Shocking news. Jeg har knapt tatt i strikketøy den siste uka.

Nyhetshelikopterne svirrer rundt huset, og det er blitzregn når pressen skimter meg i vinduet, -Hva er siste nytt i saken? Hvorfor ligger strikketøyet i ro? Hvorfor er det ikke med i veska?  Hvorfor? Hvorfor? HVORFOR? HVORFOR?!!

Alt er håndas feil.

(Høyrehånda peker anklagende mot venstre.)

Venstrehånda surmuler og tror den har en begynnende senebetennelse, eller har falt på isen eller har hatt en vill biljakt med eksplosjoner, trailere, flamingoer og et sirkus på rømmen. Den er ikke helt med, altså. Og med en sutrende hånd, så tar jeg ikke helt sjansen på å slite den ut. Så jeg spiller med, lar strikketøyet ligge, klør den litt på ryggen, leser en god bok for den, og serverer paraplydrinker. Sender hånda og armen på ferie, rett og slett.

Men så fant jeg noe nederst i strikkekurven som stilte abstinenser (nei, ikke sprit), og der venstrehånda godtok å være med.




Korstingsbroderi!

Skikkelig kreisibanana med telling og rutenett, men med en ny vri for min del, vannoppløselig stramei. Vannoppløselig, så jeg syr motivet på denne og et plagg, og etter kontakt med vann; simsalabim; motivet står igjen på plagget, uten rutenettet.

Jeps. Venstrehånda pauser litt med litt andre bevegelser, og så kommer strikkinga tilbake. ellers får jeg brodere på strikketøyet.

Hang in there, hand! Bli bra. Lev vel.

Votter med forklaring

Årets julegaver av den ullne sorten var votter til noen få heldige utvalgte. Her er ett av parene.

Svigermors votter ble pakket vakkert inn, jeg rakk til og med ta bilde av snasen innpakning (papirpose fra Tanum + finérelg fra samme sted) , men jeg stresset sånn med Postens sendefrister at jeg glemte legge ved forklaringen til vottene i pakken. Så den kommer nå.



For flere år siden fikk jeg to hesper med Villsaugarn fra svigermor, som hun hadde kjøpt hos sin venninne på Villsaugården. Og da var det jo moro å kunne gi tilbake et ferdig produkt av garnet. Jeg prøvde meg litt frem, og strikket votter etter egne hender i veldig enkel passform, noe som kledte garnet. Det er ikke farget, men har naturlig sjatteringer i ulla.

Villsaugarn er ganske rustikt, for å si det pent. Det er langt unna merinomykt, men det tåler

Altså er det votter i villsaugarn du fikk, Anne Brita!



 

 Og de trengte litt dekor, så jeg fant den fineste lillasjatteringen fra Shetland soft (Malsen og Mor) i fargen blåbærmarmelade,  og sydde korsstingshjerter på vottene, ett for hvert barnebarn, som en hilsen fra dem også. Og skulle noen andre finne på å formere seg, så har jeg mer tråd.



Egentlig skulle jeg nå brife med at baksiden er like fin som forsiden, men Postens sendefrister osv.

Dekor på strikketøy er fremdeles stas. Mer sånn i 2014!

Skulle andre ha lyst til å brodere korssting på strikketøy, så har garnstudio en instruksjonsvideo her. Jeg sydde med dobbel tråd over en maske i bredden og høyden, sånn at det ble tett og fint. Skal du brodere på strikketing, så liker jeg best uttrykket når det sys på ganske finmaskede ting.

Og skulle du få lyst til å strikke med Villsaugarn, så har Villsaugården en nettside, eller om du er innom Sandefjord kan du jo ta turen innom.