Stæren har landet

Jeg er avslørt.

Jeg fronter stadig at jeg er så innmari tålmodig fordi jeg strikker genser til meg selv i tynt garn og med tynne pinner og mener jeg burde skifte navn til Merete den tålmodige eller andre gode navnevalg. Den andre halvdelen av husholdningen er kritisk.

-Tålmodig? Puh! Du har bare lært deg til å strikke kjappere sånn at du skal komme fortere i mål, sånn at du slippe å strikke mer på noe du kjeder deg med. Du er ikke tålmodig underveis, det der er klassisk utålmodigtaktikk.

Ok,da. Sta som esel som mellomnavn istedet.



Dette er strikkeversjonen av Birkebeinerløpet. I starten er det spennende og litt variert, og du ser formen av nakken, og jobber deg utover til ermedelingen. Så fortsetter det kun med rett,rett, rett, rett, rett og eneste variasjon er at du bytter mellom dobbel og enkel tråd. Pur viljestyrke over kneika og tilslutt blodsmak i munnen av alle maskene i sytrådsgarn.

Jeg kan endelig presentere Starling (stær på norsk) fra The Bird Collection av Helga Isager.

Genseren er strikket i vekselsvis 4 omganger med enkel tråd med Drops Lace (alpakka og silke) og 4 omganger med en tråd av Drops Lace og en tråd Duo Merino fra design.club.dk (tynt ullgarn). Stripestrukturen med tynne og tykke partier er ganske fin, og er samme teknikk som det populære Camomillesjalet fra samme designer.  Jeg er fornøyd med at jeg brukte samme ide på en barnejakke før jeg oppdaget denne voksengenseren.

Trolig er det siste gangen jeg orker en hel genser i Drops Lace, siden det var et heller uelastisk garn å strikke med. Det var såpass lite spenst at jeg omtrent grudde meg til de fire omgangene med tynn tråd, for de gikk mye saktere enn de med dobbel tråd. Ikke særlig logisk, for det var jo like mange masker på omgangene med tynn tråd som med dobbel tråd, men fornuften ville ikke helt henge med. Neste gang (haha!) blir det Isager alpaka 1 som er originalgarnet.

Nok uffing og oiing, det er en flott genser som kom utav det. At jeg klarte å misforstå mønsteret tre ganger og måtte starte på nytt dertil mange ganger.Måtte restarte siden jeg første OG andre gang misforsto å ta en maske løs av vrang, at det betydde at tråden skulle ligge mot meg er innlysende etterpå, men ikke sent på kvelden da jeg startet.

Gang nr 3 hadde jeg hoppet glatt over teksten at det annenhver gang skulle økes hhv 1 og 2 masker, jeg økte 1…

Fjerde gang  stemte det.


Måtte lage økeskjema, siden jeg gikk surr i antall økninger når det var forskjell i hvor ofte du økte på front og rygg. Men for en listeentusiast er det deilig å krysse av for hver omgang som er ferdig, og telle hvor mange det er igjen, og lage en brøk på hvor stor del som er unnagjort.

Genseren ser veldig enkel ut, og jeg tenkte strengt tatt at jeg da ikke trengte følge med på mønsteret, det er nok derfor jeg startet på nytt endel ganger... Fiffige detaljer med å starte på toppen, øke ulikt foran og bak og en fin kjedemaskekant i raglanøkningene = takker til Isager som igjen har fine ting for strikkere.  Jeg vil strikke mer fra heftet!

Egentlig skal genseren ha sju knapper på sidekanten foran, men jeg innså at jeg aldri kom til å kneppe dem opp, så jeg jukset. HA! Sydde sammen forkantene, og sydde på tre glassknapper. Glassknappene har jeg fått fra svigermor som rett som det er gir vakre gaver som gleder en håndarbeidsentusiast. Håndlagde glassknapper fra Grimstad, om noen bare måtte ha like.




En vakker dag skal vi vaske speilet på badet også.

Papparazzien fulgte med til badet da jeg tvang ham til å ta bilde av nygenseren, derfor vakkert bilde med fotodokumentasjon av baderomstapeten. Flere enn meg som hadde sånn tapet i barndomshjemmet?

Fakta om genseren:
Starling fra The Bird Collection av Helga Isager. Vakker hefte med mye fint, selges feks hos Pinnsvindesign i Norge, eller på Blå Dør i Kristiansand, eller hos Amimono på nett.

Heftet kan kjøpes uten garn, så jeg falt for en intens lillafarge på Drops Lace (4400), og fant en matchende lilla i Duo Merino (farge 585). Jeg brukte 130 gram Lace og 155 gram Duo merino og pinnenummer 3, så det er en tynn ullgenser som veier nada. Ikke originalgarnet altså, men det var fargene som avgjorde denne gangen, for jeg liker Isagergarn.

Jeg strikket etter den minste str i maskeantall, og strikket til jeg var komfortabel med lengden, siden jeg ellers bare går og drar den ned..

Og fornøyd? JEPP! Både for å være ferdig med sytrådsstrikk, og at den sitter fint på. Ah! Var litt bekymret underveis nemlig, for siden rillestrikk trekker seg litt sammen, så fikk jeg forskjellig mål hver gang jeg fant et målebånd. Så jeg var litt i tvil om det ble noe brukendes. Men det ble hæppi ending, og vi kan nå ri inn i solnedgangen sammen.