Viser innlegg med etiketten Bommerter. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Bommerter. Vis alle innlegg

26. april 2018

Tja



En ting er sikkert, denne genseren kommer ikke til å passe. 

Så kan jeg skrive en lang liste over mulige feilkilder og hva vi kan lære til neste gang (vi nevner strikkefasthet...) , men jeg trenger iallefall ikke være usikker på om genseren er stor nok. 

Starten av genseren har ligget i kurven i to års tid, mens juryen har vært ute til drøfting om jeg vil ha en tykk, svart genser. Garnet er superdeilig, det er Hexa, et garn som er mye lettere enn andre garn i sin tykkelse, så genseren hadde blitt varm, men ikke tung. 

En kan jo lure på hva juryen har drevet med i to år, for det er ikke så komplisert om jeg har lyst på genseren eller ikke. Hadde jeg hatt lyst på den, hadde den vært ferdig. Ok, jeg har litt lyst på, men tydeligvis ikke nok. 

Sånn, jury. Da kan dere gå hjem. Så kan vi sette ned en arbeidskomite som kan ta stilling til hva garnet skal brukes til istedet. Og kanskje et underutvalg som kan ta stilling til hvilken strikkefasthet vi skal gå for. 


28. august 2017

Konsentrert, sa du?

Etter å ha bommet på maskeantallet på vott nummer to, nappet jeg ut pinnene og startet på ny frisk.

Helt til jeg har strikket til tommelhullet.

To venstre?

Altså, strikke votter er ikke rakettvitenskap, da hadde vi kommet kjappere til månen pluss vært varm på henda underveis, men det er vel et minstekrav å kunne huske at tommelen på høyre og venstre hånd ikke er på samme sted.

Ikke så langt fra hverandre, bevares, og sånn på lang avstand vil man kanskje ikke tenke over det. Men det er sjeldent du kler på deg votter på lang avstand.

Sukk.

En gang til.

Nå med konsentrasjon involvert.

27. juni 2017

28 er det nye 32

2017-06-27_09-17-38

Å telle til hundre er småskolepensum.

Hvorfor er det da så innmari vanskelig å klare å telle til 32?
Hvorfor i alle dager fant jeg ut at det sikkert var nok med 28 masker på venstre hånd, når høyre hånd fikk gleden av 32 masker?

Hva skjedde et sted mellom 28 og 32?

Forsvant målet?

Tenkte jeg at det fikk være godt nok, og bare gi jernet med det jeg hadde?

Var 4 masker til helt uoppnåelig?

Hadde jeg glemt at jeg har fem fingre på hånda, og at det er en fordel å få plass til alle inni votten?

Kan jeg ikke telle, eller?


Nytt forsøk kommer. Nå med samme maskeantall på hver hånd.

3. mars 2017

Oisann


Jeg spisset ørene.

Var det virkelig et strikkeønske som kom fra sofakroken?

- Jeg kunne godt hatt et par votter med en spillogo, mamma! Hvis jeg skulle hatt noen nye votter, så skulle de vært svarte med logo på. Sånn ser den ut.

Ivrig etter å vise at jadda, mora di fikser alt, og vil du ha logo på votter, så har du straks nye votter. Med personlig og nydelig utført logo. Her skal det strikkes og broderes etter ønske!  - ivrig og høy på det, så heiv jeg meg rundt og plukket frem svart, gult og hvitt finull.

Det blir såååå bra! - lovet jeg underveis.  Alle kommer til å se at de er dine votter.


Så jeg strikket et par svarte votter i full fart, tovet dem til myk,myk, myk og varme i tørketrommelen, og da de var tørre og klare for å pyntes på, startet jeg å sy freestyle etter et halvt øye på logoen og etogethalvt øye på tvn.




Ok. Da jeg lovet at alle kom til å se at dette var personlige votter, så var det ikke meningen at det skulle være så personlig at det ikke så ut som logoen lenger, og at jeg tydeligvis må ha sett på Top Gear samtidig, eller at det må ha sneket seg en Mercedesreklame på skjermen.

Ups.

#phail
#mittenwreck
#neineinei


 





9. oktober 2016

Pølsestrikk


Jeg har strikket en pølse til å ha rundt halsen. Egentlig var planen å strikke en hals til kjølige dager, en sånn som man har under jakka rundt halsen (godt gjettet, Sherlock! ) istedet for skjerf, og som det er supert å strikke når du har et hespe med fint garn (Madeline tosh sock) , men ikke så mye mer enn det. 

Mønsteret Tusen strålende soler er et flott mønster, og gratis og, og jeg brukte det sånn løselig for å strikke strukturen i det. Altså de tusen strålende solene. Tusen strålende, røde soler, passende til høsten. Resten ble impro. 



De endringene jeg gjorde på mønsteret var sånn i ettertid ingen sjakktrekk, strikket icord på begge ender, men ikke nok til at det ikke krøller seg og snurrer seg innover og dekker mønsteret, og blir en pølse istedet, og så etter en liten periode med hullstrikk gikk jeg lei, og strikket resten i glattstrikk, noe som gav strikketøyet enda mer glede av å rulle seg sammen til, ja nettopp, en pølse. 

Så om det skal bli pent på, må jeg enten dyppe den i gelatin (mmm, så behagelig på) eller ha noen strategisk danderte klesklyper eller holde halsen utstrakt med begge hender. Evt flytte til Danmark og forkle seg som nasjonalsymbolet rød pølse. 



Jeg bommet også med størrelsen på hva som er en grei halsstørrelse. Et av formålene til strikkahalsen er å holde samme kroppsdel varm, men hvor tett den skal inntil halsen, er noe en kan fylle mye debattsider med.  Siden den var så vid, tenkte jeg at den kunne snurres rundt halsen to ganger, men det kan den altså ikke, om pusting var en del av det du kunne tenke deg å fortsette med. 



Den funker som tubetopp utenpå en ulljakke. Så det er jo ikke helt bortkastet. For det er jo noe en ser ofte. Særlig på de som pusher 39. 




Sorry, pølsa. Det blir ikke oss. 

Du skal få bli garn igjen, og jeg skal finne på noe annet. Kanskje samme hals, bare at denne gangen blir det en smalere versjon, iallefall tjue cm mindre i bredden. Ikke tusen strålende soler, men kanskje femhundre av dem istedet. For tusen strålende soler høres jo fint ut å ha rundt halsen, men ikke røde pølser. 

6. januar 2015

Walk like


Regnestykket var enkelt. 

Forstykke + erme +ryggstykke + erme + forstykke = alle maskene på jakka inn på samme pinne. 

Barneskirenn. 

Til regnestykket legger man til mønsterlesing med et halvt øye, sammenstrikking av underarmsmaskene samtidig (snedig, så er de ferdig med en gang), tvn på, og vinterbelysning. 

Plutselig satt jeg med et strikketøy som hadde ermet festet midt på ryggen. Med godt festede underarmsmasker. 

To scenarioer kjørte i sakte film foran øynene mine: 

enten kunne jeg rekke opp runden, skille ermet fra kroppen igjen (en hårete affære, alpakka er temmelig klengete når du skal rekke opp) og telle på nytt. 

eller jeg kunne overbevisende fortelle at mottager kom til å å se absolutt helt fabelaktig ut med armen på ryggen, om hun ville gå for egyptisk positur (eksotisk tempeldans, hvem vil ikke se ut som en hieroglyf eller som Kleopatra?) eller kjøre vill og gal med tvangstrøyelook.

Alternativ to er mest fristende. 




3. november 2014

Måleeksperten

Hvordan går det med Durrowgenseren, regner jeg med at dere brenner om å få spørre.

Joda, skulle jeg triumferende si, i kveld skulle jeg bare teste hvor tett den skulle være i halsen før jeg kjørte seiersrundene inne på stadion (eh, halsvrangborden) og festet tråder med rakettfart. Winter is coming, og genseren trenges snart, og strengt tatt kunne jeg blogge om noe annet enn votter snart.


 Untitled

Hovmod står for fall, og jeg svarer likegodt på de innlysende spørsmålene:

Ja, jeg har målt hvor lange ermene skulle være underveis. Prøvd på og greier.
Nei, armene hans har ikke krympet i tidsrommet mellom jeg tok mål og ermene ble strikket ferdig.
Nei, jeg strikker ikke til en orangutang. Ingen sammenligning forøvrig.
Nei, jeg tror ikke de husket å gjøre noe med mitt hårreisende forhold til øyemål da de lasersvidde øynene mine.
Ja, jeg har målebånd. 8 stykker, 5 runde, en gris, ett hjerte og ett monster.

I iveren over å få flettemønsteret til å passe veldig fint med ermene og overgangen til skulderpartiet, så strikket jeg ferdig flettemønsterrapporten, selv om jeg tenkte at den kanskje ble litt lang. Sjansen for at det kommer noen som beundrer flettepartiet og den snedige løsningen med fletta som kryper videre mot halsen, er der, men trolig vil denne noen stusse litt over at flettelengde er valgt over ermelengde og komfort.

Som liten fikk man ofte gensere man kunne vokse i, men når lengdeveksten flatet ut for mange år siden, er det trolig ikke så mye forlangt å få gensere som ikke har ermer som feier og polerer gulvet.

Tredjeklassingen min har om mål og avstander og store tall for tiden. Jeg tror jeg skal melde meg som ekstraelev til mattetimene, siden jeg helt tydelig trenger oppfriskning av elementær kunnskap når man skal lese av linjaler og målebånd.


Untitled

Sååå, eh, bare litt over en håndlengde feil?
Men for en fin overgang til skulder!

Jadda!
Jammen bra at jeg har gjort den om til raglangenser, så jeg også må strikke om fra der ermene settes sammen med bolen. Det var jo det jeg hadde mest lyst til akkurat nå, kjente jeg.

Hilsen Merete  - øyemålsekspert


29. september 2013

Devil in disguise

Angoragenser

Det som kan gå galt, går galt.

(Det som kan gå galt, går galt og på verst mulig tidspunkt.)

-Murphys lov.

Angoragenseren er ferdig!
Den setningen hadde jeg tenkt å skrive i januar. De kalenderkjente blant dere vet at det er straks oktober.

Men jeg hadde ikke tatt høyde for at jeg

-strikket den først altfor vid så jeg måtte ta opp hele bolen igjen
-prøvde å felle til midje, men felte for kjapt og måtte ta opp igjen
- felte til midje på nytt, og måtte debattere om det ble bra
-strikket den ene armen med feil pinnenummer sånn at den ble for trang
-felte bolen så trang at jeg måtte ta opp og bytte avfelling
-strikket langt erme på ene siden, gikk tom for garn til den andre armen
-etterlyste nytt garn til erme, men fargebadet stemte ikke, så det ble korte ermer allikevel
-strikket til kort bol, men ombestemte meg, og strikket den lenger, siden jeg bare ble gående og dra den nedover.
-og til tider var dritalei av alt som gikk galt, at den fikk ligge i skammeskuffen i flere måneder uten at det ble strikket noe.

På den positive siden kan man jo si at når man rekker opp mange ganger, så røyter angoragarnet mindre for hver gang. Så om du synes den røyter mye, så er det bare å strikke feil, feil, feil.

007

Kuene beundrer den ferdige genseren. Eller lurer på hvorfor vi vaser rundt på jordene for å finne fine bakgrunner.

Når vi først er igang med ting som går galt, rett etter bildet er tatt, så skal jeg bare sjekke om det er strøm i gjerdet. Det var det jo så klart. Au!


029

Frk Dagros viser frem det hippeste innen ørepynt. Statementsmykker til ørene.

047

Høst- og vintergarderoben min inneholder mye svart. Så en hvit pusegenser var midt i blinken. Selv om jeg ser litt tilgjort uanfektet ut.

Den er så myk at jeg kan ha den rett på huden, noe som kan være lurt, siden den røyter som bare det. Genseren prøver å omvende alle plaggene mine til hvitt, ett hårstrå om gangen. Pusegenser er også rett ord, siden jeg kunne fint ha dratt en løgn om at vi har fått katt i hus, og alle hadde trodd meg pga de angoranedrøytete buksene mine

059

Frøkna og jeg tok en ettermiddagstur idag etter langturen med fotoshoot for å levere ut fireårsdagsinvitasjoner, og for at jeg måtte sikre meg enda flere utebilder av genseren før snøen kommer. Takk til frøkna som var fotografen bak det vakre bildet.

Denne genseren er absolutt en devil in disguise. Den ser ut som en engel, er snøhvit og uskyldsren, og så har alt gått gæærnt. Men heia trass som fikk den ferdig. Jeg skulle ha en angoragenser til høsten og vinteren! Angora er digg. Tross røyting.

Genseren er altså Lun genser fra Pickles. Oversize og relaxed er in, men jeg foretrekker allikevel litt figurforming, så jeg felte brått etter bysten, så den svinger inn i midjen. Det ble trekvarte ermer, selv om jeg hadde tenkt å strikke de lange. Ellers tror jeg at jeg har fulgt mønsteret sånn tålig. 8 nøster angora i fargen diamant, og pinne 3,5 gir en pusegenser. Se opp for hår.
Det er en fin genser. Skal vedde for at den er fin i alpakka eller ull også.


069

Det fine med at genseren ble ferdig nå, var at det er lettere med utebildene. Utebilder i snøen i hvit genser og blåfrossen Merete kan jo tenkes ikke hadde vært like suksess.

Så det ble en happy ending til slutt. Jeg og angoraen kan ri inn i solnedgangen sammen. Og CSI kan lett løse saken om jeg blir borte. Det er spor i fleng der jeg har vært.

27. februar 2013

Labrapport tovede votter til lillesøster

019

Mål: tovede votter i str 3 år, som passer til lillesøsters hender, ikke for kompakte.

Materialer: tovbar ull av typen finull/pt2/ kauni, vaskemaskin på 40 graders timesprogram, strikkepinner str 4 mm og 6 mm.

Forsøk 1: 
Egenkomponert oppskrift med pt2 og kauni.

32 masker og enkel tråd på pinne 4 og striper.

Ser lovende ut til jeg fikk den geniale ideen med å slenge vottene med vanlig finvask.

Resultat: dukkestørrelse. Kompakt og harde, rett i søpla etter bildedokumentering. Stripene tovet ulikt på høyre og venstre vott, uforklarlig.

Feilkilder: kastet vottene med vanlig vask. For full vaskemaskin og langt program. Kunne strikket dem lenger og bredere.

paint


Forsøk 2: 

Oppskrift etter månetoppenmønster, ark med oppskrifter forhandlet av Rauma. Dobbel tråd pt2 på pinne 6, 55 gram og strikket str fra 6-9 år, siden forrige forsøk ble så smått.

Droppet hullrad, siden ungene mine ser med skepsis på ekstrajobber når man skal ta på seg klær. Tråd er dilldall.
Fnyser av oppskriften som anslår 100 g garn til denne størrelsen, må bite i seg ordene når det ikke er nok til tomler.
Blander hvitt med lilla i frykt for å få forskjelligtovede tomler pga ulike farger kan tove ulikt.

Vasket på kortprogram vaskemaskin  med Milo og bare vottene i maskinen.

Resultat. Vottene passer seksåringen. Treåringen fråder og kommer med hersketeknikker om at gutter ikke bruker lilla, og insisterer på at vottene passer henne, selv om det er ljug.

Feilkilder:
valgte for stor størrelse (siden den tovet som som den skulle).
Hullrad hadde vært en god ide, for nå blir mansjetten veldig løs. Mulig et mindre maskeantall for mansjetten og så øke ut.
Feil å velge lyslilla, for om det er totalt random om hvem som ender med nye votter, så bør en velge farge som ikke bare EN har et sterkt eierforhold til.
Varme og gode og god passform, men muligens litt tykke.


Konklusjon;
disse stemmer med størrelsen. Velg rett størrelse, gjerne med hullrad eller med mindre maskeantall til mansjetten.
Perfekt til midtvintersvotter.
Lagrer disse til neste sesong.


'
015


Forsøk 3: 
Sandnesgarns gratisoppskrift på votter i Tove. Bruker pinne 4 og  60 gram enkel tråd med PT2, finull og kauni.

Kortprogram i vaskemaskinen på 40 grader og Milo.
Strikker str 4-6 år (44 masker!), og er overrasket hvor digre  vottene er før toving. Sår tvil om rogalandshender er representative for resten av befolkningen.

Resultat: vottene passer til meg. Treåring knurrer over lovede votter som passer alle andre enn henne.Jeg angrer på fargevalg, lilla, syregrønn og sitrongul som hørtes ut som en god ide når de skulle bli funnet i en barnehagekurv og trengte mye farger. Jeg har ikke like lyst på.
Deilig tykkelse, forsåvidt.

Feilkilder; altfor vide votter i oppskriften. Passer glimrende til meg, smal kvinnehånd.


Untitled


Konklusjon etter tre forsøk;
- vaskemaskinen her tover snilt. Aggressiv toving oppnås med håndkle inni.
-finull i enkel tråd og pinne 4 gir passe tykkelse, ennå fleksible og ikke så kompakte
-velg gjerne farge alle vil ha, siden det er totalt random hvem som er den heldige vinner av votter
-mye fint å få kjøpt på julemesser

Fortsatt ikke i mål altså. Men nå havnet vi i mildværperiode med flom og drit, der vi har mer bruk for regnvotter og tynne votter inni der enn tykke votter.

Tror tovavottejakten får fortsette til høsten.

28. januar 2013

Jeg fikser'e ikke, Pelle!

paint

Toving er ikke min sterke side.

Jeg kan ikke engang si det litt sånn kokett og late som det gikk skeis, og håpe på et kommentarfelt som trer støttende til, når jeg viser frem noe som du skal ha lupe for å finne feilen.

Her trengs det forsåvidt lupe, men det er for å finne votten. (for å gjøre det ekstra vanskelig å finne votten, så har den fått spionforkledning. Ingenting som er så forvirrende på forfølgere som hatt og bart, bare spør B-gjengen)

  Untitled

Det beste er at de ikke klarte tove seg LIKT en gang! Samme garn, strikket samme dag. Høyre vott valgte å tove de gule stripene hardt, mens venstre gikk for lilla.

Egentlig votter til storebror. Nå tovede ..eh... eggehatter?

11. mars 2012

Barselgave- str to år.

029

Jeg har en ladd DYMO- og er ikke redd for å bruke den!

(Har en mistanke om at DYMO har hatt et oppsving i salget av sine gamle etikettskrivere etter at alle interiørbloggerne gikk amok for dem for en stund siden, når selv en interiørnoob har skaffet seg en...)

Jeg er inne i en barselgavebølge for tiden, og bølgen blir større og større, siden jeg på FLERE av gavene har gjort feilvurderinger på strikkefasthet, og er derfor veldig i forkant på ett-toårsbursdagsgaver. Ideen med barselgaver er å strikke noe som passer i løpet av foreldrepermisjonen, noe babytøy. Så babytøybølgen vokser og vokser, siden jeg nå trenger flere småplagg istedet for de store plaggene jeg har laget.

kragejakke nøstebarn

Restegarnsforbannelsen slo også til, siden jeg ville bruke restegarnet fra Skovturkjolen min, og tenkte at 150 gram ville holde i massevis til en liten jakke i str 1 år. 150 gram senere manglet fremdeles bærestykket, så jeg byttet til meg et nøste til. Da hadde jeg allerede en mistanke om at den ikke lenger funket som barselgave, og motivasjonen sank for å bli ferdig. Men det er uansett greiere med en jakke i str 2 år som er ferdig og kan gis i bursdagspresang, enn en nesten ferdig jakke som bare ligger i kurven. Og jeg har en mistanke om at modellen er ganske vid på barnestørrelsen, men Nøstebarn er sparsomme med opplysninger på oppskriftene sine. (Strikkefasthet og bredde har en tendens til å falle ut i boka)

Planen var et broderi på baksiden tilpasset mottager, men siden jakka nå blir lagt på vent, så drøyer jeg med å pynte på baksiden, om den skal ha pynt i det hele tatt. De røde knappene i alt det blå er kræsj, men morsom kræsj.

 kragejakke

Kragen er det som gjør jakka, jeg tror jeg jammen burde hatt en selv.

Fordelen med at den ble str 2 år, er at jeg da har modell til bildene!

Fakta:
Kragejakke i tretrådsgarn, oppskrift fra Nøstebarnboka. Garnet er Cascade 220 heathers i farge summer sky heather, tykkere garn enn oppskrifta, så allerede her skulle varselsbjellene slått til. 220 gram gikk medi dragsuget.

Stay tuned, neste uke er flere ferdige!

4. desember 2011

Ikke akkurat som planlagt

skuldre fra åttitallet

Jeg får kommentarer på at jeg er god på å tilpasse oppskrifter til sånn jeg vil ha dem; vel, det er vel herved motbevist?

Det begynner å bli kaldere (kalenderen gir meg et hint om at det nærmer seg vinter, selv om naturen ikke er helt enig for tiden) og eldstemann trenger en ny genser til vinteren, siden han strekker seg mye i lengden for tiden. Jeg fant en stilig genser i samme bok som kjolen jeg nettopp strikket, Natteravn, en herregenser i boka Strik en stund. Genseren har jeg tenkt å strikke til patriarken, men tenkte det kunne være kjekt å strikke en i barnestørrelse til sønnen.

Garnstudiosalget på alpakkagarn gjorde at jeg valgte Lima fra Garnstudio i en fin rødfarge og satte igang. Regnet om til str 6 år, og fulgte oppskriften ganske løssluppent, litt lengde-og breddeendringer, og litt endringer i fellinger, men ideen var ganske lik.


038

Halsen strikket jeg to ganger siden den ble altfor høy første gang (hadde glemt å endre maskeantallet, så det ble voksenhals på barnegenser) og ermetoppene er strikket to ganger siden de ble så små første gang.

Og da jeg så tredde genseren over hodet hans og gjorde klar til fotografering, så fant jeg siste ting jeg hadde glemt; smale, unge gutter har ikke brede skuldre som voksne menn.  Istedet ser genseren ut som en åttitallsoverlevning, det mangler bare pusemohair og pastellfarger. Han kan evt låne skulderputene mine, jeg hadde skulderputer i konfirmantkjolen min (gremmes ennå)

nei!

Og halsen er ahem, kvelende. Altså ikke helt knall å få på og av selv.

 natteravn modifisert

Jaja.

Mønsteret er stilig, men mine tilpasninger til barneversjon anbefales ikke, hihi.

Noen som kjenner en bredskuldret seksåring som fryser?

11. oktober 2011

Bill merk: HUMMER

hekleforsøk

Jeg kjenner for få hummere. Ingen hummer dukker opp på Facebook, julekortliste, bloggliste eller telefonlista på mobilen. Antall hummer i bekjentskapskretsen er altså mikroskopisk liten, og det er jo synd, siden jeg har et forsøk på å følge heklemønster som endte passende for en flott klo.

Jeg skulle lage et triumferende blogginnlegg om at endelig hadde jeg knekt heklekoden og heklet meg et par lekre votter. Varme, myke og stilige, heklet med fastmasker i bakre maskeledd og fænsi pænsi og stilige. Jeg kan jo fint fortsette å triumfere, men siden jeg ikke klarte å lese helt enkle beskjeder når tommelhullet skulle lages, så er det altså hummervott jeg endte med. Akkurat da passet det dårlig med mine pianofingre. Og pianotær.

Ikke så mye vits å triumfere altså. Men guts til å blogge EPIC PHAIL, det har jeg. Vedder på at det ligger endel ubloggede sånne rundtomkring i det langstrakte land. En vakker dag skal jeg og heklenåla bli venner igjen. Men ikke idag.

Da skal jeg starte på nytt på Vargavinter, et enkelt (joda) heklemønster som ligger gratis ute. Både fordi vottene er flotte, og navnet er fint, selv om det hinter om kjipe vintere.

lobster onyone?

Mulig jeg bør jobbe litt for å utvide bekjentskapskretsen? Hummer søkes! Du skal få vott! En.

Enbeint treåring med høy vrist søkes også.

17. mars 2011

Tar du aldri mål eller?

ullbukse str altfor stor
Fireåringen har tre ullbukser i sirkulasjon, og en av dem er til en hver tid våt eller møkkete, så nye ullbukser er på sin plass. På samme tid har han satt inn ekstragiret på lengden, så beina hans er mye lenger enn de var sist jeg strikket ullbukser til ham. Altså fant vi ut at det var på tide med en ny ullbukse. Jeg fant et mønster i str 6 år i ribb, og tenkte at det var jo elastisk og greit, og kom til å vare en stund.  En god stund.
Etter å ha strikket opp tre nøster Karisma og ENNÅ ikke kommet til delinga for bein, så sank motivasjonen, for da visste jeg innerst inne at denne buksa ikke kom til å passe denne våren. Eller høsten. Eller i barnehageperioden.
Str seks år? Njaaaaa. 8 år muligens?
022
Men buksa er fin den! Selv om den for tiden er litt trang over skuldrene... Så jeg strikket den ferdig for å unngå at den skulle havne som evig uferdig. Litt tvangsstrikk var alt som skulle til for å kunne få den ferdig og prøve den på sønnen. Og stålsette meg for kommentarene fra sidelinja; Tar du aldri mål, eller? Mohahaha! Den der må du blogge!
En gang i fremtiden kommer jeg til å takke meg selv for at jeg strikket den ferdig, for å strikke ullbukser til lange slamper, DET er kjedelig det!
Faktaboks:
Ullbukse i str 6 år (joda! strikkefastheten stemmer!) fra Sandnes Tilbehør Tema 12. (Fint hefte, forresten!) Brukte 100 gram med mørkegrått og 230 gram mellomgrått Karisma fra Drops.

27. november 2009

6148 masker

Etter 6148 masker på bolen fant jeg ut at det kanskje kunne lønne seg å måle hvor bred genseren hadde tenkt å bli. Jeg la strikketøyet på gemalens yndlingsgenser og lurte veldig på hvorfor i alle dager det jeg strikket på var ti cm bredere enn beregnet.
-Du liker det litt løstsittende, eller hva? Så om jeg bommer en størrelse eller fem er ikke så farlig?
-Det hadde vært fint at den passet, for en gang skyld. Du husker teltet du strikket til meg, pussig at jeg ikke bruker den særlig, eller hva?
-6148 masker til ingen nytte, altså? Arg!
-Det er jo noe som heter strikkefasthet, selv om det er et fremmedord for deg.
Nå hadde jeg store planer å bringe inn tungt skyts og ufine argumenter om at tettsittende genser og manglende trening (fotballtrening for åtte uker siden telles ikke) og sjokoladeknasking tilsammen gjør at man trenger de 10 cm å gå på, men 10 cm mindre hver runde er mye å slippe å strikke tilslutt. Og kjekt å få en genser som passer, det er jo et gyldig argument.
Så får jeg heller tåle litt hets om strikkefasthet. Hva som skjer når strikkefasthet gone bad har han lært til gangs av madammen. Han mobber meg ennå for barselgaven som passer til meg.

27. oktober 2009

Søttitallskameratene

søttitall?
Jeg strikket og svettet over Daisymaskene på Høstvesten fra Pickles. Utrolig hvor mange ganger en skal snurre rundt den tråden før man kan gå videre til neste maske, og hver omgang med Daisymasker er som et vondt år når tråden splitter seg.
-Det var sinnsykt søttitalls den greia du lager nå! kommenteres det fra sidelinja.
-Neida, det er ... eh... ikke det, det er hipt. Se så kule farger sammen.
-Den der skrikeoransjen gjør hele greia søttitalls.
Så da mistet jeg litt piffen, og kjente litt på at den lille stemmen sånn i bakhodet hadde stadig sagt at det mest av alt lignet en sofapute fra søttitallet, og jeg hadde overkjørt den med at -neida, det er så kul teknikk, at det blir stilig! Den lille stemmen forsatte med å insistere på at mottager driter i kul masketeknikk, fargene ser du før teknikken, så det så. Jeg prøvde å overbevise lille stemmen om at de andre versjonene jeg har sett var dritkule, men lille stemmen hevdet at det ikke var et gyldig argument, særlig siden mottager ikke har sett de andre, og det gjør heller ikke saken bedre å få en sofaputevest når det finnes kulere versjoner.
Og vips- en UFO er produsert. Dette er en barselgave, og mottager er IKKE søttitallsfan. Så da må jeg i tenkeboksen, gitt.

13. juni 2009

Gaaah! It's alive!

død katt
Jeg tror ikke det er så uvanlig å ha en liten pose  med  prosjekter som man ikke helt klarer å kvitte seg med, for det kan jo være at de bare kan fikses litt på, så blir det bra igjen? 
Dominokysen  ble til for en stund siden, og har ligget i en pose og samlet irritasjon, for ideen er grei nok, men i mitt garnvalg og strikkefasthet hadde den passet en femåring, og det er få femåringer som synes hjemmestrikka kyser er en del av basisgarderoben. 
Så da jeg fant den igjen, kom den glitrende ideen om å tove bort den dårlige samvittigheten, og gi plagget en ny sjanse. Sen fredagskveld startet vaskemaskinen med lua i, og rundt midnatt fant jeg en død katt der jeg hadde sist sett en lue. 
Ikke bokstavelig altså, men lua er nå i rett størrelse (under ett) og hvis du liker luer som ser ut som er laget av et flådd katteskinn, så er dette altså  lua for deg. 
Beklager lue,  neste holdeplass er søpla.

5. juni 2008

Barselgave gone bad




Strengt tatt er det ikke barselgaven som har gått bananas. Strikkefastheten min har i det siste gått fra ok til særdeles løssluppen, noe som kan forklare hvorfor en genser i størrelse ett år, passer ganske så godt (om jeg får si det selv, og det gjør jeg jo, min blogg, tross alt) hvor var jeg? Jo, den passer altså til meg! (kvinne, str 38 (40 hvis dette peanøttkubbekjøret fortsetter))

Hadde mine mistanker etter et stykke ned på bolen (strikket fra halsen og ned) så da var det bare å guffe på med ekstra lengde på bol og armer. Jeg så en mulighet til å gi den til tantebarnet på 4 1/2, men den var visst litt stor til henne også. I tillegg er barnet inne i en rosaperiode, så det ble ikke helt suksess med grønt.

Synes den ble riktig så lekker!

The facts: garnet er Askeladen naturhvitt fra Nøstebarn og Duo merino, kjøpt på Karmin. En klassisk restegarnsgenser som såklart måtte suppleres når genseren vokste og vokste. Tynt og deilig, hele greia veier 190g, ikke verst for en voksengenser. Mønsteret heter Bulen og Perlen, og er dansk, av Kirsten Søndergaard, en av designere tilknyttet Isager. Kan kjøpes på Pinnsvindesign her i Norge.

Det festlige med mønsteret er at det står: trøjen strikkes oppefra så den er nem at lave større.
Yeah, I've noticed...

25. mai 2008

Strikkefasthet? Hva er det?

Etter en måneds til og fra med Lara, genser til meg selv, har jeg kommet til monteringsbiten.
Har strikket i laaang tid med tynt garn og pinne 3, og prøvelapp er for pyser luringer.

Den er jo ALTFOR DIGER! Derfor det store bildet, den trenger plass!

Nærmere måling viser at den er 22 cm for bred over brystet i forhold til mønsteret, gjett hvordan den er i midjehøyde? ÆÆÆH!

Husbonden og jeg har tatt vakkert bilde av monsteret før opprekking, se det fiffige tauet som skaper maritim stemning i hagen vår. Maritim stemning er ikke det jeg forbinder med hageliv. Men det gjorde de som bodde her før oss.

Da begynner den sure jobben med å rekalkurere mønsteret, evt strikke på tynnere pinne og tenke seg litt mer om. Og tenke enda en gang på om jeg orker å starte på nytt. Joda. Falt jo pladask for mønsteret, så jeg skal bare hente frem den følelsen igjen. Og så rydde opp de knuste bitene av strikkestoltheten min. Mannen kom på at dette hendte jo hver gang jeg strikker voksengensere. Hans innspill var å enten strikke prøvelapp eller spise meg opp til at genserne passer.

Skal jeg minne meg selv på at dette skjedde nettopp med en av barselgavene også? Fra str 1 år til 6 år på et blunk?

3. februar 2008

Stuffed

Så dette er hvordan pølsa føler seg inni skinnet sitt?
Tubeyen er ferdig, men ikke ferdig allikevel. Den er for trang, og jeg må gjøre noe med hodet mitt som sier at jeg er small. Jeg er medium. Blærg!

Ermene er helt perfekte, så det er kroppen som må strikkes på nytt. Og jeg som heller vil gjøre noe annet nå! Har tusen ideer for kolleksjon 2008 til Amund som skal settes ut i livet, drømmer til og med om det. Men det er bare å bite tenna sammen, deilig alpakkagarngenser må rettes, ellers blir den ikke brukt. Strikke til skapfyll er tull.