Siste julegaven

Den aller siste julegaven som ble strikket, er en liten sak som sikkert passer i ti minutter. Etterpå får den fylle rollen som rekvisitt til konfirmasjonstalen :seeee så liten du var.



Nå for tiden er babyer forkledt som småfolk fra femtitallet, jmfra de siste Sandnesheftene og instagramfeeden. Muligens for å forvirre aliens som planlegger jordinvasjon og da blir forvirrat av at vi kjører flere tidsdimensjoner, en femtitalls for de minste, og en helt annet for oss andre.

Søte er de iallefall, disse babydraktene. Det ble en liten sak med seler på ryggen til yngste nevø, og jeg fant knapper som ikke skulle ha masse harde kanter å ligge på. Forsåvidt en enkel oppskrift fra Dn store Guttestrikkeboka, muligens kunne den vært bedre presisert noen steder, og
sånt tull med å strikke ting i flere biter og så sy sammen, det driver ikke jeg med. Selvfølgelig strikker jeg rundt der jeg kan.




Debatten gikk i sofakroken om jeg skulle legge inn knepping i skrittet eller ikke (sånn til bleieskift), men der valgte jeg å sy sammen, etter å ha sagt flere stygge ord når sånne knapper skal kneppes og babyen har alle andre planer enn å ligge dekorativt og meditere på stellebordet. Muligens er jeg farget av alle rømningsforsøkene fra stelleplassen, så  jeg synes det er kjappere å ta av og så på igjen, enn å kneppe små, nusselige knapper akkurat der.

Fargen er grå, men desemberlyset og kveldsbilder gir ymse resultat, selv etter fargekorreksjon.

Strikkefakta;
Babydrakt med gammel strikketeknikk fra Den store guttestrikkeboka. Jeg strikket minste størrelse i Drops Baby merino, og det gikk kjapt å strikke, men så tok det noen uker før jeg fikk somlet meg å kjøpe et nøste til, og så ble ferdig. Men rakk det før jul! 60 gram gikk med til minste str.

Mønsteret er litt smått i størrelsen hinter flere på Ravelry om.

Frosne greier

God jul !

Nå i romjula begynner det å bli moro å lese strikkeblogger igjen, etter at de stort sett er ørkenland i tiden før jul. Nå får du se hva man ikke fikk se i desember, da strikkerne hadde brutt løftene sine igjen om å strikke julegaver. Desember er fylt med så mye annet snacks enn speedstrikking, men jommen glemmer man det hvert år når man sitter og pønsker ut hva ymse bør få til jul.

I år var det de nestyngste nevøene som ble offer for tantes strikkemani. To Frost-gensere ble strikket i løpet av åtte dager, noe som resulterte i fartsbot fra underarmene, da de åtte dagene var samtidig med høysesongen for tastaturbruk på jobb og. Men pytt, jeg kom i mål både med gensere og jobben, og
underarmene fant ut at de ikke var anstrengt allikevel.

Siden gutta krutt har verdens hyggeligste tante (-> meg), så tenkte jeg på atgensere er hyggeligst i ikkekløgarn. Det er verre å bli husket som tanta som gav deg kløe og irritert hud rundt halsen. 

Altså byttet jeg ut Lett Lopi som oppskriften ber om, med Drops Air. Lett Lopi er for de barskere av oss ullgourmeter, Drops Air er fra dessertmenyen, lett og luftig. Det frister å gjøre på flere av Lett Lopi- oppskriftene. Bare synd Drops Air har så få farger. Og hvor nuppete det er, vet jeg ikke ennå. 
Puno kan sikkert også brukes, flere farger der. 


 

Som tvillinger er de dømt til å bli spurt om de liker like klær eller ikke, så jeg gikk for søskenmatch istedet. Strikkemessig er det lurt, siden mønsterfargene kan brukes på kryss og tvers. 

Islandsgensere ass! Finfine gensere! Og flaks for meg rakk jeg ta bilde i midten av desember, da det var frostkrystall-orama på takverandaen på jobb. Frost oppå frost, det var ment for hverandre. 

Strikkefakta:

Frost, mønsteret kjøpt på Ravelry. Finnes også som voksengenser. 

Strikket på pinne 4,5 mm og 3,5 mm (kanter) i Drops Air. Toårsstørrelsen bruker to nøster av hovedfargen, og litt av de andre. 

Votter med forklaring

Årets julegaver av den ullne sorten var votter til noen få heldige utvalgte. Her er ett av parene.

Svigermors votter ble pakket vakkert inn, jeg rakk til og med ta bilde av snasen innpakning (papirpose fra Tanum + finérelg fra samme sted) , men jeg stresset sånn med Postens sendefrister at jeg glemte legge ved forklaringen til vottene i pakken. Så den kommer nå.



For flere år siden fikk jeg to hesper med Villsaugarn fra svigermor, som hun hadde kjøpt hos sin venninne på Villsaugården. Og da var det jo moro å kunne gi tilbake et ferdig produkt av garnet. Jeg prøvde meg litt frem, og strikket votter etter egne hender i veldig enkel passform, noe som kledte garnet. Det er ikke farget, men har naturlig sjatteringer i ulla.

Villsaugarn er ganske rustikt, for å si det pent. Det er langt unna merinomykt, men det tåler

Altså er det votter i villsaugarn du fikk, Anne Brita!



 

 Og de trengte litt dekor, så jeg fant den fineste lillasjatteringen fra Shetland soft (Malsen og Mor) i fargen blåbærmarmelade,  og sydde korsstingshjerter på vottene, ett for hvert barnebarn, som en hilsen fra dem også. Og skulle noen andre finne på å formere seg, så har jeg mer tråd.



Egentlig skulle jeg nå brife med at baksiden er like fin som forsiden, men Postens sendefrister osv.

Dekor på strikketøy er fremdeles stas. Mer sånn i 2014!

Skulle andre ha lyst til å brodere korssting på strikketøy, så har garnstudio en instruksjonsvideo her. Jeg sydde med dobbel tråd over en maske i bredden og høyden, sånn at det ble tett og fint. Skal du brodere på strikketing, så liker jeg best uttrykket når det sys på ganske finmaskede ting.

Og skulle du få lyst til å strikke med Villsaugarn, så har Villsaugården en nettside, eller om du er innom Sandefjord kan du jo ta turen innom.

Strikkevettregel 12: Si ifra i tide

Yngstebroren min er et eksempel til etterfølgelse.

Han spurte i sommer om det var sjans å få strikket Mariusgenser til ettåringen sin, og da er det så utrolig lenge til jul, at det er null problem å love gull og grønne skoger. Så klart! - sa jeg.
Jeg hadde også vett nok til å si at det er flere strikkere i familien da han hadde lyst på en til seg selv.
Så klapp på skuldra til oss begge, for å si ifra i tide - og for å bevare strikkelysten med å si ja til bare den biten jeg hadde lyst til.

Mønsteret er fra Sandnesheftet Klassikere 0-4, der denne genseren troner på forsiden.
Ettårsstørrelsen syntes jeg ble litt knapt for en halvannetåring, så jeg strikket til to år.



Da har hun trolig genser leeenge, siden jeg fikk overtalt fireåringen til å ta den på, om enn litt tettsittende. Målet var å få tatt et bilde med noen inni, siden det slår genser liggende på gulvet, og alternativene da var fireåringen eller meg. Marius-selfie med trettiseksåring inni toårsgenser skal dere slippe.




Genseren ble strikket i høst, og bildene ble tatt da det ennå var oktober og ok lys ute (jepp, jeg har mørketidsblues), og egentlig skulle jeg vel ikke blogget den før julaften, men halvannetåringer kan ikke lese. Ha!

Mønsteret er egentlig litt pussig, det virker som om designeren litt sent kom på at man skulle felle på rundfellingen, og så feller man som gal på slutten. Det gjør at den blir litt bølgete, men det kom seg heldigvis etter en vask (bildene ble tatt FØR vask, jeg måtte gripe sjansen da det var fint lys) . Mulig jeg legger inn en fellerunde til  på et av de ensfargede feltene neste gang.

Og jeg ville ha rød hals, for det varierer litt på mariusgenserne, om det røde feltet bare er litt rundt halsen, eller i vrangborden også. Rødt skulle det være!



Det ble tid til lue også.

Jeg kan tipse om at Mariusboka nå selges billig på Platekompaniet.no, 99,- for ei bok med Mariusgensere, Mariusminiskjørt, MariusZaloflasketrekk, Mariusputer, Mariusheldress, Mariusvognteppe, MariusIpadtrekk osv.

Selv har jeg brukt Sandnesheftet Klassikere 0-4 år som har småstørrelsene.

Og garn? Lanett på pinne 2 (jeg strikker løst, og må justere med pinnestørrelsen). Våre erfaringer med Lanett er gode, det holder seg bra i bruk på mine unger, tross mye bruk som barnehagegensere.

Vil du ha mer Mariusinspirasjon?
Anbefaler Daria sin blogg for flotte bilder av mariusgensere. Mye gode fargevalg, særlig liker jeg den lilla, den grå og den grå/grønne versjonen hennes.

Og hva med en ensfarget, og mønsteret i relieff med vrangmasker? Ta en titt hos Gurimalla