Savneskjerf

Takk og pris for at man kan sette på et lite frimerke, og så kan Posten kjøre bursdagspresanger hele veien opp til der vi bodde før, sånn at små venninner som ikke vi bor på samme plass som lenger, kan få bursdagspresang og en tegning av vennen sin. Man får gode venner som liten og, og det er plass til mye savn i en liten kropp, selv om det er fint der man har flyttet også. Jeg slår et slag for brevpost for å bøte ørlite på savn, for hvor ofte får man brev eller pakke til seg selv når man er liten? (Eller stor, for den saks skyld).

Frøkna stod for det kunstneriske bidraget (se mamma, jeg har tegna jeg og ho med neggellakk på! Og finsko!), mens jeg bidro med strikk. Jeg syntes forrige forsøk med hullsjalskjerf i barnestørrelse ble så fint, at det samme mønsteret kom på pinnene igjen, men i et annet garn. Og jeg har garn nok til neste bursdagsgave :)




Stort nok til å bruke som sjal, eller skjerf. Frøkna tester det ut før avreise.

3S shawl i ca 50 gram Chili Grendelin Indira i fargen Skymningsljus, fargene himmelen har når den om kvelden går bananas med rosa skyer, grå skyer og noen lilla.

Puh! Det ble ikke et lommetørkle!

Et Aestlightsjal er kommet av pinnene.
Det passer perfekt til skjerfbruk, siden det er enkel rillestrikk innerst, og hullborden og kanten nederst synes fint når det snurres rundt halsen. Jeg lette etter den perfekte grønnfargen til mottager, og fikk tips om den smaragdgrønne Abuelita tretrådsen til Pickles, og den var midt i blinken. Nydelig grønn, så nydelig at jeg jommen vil ha noe til meg selv i samme farge snart. Og garnet må regnes som kløfritt (selv om jeg gjetter på at det nupper i bruk, siden det er så mykt og løst spunnet. Kjekt til småplagg, altså)



Før blokking lurte jeg litt på om jeg hadde strikket et lommetørkle. Nytten av et lommetørkle i ull kan man jo diskutere, men noe særlig å snurre fint rundt halsen var det ikke. Men utrolig hva litt vann og nålestrekk kan bidra til!



Og så var det photoshooten som skulle til pers. Jeg siktet meg inn på den mest fargerike lekeplassen i Mandal (lekeplassen ved Buen kulturhus, anbefales glatt som fotobakgrunn og som lekeplass) og hadde   store planer for nøytrale bakgrunner. De to på slep skulle liksom bare løpe rundt og leke mens jeg tok bilder av sjalet, men det var jo mye morsommere å terge fotografen.



Og tilslutt innså fotografen at det ble jo mye morsommere bilder av sjal i bruk enn at noen holdt det pent.



Frøkna mente at det passet perfekt til henne, så jeg lurer på om mønsteret kommer på pinnene ennå en gang? Skjerf til barnehagebruk er jeg blitt litt skeptisk til, men til søndagsbruk må det jo være knallfint med et stort sjalskjerf å begrave halsen i.



Og dommen er kløfritt. Abuelita er godkjent.

Kløfritt, mykt sjal i nyyydelig grønnfarge. Akkurat som planlagt. Pinne 3,5 var muligens litt smått, mulig at pinne 4 hadde vært bedre, og skapte litt panikk før blokking.
Etter blokking hadde alt løst seg.
Aestlight er mønsteret, det gikk med 80 gram av et Abuelita tretrådsmerino i fargen Gress, kjøpt hos Pickles. Fargen anbefales på det sterkeste.

Tipp topp

.. som om ikke trafikken her var kaotisk fra før, her er frøkna i ny sommertopp.
Til hennes store sorg, er ikke scooter fremkomstmiddel for treåringer. (Resten av Bali blir fraktet på scooter, om du skal ha med deg fjorten kasser, kafeen din,  fire meter høye bambusstenger eller de tre barna dine, alt får plass på scooter.)

Da er det greit å iallefall få prøvesittet på en.



Påskethrilleren er over, med en meter garn til overs.
Det ble en sommertopp til frøkna, tatt på feelingen og med et hullmønster som jeg ikke hadde testet før. Hullene skal ligne på engelsk broderi og har tatt utgangspunkt i disse pulsvarmerne som har bildeforklaring på hvordan du strikker hullene, og ble ganske snasent, jeg laget huller på hver fjerde rad i stedet for annenhver rad av ren latskap/luftigere utrykk.

Veldig fornøyd med å ha laget en vest sånn bare litt på gjett, slo litt vilkårlig opp masker og fikk se hvor tråden ledet. Og den ville visst bli en enkel vest eller sommertopp som passet glitters. Kunne ha gjort seg i tynn ull til en annen breddegrad og årstid.

 

Riller i melert garn er ganske fint, så kantene fikk riller, sånn at de ikke ruller. (Halskanten kunne med fordel hatt en omgang riller til, men detaljer,detaljer. )




Bomull-lingarnet Allino er lett melert med tre tråder spunnet sammen, og den ene tråden er litt lysere enn de to andre, noe som gir litt fargespill (i alle fall på den rosa fargen). Det måtte bli noe sommerslig av dette!

Helt greit å strikke med (jeg er og blir en ullstrikker, men i varmen er det greit med litt avveksling) og jeg kjøpte mitt hos Jens Hoff i Trondheim, men det kan også skaffes hos garn.dk.

100 gram gav en topp til en smal 3,5 åring, pinne 3. Eget mønster.



Operasjon Bruke-opp-lingarnet-i-lageret konkluderes med fullført.

Pluss i boka for null rester, fornøyd treåring og mor som får briljere med egenkomponert mønster.

GUL

Her bygger du opp masse forventinger om fargebytte, kreisibananas og ville orgier i gult, og så er det ORANSJE du bruker? Hva er dette for lureri?

- den kritiske røsten i husstanden pirker på strikketøyet. Det der ække gult. Glem det.



Jeg dro familien med til den gule sklia for å få bra bakgrunner for gule bilder, og må vel innrømme at det er mer mot det oransje enn gultgult. Og tvang den kritiske røsten til å ta bildene. Vi andre hadde nok med å tøyse foran kamera.



Tøyse kan vi. Og vise tenner.



Det varmguleomtrentovertiloransje nøstet fra Bånsull (nesten likt som nøstebarns totråds) ble strikket opp til et Aestlightsjal. Som bildene viser, jeg foretrekker det som skjerf, derfor er det et supert sjalsmønster som ikke har masse intrikate greier som forsvinner når det surres rundt halsen. Jeg liker fugleøyemønsteret, nesten som et fiskenett. Lekkert!

Og kanten er fin, selv om jeg ikke kom inn i mønsteret før på slutten, huet har sluttet å virke på kveldstid etter noen særs travle dager på jobb.



75 gram Bånsull merinoull  på pinne 3,5 gikk med til største størrelse av Aestlight, et flott sjal som anbefales å strikke. Jeg strikket det i turkis i gave for noen år siden, og har ønsket meg mitt eget siden. Nå har jeg et i gult. Oransje.

Leafy

Vester og tunikaer er kjekke prosjekter for oss som ikke er sååå glade i å strikke ermer.
Og så er en liten vest perfekt for når jeg trenger noe lite pausestrikk mens jeg leter etter inspirasjon. Og så ropte det gressgrønne nøstet med Shetland Soft jeg hadde snopet hos Malsen og Mor at det ville bli noe. Helst noe med blader.

Så da leter man gjennom heftene og bøkene og nettet og finner noe med blader til det kravstore nøstet. Nærmere bestemt fra Sandnesheftet Mix 0910, enda et hefte som alle modellene er fra Lene Holme Samsøe. Jeg er svak for modellene hennes, hun har mye fint og stilrent. Bildet i bladet er forresten litt trist, det er strikket i så mørkt garn (igjen) at man hopper over vesten ved første øyekast.
Vesten i heftet er strikket i tykkere garn og på pinne 4, jeg ville ha et litt annet inntrykk, og strikket den i Shetland soft på pinne 2,5. Brukte maskeantallet for største størrelse, og vips hadde jeg en vest i str 1,5 år, passende fint til høsten.

Den er litt stor ennå, men da er vi en vest nærmere målet for høstgarderoben.
Teppet hun sitter på er vognteppet jeg strikket da førstemann var i magen og Husfliden i Oslo hadde 30prosent avslag på garn. Etter at alle hadde gått amok i hyllene, var det bare lillafarger i Finull igjen. De tok jeg. Lilla vognteppe er unisex i mine øyne, og det er jommen praktisk med et vognteppe i mørke farger, for det kan brukes til å legge på bakken og sitte på. Strikket i dominoteknikk, moro!
Lua er et diskusjonstema i heimen; jeg elsker den og hr Monstermønster har den på lista over stygge ting. Kjøpte den til storebroren, og er superfornøyd med at lillesøster også bruker den nå. Mine brune øyne har smittet til begge barna, og brune luer er fine greier til oss brunøyde.
Og våren har kommet! Bare ullvest på, ikke verst!

Hullete gave

Hullstrikk (lace knitting) er magiske greier. Først strikker man noe som mest av alt ligner på en trådvase, men hiv trådkladeisen i varmt vann og strekk det så ut med nåler; voila! Mirakelet skjer, mønsteret kommer frem, og er tynt, tynt og vakkert.

Sjalet er Aestlight shawl, som egentlig er designet for sokkegarn, men som jeg heller ville strikke i totrådsen fra Bånsull som jeg hadde liggende, overraskende nok i fargevalget. Jeg falt for masse, masse rillestrikk som fanger luft og gir varme, og kanten med fugleøyne som hullmønsteret heter på engelsk.

Fargen er best gjengitt her, turkis, eller som den heter her i huset; Anja-farge! Ikke verst å ha en signaturfarge? Så sjalet/skjerfet er strikket og sendt i posten til Oslo til Anja, og hun får nok bruk for det, sånn som det snør der.
Og etter å ha strikket kanten på denne greia her, så husker jeg hvorfor jeg ikke strikker så mye hullstrikk for tiden, konsentrasjonsarbeid er ikke så lett å kombinere med to småttiser. Særlig når lillesøster har smittet storebror, og han er hjemme fra barnehagen i flere dager. ÆÆÆh! Strikketiden min!
Skulle du få lyst til å strikke noe lignende; så kan jeg tipse om at jeg brukte 75 g Bånsull 2tråds (som er utrolig likt Duo og Askeladen) og strikket den største størrelsen.

romjulsstrikk

Joda ,det strikkes i romjulen også, men å få tatt bilder av dette i dagslys har vist seg å være trøblete, når smågutter er snørrete og må være inne, og småpiker våkner fra spebarnsdvalen og forlanger mer oppmerksomhet.

Jeg hadde med et lite lass med garn på juleferie, og har fått brukt litt av det, her er en lue til meg selv fra Vogue knitting/Designer knitting høst 2009. Et kjapt og enkelt prosjekt i tynn alpakka (1,2 nøster) og godt og varmt siden kanten er dobbel, men jeg ble sånn passe fornøyd, den var kulere på modellen enn meg selv (igjen). Luer til meg selv er jeg sjeldent fornøyd med, satser på at 2010 bringer en lue jeg kommer til å bruke mer. Det er kaldt nordpå, så jeg bør ha mer enn en lue jeg liker.



Årskavalkade kommer når frøkna gir meg hendene fri!

Prodly presenting: Viften!

Den er ferdig! Og er allerede en favoritt på, myk og passe varm og vakker i dusgråmelert. Mmmm! Og en fordel til, man føler seg flott i jakka, til tross for at magen har kun få dager igjen til termin.


Jakka er morsom å strikke, takk til Marianne Isager som har laget et supert og interessant mønster, som har en logisk oppbygging og fiffige små detaljer. Særlig liker jeg avrundingene inn til ermene, striper som går som solstråler og samles under armen. Det er mer blonder enn jeg pleier å bruke i plagg, men i kontrast med rillestrikken og stripene i rillestrikken, så er det akkurat pent balansert.


Nå gjenstår det å finne en fin trenål, rosentrepinnene mine er ikke beregnet til påkledning.
Nevnte jeg at den er superfin og deilig på? Mmmm!
Mønsteret er fra Marianne Isagers bok Japanese Inspired Knits en bok som i høst kom på engelsk, men som hun tidligere har gitt ut på dansk. Skulle jeg valgt om igjen, hadde jeg valgt den danske versjonen som har små muffediser (pulsvarmere) som prøvelapper, siden endel av mønsterne er vanskelig å beregne strikkefasthet på før du har startet. Litt snytt for at de har kuttet det i den engelske versjonen.
Jeg brukte originalgarnet fra Isager; Isager 1 i naturhvitt som er supertynt alpakka og Isager 2 i naturgrått som er 50/50 med merinoull og alpakka. Endte med 50g mer igjen enn beregnet, så det blir trolig noe matchende til frk september, håper jeg.