Loppe om høsten

som sagt, jeg sprengstrikket for å komme i havn med Loppa til strikkedagene på sjølingstad, bare for å sånn tilfeldig ha på meg jakka når jeg møtte designeren av jakka, Ann, og resten av loppene. sånn bare for å få - oi, så gøy å se den i de fargene!

Sannelig fikk jeg ikke overtalt Ann til å ta bilder av jakka på Sjølingstad og, takk for hjelpen!



Loppa er et greit mønster å leke med, jeg brukte borden oppe, men droppet loppene/lusene siden jeg ville se hvordan utrykket ble uten dem, og fordi jeg er en latmakk som som syntes det tok så lang tid å strikke luseomgangene.

Jakka blir varmere med lus, siden du fanger et luftlag i jakka, og tykkere jakker er varmere enn tynnere, men en tynn jakke er ikke å forakte det heller. Sånn i ettertid er jeg litt overrasket over at jeg strikket en hel jakke til meg selv i såpass tynt garn, for det tar jo tid.




Jeg strikket en størrelse større enn jeg trengte i starten, for å kompensere for at jeg brukte tynnere garn enn oppskriften og dermed høyere strikkefasthet, og felte inn ganske kraftig, mer enn mønsteret sier, bare for å få mer timeglassfasong. På ryggen felte jeg litt vel mye på to steder ved skulderbladene, så før vask så det ut som jeg hadde kommende englevinger, men vask og strekk fjernet englestatusen.

Men den sitter veldig fint på! Fornøyd, fornøyd. Men for all del, følg gjerne det detaljerte mønsteret, jeg tok litt lettere på det, siden jeg eksprimenterer med litt forming for tiden. Jeg ser at andre har jakka lenger, men jeg strikket bare til der jeg synes hverdagsjakka mi har en fin lengde, og stoppet der.



Og skikkelig crazy ass, ingen hekling eller sikring før oppklipp. Strikket knappestolpene først, festet alle tråder, klippet opp på midten og sydde sårkanten fast til jakka med små sting. Mulig jeg syr på et bånd for dekorasjonens del, men ikke sikkert.



Fargevalget er inspirert av høsten, så jeg måtte slenge meg foran naboens hekk for å illustrere høstbilder.
Hvitt, koksgrått, svart, gult og lysegrått ble fargene, og de er vakre sammen. Muligens ville jeg ha flyttet de forkortede radene slik at den gule ikke ble så fremtredende, men den lyser jo fint opp.



Se, flere gule busker å ta bilde sammen med!

Loppa mi veier 215 gram inkludert knapper, så det er en lettvekter av en jakke. Bærestykket er strikket i ymse Shetland soft-typer, kjøpt hos Malsen og Mor (den gule) og de andre i fargepakke hos Fandango, rester etter stripehalsen min. Alt det lysegrå er New Zealand lammeuld, kjøpt hos 123knit. Pinne 3, om du lurte.



Altså kan vi ri inn i høstsola sammen, jeg og jakka mi. Den luseløse.

Ta gjerne en titt på Ravelry og se alle de ulike fargene av Loppa! Du finner sikkert en favoritt. Jeg har strikket min.

Og om du lurer på om fargene du vil bruke passer sammen, så er det et godt tips som Kathrine Gregersen kommer med på Nøstebloggen, lag vikleprøver, snurr trådene på en pappbit, og se om du liker resultatet. Ofte kan det være litt vanskelig å se når nøstene er ved siden av hverandre, siden det bare er små glimt av de forskjellige fargene som skal brukes.

Kryss her - tålmodighetsprøven er bestått!

Plutselig var det ferdig.
Jeg hadde drømt lenge om et teppe i svarthvitt til stua, og etter at jeg strikket Mitered Crosses Blanket- for Japan, så skjønte jeg at det engang kom til å komme et teppe med masse kryss på i stua vår. Underveis holdt jeg på å gi opp og lage vognteppe istedet, men babyteppe i svart var jeg litt usikker på hvem som tålte å få, og når det lå så mange timer bak teppet, så ville jeg gjerne ha det selv.




Men oioioi, det er vannvittig vakkert! Og akkurat som jeg har drømt om!

Tre måneder med strikking ligger bak, litt avbrutt innimellom siden det er drepens å strikke 35 like ruter etterhverandre, og så montere hele sulamitten, så det tok tiiiid, men vel verdt jobben.
I starten så jeg for meg å strikke 6 x 8 lapper, men endte på 5 x 7 istedet, for etter å ha montert dem sammen, så var det stort nok for mitt bruk. Det endte på 1,2 x 1.8 meter, stort nok til å tulle seg greit inn i.



Teppet er inspirert av Pia Wallens Crux, men jeg har ikke de omvendte fargene på baksiden, da måtte jeg strikket teppet i dobbeltstrikk. Og det blir ikke denne gangen...



Istedet er teppet bygget opp av bittesmå dominoruter, hver kryssrute har 16 små ruter i seg, 4 i hver retning, som stråler ut fra hvert kryss. På avstand ser du ikke denne strukturen, men den skaper liv i teppet.
16 x 35 lapper blir tilslutt 560 små dominolapper. Ulp!

Jeg plukket opp masker langs kanten på hver store lapp, la lappene rette mot rette og felte av på baksiden med trepinner-avfelling. Etterhvert laget jeg striper på 7 lapper, og plukket opp masker langs den lange kanten igjen, og felte dem sammen med nabostripen. Så teppet er ikke heklet eller sydd sammen, men plukket opp masker på alle kantene, og felt sammen med nabokanten.

Mye monteringsjobb, og mye tråd forsvant i trådfestingen, siden dominorutene stadig byttet retning, og måtte da starte med ny tråd.



Og en fikk være gul! Skikkelig gææærn, ass!




Og for å gjøre seg skikkelig lei av monteringsarbeid, så strikket jeg icordkant i hvitt langs hele kanten. Den trengte en fin kant, synes jeg, og det ble en lekker ramme i hvitt. Så får vi se hvor smart hvitt på kanten er i en småbarnsfamilie.

Icordkant er skikkelig fint! Anbefales på det varmeste på avslutninger på plagg eller pledd.

 

Dere tåler litt bilderas? Eller hva?
Ideen med å strikke et teppe i tynn ull var jo lur, men jeg burde muligens ha gått opp i tykkelse til feks Finull. Men etter fem lapper, så syntes jeg det var for sent å snu.
Dette er lett, men varmt, det gikk med 7 hesper med svart og ett hespe med hvitt, og så forsvant det endel i trådender som ble klippet av.



Teppet gjør seg veldig på gamle uthus og. Sånn om du har ett til overs å pynte.

 

På plass i sofaen, klar til høstkvelder og varm te. Og annet strikketøy. Neste gang vi bytter ut sofaen, må vi ha noe som matcher svartoghvitt. For det ligger mye tålmodighet innbakt her.




Baksiden av medaljen da?
Teppet er klart finest på forsiden, vrangsiden er tydelig en vrangside. Men den er dekorativ den og, så jeg synes det går bra. Du ser godt kantene som oppstår der de store lappene er felt sammen, men det gjør ikke noe, for det er striper som strekker seg over hele teppet, og er fordelt likt. Mer struktur, og jeg liker det.
Man kan sikkert montere lappene på en mer usynlig måte, men dette funket for meg.




Teppet er allerede tatt ibruk, og funker som kappe, vinger og hva man måtte ønske.



Vi har snill ullvaskemaskin, så jeg er ikke så redd for at det blir brukt, tross innslaget av hvitt. Men å bruke det som terrasseteppe er kanskje å være optimistisk.



Faktaboks;
Kryss her - teppe komponert av meg selv.
7 hesper svart New Zealand lammeuld + 1 hespe hvitt + en dæsj gul fra Bånsull 2 tråds
pinne 2,5
icordkant rundt hele
7 x 5 ruter, hver rute består av 16 dominoruter
1,2 x 1,8 meter ferdig teppe

Fornøyd? Ja, gjett! Akkurat som jeg hadde lyst på!

Bare en til!

Er jeg kommet inn i en god groove, så er det vanskelig å stoppe. Så det ble en lue til fra samme mønster (All you knit is love) og når jeg var i gang, så hadde jeg plutselig strikket den største størrelsen siden jeg var sånn i siget på økningene. Jeg har sagt det før, stripestrikk er helsefarlig. Tid og rom forsvinner, og plutselig er det en ferdig lue der.

Babyluer er takknemlig strikk. Du kan teste all mulige strukturer og farger, uten å trenger så innmari mye garn. Striper er jo aldri feil.

Jeg håndtovet den litt for å få en litt tettere lue (og for at den ennå skulle passere som barselgave, barselgaver over ett år i størrelse har en tendens til å bli mottatt og glemt når de ligger og venter på at barnet skal passe inn i lua)

Og svarthvitt er kult til unger og!

25 gram av svart og hvitt supersoft kjøpt hos Fandango i fjor sommer, og en ørliten stripe gult fra Bånsulls totrådsgarn, den fineste gulfargen jeg vet. Kanskje ikke den mest effektive lagertømmingen, men jeg skal da ikke ha tomt lager ved årsslutt. For en trist tanke!

Stæren har landet

Jeg er avslørt.

Jeg fronter stadig at jeg er så innmari tålmodig fordi jeg strikker genser til meg selv i tynt garn og med tynne pinner og mener jeg burde skifte navn til Merete den tålmodige eller andre gode navnevalg. Den andre halvdelen av husholdningen er kritisk.

-Tålmodig? Puh! Du har bare lært deg til å strikke kjappere sånn at du skal komme fortere i mål, sånn at du slippe å strikke mer på noe du kjeder deg med. Du er ikke tålmodig underveis, det der er klassisk utålmodigtaktikk.

Ok,da. Sta som esel som mellomnavn istedet.



Dette er strikkeversjonen av Birkebeinerløpet. I starten er det spennende og litt variert, og du ser formen av nakken, og jobber deg utover til ermedelingen. Så fortsetter det kun med rett,rett, rett, rett, rett og eneste variasjon er at du bytter mellom dobbel og enkel tråd. Pur viljestyrke over kneika og tilslutt blodsmak i munnen av alle maskene i sytrådsgarn.

Jeg kan endelig presentere Starling (stær på norsk) fra The Bird Collection av Helga Isager.

Genseren er strikket i vekselsvis 4 omganger med enkel tråd med Drops Lace (alpakka og silke) og 4 omganger med en tråd av Drops Lace og en tråd Duo Merino fra design.club.dk (tynt ullgarn). Stripestrukturen med tynne og tykke partier er ganske fin, og er samme teknikk som det populære Camomillesjalet fra samme designer.  Jeg er fornøyd med at jeg brukte samme ide på en barnejakke før jeg oppdaget denne voksengenseren.

Trolig er det siste gangen jeg orker en hel genser i Drops Lace, siden det var et heller uelastisk garn å strikke med. Det var såpass lite spenst at jeg omtrent grudde meg til de fire omgangene med tynn tråd, for de gikk mye saktere enn de med dobbel tråd. Ikke særlig logisk, for det var jo like mange masker på omgangene med tynn tråd som med dobbel tråd, men fornuften ville ikke helt henge med. Neste gang (haha!) blir det Isager alpaka 1 som er originalgarnet.

Nok uffing og oiing, det er en flott genser som kom utav det. At jeg klarte å misforstå mønsteret tre ganger og måtte starte på nytt dertil mange ganger.Måtte restarte siden jeg første OG andre gang misforsto å ta en maske løs av vrang, at det betydde at tråden skulle ligge mot meg er innlysende etterpå, men ikke sent på kvelden da jeg startet.

Gang nr 3 hadde jeg hoppet glatt over teksten at det annenhver gang skulle økes hhv 1 og 2 masker, jeg økte 1…

Fjerde gang  stemte det.


Måtte lage økeskjema, siden jeg gikk surr i antall økninger når det var forskjell i hvor ofte du økte på front og rygg. Men for en listeentusiast er det deilig å krysse av for hver omgang som er ferdig, og telle hvor mange det er igjen, og lage en brøk på hvor stor del som er unnagjort.

Genseren ser veldig enkel ut, og jeg tenkte strengt tatt at jeg da ikke trengte følge med på mønsteret, det er nok derfor jeg startet på nytt endel ganger... Fiffige detaljer med å starte på toppen, øke ulikt foran og bak og en fin kjedemaskekant i raglanøkningene = takker til Isager som igjen har fine ting for strikkere.  Jeg vil strikke mer fra heftet!

Egentlig skal genseren ha sju knapper på sidekanten foran, men jeg innså at jeg aldri kom til å kneppe dem opp, så jeg jukset. HA! Sydde sammen forkantene, og sydde på tre glassknapper. Glassknappene har jeg fått fra svigermor som rett som det er gir vakre gaver som gleder en håndarbeidsentusiast. Håndlagde glassknapper fra Grimstad, om noen bare måtte ha like.




En vakker dag skal vi vaske speilet på badet også.

Papparazzien fulgte med til badet da jeg tvang ham til å ta bilde av nygenseren, derfor vakkert bilde med fotodokumentasjon av baderomstapeten. Flere enn meg som hadde sånn tapet i barndomshjemmet?

Fakta om genseren:
Starling fra The Bird Collection av Helga Isager. Vakker hefte med mye fint, selges feks hos Pinnsvindesign i Norge, eller på Blå Dør i Kristiansand, eller hos Amimono på nett.

Heftet kan kjøpes uten garn, så jeg falt for en intens lillafarge på Drops Lace (4400), og fant en matchende lilla i Duo Merino (farge 585). Jeg brukte 130 gram Lace og 155 gram Duo merino og pinnenummer 3, så det er en tynn ullgenser som veier nada. Ikke originalgarnet altså, men det var fargene som avgjorde denne gangen, for jeg liker Isagergarn.

Jeg strikket etter den minste str i maskeantall, og strikket til jeg var komfortabel med lengden, siden jeg ellers bare går og drar den ned..

Og fornøyd? JEPP! Både for å være ferdig med sytrådsstrikk, og at den sitter fint på. Ah! Var litt bekymret underveis nemlig, for siden rillestrikk trekker seg litt sammen, så fikk jeg forskjellig mål hver gang jeg fant et målebånd. Så jeg var litt i tvil om det ble noe brukendes. Men det ble hæppi ending, og vi kan nå ri inn i solnedgangen sammen.