Grønn fjær

I serien hvordan skal vi få piffet opp bildene av en enkel jakke; presenterer vi rekvisitter, nøytral bakgrunn og mengder av bilder. Rask med deg utebeplantingen og kosefrosken som matcher grønnfargen som skal frem, det skaper liv i bildet. Og om alt annet feiler, så kast med håret som Timotei shampooreklame.

De færreste av oss blir America's next top model (siden vi for det første ikke bor der), men jeg heier på bilder av strikkeplagg i bruk, fremfor flatt på et bord. Det gir liv til bildet, plagget ser bedre ut, og du får en ide hvordan plagget oppfører seg mens noen kaster med håret. 

 Trikset er å ta så mange bilder at du tilslutt i haugen av rare bilder finner noen du liker. Takk til maken for tålmodigheten for å ta bilder når jeg står klar med strikkejakke, frosk og uteplante. 

Flink fyr.

 

Hva med jakka? 

Det er en Featherweight cardigan, en åpen jakke uten knepping, en basisjakke som jeg har tenkt på i årevis at jeg burde ha strikket. Ikke det mest spennende å strikke, siden det er ensfarget og strikkes frem og tilbake, men det er basisplaggene som jeg sliter ut. Jeg kunne ha formet den litt i livet, men droppet det. Kanten foran strikket jeg i 1 rett, 1 vrang ribbestrikk,og med icord utenpå.

Strikket i gressgrønn Rauma Lammeull, sånn for å ha et alternativ til mine grå strikkejakker. Str L tar 212 gram på pinne 3. 

Tilslutt et bilde fra helgen da jeg prøvde finne et annet sted å ta bilde, jeg tvang brodern til å bli med i en grøftekant på kveldstid for å fotografere jakka. Dessverre var et så mye grønt at jeg gikk i ett med bakgrunnen, og det litt forpinte blikket er da jeg oppdager brennesla som sveiper låret. Hva man ikke gjør for strikkebloggen! 

En fjær på genseren er bedre enn ingen fjær

Næmmen! Har hun strikket seg ennå en genser, altså?

Skulle tro det var en liten genserfabrikk i bakgården her, med bittesmå enhjøringer som strikker som besatt med de små hovene sine. De var litt usikre på om de fikk til intarsia, men jommen kom de i mål med Fjærgenseren fra Pickles. 




Men neida, det er meg. Strikket den selv. Fjæra på forsiden er strikket i intarsia, altså at du strikker frem og tilbake, og tvinner tråden ved fargeskift. Tråden du ikke bruker, følger ikke med på baksiden, så du må ha et lite nøste for hvert felt. Fronten har altså blitt strikket med et gult nøste på hver side av fjærfeltet.

Og for en fin okerfarge Pickles Merino tweed har! Anbefales! Finere enn på skjermen, bør oppleves. Og sammen med det knallhvite angoragarnet, jeps, dette ble bra.




Halsen er vid, og det gjør at genseren faller av skulderen hele tiden (noe gensere skal drive med i år). Jeg strikket skulderdelen litt lenger enn mønsteret sier, for jeg ville ha den litt løsere over overarmene (vi kan jo late som det er ekstra muskler), og ermene ble da videre enn mønsteret sier. Det hadde vært fint med litt tightere ermer, men dette er supercomfy.

Og så ville jeg ikke ha ribben nede helt inntil, så jeg sydde ikke sammen ribben i sidene, så det er en splitt der.

Jeg fikk en annen strikkefasthet enn oppskriften i antall rader i høyden, så jeg kompenserte med å øke hver 6.omg istedet for hver 4.omg til ermene. Og siden jeg var usikker på hvordan passformen ble, så strikket jeg bakstykket uten fjøra først. Da kunne jeg justere fjærplasseringen etterpå, ellers hadde jeg nok etter min strikkefasthet, fått fjæra nedpå magen.




Pluss i boka for en annen konstruksjon enn jeg pleier strikke!  Når jeg slår ut ermene, får jeg litt vingedraktfølelse, og lurer på om jeg har vært i hittegodsen til Ekstremsportveko, men den er veldig fin på. Det er jo ytterst sjelden man står med fullt vingespenn.




Det alle lurer på med intarsia, er om det er lett, og om det blir fint. Det gjør det om du klarer å stramme opp litt ved fargeskiftene, og snurrer trådene, så tråden låser seg litt hver gang. Underveis var jeg litt usikker, men etter trådfesting, ble det mye bedre. Hvert fargefelt har sin tråddunt, så dersom du må hoppe langt med tråden, så kutter du tråden heller.

Det er lettere å få det pent i intarsia med rillestrikk (siden jeg nå har strikket begge metoder), for vrangomgangene har en tendens til å bli litt løsere, men øvelse gjør mester. Jeg kommer ikke til å hive meg over Kaffe Fassetts intarsiapsykovanskelige gensere med det første, men det gjør ikke noe å beherske en teknikk til.

Og hvis folk er så nærme at de finstuderer intarsiaen din... da er intimgrensa muligens krysset for lengst. Gå litt lenger unna. Ta avstandsbilder. Det gjør seg.


Det gikk med 3 nøster Pickles merino tweed i fargen løvfall, og så kjøpte jeg 2 nøster Angora (pga panikk og rot), men det gikk bare med bittelitt kaninhår. Pinne 3,5 mm. Det er visst bare pinne 3,5 for tiden.



Mye fine strikkeplagg til hu mor for tiden ass! Takk til min trofaste enhjørningsgjeng i hagen.

Omsvermet

Min venninne Ann hjalp meg med å ta bilder av vepsejakka mi, og mens hun tok bilder og jeg prøvde dra inn magen, senke skuldrene og smile naturlig, så stoppet det en bil. Ut hoppet det en mann som spurte pent om han kunne ta bilde av vepsejakka mi, tok bildet og kjørte videre. 

Det er visst sånt som skjer når man har på seg en sånn jakke. Jeg får bare bli vant med det. Omsvermet av veps. 

Vepsejakka er ferdig! Og den er alt jeg hadde håpet på forhånd. En gigaveps på ryggen er finfine greier, muligens vepseallergikere er svimeslått av skrekk, siden jeg bare har fått skryt for jakka. Ingen har kommet med en gigantisk fluesmekker ennå, men jeg venter på det. 

Og hvor går man for å finne fine fotokulisser til en vepsejakke? På Grünerløkka, så klart. Utenfor Vespa og Humla cafe. Hvor ofte har man jakke som passer til et stilig spisested?

Ligner litt? 

Jeg valgte en åpen løsning foran, droppet knapper, og kan heller lukke med en nål eller noe om det blir behov. Alle kantene fikk heller en rund icordkant, som gir en fin, stødig og ryddig kant. 

Og lengden! Lengden er super! Lang ulljakke er superdigg. De siste centimeterne er drepens for tålmodigheten, og jeg måtte ordne mer garn to ganger for å ha nok til lengden, men vepsen trengte plassen. Luft under vingene, så å si. 

Så hvis det er litt kjølig luft de neste dagene, så er det bare jeg som har lagt inn ønske om litt kjøligere vær noen dager, så jeg får teste nyjakka med en gang. Sorry for det, altså. 

Men hvorfor veps? Jeg strikket revejakka til datteren, og falt pladask for teknikken som jeg har sett beskrevet hos Charlotte Kaae. Siden vi ikke kunne ha lik jakke (kunne jo ikke risikere å ta feil på vei ut døra), så trålet jeg pinterest og ymse broderibøker for et korsstingstema, og på pinterest fant jeg vepsen, som jeg tenkte kunne gjøre seg godt i stort. 

Av fine detaljer fra revejakka, har jeg tatt med en falsk sidesøm i sidene, (hopp over masken på vrangsiden, strikk den rett på forsiden), noe som gir en flott sidekant, og jakka får mer et snitt. 

Den fikk også icord i alle kanter, noe jeg anbefaler til rillejakker.

Tekniske fakta: 

Vepsejakka er en str L og veier 725 gram, men har 25 gram til i trådender... Du skal ikke hate trådfesting når du strikker en slik. Jeg brukte Filcolanas Peruvian Highland wool som jeg kjøpte på 123knit.dk, men kan også kjøpes i Norge hos feks Godsomull. Selve jakka er løst basert på en raglan fra toppen fra Ann Budds supre bok om basisoppskrifter for jakker og gensere fra toppen og ned (anbefales! Nå også på norsk. ) 

Metoden grafisk gobelinstrik/intarsia i rillestrikk, har jeg lært av boka og videoene til Charlotte Kaae. 

Vepsen fant jeg som et korstingsbroderi på pinterest, og telte meg frem til at det passet i maskeantallet på ryggen. 

Takk til Ann Myhre for supre bilder! 

Fornøyd?

Tro du meg. Det kommer til å være mange jeg viser ryggen fremover. Hoho! 

Voksengensere, ass!

Det å strikke på to ting til meg selv samtidig er ikke et sjakktrekk for strikkebloggen. Det blir ikke flust av fotoshoots med ferdige plagg når en strikker til seg selv, det tar tid å strikke til en som måler 170 cm og ikke 50 cm. Forsåvidt hadde det vært lite ferdigstrikk fra en på 50 cm, når jeg tenker meg om. 

I mange år trodde jeg forresten at jeg var 175 cm. Mulig jeg hørte feil på en av helseundersøkelsene på skolen, for jeg og 175 hørte liksom sammen. Det var oss. Helt til jeg fant ut at jeg var 170. Og følte meg litt snytt for de centimeterne. 170 og gjennomsnitt. Fnys. 

Altså. 

Denne uka har hatt strikketid, men i døgnets våkne timer har jeg også dyttet inn bilverkstedsbesøk, logistikk for å hente/bringe bil på verksted, sykt barn, friskt barn, jobb, jobb og jobb, og en uke uten husbonden (kom hjem fra jobbtur! Vi savner deg!) . 

Om kveldene har jeg da strikket på automatikken mens jeg har sett film, noe som har resultert i opprekk av forstykket til Fjærgenseren (det var det vanskelige med å huske å lese notatene fra bakstykket om endringer som skulle gjøres på forstykket. Notater er til for å skrives andektig ned på en lapp som du ikke finner. Og så være flink med papirinnsamlinga. Og så lure på hvorfor forstykket til genseren blir helt annerledes enn bakstykket. Og så klaske seg i panna. Høyt. Så naboen lurer på klaskelyden. ) 

Vepsejakka som nå har vokst ut av muligheten til ta med noe sted pga størrelsen,  har myriader på myriader med trådender som skal sys fast, og jeg venter på at NRK sin sakteTVavdeling dukker opp på døra for å spille inn trådfest minutt for minutt. En reise like lang som Bergenstoget. Men det er lys i tunnellen, jeg har festet det meste av tråder på vepsemotivet, og det er begynnelsen på slutten. 

Sumsum

Jeg ble bitt av basillen, gitt! Da revejakka til dattera i rillestrikk og intarsia var ferdig, var jeg rett og slett misunnelig. 

En myk og fin jakke i riller, og et morsomt motiv på ryggen, det ville jeg og ha! Men for å ikke ha samme jakke, så har jeg trålet pinterest, broderibøker, hamaperleoppskrifter, pixelart og ymse annet for å finne motiv som kunne passe på ryggen. 

Så tilslutt endte jeg på et korstingsmønster jeg fant på pinterest, med ymse insekter, og jeg gikk for vepsen. En diger veps på ryggen! Skummel for de som ikke liker veps, gøy for oss andre. 

Denne gangen er det godt jeg synes det er gøy å feste ender, for her er det mye trådender... Garnet er det samme som i revejakka, Filcolanas Peruvian Highland wool, godt garn å jobbe med. 

Metoden er godt beskrevet hos Knittingbykaae, hun har mange instruksjonsvideoer og gode forklaringer. 

Siris mørke side

I årets hittil varmeste helg (bring it on, våren! Vi er klare for mer sånt!), da ble ulljakka mi ferdig. Sånn på trass. Det å sitte på verandaen med en svart ulljakke på fanget, svette og sy i elleve knapper, det er bare for speiselt dedikerte. Jeg har altså ofret litt for denne jakka. Ikke akkurat blod, svette og tårer, men en av tre er ikke så verst.

Litt pussig følelse å insistere på å skulle ta bilder av SVART.ULLJAKKE. I.VARMEN. Jeg bare nevner det sånn i forbifarten. Men jeg kan jo ikke ti stille om finjakka og blogge den sånn årstidsjustert. Vinteren kjem, som Hollywood forteller oss støtt og stadig for tiden.





Vi presenterer altså med glede; Siri. Jakka som jeg har tenkt på å strikke i lang tid, men fargedebatten i hodet tok fullstendig av, og juryen har vært ute flere ganger og bedt om tenkepauser og flere innspill. En gressgrønn variant kom også på pinnene, men det garnet var så rustikt og så nærme sauen, at jeg innså at jeg aldri kom til å bruke jakka.

Tilslutt hørte jeg på stemmen som sa at -du har jo savnet en svart ulljakke, hvorfor ikke gripe sjansen til å få litt mer svart strikk? Bestill garn mens juryen ennå funderer på dommen over den gressgrønne,  og strikk i vei, helt til du blir oppdaga.




 

Det skal sies; Siri er stas å strikke. Alle maskene flettes på bærestykket (men uten flettepinne), og du tar kjapt tegninga om masken skal til høyre eller venstre. Logisk= suksess i min bok. Anbefales på det varmeste. Jeg la inn litt forming i livet, jeg liker at strikkejakker markerer midjen litt pent.

Mønsteret er enkelt og elegant,  og en ensfarget jakke i skapet er noe som ikke får henge ofte i fred. (Forsåvidt skal ikke strikkeplagg henge.)




Siri, my love. Jeg lover at du kommer til å få svingt deg. Bare ikke akkurat i sommervarme,




Fin jakke fortjener også fineste knapper. Så mine glaserte kokosknapper fikk ben å gå på igjen. Disse har seilet opp som favoritter, lette å kneppe, vakker med glans, og veier null. Bare velstand.




Gratulerer med ny jakke, Merete!
Takk! Jeg har strikket den selv.


Strikkefakta og tips:
Siri har jeg strikket i Filcolanas Peruvian Highland Wool, som er et ullgarn jeg liker godt, og har brukt mye. Kommer i mange flotte farger, feks svart. Jeg brukte pinne 3,5, kunne muligens strikket på pinne 4, for min ble ganske tett strikket.

520 gram gikk med til en str L, og jeg formet litt innsving i livet.

Sånn til neste gang; jeg skulle gjerne brukt litt tynnere garn (selv om dette stemmer bra med oppskriften), for diagrammet er lett å tilpasse en annen garntykkelse.Jakka kan godt strikkes rundt og klippes opp, istedet for frem og tilbake. Det fine med å strikke frem og tilbake, er at du får trent vrangmaskefobien din, og du slipper klippekantsårkanten.




Fornøyd? JA!

Skikkelig flax

Vitser er aldri gode når man må forklare dem, men uansett; flax er lin på engelsk. Jmfr overskriften.

Jeg har altså strikket en topp i ren lin (når garnet heter 100% lin er det lett å gjette hva det inneholder), og jommen er den god å ha på! Lin har fin drapering, eller hva man kaller det, det at det faller fint rundt kroppen. Lin pleier jo krølle seg straks du tenker på å ta det på, men i såpass løst strikket, så har jeg overvunnet krøllinga. 1- 0 til meg, (forsåvidt er stillingen Merete vrs Lin 1-1, siden jeg har noen linbukser som krøller seg bare jeg nærmer meg.)

Jeg fikk en ganske løs strikkefasthet på komboen pinne 3 og dette garnet, noe som gjør at du skimter at jeg bruker undertøy (shocking news!), men ikke sånn at jeg føler at jeg har surret gasbind rundt kroppen.




En enkel topp, men i lin syntes jeg jommen den ble litt pyntet bare på grunn av materialet, og den passer finfint under en svart dressjakke. Den fikk til og med gleden av å være med som pyntet alibi på reke- og strikkekveld på fredag. (Takk for sist, jenter, særs trivelig!)





Lin (og bomull) er jo ikke like elastisk som ull, så enhver økning og felling og trådfesting synes. Altså bør trådfesting foregå midt på (lurte deg! i siden, så klart), og her ble de to økeomgangene som gikk over hele toppen dekorative. Jeg valgte å avslutte med rullekanter (dvs glattstrikk helt til slutten, og så felle av, da ruller kanten seg av seg selv) sånn for et sommerlig uttrykk,og er fornøyd med det.




Og det fine med å strikke fra halsen og ned, er at du kan teste underveis om vidden funker. Og strikke litt under prøving. Her kastes ingen strikketid bort!

Siden strikkefastheten og mønsteret mitt ikke gikk helt i hop, jeg strikket med en løsere strikkefasthet pga annet garn enn oppskriften foreslår, så justerte jeg maskeantallet til å passe med det jeg ville ha. Heia egen tilpassing! Mønsteret jeg brukte var Kathryn, en strengt tatt kunne jeg vel regnet selv, siden jeg endret alle parameterne, (garn, maskeantall, striper og antall økeomganger) bortsett fra målene.

Lin er i vinden for tiden, jeg synes jeg stadig leser om strikkeprosjekter og lingarn, feks i Stickpodden. Og siden jeg hadde flaks (flax?) og fikk 8 nøster med 100% Lin av Ann (takk!), så fristet det å teste. Fingrene mine husket litt for godt lingarnet fra Drops som er hardere (joda, jeg har det begravet i stashet, mulig det skal få dukke opp igjen? ), men dette lingarnet var mye mykere, kanskje fordi det er tynnere? Et annet lingarn jeg har klemt på, er Stoff og stil sitt nye lingarn, tynt og tålig mykt det og.

Så strikke mer i lin eller er du skremt ? Joda, jeg brukte 4 nøster med lin til denne toppen, og da har jeg 4 igjen, klare for å teste ut en lintopp som Wenche Roald snart gir ut. Denne lintoppen var behagelig å ha på, så det frister med luftige topper, tross skralt sommervær. Vi får jo ha trua.

Lusefri

I solskinnet på Helgelandskysten sitter jeg på verandaen og strikker Loppa, en strikkejakke som Pinneguri nettopp har sluppet mønsteret på.

Planen var å komme så langt at jeg kunne strikke på autopilot de neste dagene, jeg har to lange transportetapper foran meg, og den ene dagen er jeg på reisefot med solbriller etter laseroperasjon, så jeg hadde tenkt å strikke på noe jeg slapp å se på. Mysterievottene får være med på tur den ene veien, men ikke den andre. 

Jeg gleder meg til å få et nytt syn på tilværelsen, minus seks er ikke akkurat falkeblikk. 

God plan, men jeg ble motarbeidet av meg selv, jeg strikket så kjapt for å komme til autopilotstrekket, at jeg gikk tom for garn. Arg! Altså må jeg lete etter noe annet idag til turen. Fireogenhalvtimes båttur ganger to uten strikketøy? En styggedom! 

Loppa er kalt Loppa, siden den er strikket fra halsen og ned, og lusene da står på hodet. Pinneguri syntes det minnet om lopper, altså navnet Loppa. 

Jeg kjører lusefritt. Ingen småkryp her, takk! Ok, så er det en blanding av å bare ville ha rolig ensfarget, og latskap:).

Apropos lusefritt, denne helga oppfordres man til å sjekke håret for småkrypene. Sjekker vi alle samtidig, så er det større sjanse for at vi ikke gjensmitter hverandre. Jeg hadde forresten lus i håret som student, og jeg husker utrykket i fjeset på sistemann i kollektivet mitt da jeg fortalte nyheten, særlig siden hun akkurat kom inn døra, og hadde min lue på. Heh. 

Aargh!

I anledning Kaptein Sortebills femhundreårsjubileum (1514-2014) har jeg strikket sokker til hans ære.

Prøysen får hus til jubileet sitt, Sortebill får en sokk. Eller tre, jeg var litt usikker på om han hadde trebein eller ikke. 

Ekte pirater har selvsagt Aargh!-yle mønstrede sokker. Med pirathodeskaller, passende antrukket med øyelapp. Splitte mine bramseil! 

Etter å ha gått Kaptein Sortebills vise i sømmene, har vi kommet frem til at han enten var et fremmelig barn, eller muligens noen skulle ha sendt inn en bekymringsmelding, det var han som røvet skatten fra den spanske gullfregatten, som ble tatt i 1518, da unge Sortebill var fire år. 

Videre er det satt spørsmål om nødrim der det er trusler om besøkelser fra Kaptein Bill og spøkelser. 

Og sokkefakta?

Mønsteret heter Aargh!-yle socks, jeg kjøpte på Ravelry, og ble sendt videre til Knitpick sine sider. De sender kun til USA, så jeg la inn en amerikansk lissomadresse for å kunne få kjøpet igjennom. Tross alt var det et nedlastbart mønster. 

Pinne 3 og Drops Fabel i sort, Madelinetosh sock i flammefarget rød, i fargenavnet Tomato. Med tomat i navnet, slipper jeg skjørbuk, et vanlig problem blant de seilende pirater. 

En hverdagslig sak

Noen jakker blir lagt for elsk.(Andre for hat, men det er en annen bloggpost)

Den gule hverdagsjakka mi har jeg flyttet så til de grader inn i, at det ikke forundrer meg om posten begynner å sende brev og aviser dit. Egentlig er det en stripete jakke, men den funker finfint i ensfarget og litt fargedypp på ermene og!

Den er akkurat passe,
- akkurat passe varm,
- akkurat passe fargerik,
- akkurat passe til meg.


 

Jeg har strikket hverdagsjakka to ganger, en i striper og en ensfarget, og begge er ofte i bruk.

Og den er en fin innføring i å strikke jakker som du strikker rundt og klipper opp, noe som ser ut til å være den store strikketrenden for tiden. Klipp i vei! Saks og strikketøy hører sammen.

Hvorfor tipse om ting jeg HAR strikka?

Jo, mønsteret var å finne i Familien i januar 2014, men nå et halvt år etter, så kan du slippe å tråle bibliotek og gamle aviskurver for å finne gamle ukeblader, mønsteret finnes nå til salgs på Ravelry. 

Det var dagens tips, siden det tar litt tid før jeg kan vise frem noe svart genser ennå.

Søndagsjakke

Det er sommer, det er sol og det er SØNDAG!
To av tre er jo ikke så verst.

Jeg får lang tankerekker og assosiasjoner når jeg strikker. Det er ikke så langt fra tanken på at jeg strikket en hverdagsjakke, til at jeg måtte strikke en søndagsjakke også, og den måtte såklart være gul og solfylt som søndagen selv. Gul Pickles Pure wool hadde jeg allerede lovprist fargen til før, så den fikk være med.
Mønsteret er stripete, men hverdagsjakka funker like fint i ensfarget.



Det æ´kke så flust med farger her på kysten for tiden, nemlig.
Skittenbrun, sølebrunt, vintergrått selv om snøhvitt glimrer med sitt fravær.
Men lyset er vidunderlig. Det er tilbake, og det er gyldent og vakkert.

Og så jukser jeg og kjøper perleblomster til vinduskarmen. In your face, vinter!


 

Derfor; en gul jakke, og etterhvert fikk jeg lyst til å dyppe armene i oransje. Akkurat som soloppgangen.
Hold ut vinteren, folkens, sola er her!



Fargene er allerede melerte, men jeg tegnet et ombrémønster etter å ha kikket litt på andre overgangsmønster, der fargene sklir over i hverandre, og fullførte med oransje nederst. Fabler om å bruke det mere. Tankerekkene fortsetter.



Det er ikke så lett å ta bilde av soloppganger. Eller armene sine.
Her ser det ut som den til venstre er knekt.



Og det der med å komme i fokus når du løper avgårde for å rekke selvutløseren.. jeg tror jeg skal grave frem fjernutløseren en dag.



   

Å gjengi fargen er ikke så enkelt, men den er ganske riktig her.
Her ser jeg at jeg har en lysende karriere som koftemodell fra søttiåra, av det litt duse ut-av-fokus-bildet.




Du trenger ikke gå så nært som dette (makrolinse til Iphonen, moro,moro!) for å se at garnet er melert.




Og knappene er glaserte kokosnøttknapper! Ebay er stas, evt kan man få tak i noen superlekre hos 123knit. 




Faktaboksen:
Hverdagsjakka av Ann Myhre/pinneguri, utgitt i Familien 1/2014, men kommer som nedlastbart mønster på Ravelry i juni/juli.
Garnet er Pickles pure wool i God morgen og Mandarin, 280 gram gult og 25 gram oransje til M-str.
Jeg strikket rundt og klippet opp, og jeg fulgte den supre fotoserien hos NinaPetrina, fantastisk godt forklart om å hekle kanter og klippe mellom; anbefales på det varmeste. 
Jeg satt oppe til halv to i natt for å klippe, strikkethriller! Måtte jo bli ferdig til søndagen...
Jakka er faktisk vasket i morges, og den tørket på null komma svisj, så jeg rakk bildeshoot.

Garn og oppskrift anbefales.

God søndag!