Bare blåbær

Så du trodde blåbærsesongen var over, bare fordi det er første søndag i advent, og blåbærriset står kaldt og nakent ute? Tro om igjen!

Blåbærsesongen har så vidt startet! Siden jeg er på vottekjøret i år, fikk jeg veldig lyst til å strikke blåbærskogvottene til Wenche, siden jeg har store mengder med Finull og den tykkelsen av ullgarn liggende, og trengte noe veskestrikk nå som herregenseren har blitt helt uhånderlig å ta med seg ut. (Uhåndterlig pga størrelse, ikke pga oppførsel).




De latviske flettene på mansjetten er enkle men effektfulle. De ser mye vanskeligere ut enn de er, og kan fint være ensfargede og.

Av ren latskap droppet jeg prikkene mellom bærene, jeg strikket avgårde på automatikken, og glemte dem helt, og når jeg så på mønsteret igjen, så orket jeg ikke snu tilbake, så jeg fortsatte på snarveien. Snarveier er veier det og.




 Det er jo ikke bare blåbær i blåbærskogen, jeg gjetter på at tyttebærvotter kunne vært like fint, rødt og hvitt er en klassiker, og guloransje multevotter må slå an. Jeg har finull til flere votter, selv om den uhånderlige herregenseren snart må få en pinne eller to.

Og skulle du lure på hva du kan gjøre med blåbærriset nå som blåbæra ikke er på dem lenger, så kan du binde deg en krans av det istedet. Moseplassen viser hvordan.

Disse ble strikket på pinne 2,5 mm med en feil,(joda jeg rydder i pinnene mine, det var bare en som hadde ryddet seg på feil plass) så om jeg strikker flere, kommer jeg til å strikke på pinne 3 mm.

God første søndag i advent!

En hverdagslig sak

Noen jakker blir lagt for elsk.(Andre for hat, men det er en annen bloggpost)

Den gule hverdagsjakka mi har jeg flyttet så til de grader inn i, at det ikke forundrer meg om posten begynner å sende brev og aviser dit. Egentlig er det en stripete jakke, men den funker finfint i ensfarget og litt fargedypp på ermene og!

Den er akkurat passe,
- akkurat passe varm,
- akkurat passe fargerik,
- akkurat passe til meg.


 

Jeg har strikket hverdagsjakka to ganger, en i striper og en ensfarget, og begge er ofte i bruk.

Og den er en fin innføring i å strikke jakker som du strikker rundt og klipper opp, noe som ser ut til å være den store strikketrenden for tiden. Klipp i vei! Saks og strikketøy hører sammen.

Hvorfor tipse om ting jeg HAR strikka?

Jo, mønsteret var å finne i Familien i januar 2014, men nå et halvt år etter, så kan du slippe å tråle bibliotek og gamle aviskurver for å finne gamle ukeblader, mønsteret finnes nå til salgs på Ravelry. 

Det var dagens tips, siden det tar litt tid før jeg kan vise frem noe svart genser ennå.

Ein fin liten blome

Skogstur idag.
Langt inni granskauen.




Men vent, hva er det?

Ein fin liten blome i skogen eg ser,
i granskogen diger og dryg.
Og vent mellom mose og lyng han seg ter,
han står der så liten og blyg.





Til forskjell fra den blyge blomsten i Ein fin liten blome, så kommer jeg til å drive heftig showoff av disse vottene. De er stilige! De er mine!



Mønsteret er skrevet av Tori Seierstad (torirot på Ravelry), og det er grundig og godt forklart, og jeg falt pladask for at man kunne strikke votten den veien man ville, så jeg startet på toppen bare for variasjonens del.

De som har strikket sokker fra tåa og opp, vil gjenkjenne oppleggsmetoden.



Da kan det være at du får kritiske røster om at maskene da peker feil vei i forhold til det man pleier, noe som ses tydeligst i håndflaten der maskene på tommelen peker oppover, og resten peker nedover.
Da får man minne kritiske røster på at det er noe som heter for mye fritid om du henger deg opp i detaljer på andres votter.

Håndflatemønsteret er så enkelt og effektfullt at jeg godt kunne hatt votter i bare det mønsteret.




Jeg avsluttet med icordkant nederst, for det gir en pen, avrundet kant. Det stod ikke i mønsteret, men det ble en litt mer dekkende kant over de svarte partiene i vrangborden. Jeg valgte corrugated rib, litt usikker på hva det heter på norsk når rettmaskene har en farge og vrangmaskene en annen farge, men fint er det. Den er ikke så elastisk som andre vrangborder, men den sitter pent.

Og for de som kjenner mønsteret fra før, joda, egentlig skal votten strikkes med en grunnfarge og TI mønsterfarger, men jeg var en latmakk og tok bare med svart og hvit finull da jeg tok togtur nettopp. Mønsteret gjør seg like flott i ensfarget.




Og siden vottene ble for store for hånda mi, men jeg allikevel ville ha dem selv, så dyppet jeg dem i vann og tørketromlet dem i ti minutter. Jeg stod på vaskerommet og brettet tøy og sjekket med jevne mellomrom om hvordan tovingen gikk, og etter ti minutter var det perfekt. Tørketrommeltoving ruler! Endelig har jeg en tovemetode som funker for meg!

Faktaboksen:
Blomekrans av Tori Seierstad
Finull, 1 nøste av hver farge, mest hvitt.
Pinne 3, jeg strikker løst, så jeg tovet dem ned til rett størrelse etterpå.

Bella til alle!

Det fikk opp for meg en dag at jeg ubevisst har kledd opp flere av jentesøskenbarna i samme strikkemønster. Frøkna har en rosa Bella, niese T har en grønn Bella, og niese E ønsket seg en i blå til høsten, så jeg kjøpte blå alpakka og strikket ivei. Oppskriften står blant annet i Børnestrik på pinde 3,5-4, og jeg brukte pinne 3 (siden jeg strikker løst), men overvurderte hvor løst jeg strikker, så den ble mer passe til en fireåring enn til seksårige E.
Flaks at niese M blir fire år snart....

Kort sagt; jeg må strikke en på pinne 3,5 for å få en Bella til niese E, og da mangler bare kusine J en Bella før alle kusinene har samme mønster, selv om jeg er litt usikker på om tiåringer synes det er kult å ha samme som de mindre kusinene.





Tre elefanter kom masjerende! - knapper fra Balibutikken.
Bladmønsteret i Bella blir ikke så tydelig i pusete garn, men jeg synes den myke effekten er fin, og bladene er store nok til at du ser dem tydelig for det om. 

 

Bella, bella!

Det gikk med 200 gram Sandnes Alpakka og pinne 3 til en fireåringstørrelse når maskeantallet var til seks år, neste gang følger jeg mønsteret og bruker pinne 3,5 som anbefalt. For seksåringen skal få møte norsk høst i blå Bellagenser.

Mønsteret er fra Børnestrik på pinde 3,5-4, og heftet anbefales på det varmeste, som det meste av det Lene Holme Samsøe designer. Jeg er allerede igang med en genser til seksåringens bror fra samme hefte, og det er masse der jeg kan tenke meg. Heftet har de på de fleste garnbutikker som fører Sandnesgarn.

Lene Holme Samsøe = flink

Lene Holme Samsøe er produktiv for tiden. I vinter kom heftet Babystrik på pinde 3, her kommer oppfølgerne til suksessen. Jeg klarte ikke vente til norske nettbutikker hadde fått dem inn, så jeg bestilte fra Rasmilla.dk i Danmark (to hefter + porto til Norge = 262 kr danske= 289 norske) som har rask service, bestilte fredag kveld, og mandag var de i postkassa. (Et ps om nettbutikken; hun har 130 kr som default porto, men justerer porto til reell porto ved betaling, så jeg betalte 55 danske i porto istedet for 130)




Ok, for de av oss som slumper til å kjøpe alt hun lager av hefter og bøker, så er det gjengangere i disse heftene. Morfartrøyen, Bella, endel av vestene, prikketrøyen. Men de er bra presentert, og kommer i litt andre versjoner, nye størrelser og jeg synes konseptet med masse oppskrifter som passer til en strikkefasthet er veldig bra - for da har du mange forslag på garn, og kan få ideer til garn du allerede har, eller se hvordan ulikt garn påvirker resultatet.

Det er rene linjer og fine detaljer. Og klær som kan brukes i barnehage/skole og til pent. Og helt greie oppskrifter, dansk er ikke vanskelig å strikke på.

Vesten over har hun laget før, men med mindre pinnetykkelser, og smalere flettedetaljer, andre fletter osv. Denne var også fin!



Så en som ligner på Alfred, en av mine barnefavorittgensere. Finnes både i babyheftet og barneheftet. Strukturen er nesten lik, men med fine detaljer som striper på bærestykket, kontrastfarge på halsen, liten lomme. Bra! Mer struktur til folket!



Bølger er bra - og på mange ting for tiden. Fint på bærestykket.



Prikketrøyen MÅ jeg ha selv. Evt må jeg overtale datteren. Hun var ikke helt der, hun ville ha en Bellagenser til. I lilla.

Den stripete genseren ved siden av var bra. Striper er ikke feil. Det er en påminner om at striper ikke bare trenger være like brede, tynne striper er fint.



Jeg strikket morfartrøyen i Babystrik på pinde 3, og i barnestrik er den i glatt utgave. Snygg. Gutta boys blir plutselig litt større gutter enn smågutter når pengenser kommer på.

Alle modellene kan sees hos sommerfuglen.dk, her er babyheftet og her er barneheftet. 

Ja, jeg burde tatt betalt for å skrive en så overlykkelig omtale. Men neida.
Men hatten av for fine hefter. Jeg vedder på å se dem mye omtalt i nordiske strikkeblogger i høst og vinter.
Feks her hos Lykkefanten, der du kan vinne et signert hefte og lese interjuv med Holme Samsøe selv.

Og vi vil ha prikketrøye til voksen, Lene!

Fobi forbi

 

Veldig mye grønt i forrige innlegg, så da bestemte jeg meg for å bli ferdig med den grønne jakka, sånn at jeg kunne ha noe å komme med. Kan jo ikke bare slenge ut sånne cliffhangere og så ikke følge opp. Regner med at neglene er nedbitte allerede.



I starten av juni ble det strikket en liten gul jakke som jeg kantet med Icord og hadde knappehemper av icorden. Så fikk jeg en ide om å strikke samme enkle jakke for å utfordre glidelåsfobien min i samme slengen. Joda, jeg kunne jo bare strikket to lapper og testet glidelåssying på det, men det er jo morsommere når det ender med noe en kan bruke.



Denne jakka har fått gleden av å være med på det meste av turer i det siste, sånn zenstrikk uten å tenke på hva som skjer er praktisk på turer eller ved badekarskanten. Garnet er fint i seg selv, så det kler enkle strukturer som rillestrikk, rettstrikk og perlestrikk, sånn at du kan se de bittesmå tweedflekkene.



Så enkel ble den, at den trengte litt stæsj. Et lite monster fra den uartige kat hos Etsy passet fint som jakkemerke. En vakker dag skal jeg huske å tenke etter hvor ofte jeg bruker digre knapper før jeg trykker kjøp, men som jakkemerker eller pynt er de jo kule.



Så til poenget:
Jeg har hatt glidelåsmonteringsfobi i strikketøy i flere år. Mønstre med glidelås blir galant hoppet over eller modifsert til knapper fluksens. Men det har irritert meg at jeg har trodd at jeg ikke kunne få det pent til. Glidelås er jo til tider mer praktisk, særlig for barn som kler seg selv, og det kan være en fin lukking på en jakke.

Jeg strikket jakka ferdig, og så strikket jeg en icordkant langs jakkekantene og rundt halsen, litt for å få en pen kant og finish, men også for å stabilisere rillestrikken som lett strekker seg i lengden. Så kjøpte jeg en glidelås som kan deles i to og sydde med sytråd i samme farge som jakka. Jeg satte glidelåsen fast med nåler sånn at den ikke skulle skli mens jeg sydde, for da kan det bli bulkete. Jeg sydde for hånd, siden jeg har lest at det blir mer fleksibelt enn en maskinsøm, og jeg og maskinen er ikke så gode venner ennå.

Jeg sydde med små sting med nåla rett ned gjennom begge lag, og tenna til glidelåsen kom sånn at det ikke setter seg fast i det grønne (ikke noe kjekt med noe grønt i tenna, nei) men samtidig så langt inne at det meste av glidelåsen er skjult når den er trukket opp.

Så sydde jeg glidelåsbåndet fast med tungesting, sånn at det ikke spriker ut, og får en fin avslutning.

En fin forklaring på glidelåsmontering finner du feks hos KnitPicks. 

fornøyd, fornøyd! Og fobi forbi!

Mønsteret på jakka er Garter yoke baby cardi, en særs enkel oppskrift på en 6-12 mnds babyjakke som er lett å gjøre noe annet med. bytt ut med perlestrikk, glattstrikk, rillestrikk, og kjør knapper eller glidelås. Jeg brukte  80 gram med Pickles Merino Tweed jeg hadde liggende fra et besøk i Picklesbutikken, der jeg falt pladask for den gode fargen (som er nærmest bildet med monsterknappen)

Garnet har en nesten hjemmespunnet følelse, tror det kunne blitt fint med feks et bærestykke i dette garnet, og ensfarget glattstrikk i et annet garn etterpå. Hmmm. Og det blir mykere med vask, heldigvis. Så joda, det kan brukes til baby.




Og den fikk være med på fjelltur ikveld også! Her fra Utsikten.

Fobi kurert altså! Og utfordringen sendes gjerne videre; gjør noe du galant pleier hoppe over til vanlig. Om det så er isatte ermer, glidelås, oppklipping av jakke eller strikke noe større enn babyplagg. Eller strikke. Test forsåvidt gjerne på et babyplagg, det er jo kjekt å kunne bruke resultatet, og om det går skikkelig åt skogen, så var det iallefall ikke på et voksenplagg på pinne 2.

Lykke til!

Filmstjernegåsungen

Hva gjør det om vesten er grå når man har store solbriller på?

Frøkna går for filmstjernelooken tross hjemmestrikket vest. Og selvlaget perlekjede fra søstrene Grenes plastperler lyser opp hva enn du har på.



Småstrikk er perfekt feriestrikk. Egentlig var det en liten vest beregnet for barselsgave, men så var hodet  i feriemodus og telte feil ved opplegg av masker, så da ble det en vest i mellomstørrelsen som passet perfekt til datteren. Aldri så galt osv. Og jeg prøvde å bruke opp litt rester i grå Drops Alpakka, men siden jeg hadde valgt en større størrelse enn restegarnet var tenkt til, så fortsette restegarnsdansen med nyinnkjøpt nøste. Men da har jeg jo garn til barselgaven også! :)




Epleknapper fra mitt utømmelige epleknapplager. Kjøpt på Ebay i store kvanta. Funker finfint til knapper, tross stilken på eplet, og er her halsen såpass vid at hun ikke trenger kneppe opp for å få over hodet, så da kunne hvilken som helst knapp fungere.



Jeg hadde endel garn som jeg ikke fikk brukt, og fikk sendt det til et bedre hjem enn nederst på kistebunnen. Som takk fikk jeg Gåsungemønsteret og et mønster til som jeg ønsket meg, sendt som gave på Ravelry. Utrolig kjekk funksjon!  Så om du vil gi en liten gave til en strikker (som bruker Raverly) kan du jo snoke i køen til strikkeren, og kjøpe et mønster som ligger der.

Lille Gåsunge er et enkelt, men pent mønster med en fin struktur. Strikkes kjapt, og har lite montering (bare en liten heklekant for å stramme opp kantene). Jeg brukte pinne 3,5 og  Drops Alpakka og 1,7 nøste siden jeg hadde rester av det, men det røyter mer enn alpakkaen fra Du store Alpakka, så Du store Alpakka leder kampen om beste alpakkagarn i mine garngjemmer. (Okda, jeg har til nå bare testet DSA, Sandnes og Drops).

Vi skal dele, dele, dele du og jeg

...gikk en sang vi sang i småspeidern.

Og gode tips deler jeg videre, pakkalakka på Ravelry kunne fortelle meg at Dalegarn har lagt ut Rosettmønsteret til gratis nedlastning på sine nettsider, og jeg tror jommen jeg og leserne av bloggen har æren for at den er kommet dit, siden jeg har hatt innmari mye spørsmål etter akkurat dette mønsteret, og har sendt folk videre til Dale, siden jeg visste at andre hadde da fått det gratis på mail.

Og da kan jeg gledesstrålende fortelle at det ligger for gratis nedlastning som pdf-fil her hos Dale. Mye annet snasent og, feks Fanajakker osv. TUSEN TAKK til Dale.
(Får du ikke den første linke til å virke (den linker direkte til pdfen), så kan du gå til hele oversikten av gratisoppskrifter fra Dale)

UPDATE: Horray! The pattern is translated into english! Dalegarn has allowed Julie Swallowtail to publish the english translation on her blog, free to print. 




Jeg synes mine versjoner er mye finere, såklart. Jakka er supersøt uten krage, særlig til babyer uten særlig hals. Og av garnvalg ville jeg gått for noe babyull eller merinogarn, stripene kommer ekstra godt frem da.  Og knappehull er lett å strikke inn hele veien, babyer fryser jo på magen også.

Og det er fremdeles en av favorittbabyjakkene mine, uansett kjønn.

Alle er forskjellig, men egentlig er vi like

For de som en stakket stund lurer hva i alle dager jeg skal med sju enkeltvotter, så kan jeg berolige med at det er sju PAR. Ribbevotter som dette gjør seg best med hånd inni på bilder, og da er det en hånd med vott, og en hånd på kamera.

Så min venstre hånd presenterer VOTTEMARATON!

Kommende skolegutt hadde sommeravslutning i barnehagen idag med markering av skolestarterne, og jeg synes det var en god ide å ha en liten personlig gave til de ansatte på hans avdeling. Ideen har jeg hatt lenge, men å huske på det i god tid?

Ikke denne strikkeren!

Altså har det vært vottemaraton på pinnene, sju par Ribbevotter fra Anne på landets blogg har blitt produsert på løpende bånd. 7 par på 16 kvelder gir litt krampe.

Kan varmt anbefale oppskriften, den er perfekt til lagergarnstrikk, siden den kan tilpasses tykkelsen på garnet ditt, så lenge tallet går opp i 4 (2 rett, 2 vrang). Og de er perfekte autopilotstrikkvotter, for om tommelen kommer på venstre eller høyre side gjør ikke noe, siden votten funker like godt på begge hender.

Jeg brukte pinne 3,5 på de tykkeste garnene, og 3 på de tynneste, for å få litt tette votter og justerte maskeantallet etter garnet. Dette er jo arbeidsvotter, derfor ville jeg ha dem litt tette og varme.

For variasjonens del hadde jeg tenkt å strikke fra forskjellige mønstre, men underveis var det litt moro (er man strikkenerd er det moro) å finne andre fargekomboer som hadde vært fine. Så da ble det like votter, men med ulikt utrykk.

Vi presenterer vottene i fra venstre til høyre:
1. Peruvian Highland wool fra 123knit i fargeblokker i grå, cerise og lilla. 


2. Bris fra Gjestal, 50% soyafiber og 50% ull. Fin farge og utseende, men tråden splitter seg endel.


3. Peruvian Highland wool i grønt, lilla og syrin. 


4. Viking Sportsgarn i blått og mørkegrått. Pussig effekt, mørkegrått var hardere enn det blå garnet fra samme produsent. 


5. Sandnes alpakka i rødt og cerise. Selvsagt gikk jeg tom for garn før tomlene, men fant ut at det ville være mistenkelig å gi votter med tomler til resten av gjengen, og ikke disse, så nøste ble kjøpt inn. 


 6. Sandnes alpakka i rosa og cerise, tester 2 omganger av hver farge versus 4 omg av hver farge.  


7. Sandnes alpakka i rosa og cerise, nervepirrende strikk siden fargene er utgått.

Detaljer om mengder, pinnenr og maskeantall har jeg på Ravelry. 

Mengden av rosa og lilla i lagerutvalget var påfallende. Strikker ikke i rosa, lissom. Hurra for selvinnsikt.


Om jeg er ferdig med vottestrikk? For å si det sånn, lillesøster starter på storbarnavdelingen til høsten, så det er noen gaver som gjenstår og storebror har jo vokst ut av sesongens votter. 


Flere av samme oppskrift? Joda, ikke lei ennå.
Og håpet er at vi ikke får bruk for votter på LENGE!

Hva? Regnbue igjen?

Det var ikke så vanskelig å gjette hva jeg strikket på - regnbuestriper så klart! Og striper i mengder.Mere regnbuer enn i denne bloggen for tiden finner du bare i ymse parader og hippiebevegelser. Noen som kan gjette om jeg er vårsyk og utsultet på farger?

Den lille boksen med Blackhill høilandsuld er evigvarende, men det er ikke så rart, siden stripestrikk betyr at du bruker minimalt av hver farge, og når jeg i tillegg stadig finner smårester i lageret som passer bra til, ja da er det rene Sareptas krukke.



Og litt regnbuevarianter er det; både med hvitt som bunnfarge som gjør at fargene kommer sprettende mer frem, og som brede striper på hele lua. Og en bare helt tilfeldigstrikket med å trekke opp et nytt nøste hver fjerde omgang. Ikke måten å strikke luer på om du er allergisk mot å feste tråder, men om du har masse halve nøster med babyull eller tynnere ull, her er et supert prosjekt å bruke det på.

Luer er kjekke små presanger, gjerne med et lite vottepar til = super barselgave. Og super på tidsbruk når man får MMS med bilde av nurk og tekst om at alt står bra til med mor, far og barn, og du strengt tatt ikke visste om magen med innhold.

Garnlageret forsetter å bli sortert etter regnbueprinsippet, så det ville ikke forundre meg om det dukker opp mer striper og farger på en blogg nær deg.

Og skulle du ha behov for å boltre deg i mere fargebruk kan jeg trygt anbefale deg en liten bloggrunde innom Flowermouse  som strikker verdens fineste skjerf og ikke er så innmari redd for farger, og fargeinspirasjonen Frk Snupp som strikker flotte heldresser i Kauni, og gode, skarpe farger.

Faktaboksen:
Gros djevellue, en favoritt på babyluer. God passform. Jeg brukte Blackhill Høilandsgarn på pinne 2, og litt rester med Shetland soft og Nøstebarns totråds. Hver lue veier 15 gram i minste str, så det er ikke det dypeste hugget i lageret ditt.

ROGGBIF

På skolen lærte vi huskeordet ROGGBIF om regnbuens farger; Rød, Oransje, Gul, Grønn, Blå, Indigo, Fiolett. Så jeg gikk en tur i garnlageret og fant frem garn til hver farge, og bant det hele sammen med grått. De regnbuefargede vottene med hvit bunnfarge har vi allerede vasket hver dag ... aldri mer hvit bunnfarge til votter til en toåring, og en dress til en toåring kan risikere mye sandkassesøl og gris; altså grått i bunn.



Dressen i hele sin lengde - jeg hadde litt lite grønt, og litt lite gult, derfor vant oransje herredømme over ermene, men oransje er en fin farge. Skal den være heeelt koordinert med stripene, så kan mottagerkusinen sitte med ermene ut hele dagen ala Michelinmannen, sånn at det ser ut som at stripene skulle være sånn.

Jeg kan heller ikke regne enkle mattestykker (til tross for fem års naturfaglige studier fra Blindern, som Hr Monstermønster elsker å påpeke. Han har altså humanistutdanning fra samme sted, og klarer støtt og stadig slike regnestykker bedre, feks beregning av tid, der jeg har mistet retten til å kontrollregne når vi går hjemmefra når vi skal rekke et fly). Digresjon over; jeg skulle fortelle at jeg ikke hadde regnet rett når jeg hadde sju farger og skulle dele hel lengde på sju for å finne ut hvor langt hvert fargefelt skulle være for at det skulle bli symmetrisk.

Så rød fikk være halslinning og knappestolpe. Det ble friskere enn grått som var den opprinnelige planen, så vi later som det var regnet rett.



Men noen mattestykker har jeg fått til; jeg synes nemlig dressen blir litt glissen om du strikker den med oppgitt strikkefasthet, 18 masker pr 10 cm. Jeg gikk ned i pinnestr og strikket med strikkefasthet 20 masker per 10 cm, og synes det er penere. Det er en lettvekter av en dress, åkke som.

Jeg strikket største størrelse, 3 år, men dressen er da smalere siden jeg hadde en mindre strikkefasthet. Når jeg måler, er den litt under 2 årsbredden, men dette er en dress som jeg synes er bred i mønsteret,  så akkurat det er med vilje. Hr Monstermønster uttrykte tvil underveis på bredden, han mente at jeg hadde strikket voksendress før, og ikke trengte gjenta bragden. Det er god plass til klær under allikevel.



På sørlandsferien vår var frøkna og jeg turister i Grimstad mens gutta slappet av hjemme hos farmor og farfar, og måtte såklart innom Meretes Atelier for å kjøpe knapper til dressen. Flott navn på butikken, om jeg skal si det selv!

Frøkna satt på ryggen i meitai, og fikk da tilgang på knappehylla i rett høyde, og limte seg omtrent fast til marihøneknapprøret. Så marihøner ble det.



Gjentar fargebruken her: det meste er garn fra lageret.

Garnet ble nevnt i forrige innlegg, men jeg gjentar for å ha alt på en plass.

Dressen er strikket etter angivelsene til str 3 år, siden det skiller lite på str på 2 og tre år i oppskriften. Mottager er kusinen på snart to år. Her nord gir vi ulldress i bursdagsgave, selv på en bursdag i juni....

Lillafargen er Geilsk 100% tynd uld, kjøpt for å teste en gang, mørk blå er Duo Merino, kjøpt for å bruke opp et gavekort i Kristiansand, lys blå er et nøstebarnteppe jeg aldri strikket ferdig (gjeeeeesp! finnes det kjedeligere strikketøy enn nøstebarnteppet?) grønn er Shetland soft fra Malsen og Mor, sist sett i en grønn vest med bladmønster til frøkna , gul er en blanding av Shetland soft i fargen sunshine fra Malsen og Mor, og det gule restebiten fra Aestlightsjalet mitt, oransje er et hespe fra Nøstebarn, lenge voktet, siden de har sluttet med godfargen (arg!) og rød er Nøstebarns totråds, og grått er New Zealand lammeuld (75 gram).

Modifiseringer:
270 gram totalt gikk med, sånn ca 20 gram av hver farge (unntatt oransje, rød, gul og grønn) og jeg strikket med dobbel tråd og pinne 3,5 og pinne 3 til vrangbordene. Strikket vrangbordene enkle, og målte  lengde fra starten av strikketøyet, siden mottager ikke er lang i bena, og er en kort toåring. La ikke til noe på ermene, selv om jeg pleier det til vanlig. Jeg felte to (tre?) ekstra raglanomganger for å få dressen tettere i halsen, synes den er noe vid i mønsteret.

Strikkefasthet 20 masker pr 10 cm gir en dress omtrent 68-70 cm i bredde, noe jeg synes er mer enn bredt nok. Økte ikke noe for rumpa, siden det er plass til bleierumpe allikevel, og da ble ikke stripene forstyrret.

Og har du lest helt ned hit- du verden!

Barn av regnbuen

Smånøstekosingen fortsatte i påsken. Det var ganske kjekt å få en liten eske med ullgarn i fine farger, det gjorde at jeg ble inspirert til videre dypdykk i eget lager og finne flere smånøster å kombinere med. Jeg trengte strengt tatt ikke dykke så dypt ned, det siste guloransje sjalet mitt hadde en god gulfarge å legge til i regnbuen. Litt dypere i lageret fant jeg rødoransje Spice fra Malsen og Mor som jeg strikket genser til frøkna for to år siden.

Vottene er Pearl chain mittens, gratismønster fra Ravelry. Perfekt til smånøster, siden du ikke trenger så mye av hver farge. Eller kan strikke de i to, tre, fire, fem forskjellige farger, alt etter humør og trådfestelyst. For trådfest blir det etter fargeeksplosjonen.



Egentlig er det voksenvotter, men siden jeg strikket dem på pinne 2 og med enkel tråd Blackhill høilandgarn og samme maskeantall som voksenvottene, så ble det votter til frøkna på to-og-et-halvt. (Ja, det var planlagt, det er ikke alltid jeg bommer på størrelser) Veldig enkelt mønster å memorere, og moro å strikke i alle fargene. Sånn i ettertid var HVITT kanskje ikke bunnfargen til en frøken som er glad i utelek og sandkasse og sykling.



En søt liten I-cordkant strikket på tilslutt, du legger opp sånn at du kan plukke opp frie masker etterpå, og så strikke dem med icord. Pen kant. Neste gang tror jeg at jeg bytter den kanten ut med en estisk flette fra starten, tror det bir vel så pent.

Hele sulamitten veier 25 gram totalt, så det er lettvektsklassen.

Og de ble så fargeglade og fine at jeg fikk lyst på egne fargeglade votter. Og det inspirerte videre til ny heldress til et av tantebarna, mer regnbue til barna!



Duo, Tvinni, Nøstebarn, New Zealand lammeuld, Geilsk tynn uld.... jeg hadde visst mye farger liggende i omtrent samme tykkelse. Her blir det dress, men hvit bakgrunn blir fort grå bakgrunn til små barn, så jeg er i forkant og kjøpte (jada, litt nytt må man ha) grått garn til bunnfarge. Striper er gøy!

GUL

Her bygger du opp masse forventinger om fargebytte, kreisibananas og ville orgier i gult, og så er det ORANSJE du bruker? Hva er dette for lureri?

- den kritiske røsten i husstanden pirker på strikketøyet. Det der ække gult. Glem det.



Jeg dro familien med til den gule sklia for å få bra bakgrunner for gule bilder, og må vel innrømme at det er mer mot det oransje enn gultgult. Og tvang den kritiske røsten til å ta bildene. Vi andre hadde nok med å tøyse foran kamera.



Tøyse kan vi. Og vise tenner.



Det varmguleomtrentovertiloransje nøstet fra Bånsull (nesten likt som nøstebarns totråds) ble strikket opp til et Aestlightsjal. Som bildene viser, jeg foretrekker det som skjerf, derfor er det et supert sjalsmønster som ikke har masse intrikate greier som forsvinner når det surres rundt halsen. Jeg liker fugleøyemønsteret, nesten som et fiskenett. Lekkert!

Og kanten er fin, selv om jeg ikke kom inn i mønsteret før på slutten, huet har sluttet å virke på kveldstid etter noen særs travle dager på jobb.



75 gram Bånsull merinoull  på pinne 3,5 gikk med til største størrelse av Aestlight, et flott sjal som anbefales å strikke. Jeg strikket det i turkis i gave for noen år siden, og har ønsket meg mitt eget siden. Nå har jeg et i gult. Oransje.