Grønt lys

Det startet med en grønn veske. Så ballet det på seg.
Plutselig var ertegrønn den nye snakkisen i klesskapet og ble bestis med alle de svarte, hvite og grå som var der fra før.



Skarp grønn, altså. Ny favoritt.
Den grønnyansen har jeg ikke brukt særlig før, den mangler i kleskapet. Jeg har vært på høstfargekjøret tidligere, med mosegrønn, mørkegrønn, oransje, rustrød, rødbrun, gråsvart som favoritter i klesveien. Hadde jeg gått meg bort i skogen i september/oktober hadde sjansen for å finne meg vært minimal.




Så de nye mohairsokkene blir i klesskapet.
Det er jo superviktig å matche sokker med veska.  Tror jeg må droppe sko denne vinteren så alle ser hvor fargekoordinert jeg er.

Mohair + sokker? Går det i hop, altså?
Sjølingstad uldvarefabrik har et parti med mohairsokkegarn for tiden. 80% mohair + 20 % ull.
Dette er mohair fra angorageita, der mohairfiberet kommer fra. Jo yngre dyr, jo mykere pels, så dette sokkegarnet er fra en voksen geit. Ikke mykt.  Mykere mohair er ofte merket baby- eller kidmohair, med tynnere, mykere fibre.

De fleste forbinder mohair med den fluffy, hårete utgaven, men den finnes altså som ubørstet, stivere garn uten halo. Og den typen kan funke til sokker. Tilstandsrapport om holdbarhet kommer.
Garnet er glansfullt, omtrent som silke, og ifølge  The Knitter's book of yarn av Clara Parkes så er mohair sterkere og varmere enn ull, og kan ta opp fuktighet uten å føles fuktig. Ser lovende ut for sokkene, altså.

Kjekk wikipediaartikkel om mohair på engelsk her for de som vil utvide fiberhorisonten på en fredagskveld. Jeg tok dykk i boklageret mitt, og fikk lest meg litt opp om mohair i The Knitter's book of yarn av Clara Parkes.

75 gram mohairsokkegarn fra Sjølingstad uldvarefabrik + pinne 3 + tåopp = veskematchende sokker.
De har andre farger enn grønn, sånn hvis veska di skulle ha en annen farge enn min.