S for småstrikk og sommer

Etter å ha strikket en liten kortbukse i barselgave, satt jeg igjen med mye av det samme garnet, siden jeg tok litt hardt i når jeg skulle beregne hvor mye garn som gikk med til en kortbukse til baby. Det går med så lite at du lurer litt på om de snart ringer fra Skjult kamera, og ler høyt i telefonen når du forteller hvor mye garn som gikk med, og hvor mye garn du bestilte til buksa.

-52 gram til en selebukse med korte bein og lommer. 52 gram! - De ler seg skakk i andre enden, for det er jo absurd at det finnes plagg som ikke veier noe. Vi har da frimerker som veier mer enn det! Hohoho!

-Og hvor mye bestilte du? 150 gram? Da har du akkurat ikke nok garn til tre sånne!

Jeg fant ut å strikke nesten ferdig to kortbukser til var litt sær tilleggsgave, så jeg lette etter plagg som veide enda mindre for å strikke noe matchende. (og for dere som nå tenker at tangatruser veier skikkelig lite, så strikker jeg altså ikke det i barselgave. Vel er jeg sær strikkedame, men la oss ikke tøye strikken).

Luer. Luer veier mindre enn en bukse. Selv en kortbukse. Muligens er sesongen for når du bruker lue og kortbukse samtidig kort (en ettermiddag i juni, kanskje), men babyer er kjent for å bruke luer på andre tider enn vi andre. (Jeg pleide bli forfulgt på tbanen da jeg var i foreldrepermisjon, av fremmede mennesker som lurte på hvorfor babyen ikke hadde lue på seg. At vi satt innendørs på tbanen var ikke gyldig fraværsgrunn til lua) 

Altså har nå Laurits ny bukse og lue. 

Selv om buksa er i glattstrikk, og lua er i rillestrikk, så matcher de, siden garnet er likt. Veldig lurt, for da kan du egentlig bruke de mønsterne du har får hånden, og ikke lete gal etter mønster som har både lue og bukse, for det ser planlagt ut når det er samme farge. Lur strikkedame. 

Pocket playsuit er buksa (blogget før)

Bearly bonnet er lua. 25 gram. Ennå garn igjen. Ikke så bearly uten ørene på lua, men nå dearly.

Gradert uttak

Etter å ha tømt all tynn ull utover verandagulvet, så var planen å strikke noe fra alt som lå der og hintet om at jeg jommen har mye fint garn. Det raskeste var å ta en liten nyansepakke fra Holst som lå blant alle nøstene, en liten pakke med 5 tigramsnøster i nyanser som passet til hverandre, og strikke noe pent av det. (finfin pakke, forresten, hvis du har lyst til å finne farger som passer sammen, men er litt usikker på hva du skal velge)




Fargene gikk ton i ton, og jeg ville lage et plagg med glidende overganger, så jeg strikket med dobbel tråd, og starter med å strikke med to tråder av samme farge. Etter en stund strikker jeg videre med en tråd av farge 1, og så en tråd med farge 2. Tilslutt er jeg tom for farge 1, og strikker da videre med to tråder av farge 2, for så etter en stund til, strikke videre med en tråd med farge 2 og en tråd farge 3.

Og sånn sklir de over i hverandre. Rillestrikken gjør at det blander seg enda litt mer, og man må jo ikke ha akkurat like store mengder av hver farge, perfekt for smårester.

Nøst litt av til ermene, og prøv å slapp av på om ermene blir identiske. Det blir de ikke. Verden går videre.




Så jeg improviserte en liten jakke som ble omtrent tremånedersstørrelse, og sendte avgårde i posten rett etter avfelling, sånn at den har sjans til å passe som barselsgave i en ti minutters tid, iallefall.
Babyer vokser i det du blunker, så barselgaver som er mindre enn seksmånedersstørrelse, er risikabelt å sende med B-post. Den ekstra dagen kan være briste eller bære på om den rakk frem mens den passet.






Jeg strikket hele jakka i denne effekten, men det kan være stilig i bare litt av plagget og.

Eller feks bare ha det på et bærestykke? Og så kan resten av genseren/jakka/vesten være ensfarget? Eller votter i sånn? Eller en enkel rillelue?




Lag små fargetårn med farger i samme fargefamilie, veldig moro å leke med rester på denne måten! Og bruk feks også alpakkagarn eller annet pusete garn, det glir fargene enda mer i hverandre.


Jeg brukte 68 gram av lageret, (4 av fargene i pakken, og litt av et annet rosa nøste) så om jeg får behov for å bare strikke sånne, så har jeg garn til 68,9 små jakker til i tynn ull. Men jeg gjetter at da er det ikke like moro.

Men akkurat nå frister det å strikke en til i barnestørrelse. Og en i voksenstørrelse. Og en til. Og en til.

Muscariblå

Lyseblå som perleblomstene, klar til å varme en liten kropp.  Jeg har hatt en liten blå bølge i vintermånedene, det er ofte sånn at det jeg har på pinnene og sitter og ser på, det spinner jeg videre på i tankene, og tenker på hva andre ting som kunne bli fine i denne fargen. Tankestrømmen flyter avgårde mens maskene glir over pinnene. 

Altså en blå bølge. Til tross for et garnlager som har minimalt med blått, så er det stadig noen nøster der nede. Dette er Nøstebarns totrådsmerinoull i en fin blåfarge, lyseblå som perleblomstene som sagt. Det er perleblomster og narcisser i vinduskarmen min for tiden. Inne er det vår, ute må bare tenke seg litt om først. 

Byssanlull er et vestemønster jeg synes skiller seg litt ut av de ribbestrikkede vestene, med et ribbemønster av 1 rett, 2 vrang, så strukturen blir litt annerledes enn vanlig, men like elastisk. Jeg liker også V-halsen på vesten, det gir en fin detalj.


God vinterferie! Om det er innspurt, eller start eller ikke, vinter er det iallefall ennå. Selv om den er på hell. 

Prikk til prikk

Det siste strikketøyet som ble startet i fjor, var det første som var ferdig i år. Det er ikke alltid langt mellom start og mål. Særlig når motivasjonen er at det er hyggelig å få en strikkejakke som kan brukes, og ikke mangle oppklipp og høyre erme. 

Yngste nevø ble døpt i helgen, og jeg tenkte det kunne passe med en prikkejakke, siden to av 

brødrene hans har. Så kan de tegne prikk til prikk eller kjøre prikkedøden, den fryktede kileleken. 

Det klassiske valget med en lys blåfarge og hvitt er klassisk, og ganske så pent. Og når du ikke kan krysse av på tre måneder engang på alder, så er det ikke noe pes med hvite kanter på et plagg. Lite sandkasselek på en liten stund ennå. Sanda er vel frosset fast for tiden og... 

Jeg strikket ovenfra og ned for å være ferdig med flerfargestrikket før vi dro på biltur til sørlandet, for til bilstrikking foretrekker jeg ensfarget rettstrikk. Mye enklere å gire da. Ok, jeg sniker meg stort sett til å sitte som passasjer og strikke, fordi jeg skylder på at all pendlinga nordpå gjorde at jeg er ørlite lei av å kjøre. Montro hvor lenge jeg kan skylde på det? 

Og så strikket jeg et erme, og så fikk jeg heller lyst til å se hvordan knappene ble, så jeg strikket knappestolper og sydde i knapper før jeg strikket det neste ermet. Helt crazy banan som stokket om på rekkfølgen av strikkinga! Hvor skal det ende? 

Jeg gjentar forresten fra forrige gang jeg strikket denne jakka:

Priktrøje står i Babystrik på pinde 3 og Børnestrik på pinde 3 1/2-4, forskjellen er at barneutgaven strikkes fra toppen og ned, og babyutgaven starter fra bånn og strikkes oppover.

 

Et lite tips; i oppskriften er det skrevet for å strikke frem og tilbake med mønsteret, men det er enklere å legge til klippemasker foran og strikke rundt, for så å klippe opp etterpå. Og hvorfor ermene er skrevet for å strikkes flatt i ensfarge og sys sammen etterpå, må fåglarna vite. Selvsagt strikker jeg rundt der jeg kan.

Strikket, klippet opp, tråder festet, vasket og gitt bort. Gitt bort så kjapt at jeg ikke rakk ta bilde. Ups. Derfor en heller teksttung post. 

Strikkefakta: 

Priktrøje fra Babystrik på pinde 3. Strikket på pinne 2,5 (rebell!) i New Zealand lammeuld (isblå) og Rauma Lammeull (hvit), veier 65 gram i str 3 mnd. 

Siste julegaven

Den aller siste julegaven som ble strikket, er en liten sak som sikkert passer i ti minutter. Etterpå får den fylle rollen som rekvisitt til konfirmasjonstalen :seeee så liten du var.



Nå for tiden er babyer forkledt som småfolk fra femtitallet, jmfra de siste Sandnesheftene og instagramfeeden. Muligens for å forvirre aliens som planlegger jordinvasjon og da blir forvirrat av at vi kjører flere tidsdimensjoner, en femtitalls for de minste, og en helt annet for oss andre.

Søte er de iallefall, disse babydraktene. Det ble en liten sak med seler på ryggen til yngste nevø, og jeg fant knapper som ikke skulle ha masse harde kanter å ligge på. Forsåvidt en enkel oppskrift fra Dn store Guttestrikkeboka, muligens kunne den vært bedre presisert noen steder, og
sånt tull med å strikke ting i flere biter og så sy sammen, det driver ikke jeg med. Selvfølgelig strikker jeg rundt der jeg kan.




Debatten gikk i sofakroken om jeg skulle legge inn knepping i skrittet eller ikke (sånn til bleieskift), men der valgte jeg å sy sammen, etter å ha sagt flere stygge ord når sånne knapper skal kneppes og babyen har alle andre planer enn å ligge dekorativt og meditere på stellebordet. Muligens er jeg farget av alle rømningsforsøkene fra stelleplassen, så  jeg synes det er kjappere å ta av og så på igjen, enn å kneppe små, nusselige knapper akkurat der.

Fargen er grå, men desemberlyset og kveldsbilder gir ymse resultat, selv etter fargekorreksjon.

Strikkefakta;
Babydrakt med gammel strikketeknikk fra Den store guttestrikkeboka. Jeg strikket minste størrelse i Drops Baby merino, og det gikk kjapt å strikke, men så tok det noen uker før jeg fikk somlet meg å kjøpe et nøste til, og så ble ferdig. Men rakk det før jul! 60 gram gikk med til minste str.

Mønsteret er litt smått i størrelsen hinter flere på Ravelry om.