Grønn og skjønn

Som alle andre blir jeg påvirket av trender, og hvis du følger strikkere på Instagram, så skal det godt gjres å ikke sett en Ingen dikkedare-genser i fjor. Som den danske tittelen sier; det er en enkel og grei genser som det ikke er noen krumspring med, og det gjør at det er en garderobeklassiker, fordi en enkel ensfarget genser er noe alle kan kombinere med andre plagg i garderoben sin. En tråd med fluffegarn som feks mohair og en tråd tynn ull, og vips en myk og fluffete genser med litt hold.

Men så er det det at når jeg ser en ting overalt, så blir jeg litt trassig, og skal ikke ha det samme. Ti på topp-lister kan virke mot sin hensikt for min del, for da blir jeg sær og skal helst ha sett filmene FØR de ble allemannseie, eller lese tipåtoppbøkene ETTER alle andre, sånn at jeg kan late som jeg gjør valg uten å bli påvirket.

Så også med strikkeplagg.

Jeg ville ha en enkel genser i en tråd mohair og en tråd ull, men kunne jo ikke drukne i flommen av samme genser som alle andre, selv om jeg syntes det var en fin genser. Sjansen hadde jo heller ikke vært så stor for at jeg traff noen med samme genser og farge, og i så tilfelle hadde jeg vel heller tenkte at det var kult at vi hadde samme. Sånn bortsett fra i femte klasse da jeg hadde på nystrikka, gul genser som mamma hadde strikka. Og så kom Anders i klassen i samme, gule, nystrikka genser. Og han kledde den bedre. Arg.

Men altså;
jeg hadde endel Pickles Pure wool i fenikkel liggende, og kjøpte et nøste Rauma Plum for å strikke sammen. Vellykket kombo, fordi begge garnene har spill i seg, så det blir litt melert, og fargene påvirket hverandre, der fenikkelgrønngrå ull dempet den litt pastellcrazy mohairen, og sammen ble det knallfin grønnfarge.

Og så fant jeg etter mye leting et gratismønster On the beach, et mønster du strikker fra toppen og ned, og legger ut til ermene, slik at det ser ut som ermene er isydd. Snedig! Og V-hals, fordi jeg har få gensere med det.

Av modifisering la jeg inn to snitt ved bysten, og svingte litt ut ved hoften igjen.

Funker som genser med skjorte inni, eller rett på huden. 

Og nå matcher jeg de fine, nye lokalene på jobb i grønnblå toner! Snakk om å tilpasse seg jobben. 

Garnforbruk: 

250 gram med Pickles Pure wool i fenikkel , og 100 gram Rauma Plum i farge 15. Strikket på pinne 5 og str L. 

Dansk prik prik prik

Jeg blir ikke lei av å leke med farger, pinner og garn.
Det er noe eget av å kunne forvandle tråd til plagg, en maske om gangen og se hvordan de fargene du har valgt endrer uttrykket i det du lager, enten til det du hadde tenkt, eller til noe helt annet.




Tynnullprosjekter er supert som veskestrikketøy. Vi har gjenoppdaget lekeplassene i Oslo og Akershus, og da er jeg mer fristet til å sitte på benken ved siden av med et strikketøy, enn å henge øverst i klatrestativet. Selv om det frister å strikke i ballbingen på IKEA. Teite seksårsgrense!



Og hva ble disse nøstene til, da?
Til priktrøjer til de yngste tantebarna som ble ett år så fort at jeg glemte å strikke bursdagsgavene i tide. Strengt tatt har jeg jo visst bursdagen deres i et år, så de har jo gitt et visst varsel.

Blandingen av melert garn i blått og brunt ble veldig nydelig, om jeg får si det selv. Særlig likte jeg hvordan det brune og hvite garnet (totrådsgarnet er spunnet av en tråd hvit og en tråd brunt) gjorde seg som prikker mot den blå bakgrunnen, melerte prikker ble akkurat så kule som håpet.  Jeg kunne gått ALL IN og strikket med sorte og hvit-melering mot guloransje bakgrunn for en leopardversjon, men dyreprint er ikke helt min vei. Jeg ser stadig over skuldra om det kommer en leopard som savner pelsen sin.



Like, men ulike. Som søsken flest.
Og gutta krutt kledde dem godt, har jeg fått bildebevis på! :)

Priktrøje står i Babystrik på pinde 3 og Børnestrik på pinde 3 1/2-4, forskjellen er at barneutgaven strikkes fra toppen og ned, og babyutgaven starter fra bånn og strikkes oppover. Det er jo ulikt hva man foretrekker, men jeg brukte fra toppen-metoden, og strikket med maskeantallet og garnet som tilsvarte et sted mellom 1 og 2 år. Forsåvidt teit å gi en størrelse som passer akkurat nå til ettåringer som vokser så fort, men når man er begavet med strikketussete tanter og bestemødre, så er det ikke noe å tenke på.

Et lite tips; i oppskriften er det skrevet for å strikke frem og tilbake med mønsteret, men det er enklere å legge til klippemasker foran og strikke rundt, for så å klippe opp etterpå. Og hvorfor ermene er skrevet for å strikkes flatt i ensfarge og sys sammen etterpå, må fåglarna vite. Selvsagt strikker jeg rundt der jeg kan.

Hovedfargene i jakkene er Duo Merino fra design-club.dk, i samme gate som nøstebarnull og supersoft og den gjengen. Jeg trodde jeg hadde nok til en liten jakke, men midtveis i den brune jakka var det ikke nok allikevel. Takk til Cecilie på Karmin som solgte meg 50 gram fra eget lager, etter et kjapt spørsmål på facebook. Perfekt match og, usynlig overgang.

Kontrastfargene er fra et supersoftgarnkit jeg kjøpte på ferietur til Legoland, da vi stoppet hos Fandango i Aarhus på veien. Sånne pent presenterte garnnøster som ligger sammen og passer i farger, og som er litt lite til å helt vite hva man skal bruke til. Nå vet du; de holder godt til priktrøje! Strengt tatt har man jo masse restegarn som passer, og det oppfordres det til i oppskriften; her er det bare å slå seg løs med restegarn!

Hver jakke veier 80 gram, så det er fnuglette jakker. Gjetter på ca 60 gram av hovedfargen (sånn er det å strikke med restegarn, jeg glemmer å veie.)

Noen få har kanskje funnet et av bildene her fra før på Instagram? Jeg er sistemann i verden dit (nei, bloggen skal ikke nedlegges), for jeg har tenkt at jeg bruker nok tid på nett. Men så har siste uka gått i influensa og sofasliting, og så var det for fristende. Bloggen er hovedstedet mitt, men øyeblikkglimt av strikk og fjas finnes på @meretemonster. (Ø klarte jeg ikke i brukernavnet og monstermonster var opptatt). Velkommen dit og!

Barselgave gone bad

Strengt tatt er det ikke barselgaven som har gått bananas. Strikkefastheten min har i det siste gått fra ok til særdeles løssluppen, noe som kan forklare hvorfor en genser i størrelse ett år, passer ganske så godt (om jeg får si det selv, og det gjør jeg jo, min blogg, tross alt) hvor var jeg? Jo, den passer altså til meg! (kvinne, str 38 (40 hvis dette peanøttkubbekjøret fortsetter))

Hadde mine mistanker etter et stykke ned på bolen (strikket fra halsen og ned) så da var det bare å guffe på med ekstra lengde på bol og armer. Jeg så en mulighet til å gi den til tantebarnet på 4 1/2, men den var visst litt stor til henne også. I tillegg er barnet inne i en rosaperiode, så det ble ikke helt suksess med grønt.

Synes den ble riktig så lekker!

The facts: garnet er Askeladen naturhvitt fra Nøstebarn og Duo merino, kjøpt på Karmin. En klassisk restegarnsgenser som såklart måtte suppleres når genseren vokste og vokste. Tynt og deilig, hele greia veier 190g, ikke verst for en voksengenser. Mønsteret heter Bulen og Perlen, og er dansk, av Kirsten Søndergaard, en av designere tilknyttet Isager. Kan kjøpes på Pinnsvindesign her i Norge.

Det festlige med mønsteret er at det står: trøjen strikkes oppefra så den er nem at lave større.
Yeah, I've noticed...