikke så i bevisstheten min. Det kan godt være partyparty på sokkene mine, så lenge jeg ikke trenger ha det i en genser. Genserne mine må lide for min ikke-altfor-mange-farger-på-en-gang, takk.




Nesten match. Nært nok.

Strikket tåopp, startet med 24 masker og økte opp til 52 masker på pinne 2,5. Strikket den første sokken nesten ferdig, og da jeg kom til starten av stripesekvensen der jeg hadde startet på sokk 1, så kuttet jeg garnet og strikket sokk 2. Tilslutt var det bare sort og hvitt igjen, og det ble fordelt likt mellom sokkene.
Ett nøste holdt til to sokker, pluss litt til, men da var det litt kluss i stripene, så jeg valgte avslutte mens matcheleken var god.

Garnet var Järbos mellanraggi, svensk garn kjøpt i Norge. Behagelig tykkelse, ikke helt tynne, men ikke tykke. Mellomstørrelse. Kanskje det mellanraggi hinter om?

Brukte mønsteret til Fleegle toe-up-socks for den hælen liker jeg (hæl med forkortede rader) Felte av med elastisk avfelling siden avfellinga oppe på sokken ikke er god om den er stram;

Elastisk avfelling:
 Strikk to masker rett.
*Ta begge maskene tilbake på venstre pinne.
Strikk begge maskene rett sammen gjennom bakre maskeledd og fell av pinnen.
Strikk en maske rett og gjenta fra *

God sensommer!
Med eller uten ullsokker.

Laaaange striper

Som de fleste (?) andre for tiden - hjemme med feberfrøken.
Noe som gav plutselig mulighet til å ta bilde på dagtid av de nye knestrømpene mine.
Stripete feberfrøken til høyre, stripete nystrømper til venstre i sofaen.




Og den eneste veien jeg er myk; lotusstilling har aldri vært et problem.
Å ta på tåa med strake ben derimot, ikke sjans.

Samme maskeantallet hele veien (44 masker og pinne 3), og etterpåhæl, men burde muligens økt på leggen, tross smale legger. Men da sitter de godt på hele tiden uten å stramme eller måtte teipes fast.



Egentlig skulle jeg bare strikke opp tre nøster med Perfect som har ligget i sokkegarnskuffen, og strikket et par røde sokker i standardstørrelse. Det tok to nøster. Ett nøste lå ensom igjen, og fikk et hvitt nøste på butikken til å spe på for å bli et par sokker til, men når jeg var igang med polkastripene var det fristende å forlenge til knesstrømper. Og så gikk jeg tom for hvitt på sokk to, og måtte kjøpe ett nøste til. Og da var det fristende å kjøpe to sorte nøster for svarthvittstripeknestrømper også.

Altså tilbake til utgangspunktet. Hadde tre nøster, har ennå tre nøster, men nå et par strømper og et par sokker også. Ingen suksess på lagerreduksjon altså. Men om svarthvittstrømpene blir realisert (om ikke noe annet havner på pinnene først) så går jeg i null. Tror jeg.

Og knestrømper er utrolig digg! Hverdagskjolen kom til heder og verdighet igjen, frossenpinnen parkerer nemlig dem om vinteren. Men med ullstrømpebukse og knestrømper (og skibukse ute) er varmen sikret.

Memo til meg selv når jeg kjøper garn:
To nøster Perfect blir ett par damesokker i str 39, tre nøster blir knestrømper(nesten opp til kneet).

Hvorfor man ikke skal ta håndfarget sokkegarn på seksti grader

Gjett hvilken sokk som ble med sekstigradersvasken?

Du får noen hint:
-sokkene var opprinnelige mørk sjøgrønn.
-det er ikke den høyre
-den er lysere enn den andre sokken

Gjett hva som havnet i strikkekøen?

Inne i et rush

Å gå tom for garn er krise. Aiai! (Ingen fare hjemme, riktignok)
Særlig når man er på besøk, og må oppsøke nærmeste landhandel for å finne noe strikkebrukbart. Flaks for meg har flere og flere matbutikker skjønt at garn er like essensielt som brød og melk, så et lite utvalg av ymse garn hadde de plass til i et hjørne.

Valget falt på Frøya sokkegarn, muligens oppkalt etter Frøya på en dag hun sto opp og sminket seg i mørket. Med husmaling. Og siden det var ett nøste igjen, og kun yngste har nå føtter som ikke krever mer enn ett sokkegarnnøste, så ble hun mottager. Og varm på tærne blir hun, selv om jeg bommet ørlite med øyemålet når jeg skulle spe på med litt Sisu på toppen for å få sokkene litt lenger oppover ankelen.

Det er deilig å ha knekket sokkekoden. Før var sokkestrikk fysj og æsj og kjedelig, men hjemmestrikka sokker er det ullplagget jeg bruker desidert mest. Og da er hjemmestrikka bedre enn butikkstrikka. Og nå klarer jeg strikke dem etter minnet, siden jeg bruker tåoppoppskriften her som basis og måler underveis.



Et lite sokkerush ble det.

Først et par som julekalendergave på jobben, helt til jeg innså at de var så brede at de var herrestørrelse.Så mye for øyemål. Jeg tror den laseroperasjonen jeg har tenkt å ta på nyåret bør fremskyndes, gitt. Herrestørrelse i kalendergave er litt bortkastet på kvinnedominert arbeidsplass.

Herrestørrelsen ble forlenget og strikket ferdig, rekke opp er kjedelig. Og så donert til svigerfar som har stått og frosset i kjelleren mens han innredet kjellerrom og byttet vindu og bygget bad. Alt det for et par sokker. (Ok, vi sa takk også)

Damestørrelsen ble omsider ferdig etter å ha måttet en tur innom matbutikken igjen for å fylle på med garn. Spar her har fått inn Vikinggarn, og jeg tafset på Raggen, som var særs mykt. 70/30 med ull og nylon, så jeg gjetter på slitesterkt, men er litt usikker på nuppingen siden det er veldig mykt. Men jeg tror jommen jeg vil ha et par selv også, så mykt var det.

Før bildetaking og gjemt i julekalenderkassa; oppblinget med sølvbånd rundt magen, sånn at de ikke skulle se så trauste ut.




Ny vinkel på bildet avslører hvor desperat man er etter hvite bakgrunner og skarpt lys vinterstid.

Mørketid; bli ferdig snart! Hilsen bloggbildene og pendleren.

Mord?

Jeg håpet at ingen kom inn på badet da jeg vasket siste strikkeplagg. Redselen for å bli buret inne for å skjule sporene etter en veldig blodig affære i vasken var stor. Det rant og rant, og det var rødlilla overalt.

Memo til meg selv; ikke bli morder. Så dårlig som du skjuler spor, så er det ingen karrierevei. Ikke hadde jeg låst døra engang, så frøkna på snart tre kom og var overbegeistret over rødrosa vann. Sånn burde vi ha hver dag, mente hun.

De skarpe leserne vil se at det er vask av nystrikket plagg i vasken. Håndfargede garn som MadelineTosh sock har gjerne litt  (litt?) overskuddsfarge fra fargingen, og jeg anbefaler å skjule alle spor... eh... vaske beviset... eh....

Altså; det kan være lurt å vaske feks disse plaggene før du tar dem i bruk, eller gir dem bort. Vel er lilla en superfin farge, men ikke like superfin på alle andre plagg i ullvasken. Jeg har fått et bra tips om å ha en spiseskje eddik (sånn husholdningseddik som står i bakehylla/dressinghylla på butikken) i vaskevannet så fargen binder seg, og så skylle til plagget ikke lenger slipper farge. Som sagt, så gjort.




Ferdig tørket og vasket. Og ennå like fin lillafarge.

Dyp lilla minner meg alltid om kaliumpermanganat, (KMnO4) som jeg alltid syntes var så kul i fargen. Yay for forsøk med Kaliumpermanganat!

En smule skadd av alle kjemitimene, kanskje. (pun intended)

Eksemplagede er andre som har hatt nærkontakt med stoffet, siden det brukes til desinfiserende bad ved hissig eksem, og jeg syntes alltid det var så facinerende med flasken på apoteket med kaliumpermanganat som skulle fortynnes - til fargen på badet hadde samme farge som okseblod. Referanser er kulturelt betinget, men okseblod? Hvem av oss kan forskjellen på okseblod og annet blod? Etiketten er endret til saftfarge i våre dager, så jeg gjetter på at flere enn meg stusset på referansen. 


Avsporing til side; barselgave produsert! 
En enkel liten tunikakjole i Madelinetosh tosh sock, siden jeg ville ha en enkel design for det vakre fargespillet i garnet. Garn med litt fargespill blir ekstra fint i rillestrikk og perlestrikk, siden rillene gir det litt mer brudd i fargene, så denne tunikasaken med perlestrikk nede og rillestrikk på ermene var perfekt.


 
Strengt tatt er det en veldig enkel kjole, med ingen fellinger til ermehull, men rillestrikken gir et synsbedrag på at ermene er svinget inn. Supersøt! Finnes til babyer og til større barn, og jeg har strikket den i babymønsteret, og med tynnere garn enn beregnet. Jeg gjetter på at den kan brukes som kjole fra starten (sånn 3-4 mnd) og som vest ved ettårsalder.



En tilfeldig forbipasserende røsket kjolen av dukka og insisterte på at den passet til henne. Hun er forsåvidt vant med at det meste ER til henne, så empirien er på hennes side. Altså kan vi konkludere med at den passer som kjole til en baby, en vest til en ettåring, og som trang bertetopp til en snarttreåring. For en lang brukstid!

Faktaboksen;
Like sleeves for babies, strikket på pinne 2,5 og med 75 gram madelinetosh sock i fargen Dahlia. Strikket i ett stykke frem til ermene, for jeg synes det er vissvass å sy sammen noe som man strengt tatt kan strikke rundt. Har du et hespe med fint sokkegarn du synes er for galt å gjemme i skoa, hva med liten kjole eller vest? Funker finfint.

Fyttikatta!

Alt har sin sjarm, men akkurat her skal man lete en stund etter sjarmen.
ÅrgangsSisu mikset med litt ferskere Sisu i et håp om å strikke opp Sisurestene, og i et anfall av "brede striper er kjekt å teste om blir fint" så ble det digre striper. Mission failed på om det ble fint.

Det hadde blir fint om jeg hadde fortsatt med bare grått etter svartsladden midt på, men å rekke opp til dit? Næsj!



Det hadde vært morsomt å gi dem bort pent innpakket og se åpningen av pakken og famlingen etter noe positivt å si i takk.

-Åh! De var ..... eh... ... eh... VARME!

- Oi! De var .... eh... STRIPETE!

- Min favoritt er : de var ... eh... fine? (Sånn at du hører spørsmålstegnet henge i lufta)

Men nei, disse blir boende i sokkekurven her hjemme.
Karmaen min kan umulig ha godt av å skremme noen med strikkesokker.

Lakris og bringebær

Jeg har sett diskusjoner om man trenger å vaske strikketøyet før man gir bort resultatet, og jeg har vel landet på at mine strikketøy stort sett trenger en vask før bruk, ikke på grunn av at det blir finere og jevnere, men fordi det strikkes overalt. Hvem vil ha sand og skjell i sokkene sine?



Brit fra GrenDesign hadde et glitrende innlegg om den klassiske sokk, den der som er så enkel at du lurer på om det er noe vits i å blogge den, siden den ikke har noen fancyschmansy fletterier over hele sokken eller har sokkegarn håndfarget av blinde munker fra Himalaya. Jeg kaster meg med i folkemengden som også hyller de enkle sokkene, jovisst er det muligens ikke fryktelig avansert strikk, men de er høyt elsket i bruk.

Disse er i vellagret Sisu, garn som egentlig skulle brukes til en ullbukse og en jakke, men som jeg fikk helt noia av å strikke med. Pussig nok syntes jeg ikke at det knirket nå, mulig det hadde noe med at jeg brukte metallpinner? Eller ikke hørte etter?

Hælen er en etterpåhæl etter oppskrift fra Stickamera.se, en enkel hæl som er perfekt til restegarnsstrikk eller ferieturstrikk, siden du kan ordne det når du får tid. Og i hvilken farge du vil.  Kan brukes til sokker som er strikket fra tåa og opp, eller fra oppe til tåa.

Memo til neste sokkestrikk: disse er tå opp, økt fra 16 (jepp, har lange pianotær) til 56 masker. Pinne 2,5 og koksgrå og gammelrosa Sisu. 65 gram.

på skjeiva

Strikka slips, anyone?

Noen som husker sine fedres slips fra sent søttitall? Med brunt, oransje og rosalilla i skjønn forening? Eller sofaputene fra samme tid? Gjerne i plysj bak, og ulltråd i diamantsting på toppen? Lengter du tilbake til den tiden, her har jeg garnet for deg! Regia Design Line Ombre Stripe i fargevariant 4481, fargene er satt sammen av fargeguruen Kaffe Fassett, mannen som ikke er redd for farger.

Nei, jeg har ikke strikket slips, det står ikke på lista over ting jeg kommer til å bruke garn til. Skulle du være på utkikk etter strikket slips, så er garnstudio redningen for deg, eller du kan jo tenke deg om to ganger.
Jeg har strikket sokker!



Skew - de perfekte sokkene å gi til venninna di som har som får fnatt om bilder henger litt skjevt på veggen.
Disse SKAL være litt skrå. Og de er vanskelig å få heeelt like, og det kan jo plage vettet av de symmetrifikserte.

Disse er de første sokkene jeg har strikket som har en høyre- og en venstresokk, du starter i storetåa og jobber deg utover tærne og så oppover foten. Og disse sokkene ber på sine knær/tær etter å bli strikket i selvstripende garn. Ellers går du glipp av hele vitsen.



Hælen er en artig konstruksjon med et origami moment innbakt som det står i mønsteret, og jeg tror du vil synes det er moro å strikke disse. De er logisk bygget opp, og jeg digger at de er skjeive. De er litt smale over vristen, men overkommelig. Og siden de er strikket sånn på skrå, så er de ikke like elastiske som om du hadde strikket dem som vanlig.

Som med alt annet som er gøy, så klarte jeg ikke stoppe i tide, så de ble ørlite for lange i foten.



Hæl i pussig vinkel - jeg jobber med å forstrekke foten når jeg balanserer ytterst på verandaen rett før knekke-nakken-trappa,  vridd bakover på tå for å ta bilde av hælen på sokken. Flere som har naboer som tror at man har en skrue eller fem løs?

Gratismønster er det og!  Jeg brukte 75 gram med Regia Design Line Ombre stripe i fagevariant slips fra søttitallet (4481 for de som ikke tør spør etter det i garnsjappa) og pinne 2. Anbefales å strikke på 2 rundpinner, for da fordeles maskene innmari logisk.

God helg!