Devil in disguise

Det som kan gå galt, går galt.

(Det som kan gå galt, går galt og på verst mulig tidspunkt.)

-Murphys lov.

Angoragenseren er ferdig!
Den setningen hadde jeg tenkt å skrive i januar. De kalenderkjente blant dere vet at det er straks oktober.

Men jeg hadde ikke tatt høyde for at jeg

-strikket den først altfor vid så jeg måtte ta opp hele bolen igjen
-prøvde å felle til midje, men felte for kjapt og måtte ta opp igjen
- felte til midje på nytt, og måtte debattere om det ble bra
-strikket den ene armen med feil pinnenummer sånn at den ble for trang
-felte bolen så trang at jeg måtte ta opp og bytte avfelling
-strikket langt erme på ene siden, gikk tom for garn til den andre armen
-etterlyste nytt garn til erme, men fargebadet stemte ikke, så det ble korte ermer allikevel
-strikket til kort bol, men ombestemte meg, og strikket den lenger, siden jeg bare ble gående og dra den nedover.
-og til tider var dritalei av alt som gikk galt, at den fikk ligge i skammeskuffen i flere måneder uten at det ble strikket noe.

På den positive siden kan man jo si at når man rekker opp mange ganger, så røyter angoragarnet mindre for hver gang. Så om du synes den røyter mye, så er det bare å strikke feil, feil, feil.



Kuene beundrer den ferdige genseren. Eller lurer på hvorfor vi vaser rundt på jordene for å finne fine bakgrunner.

Når vi først er igang med ting som går galt, rett etter bildet er tatt, så skal jeg bare sjekke om det er strøm i gjerdet. Det var det jo så klart. Au!




Frk Dagros viser frem det hippeste innen ørepynt. Statementsmykker til ørene.



Høst- og vintergarderoben min inneholder mye svart. Så en hvit pusegenser var midt i blinken. Selv om jeg ser litt tilgjort uanfektet ut.

Den er så myk at jeg kan ha den rett på huden, noe som kan være lurt, siden den røyter som bare det. Genseren prøver å omvende alle plaggene mine til hvitt, ett hårstrå om gangen. Pusegenser er også rett ord, siden jeg kunne fint ha dratt en løgn om at vi har fått katt i hus, og alle hadde trodd meg pga de angoranedrøytete buksene mine



Frøkna og jeg tok en ettermiddagstur idag etter langturen med fotoshoot for å levere ut fireårsdagsinvitasjoner, og for at jeg måtte sikre meg enda flere utebilder av genseren før snøen kommer. Takk til frøkna som var fotografen bak det vakre bildet.

Denne genseren er absolutt en devil in disguise. Den ser ut som en engel, er snøhvit og uskyldsren, og så har alt gått gæærnt. Men heia trass som fikk den ferdig. Jeg skulle ha en angoragenser til høsten og vinteren! Angora er digg. Tross røyting.

Genseren er altså Lun genser fra Pickles. Oversize og relaxed er in, men jeg foretrekker allikevel litt figurforming, så jeg felte brått etter bysten, så den svinger inn i midjen. Det ble trekvarte ermer, selv om jeg hadde tenkt å strikke de lange. Ellers tror jeg at jeg har fulgt mønsteret sånn tålig. 8 nøster angora i fargen diamant, og pinne 3,5 gir en pusegenser. Se opp for hår.
Det er en fin genser. Skal vedde for at den er fin i alpakka eller ull også.




Det fine med at genseren ble ferdig nå, var at det er lettere med utebildene. Utebilder i snøen i hvit genser og blåfrossen Merete kan jo tenkes ikke hadde vært like suksess.

Så det ble en happy ending til slutt. Jeg og angoraen kan ri inn i solnedgangen sammen. Og CSI kan lett løse saken om jeg blir borte. Det er spor i fleng der jeg har vært.