Fin i lin

Du vet den der sommertoppen som du tenkte å strikke i sommer? Den svale, fine lintoppen som skulle passe til den solbrune, gyldne gløden? Har lufta gått ut av sommestrikkeplanene?

Gode nyheter, du kan strikke den allikevel. Jeg er ferdig med en singlet i lin, og jommen har den sjans til å bli brukt, sommerglødende hud eller ikke. (Jeg pleier forsåvidt å komme med rød, lett flassende farge istedet for den der gyldne greia, så akkurat sånn fargemessig har sommeren i år lite å si). Stort sett gidder jeg ikke strikke noe i bomull eller ting som ikke er ull (ok det er mye som ikke er ull som ikke er strikkbart, men dere tar poenget) , siden vi tross alt bor nærmere nordpolen enn ekvator, og må ta konsekvensene av det. Men poenget er (om jeg husker, etter alle digresjoner); ting som ikke er ull, kan jo brukes utover høsten og vinteren også. En fin topp kan jo fint brukes med en nett liten dressjakke eller kort cardigan utenpå, og vips tar du med deg sommeren langt inn i høsten.

1

Jeg tok med meg kamera til strikk og lytt- eventen på Sukkerbiten (deichmanske leser høyt for strikkere,spikkere, tegnere, heklere osv hver første onsdag i måneden, dvs denne gangen flyttet de det til sukkerbiten + flyttet det til torsdag, men fra høsten av er det på Deichmanske).Kameraet var med for å lure noen til å ta bilder av meg med nystrikket lintopp, takk til Ann som tok oppgaven alvorlig, og klarte ta fine bilder, tross min fjolling.

Forsåvidt kan begge deler anbefales, å få med seg kulturarrangementer og få noen til å ta bilder av seg, særlig strikkere som vet at det er strikkeplagget en har lyst til å ta bilde av med kropp inni.




Lintoppen er løst strikket, så jeg anbefaler hudfarget undertøy, eller en singlet under toppen. Men den faller veldig fint, og er behagelig på. Og lin blir bare vakrere med hvert bruk.




All hail Wenche som har et velskrevet mønster, og et mønster med fiffige detaljer. Som feks denne kanten mot ermehullene, lekkert med en fin kant som de ytterste maskene lager. Og som tipser om å strikke singleten med innsiden ut, sånn at du strikker rettrettrettrett, og slipper billig unna vrangmaskene.




Blondekanten nederst gjør hele greia. Akkurat passe med blonde, ikke for søtt, og kjapt å strikke.



Fornøyd? Og fin i lin? Ja!

Mønster: lett lintopp av Wenche Roald. Strikket i  170 gram 100% lin fra Magasin Duett, i str L.

Glade jul

Joda, jeg vet godt at kalenderen viser 20.juni og ikke 24.desember, men når man skal brodere julekalender er det lurt å starte i god tid. Strengt tatt er jeg sent ute, siden planen var å sy den til storebrors første jul, og jommen skal han feire sin femte jul i år. Så om jeg er tidlig ute eller supertreg er vel et definisjonsspørsmål.

Men her er den NESTEN ferdig, iallefall ferdigbrodert, mangler bare små ringer til å feste pakker/lapper på. Jeg skal bruke små metallringer og kle dem med rød tråd før jeg syr dem fast (og skrekk og gru så kjedelig å sy fast 24 av dem, hohei!)
Og så skal jeg pønske litt på hvordan jeg skal montere kalenderen, om det blir en enkel hullsøm rundt eller monteres fast på lerret/ramme. Det blir nok i sommer, ikke nå.

Godt fornøyd! Synes det gjorde seg med rødt og hvitt på lin.
Og det gikk forbausende fort å sy, var tydeligvis litt moro å sy igjen, så jeg fikk blod på tann og ville stadig sy litt til. Rutenettet med tallene er jo raskt å sy, og hjertene er  enkle.


Og som min gamle håndarbeidslærinne på Blomdalen ungdomsskole lærte meg en gang på starten av 90-tallet; baksiden skal være like pen som forsiden. Pene rader, og ikke no juks.
Takk for innspill om antall kalendere! Annepålandet hadde det beste poenget; sy en og se om du gidder å lage en til når du er ferdig. Av erfaring hjemmefra vet jeg at skal man gjøre det, bør man starte straks. Vi er tre søsken, og to av tre har dåpsstreng, hehe... Jeg har lin til to kalendre, men tråd til kun en, så det blir ikke før jeg kommer til urbane strøk og får kjøpt tråd. Så da henger det ennå i uvisse om det blir en til.

Junikalender

Plutselig fristet det med noe annet enn strikketøy. Jeg var en racer på korssting da jeg var tenåring, noe som muligens kan forklares med tidlig håndarbeidsinteresse og heftig gresspollenallergi (=best innendørs i de verste pollendagene), evt kan forklares med at jeg var en smule sær tenåring.
Siden da har jeg latt nåla hvile, for hva skulle jeg bruke det jeg laget til? Jeg er absolutt produktperson, prosessen er interessant, men det bør helst munne ut i noe jeg kan bruke til noe.
Jeg har vært på jakt etter en julekalender til barna, og startet letingen da eldste ble født. Det finnes mye rart i julekalendre, og jeg fant ikke den rette noe sted. Den rette henges nemlig opp hver desember i barndomshjemmet... pussig med det der at det er det man er vant med man vil ha. Iallefall når man snakker om jul.
Så nå er jeg igang. Sirlig korssting sys på deilig lin, i rødt og hvitt. Jeg tegnet en skisse av originalen, og gjenskaper min versjon. Mamma sydde vår for tretti år siden i grønt og rødt, jeg syr med hvitt og rødt. Så mine kjære brødre; jeg gir avkall på den i arveoppgjøret :)
Og hvorfor junikalender? Begynner jeg nå, så er jeg sikker på at den blir ferdig til desember. Klar til å bli ranet for sjokolade.
(og burde jeg sy to, eller er det en fin måte å lære å dele på?)