Prikk til prikk

Det siste strikketøyet som ble startet i fjor, var det første som var ferdig i år. Det er ikke alltid langt mellom start og mål. Særlig når motivasjonen er at det er hyggelig å få en strikkejakke som kan brukes, og ikke mangle oppklipp og høyre erme. 

Yngste nevø ble døpt i helgen, og jeg tenkte det kunne passe med en prikkejakke, siden to av 

brødrene hans har. Så kan de tegne prikk til prikk eller kjøre prikkedøden, den fryktede kileleken. 

Det klassiske valget med en lys blåfarge og hvitt er klassisk, og ganske så pent. Og når du ikke kan krysse av på tre måneder engang på alder, så er det ikke noe pes med hvite kanter på et plagg. Lite sandkasselek på en liten stund ennå. Sanda er vel frosset fast for tiden og... 

Jeg strikket ovenfra og ned for å være ferdig med flerfargestrikket før vi dro på biltur til sørlandet, for til bilstrikking foretrekker jeg ensfarget rettstrikk. Mye enklere å gire da. Ok, jeg sniker meg stort sett til å sitte som passasjer og strikke, fordi jeg skylder på at all pendlinga nordpå gjorde at jeg er ørlite lei av å kjøre. Montro hvor lenge jeg kan skylde på det? 

Og så strikket jeg et erme, og så fikk jeg heller lyst til å se hvordan knappene ble, så jeg strikket knappestolper og sydde i knapper før jeg strikket det neste ermet. Helt crazy banan som stokket om på rekkfølgen av strikkinga! Hvor skal det ende? 

Jeg gjentar forresten fra forrige gang jeg strikket denne jakka:

Priktrøje står i Babystrik på pinde 3 og Børnestrik på pinde 3 1/2-4, forskjellen er at barneutgaven strikkes fra toppen og ned, og babyutgaven starter fra bånn og strikkes oppover.

 

Et lite tips; i oppskriften er det skrevet for å strikke frem og tilbake med mønsteret, men det er enklere å legge til klippemasker foran og strikke rundt, for så å klippe opp etterpå. Og hvorfor ermene er skrevet for å strikkes flatt i ensfarge og sys sammen etterpå, må fåglarna vite. Selvsagt strikker jeg rundt der jeg kan.

Strikket, klippet opp, tråder festet, vasket og gitt bort. Gitt bort så kjapt at jeg ikke rakk ta bilde. Ups. Derfor en heller teksttung post. 

Strikkefakta: 

Priktrøje fra Babystrik på pinde 3. Strikket på pinne 2,5 (rebell!) i New Zealand lammeuld (isblå) og Rauma Lammeull (hvit), veier 65 gram i str 3 mnd. 

Loppe om høsten

som sagt, jeg sprengstrikket for å komme i havn med Loppa til strikkedagene på sjølingstad, bare for å sånn tilfeldig ha på meg jakka når jeg møtte designeren av jakka, Ann, og resten av loppene. sånn bare for å få - oi, så gøy å se den i de fargene!

Sannelig fikk jeg ikke overtalt Ann til å ta bilder av jakka på Sjølingstad og, takk for hjelpen!



Loppa er et greit mønster å leke med, jeg brukte borden oppe, men droppet loppene/lusene siden jeg ville se hvordan utrykket ble uten dem, og fordi jeg er en latmakk som som syntes det tok så lang tid å strikke luseomgangene.

Jakka blir varmere med lus, siden du fanger et luftlag i jakka, og tykkere jakker er varmere enn tynnere, men en tynn jakke er ikke å forakte det heller. Sånn i ettertid er jeg litt overrasket over at jeg strikket en hel jakke til meg selv i såpass tynt garn, for det tar jo tid.




Jeg strikket en størrelse større enn jeg trengte i starten, for å kompensere for at jeg brukte tynnere garn enn oppskriften og dermed høyere strikkefasthet, og felte inn ganske kraftig, mer enn mønsteret sier, bare for å få mer timeglassfasong. På ryggen felte jeg litt vel mye på to steder ved skulderbladene, så før vask så det ut som jeg hadde kommende englevinger, men vask og strekk fjernet englestatusen.

Men den sitter veldig fint på! Fornøyd, fornøyd. Men for all del, følg gjerne det detaljerte mønsteret, jeg tok litt lettere på det, siden jeg eksprimenterer med litt forming for tiden. Jeg ser at andre har jakka lenger, men jeg strikket bare til der jeg synes hverdagsjakka mi har en fin lengde, og stoppet der.



Og skikkelig crazy ass, ingen hekling eller sikring før oppklipp. Strikket knappestolpene først, festet alle tråder, klippet opp på midten og sydde sårkanten fast til jakka med små sting. Mulig jeg syr på et bånd for dekorasjonens del, men ikke sikkert.



Fargevalget er inspirert av høsten, så jeg måtte slenge meg foran naboens hekk for å illustrere høstbilder.
Hvitt, koksgrått, svart, gult og lysegrått ble fargene, og de er vakre sammen. Muligens ville jeg ha flyttet de forkortede radene slik at den gule ikke ble så fremtredende, men den lyser jo fint opp.



Se, flere gule busker å ta bilde sammen med!

Loppa mi veier 215 gram inkludert knapper, så det er en lettvekter av en jakke. Bærestykket er strikket i ymse Shetland soft-typer, kjøpt hos Malsen og Mor (den gule) og de andre i fargepakke hos Fandango, rester etter stripehalsen min. Alt det lysegrå er New Zealand lammeuld, kjøpt hos 123knit. Pinne 3, om du lurte.



Altså kan vi ri inn i høstsola sammen, jeg og jakka mi. Den luseløse.

Ta gjerne en titt på Ravelry og se alle de ulike fargene av Loppa! Du finner sikkert en favoritt. Jeg har strikket min.

Og om du lurer på om fargene du vil bruke passer sammen, så er det et godt tips som Kathrine Gregersen kommer med på Nøstebloggen, lag vikleprøver, snurr trådene på en pappbit, og se om du liker resultatet. Ofte kan det være litt vanskelig å se når nøstene er ved siden av hverandre, siden det bare er små glimt av de forskjellige fargene som skal brukes.

Lusefri

I solskinnet på Helgelandskysten sitter jeg på verandaen og strikker Loppa, en strikkejakke som Pinneguri nettopp har sluppet mønsteret på.

Planen var å komme så langt at jeg kunne strikke på autopilot de neste dagene, jeg har to lange transportetapper foran meg, og den ene dagen er jeg på reisefot med solbriller etter laseroperasjon, så jeg hadde tenkt å strikke på noe jeg slapp å se på. Mysterievottene får være med på tur den ene veien, men ikke den andre. 

Jeg gleder meg til å få et nytt syn på tilværelsen, minus seks er ikke akkurat falkeblikk. 

God plan, men jeg ble motarbeidet av meg selv, jeg strikket så kjapt for å komme til autopilotstrekket, at jeg gikk tom for garn. Arg! Altså må jeg lete etter noe annet idag til turen. Fireogenhalvtimes båttur ganger to uten strikketøy? En styggedom! 

Loppa er kalt Loppa, siden den er strikket fra halsen og ned, og lusene da står på hodet. Pinneguri syntes det minnet om lopper, altså navnet Loppa. 

Jeg kjører lusefritt. Ingen småkryp her, takk! Ok, så er det en blanding av å bare ville ha rolig ensfarget, og latskap:).

Apropos lusefritt, denne helga oppfordres man til å sjekke håret for småkrypene. Sjekker vi alle samtidig, så er det større sjanse for at vi ikke gjensmitter hverandre. Jeg hadde forresten lus i håret som student, og jeg husker utrykket i fjeset på sistemann i kollektivet mitt da jeg fortalte nyheten, særlig siden hun akkurat kom inn døra, og hadde min lue på. Heh.