Et Aestlightsjal er kommet av pinnene.
Det passer perfekt til skjerfbruk, siden det er enkel rillestrikk innerst, og hullborden og kanten nederst synes fint når det snurres rundt halsen. Jeg lette etter den perfekte grønnfargen til mottager, og fikk tips om den smaragdgrønne Abuelita tretrådsen til Pickles, og den var midt i blinken. Nydelig grønn, så nydelig at jeg jommen vil ha noe til meg selv i samme farge snart. Og garnet må regnes som kløfritt (selv om jeg gjetter på at det nupper i bruk, siden det er så mykt og løst spunnet. Kjekt til småplagg, altså)
Før blokking lurte jeg litt på om jeg hadde strikket et lommetørkle. Nytten av et lommetørkle i ull kan man jo diskutere, men noe særlig å snurre fint rundt halsen var det ikke. Men utrolig hva litt vann og nålestrekk kan bidra til!
Og så var det photoshooten som skulle til pers. Jeg siktet meg inn på den mest fargerike lekeplassen i Mandal (lekeplassen ved Buen kulturhus, anbefales glatt som fotobakgrunn og som lekeplass) og hadde store planer for nøytrale bakgrunner. De to på slep skulle liksom bare løpe rundt og leke mens jeg tok bilder av sjalet, men det var jo mye morsommere å terge fotografen.
Og tilslutt innså fotografen at det ble jo mye morsommere bilder av sjal i bruk enn at noen holdt det pent.
Frøkna mente at det passet perfekt til henne, så jeg lurer på om mønsteret kommer på pinnene ennå en gang? Skjerf til barnehagebruk er jeg blitt litt skeptisk til, men til søndagsbruk må det jo være knallfint med et stort sjalskjerf å begrave halsen i.
Og dommen er kløfritt. Abuelita er godkjent.
Kløfritt, mykt sjal i nyyydelig grønnfarge. Akkurat som planlagt. Pinne 3,5 var muligens litt smått, mulig at pinne 4 hadde vært bedre, og skapte litt panikk før blokking.
Etter blokking hadde alt løst seg.
Aestlight er mønsteret, det gikk med 80 gram av et Abuelita tretrådsmerino i fargen Gress, kjøpt hos Pickles. Fargen anbefales på det sterkeste.
