Stikker øyenstikkere?

X etter X etter X etter X.

Etterhvert kom motivet frem, og jeg har nå en hverdagskjole med en øyenstikker på armen. Jeg kan late som det er en tatovering, og se litt tøff ut, siden jeg ikke har tatoveringer fra før, noe som mest kan forklares med en motvilje mot unødvendig smerte pluss fullstendig rådvill hvilket motiv som skulle fulgt meg livet ut. Det måtte vært noe strikkerelatert, om så var.

Men altså, en brodert øyenstikker ble det. Fint plassert på skulderen.




En ørlite slitt hverdagskjole fikk seg et lite løft med et broderi på skulderen. Og siden det er sydd på vannoppløselig stramei, og kjolen lagt i bløt i ti minutter og så vasket, så er strameien løst opp og borte, og bare broderiet står igjen. Altså er det ikke et hardt broderi som kjennes kantete, sånn som et strykemerke kan kjennes.

Jeg skulle vist frem baksiden, men dere får ta mitt ord på at den er pen. Jeg har noen års broderierfaring på baken (tenårene, hoho, snakker om å ha sære interesser som tenåring!), og er litt opptatt av baksiden av broderier.





Dette gav litt blod på tann, så mulig at det dukker opp mere broderier. Yngste er allerede i gang med en tskjorte med et lite broderi på, og vil gjerne prøve selv. Så jeg har handlet litt vannoppløselig stramei til på Ebay, sånn at jeg har det klart om jeg får det for meg å sy mer. Så om jeg dukker opp en dag, fullstendig nedtagget/nedbrodert på alle flater av klærne, skoene og veska mi, så er det bare broderiet som har tatt kontrollen.


Settet jeg brukte var et Permin kit med brodergarn, to strameier (så en til overs, wohoo!), nål og mønster, kjøpt på innfall på Husfliden på Strømmen storsenter. Resten av mønsterne var litt vel søte for min del (jeg er ikke noe rosemenneske), men en søt rev kunne jo passe på en hettegenser, feks. Det fine med korssting er jo at du strengt tatt kan brodere hva som helst der og, det ligger jo millioner av gratismønster ute på nett. Og mye gøy av pixelart.

Shocking news. Jeg har knapt tatt i strikketøy den siste uka.

Nyhetshelikopterne svirrer rundt huset, og det er blitzregn når pressen skimter meg i vinduet, -Hva er siste nytt i saken? Hvorfor ligger strikketøyet i ro? Hvorfor er det ikke med i veska?  Hvorfor? Hvorfor? HVORFOR? HVORFOR?!!

Alt er håndas feil.

(Høyrehånda peker anklagende mot venstre.)

Venstrehånda surmuler og tror den har en begynnende senebetennelse, eller har falt på isen eller har hatt en vill biljakt med eksplosjoner, trailere, flamingoer og et sirkus på rømmen. Den er ikke helt med, altså. Og med en sutrende hånd, så tar jeg ikke helt sjansen på å slite den ut. Så jeg spiller med, lar strikketøyet ligge, klør den litt på ryggen, leser en god bok for den, og serverer paraplydrinker. Sender hånda og armen på ferie, rett og slett.

Men så fant jeg noe nederst i strikkekurven som stilte abstinenser (nei, ikke sprit), og der venstrehånda godtok å være med.




Korstingsbroderi!

Skikkelig kreisibanana med telling og rutenett, men med en ny vri for min del, vannoppløselig stramei. Vannoppløselig, så jeg syr motivet på denne og et plagg, og etter kontakt med vann; simsalabim; motivet står igjen på plagget, uten rutenettet.

Jeps. Venstrehånda pauser litt med litt andre bevegelser, og så kommer strikkinga tilbake. ellers får jeg brodere på strikketøyet.

Hang in there, hand! Bli bra. Lev vel.

I en sofa på arkivet og Nålens øye

Tirsdag 10. mars kl. 18.00: To rette og én vrang

Ingun Grimstad Klepp og Anne Britt Ylvisåker i samtale med Kristian Elster.

Strikkebølgen skyller inn over landet. Folk tar frem strikketøyet nær sagt over alt, de blogger om det og utveksler strikketips på tvers av kontinenter. Men hvor mye vet vi egentlig om vår egen strikkehistorie? Norsk tekstil- og kleshistorie står i fokus denne kvelden.

Ingun Grimstad Klepp,  etnolog ved Statens institutt for forbruksforskning.
Anne Britt Ylvisåker,  førstekonservator ved KODE i Bergen.
Kristian Elster,  journalist og ivrig strikker.

Om du gikk glipp av kvelden, ligger det youtubevideo her. 

Jeg og en drøss andre fikk med oss herligheten, det er moro når strikking blir satt i en større sammenheng med kunst og historie.

Jeg kan også tipse om en utstilling på Kunstindustrimuseet som jeg og snups var innom idag, Nålens øye, en utstilling om samtidsbroderi, som varer frem til 16.mai. Mye spennende program knyttet til den utstillingen, både for voksen og barn. 

DIGER! Navneduk brodert av Bren Ahearn, et tema som handlet om døden, om fiktive nekrologer basert på hendelser i kunsterens liv (som kunne endt annerledes). Navneduken er diger, moro å se et såpass tradisjonelt broderi som navneduker i posterformat, med underfundig tekst.

Samtidsbroderi? Er det noe å dra en femåring med på? Tja, vi trengte noe innendørsaktivitet etter et par feberdager, kjøpesentere er kjedelig og teknisk museum har vi besøkt to ganger allerede, jeg hadde lyst til å se utstillingen, og hun gjerne ville se på dronningkjolene (fast utstilling). Vi kikket på de utstilte verkene, fniste over rare ting, ble begeistret over gulltrådene (hun), og jeg ble betatt over all jobben bak, og de små stingene, og kryssingen av broderi på andre medier, og historiene som blir fortalt.

Vi kom til veggen med videoen A woman's work is never done, der Eliza Bennett broderer sting i håndflaten sin, slik at de ser ut som arbeidsnever med træler, og da ville femåringen ikke mer. Det ble for skummelt. Da fristet kafe istedet og en liten stund på lekeplass.

Jeg drar gjerne om igjen.

Votter med forklaring

Årets julegaver av den ullne sorten var votter til noen få heldige utvalgte. Her er ett av parene.

Svigermors votter ble pakket vakkert inn, jeg rakk til og med ta bilde av snasen innpakning (papirpose fra Tanum + finérelg fra samme sted) , men jeg stresset sånn med Postens sendefrister at jeg glemte legge ved forklaringen til vottene i pakken. Så den kommer nå.



For flere år siden fikk jeg to hesper med Villsaugarn fra svigermor, som hun hadde kjøpt hos sin venninne på Villsaugården. Og da var det jo moro å kunne gi tilbake et ferdig produkt av garnet. Jeg prøvde meg litt frem, og strikket votter etter egne hender i veldig enkel passform, noe som kledte garnet. Det er ikke farget, men har naturlig sjatteringer i ulla.

Villsaugarn er ganske rustikt, for å si det pent. Det er langt unna merinomykt, men det tåler

Altså er det votter i villsaugarn du fikk, Anne Brita!



 

 Og de trengte litt dekor, så jeg fant den fineste lillasjatteringen fra Shetland soft (Malsen og Mor) i fargen blåbærmarmelade,  og sydde korsstingshjerter på vottene, ett for hvert barnebarn, som en hilsen fra dem også. Og skulle noen andre finne på å formere seg, så har jeg mer tråd.



Egentlig skulle jeg nå brife med at baksiden er like fin som forsiden, men Postens sendefrister osv.

Dekor på strikketøy er fremdeles stas. Mer sånn i 2014!

Skulle andre ha lyst til å brodere korssting på strikketøy, så har garnstudio en instruksjonsvideo her. Jeg sydde med dobbel tråd over en maske i bredden og høyden, sånn at det ble tett og fint. Skal du brodere på strikketing, så liker jeg best uttrykket når det sys på ganske finmaskede ting.

Og skulle du få lyst til å strikke med Villsaugarn, så har Villsaugården en nettside, eller om du er innom Sandefjord kan du jo ta turen innom.

Sommerfugl i vinterland

Det er obligatorisk å nynne Halvdan Sivertsens Sommerfuggel i vinterland når du ser disse vottebildene. Så bare syng i vei, lag lydspor selv.

Det er høst, og vottebehovet kommer snikende. Ullvottebeholdningen her i heimen må stadig etterfylles og fornyes, så vottestrikk er kjekt når man trenger noe litt smått innimellom all genserstrikkingen som går åt skogen. Akkurat nå er hodet fullt av ideer av fargeglade votter og restegarnstrikk, siden jeg dukket hodet nedi tynnullsskuffen.

Jeg sikret meg noen nøster med Kirkaldy totråds fra Malsen og Mor da hun solgte ut den ulltypen. Akkurat nå synes jeg er det synd at jeg ikke får tak i mer, for jeg skulle gjerne anbefalt flere å strikke votter i dette garnet. Deilig ordentlig ull, og med knallfine melerte farger. Nam!

Oppskriften er gratis, den ligger linket her fra Ravelry, og her er rett til nettsiden. Endringen jeg gjorde var å ikke legge opp nye masker etter tommelen, bare strikke rett videre, siden jeg synes de forrige jeg strikket ble litt brede. Pinne 3 og 40 gram garn gav votter til fireåringen.





Garnet i seg selv er jo pent, men jeg fikk lyst til å gjøre vottene litt mer personlige. Så jeg fant fram litt smårester av tynn ull, og spurte snartfire hva jeg skulle sy på vottene hennes.
-du kan sy på sommerfugler, mamma, pappa, bror og meg, en stol og sparebøssa.

Jeg gikk for første på lista. Selvportrett på vott får jeg ha til gode.

Frihåndsbrodert med kjedesting og ymse ullrester. Det gav mersmak. Jeg vil også ha votter med broderipynt! Skulle du ha lyst til å brodere, men ikke helt aner hvordan; her er link til video om kjedesting  Det er lettere enn du tror å få det pent.


-Hvor er sparebøssa? etterlyste snartfire da vottene ble presentert.
-Du får plass til en på kanten, mamma!

Black is the new black

Tusen takk for vanvittig respons på forrige innlegg! Wow!

Fra blonder og duse toner til svart.
Svart til baby er visstnok fy-fy, og noe man aldri burde kle barnet i, i tilfelle de blir arkitekter,innbruddstyver, vampyrer eller dyster musikk-utøvere eller andre yrker der svarte klær er dominerende.
Men jeg er kræisibananas og strikker barselgave i svart, så får man et samtaletema på trikken.



Folketallet her til lands tipper snart fem millioner på vårparten, og en av de nye gutta kommer etterhvert til å sprade rundt i svart jakke med blå polkadottknapper.Han må bare komme til utsiden først, og etter det har han jakke til neste vinter. Eller vår. Eller høst. Sånne tynne jakker har lang sesong. Blå polkadotter gjør det ikke så skummeltsvart heller. Det er vanskelig å være skummel i polkadotter.

Da jeg forklarte frk supermodell at hun skulle bli tatt bilde i en jakke som vi skulle gi til en liten gutt, fant hun ut at det var passende med skjegg og smokk. Sånn for å gjøre det mer realistisk.



Jeg brukte nøstebarns gratisoppskrift på enkel nøstebarngenser, men la til noen masker for å klippe i, og lage jakke istedet. Og endret halsen til ribbekant, og strikket knappestolper, og strikket i lanett istedet for nøstebarngarnet. Så... å kalle det en nøstebarngenser er vel å ta hardt i. Jeg brukte maskeantallet, det er vel det som er igjen av oppskrifta.


  

Og sønnen tegnet monster med hoggtenner til baksiden. Vi (kjedestingbrodøsen og tegneren) kunne lagt litt mer detaljer i tegningen, men det funket å være såpass minimalistmonster. Monsterfargen matcher polkadottene på forsiden. Jakka er heldigvis trang til modellen, altså er den sånn omtrent innafor barselgavestørrelse.


God fredag! I farger eller svarthvitt!

QR

Å ha en søster som er i overkant opptatt av håndarbeid er risikofylt på julaften, sjansen for å få myke pakker er stor. Den ene av brødrene mine løste det med å flytte til Singapore for noen år og dermed fjernet muligheten til å gi noe ullrelatert, den andre brodern har ennå ikke tatt så drastiske steg for å slippe unna ullhysteriet.

Så myke gaver utgikk i år, men da jeg oppdaget cover til Iphone i myk plast som var klar til å broderes på, så var jeg solgt. Veldig nerdete, og veldig moro! Bestilte fra Korea, broderte selv i Norge, og sendte til Singapore og Oslo. Temmelig internasjonalt prosjekt, altså!


Unikarina har lekt seg mye med QR-koder i høst, og jeg falt pladask for ideen. Grafisk og vakkert i svarthvitt. Svarthvitt i korssting lar seg fint lese av QR-lesere, og du kan raskt lage din egen tekst som skal stå i QR-koden ved feks å bruke en QRgenerator. Jeg liker det grafiske uttrykket, og har allerede lassevis med planer om gensere og votter med QRkoder på, så får vi se hvor mye som realiseres på nyåret.

Noen som ser hva den ene broren min heter?



Bror i Oslo er hardnakket Applefan, så en Applelogo var på sin plass. Håndbrodert av søster i grått Moulinegarn.

God jul, brødre!

Et lys imot mørketida

Jeg har gledet meg til idag, for idag er det årets korteste dag, og det går mot lysere tider! Stor stas for en som pendler i mørket att og fram, og synes mørkekjøring på smale veier uten lys ikke er på topp ti lista. Noen pirkefanter måtte jo ødelegge gleden og fortelle at det er i MORRA, siden vintersolverv flytter seg mellom 21 og 22.desember alt etter som skuddår og sånt, men jeg feirer idag allikevel. Details, schmetails!

Disse vottene strikket jeg i helgen da vi okket oss over manglende votter til barna, men pynt hadde de ikke fått. Så da jeg idag oppdaget at Jannike i Smuleblogg hadde laget solvotter til sønnen, så kopierte jeg rått. Vottene var allerede strikket i oransje garn etter ønske fra sønnen, da var det raskt å finne frem nål og tråd og brodere soler med kjedesting. Jepp, jeg er fan av kjedesting. Kjekk video finner du her. 



Sønnen mente det var viktigere å vise frem dagens luke i adventskalenderen; Millenum Falcon i miniutgave!

Vottene har jeg strikket etter en ide jeg fikk da jeg strikket sokker fra tåa; det burde da være en glitrende måte å strikke votter på? Såklart måtte det testes, og prototypene er ferdige, men tommelen trenger en bedre løsning før jeg skriver ferdig mønster og legger ut. Tommelen er god, men siden jeg plukker opp masker fra forsiden der du ser det (og ikke på baksiden av tommelen, som jeg pleier) så er det jo litt synlig at tommelen begynner den omgangen. Mer testing skal til, altså. Men moro at det funket!

50 gram Peruvian Highland wool på pinne 3,5 (og 3 til ribben) gav et par votter til en femåring.

God vintersolverv, altså! Jeg er igang med å strikke julestrømpe, istedet for å vaske hus og bake. Klassisk struts.

The julekalender

Ok, uorginalt nok bretter jeg ut julekalenderen vår, men jeg synes den er fin!

 På bildet; fjorårets nybroderte kalender, jeg er ENNÅ stolt av den, så dere får tåle bildet fra i fjor. HA!

Jeg kom over Star Wars Legokalender på lekebutikken i midten av november, og sikret ett eksemplar til sønnen før de ble solgt ut. Kalenderen ble gjemt for at det ikke skulle bli så veldig lenge å vente, men å gjemme den sammen med kakaoen var altså ikke et sjakktrekk.

-Mamma, du er skikkelig dårlig til å gjemme ting!- proklamerte han høytlydt, og ganske oppspilt. Jeg skal gi ham rett i det. Siden midten av november har vi da altså hatt nedtelling til desember, for da kan man åpne kalenderen sin. Selvkontrollen har altså økt siden treårsalderen, da sjokoladekalenderen holdt til 15.desember.

Jeg hadde sikret legokalender til sønnen og var glad og fornøyd med at jeg var ferdig med kalendermaset, da jeg plutselig kom på at datteren er stor nok til å skjønne at hun ikke får. 24 morgener med klagesanger var ikke fristende, og lettvint løsning med sjokoladekalender var ute av dansen da jeg innså at han med Legoen kom til å skrive klagesang med refreng og bridge om HUN fikk sjokkis, og HAN fikk Lego.

Altså ble det 24 smågaver i kategorien pynt til hår, en tusj (jepp, den kommer jeg til å angre, mormor!), noen sokker med ei viss katte på, og en klementin da det plutselig var differanse mellom antall kalendergaver kjøpt inn og antall dager på kalenderen. (Som kjent kan ikke realister telle.) Differansen var ikke så riv ruskende, så det holdt med en frukt. Siste luke/pakke er formet som en U (hårting, gjett noen ganger hva), og sønnen lurer seg grønn på hvorfor vi skal gi henne en hestesko. Vi parerte med at vi sparte til vår første ponni, men han trodde ikke på oss. like greit, det var bare ljug.

Og jeg har pengespill, eller Flaxkalender som det også kalles.

Monstermønster med god hjelp

Denne startet jeg på for å ha noe å strikke på under en impulstur til Oslo for noen uker siden, men så har den blitt liggende ferdigstrikket i kurven i påvente av pyntinspirasjon. Jeg har hatt litt kreativsperre på monsterne i lang tid, samme hva jeg kladder ned er det ikke kult nok eller så har jeg brukt ideen før, eller så blir det ikke fint. Men løsningen lå rett foran nesa på meg; eldstemann på snart fem har ikke prestasjonsangst for om tegninger blir kule eller ikke, han tegner, og ferdig med det.
Så han tegnet et monster, og jeg broderte på frihånd etter monstermønsteret. Kjedesting er min favoritt på strikket underlag, enkelt å få pent, og lett å sy runde kurver med.


Datteren poserer i genseren jeg TRODDE jeg strikket i str 6 mnd, men den er trolig mer 1år i str. Den er litt trang til halvannetåringen, altså stemmer ca ett år bra. Så brukstiden til barselgaven blir forhåpentligvis 6-12-14 mnd?

Se mamma! Knapp!
Miljøskadd som hun er av oppveksten, så er knapp et av favorittordene, og også favorittsysler. Knapper er aldri feil (sånn bortsett fra i halsen, derfor er disse sydd himla hardt fast) Og dingleøyne slo an hos modellen, så mye at det trolig vanker noe lignende på henne en gang.

Genseren er strikka i Fin fra Du store Alpakka, deilig mykt alpakka og silke sammen. Kjekk tykkelse, like tykt som tynn alpakka fra samme leverandør, et av mine favorittgarn i alpakka, og en praktisk garntykkelse på pinne 2,5 som gir passe tynne plagg.
Genseren startet som rullegenser fra Nøstebarn i str 6 mnd (men med lenger armer og bol), men siden jeg ble gal av rullekanten på bolen nederst, så plukket jeg opp masker og strikket vrangbord i stedet etterpå. Straks mye bedre. Rullekantene funker finfint ellers på plagget.
Kan altså krysse av enda en barselgave!
God helg! En jobbedag i morra, og så er det ferie! Juhuuu!

Julekalender i tide

Jeg rakk det!
Julekalendre er ikke noe som blir høyest prioritert resten av året, men nå nærmer det seg faretruende. Jeg broderte ferdig i juni, men så ble den lagt til side mens jeg skulle hekle rundt ringene der pakkene skal henges på. Snille mamma forbarmet seg over heklejobben da jeg ble irritert for at det ikke ble pent nok (jeg er ingen hekler.... ennå) og så brukte jeg en kveld eller to på å sy fast ringene til kalenderen.
For at den skal bli brukt i år, har jeg montert den på et oppspent lerret med tegnestifter (oi, så proft! haha) muligens at en eller annen gang kommer det til å skje noe med hullsøm og vileselin på baksiden. Men ikke i år.
I kveld skal jeg pakke om Legokalenderen (favoritt) og henge opp på denne.
Synes denne ble riktig så vakker. Det er mange julekalendre i verden, og jeg synes såklart at denne som er en kopi av den jeg hadde som liten, er den flotteste. Enkel, men flott. Og siden jeg ikke er så glad i nisser, passer den meg perfekt. Får håpe ungene er enige.

Glade jul

Joda, jeg vet godt at kalenderen viser 20.juni og ikke 24.desember, men når man skal brodere julekalender er det lurt å starte i god tid. Strengt tatt er jeg sent ute, siden planen var å sy den til storebrors første jul, og jommen skal han feire sin femte jul i år. Så om jeg er tidlig ute eller supertreg er vel et definisjonsspørsmål.

Men her er den NESTEN ferdig, iallefall ferdigbrodert, mangler bare små ringer til å feste pakker/lapper på. Jeg skal bruke små metallringer og kle dem med rød tråd før jeg syr dem fast (og skrekk og gru så kjedelig å sy fast 24 av dem, hohei!)
Og så skal jeg pønske litt på hvordan jeg skal montere kalenderen, om det blir en enkel hullsøm rundt eller monteres fast på lerret/ramme. Det blir nok i sommer, ikke nå.

Godt fornøyd! Synes det gjorde seg med rødt og hvitt på lin.
Og det gikk forbausende fort å sy, var tydeligvis litt moro å sy igjen, så jeg fikk blod på tann og ville stadig sy litt til. Rutenettet med tallene er jo raskt å sy, og hjertene er  enkle.


Og som min gamle håndarbeidslærinne på Blomdalen ungdomsskole lærte meg en gang på starten av 90-tallet; baksiden skal være like pen som forsiden. Pene rader, og ikke no juks.
Takk for innspill om antall kalendere! Annepålandet hadde det beste poenget; sy en og se om du gidder å lage en til når du er ferdig. Av erfaring hjemmefra vet jeg at skal man gjøre det, bør man starte straks. Vi er tre søsken, og to av tre har dåpsstreng, hehe... Jeg har lin til to kalendre, men tråd til kun en, så det blir ikke før jeg kommer til urbane strøk og får kjøpt tråd. Så da henger det ennå i uvisse om det blir en til.

Junikalender

Plutselig fristet det med noe annet enn strikketøy. Jeg var en racer på korssting da jeg var tenåring, noe som muligens kan forklares med tidlig håndarbeidsinteresse og heftig gresspollenallergi (=best innendørs i de verste pollendagene), evt kan forklares med at jeg var en smule sær tenåring.
Siden da har jeg latt nåla hvile, for hva skulle jeg bruke det jeg laget til? Jeg er absolutt produktperson, prosessen er interessant, men det bør helst munne ut i noe jeg kan bruke til noe.
Jeg har vært på jakt etter en julekalender til barna, og startet letingen da eldste ble født. Det finnes mye rart i julekalendre, og jeg fant ikke den rette noe sted. Den rette henges nemlig opp hver desember i barndomshjemmet... pussig med det der at det er det man er vant med man vil ha. Iallefall når man snakker om jul.
Så nå er jeg igang. Sirlig korssting sys på deilig lin, i rødt og hvitt. Jeg tegnet en skisse av originalen, og gjenskaper min versjon. Mamma sydde vår for tretti år siden i grønt og rødt, jeg syr med hvitt og rødt. Så mine kjære brødre; jeg gir avkall på den i arveoppgjøret :)
Og hvorfor junikalender? Begynner jeg nå, så er jeg sikker på at den blir ferdig til desember. Klar til å bli ranet for sjokolade.
(og burde jeg sy to, eller er det en fin måte å lære å dele på?)

Nytt prosjekt?

Montro om jeg skal gi meg i kast med korssting igjen? Er jo bare femten år siden sist jeg fant et mønster som jeg kunne tenkte meg å henge opp.