Puse, puse, pusegenser

Hvor glad kan en bli for nystrikka genser?

Hoppende glad!

Pusete, myk silkemohairgenser er tingen å ha i høst, og denne var så pusete at den kan være rett på huden, synes hun. Og jeg er hoppende glad for at hun vil ha genseren, siden det å strikke til barn er litt utfordrende når det gjelder antall timer investert i strikketøyet som ikke nødvendigvis gjenspeiler antall timer genseren blir brukt, fordi det er noe som vanskelig som egne meninger innblandet.

Av og til må man bare strikke noe som en selv synes er fint, og satse på at barnet også deler den meningen.



Oftest bytter jeg ut fargene i mønsteret med egne preferanser, men jeg syntes originalfargene gjorde seg sammen, så jeg kjørte copy-paste på designerens fargevalg og garnvalg. (Tilfeldigvis har hun 30% på oppskriften nå,hvis du skriver Kajsa ved utsjekk, ser jeg. Ikke sponset, bare tipser om tilbud) 

Genseren er oversize, mulig min versjon var litt vel oversize fordi jeg ikke sjekket helt strikkefastheten, men er i sånn omtrent på målet der. Garnet Tilia fra Filcolana har jeg ikke testet før, men det var pusete som det skulle, og hallo, silkemohair er jo luksusgreier. Hele 8årsgenseren veier 112 gram, en lettvekter i gensergarderoben, men den varmer fint.



Skjønnhet i skjønn genser. Sånn helt objektiv som mammaer flest er .

Første prikk ut

Sett en slik jakke før, synes du? 

Jepp. Jeg strikka to slike i fjor vår, i brunt og blått, og en i januar og jommen er jeg i gang igjen med prikkejakker. Tvillingguttenevøene mine gjør som barn gjør, vokser, og det er jo godt nytt for strikkegarderoben som da trenger påfyll. Men vi (altså strikkeren og tvillingforeldrene) var så fornøyd med prikkejakker i blått og brunt at når det skulle bli nye strikkejakker til høsten, så gikk vi for copy-paste. Samme mønster, samme garn, neste størrelse, nesten samme farger. Skikkelig kreisi ass! 

Jeg fikk testa første ferdige jakke på en av gutta, men å ta bilde av det? Det var på grensen til plaging når jeg en varm sommerdag drar fram en ulljakke og insisterer på at den skal prøves, når alt de ville var å bygge togbane i stua. Da kjører man ikke fotoshoot i samme sekund. Jeg kan vente noen år på å bli skrekktante Ull som skal prøve strikkeplagg i tide og utide. Så vi får nøye oss med flatt på marken-bilder. 

Og har du sett? Rognebær? Nå? Rognebær er jo høstgreier? 

-stikker fingra i øra og plystrer Reiseradioens kjenningsmelodi for alle penga. Jeg planlegger å nyte sommeren ennå en stund. Hagemøbler endelig kjøpt og skrudd sammen, og de skal nytes i trass. 

Yndlingsknapper fikk plass på jakka. Flaks at jeg hadde nok til denne og! Glaserte kokosnøttknapper er noe av det fineste jeg vet for tiden. Godt å knappe opp og igjen for store og små fingre, og glatt, fin overflate. Omtrent som å ha en kastanjenøtt i lomma å stryke på.

Garnet er Knoll Supersoft, kjøpt på ferie i  Aarhus i sommer. Det gikk latterlige 100 gram til hele jakka i ca 3 år, så at jeg kjøpte 700 gram er jo ikke akkurat finpresisjon av øyemål. Optikeren som mente at jeg nå kunne bli jagerpilot etter øyelaseroperasjonen jeg hadde for to år siden, må kanskje revurdere øyemålet mitt. Jeg får skylde på ham. Eller samfunnet.

One down, one to go!


(Strikkefaglig; mønsteret er Priktrøje av Lene Holme Samsøe, står i Babystrik på pinde 3 og Børnestrik på pinde 3,5-4, og jeg har strikket mine rundt og klippet opp. Ren ull, så ikke noe symaskinsøm først. Ble så fint, så.)

Okertøffing

Skulle barnet ditt (i størrelsen 6 mnd til 8 år) trenge en ullbukse til høsten? Eller vinteren, som det muligens snart heter, siden vi har byttet kalenderblad til november?

Så kan jeg tipse om en enkel oppskrift fra Klompelompeboka som ligger gratis på nett, (oppskriften, ikke boka, altså), med en bukse som er lang i lortfallet som man sier på vulgært, eller saggebukse som det og kalles. Eller tøffingbukse, om du absolutt skal være korrekt og følge overskriften til oppskriften.

Mammaen ønsket seg noe som passet fint til blått, og oker kan krysse av på det kriteriet. I tillegg ser jeg oker og høstfarger overalt, så den lille tøffingen i tøffingbuksa kan også krysse av for trendy. Og varm på beina. Tre kryss i taket.



Passer fint til blå containere og!

Jeg brukte 105 gram med Sterk (behagelig garn til ullbukser, fin tykkelse, mykt og slitesterkt, men muligens nuppete i lengden, selv om genseren jeg strikka til sønnen holdt seg bra)  til en bukse i ca 2 årsstørrelse, tre knapper (bare sydd på, ingen gylf gjemmer seg her) og en buksestrikk. Strikk i livet er et must på ullbukser synes jeg, det er sjeldent bare vrangbord og viljestyrke holder ullbukser oppe alene.

Slit'an! Som de sier i Bergen.

Gal forsker

Hvem er det vi skimter i mørket der?



I mammas labfrakk og vernebriller?



Hva kommer først? Nobelprisen eller konfirmasjonen?



En gal forsker, vel! Ingenting kan gå galt når man blander ting, kan det vel?



Lillesøster gikk for vampyrfugl, med vingene på utsiden av jakka, og vampyrtenner som kunne tas ut når hun ville si knask eller knep eller tusen takk. En gebissvampyrfugl. Skumle greier.




Jeg strikket og sydde som besatt for å bli ferdig med den tredje hjernelua i år, og den ble ferdig til Halloween. Men så fant vi ut at gal vitenskapsmann gjorde seg best med det vanlige håret hans, (jepp, her ligger det føringer for yrkesvalg), så lua fikk feire Halloween hjemme alene. Jeg tror den hadde det fint. Den spilte DeLillos på repeat.

Så idag ble det bilder av hjernen, med gårsdagens fangst i munn.



Varm og god! Med to hemisfærer og masse, masse vindinger.

Takk og pris for strikkemølla som gjør de strikkede snorene til en lek, og så tok det to-tre kvelder å sy fast til innerlua.Strikkemøller har jeg sett på strikkebutikker i det siste, ellers kan man kjøpe på nett, jeg kjøpte min på Ebay, men den kan feks kjøpes på Nøstesjel, om du foretrekker netthandel innenlands.


   

Fremdeles er den strikket i Sisu som de to andre hjernene jeg har strikket (voksenhjerne og babyhjerne) , og denne brukte 100 gram, altså sinnsykt god og varm. Ikke et innekostyme, altså. Jeg er en tålmodig sjel, men etter tre hjerneluer, er det muligens nok. Og jeg begynner å bli tom for hjernerosa Sisu, særlig siden Sisu har skiftet ut rosafargen sin. (Pussig nok, hjernerosa må da være såååå etterspurt?)

Mønsteret er Brain hat, et enkelt mønster som tipser om en grei innerlue, og hvordan sy snorene på lua. En bonus er at du ser utrolig smart ut med den på. Det kan man ikke si om andre luer.



Not only good looks, but she's got the brain as well.

Alle gode ting er tre

Det tredje lille barnesjalet er gitt bort som savne-gode-venninner-post. Det fine er at vi snart får sjans til å se det i bruk (iallefall om sommeren fortsetter sånn, hehe), siden vi plutselig er på besøk på gamle trakter i nord. Ungene gleder seg veldig til å treffe vennene igjen!




-Se mamma, det er jo et perfekt bankraner-skjerf!

Uten at jeg håper at det blir inspirasjon til ny karrierevei, så håper jeg det kan være en hyggelig liten gave til en høyt savnet venn. Om hun bruker det til å varme halsen, eller skremme bankfunksjonærer får bli opp til henne.



Skjerfene er strikket med det mykeste jeg hadde av ymse garn, forsåvidt er disse kjekke å strikke med flere farger også. Jeg brukte gratisoppskriften 3S Shawl, og dette skjerfesjalet er strikket i Malabrigo sock, jeg brukte pinne 3,5 og ca 50 gram.

De to andre har jeg strikket i Manos Serena og Chili Grendelin.

Alle gode ting er tre, heter det, men siden vi nå har gitt bort alle de tre sjalene, og ennå ikke har til frøknas hals, så får alle gode ting være tre pluss en?

Savneskjerf

Takk og pris for at man kan sette på et lite frimerke, og så kan Posten kjøre bursdagspresanger hele veien opp til der vi bodde før, sånn at små venninner som ikke vi bor på samme plass som lenger, kan få bursdagspresang og en tegning av vennen sin. Man får gode venner som liten og, og det er plass til mye savn i en liten kropp, selv om det er fint der man har flyttet også. Jeg slår et slag for brevpost for å bøte ørlite på savn, for hvor ofte får man brev eller pakke til seg selv når man er liten? (Eller stor, for den saks skyld).

Frøkna stod for det kunstneriske bidraget (se mamma, jeg har tegna jeg og ho med neggellakk på! Og finsko!), mens jeg bidro med strikk. Jeg syntes forrige forsøk med hullsjalskjerf i barnestørrelse ble så fint, at det samme mønsteret kom på pinnene igjen, men i et annet garn. Og jeg har garn nok til neste bursdagsgave :)




Stort nok til å bruke som sjal, eller skjerf. Frøkna tester det ut før avreise.

3S shawl i ca 50 gram Chili Grendelin Indira i fargen Skymningsljus, fargene himmelen har når den om kvelden går bananas med rosa skyer, grå skyer og noen lilla.

Fullt av hull

Strikkelystene mine er ikke helt i samsvar med årstiden, for jeg fikk akutt lyst til å strikke et lite skjerfsjal i barnestørrelse, og skjerf er kanskje ikke det som roper VÅR høyest? Men siden jeg er en ullstrikker, så får jeg vel strikke ting som ikke er synkront med årstiden, siden det ellers ville diskvalifisert meg noen måneder av året.

Skjerfsjal ble det! Ett lite hespe Manos Serena som jeg impulskjøpte på Blå Tråd i Arendal i påska, ble forvandlet til et sjal i barnestørrelse. 50 gram var nok, det er fordelen med barn.

 

Egentlig hadde jeg tenkt å strikke et mer komplisert sjal, men fingrene mine hadde lyst til å strikke rett, rett, rett, og det flerfargede garnet trivdes godt med å vise seg frem i rillestrikk, så da jeg lette etter mønster på Ravelry, fant jeg 3S Shawl, som står for Super-wide, Super Simple. Det holdt det det lovet. Med 50 gram blir det ikke superstort, men akkurat passe lite til en femåring.

Hullradene plasserte jeg vilkårlig, det er rart med det som ikke er der, det er jo hullene som er mest fremtredende. Det er hullene som gjør blondesjal til det de er.



Du kan velge avfellingsmetode som du vil, men det er foreslått en strikket picotavfelling, eller musetagger som det også kalles. Kanten tar lenger tid å felle av enn du tror, (sånn er det alltid med sjal, synes jeg, lurekanter!) for du legger opp masker hele tiden underveis, for så å felle dem rett etterpå.

Greit forklart her hos Knitty.



Men å få tatt bilder av herligheten?

Når det er sol og varme på terrassen, og vi har kost oss ute i timesvis, da er det ikke skjerftid, mamma!Er'ru helt teit, eller?

Men som du kan se på den flyktende modellen, så er det stort nok til å bruke som bindesjal om ønskelig.



Og av de siste små stumpene av garn ble det små dusker på hver kant av sjalet. Jeg er ingen duskedame, men camomillesjalet mitt har dusker på endene, og det gjør seg. Så jo, jeg er visst en duskedame allikevel.



Gyngesauen, min venn i nøden stiller opp på modelloppdrag istedet, og demonstrerer med letthet at sjalet er stort nok til å gå rundt en gang, og ha endene nede, eller knyttet som et tørkle.

Jeps, mønsteret anbefales til alle sånne nøster som ble impulskjøpt og som man lurer litt på hva skal bli. Jeg har en svakhet for flerfarget garn når de er på hespet, men klarer ikke alltid bruke dem til noe fornuftig. Men som et lite skjerf funker det finfint. Rillestrikk og hull bryter opp det flerfargede, så det viser frem garnet bra. Og det er det perfekte reise- eller sitte i sola på terrassen-strikk.

Pinne 3 og 50 g Manos Serena (60 % babyalpakka, 40 % bomull (oi, strikket jeg med bomull?) ) gav et barnesjal.

Med lopper i blodet

Og DER hadde vi et sjans til å få tatt bilde av den nystrikka barneloppa. Etter hektiske dager med flyttesjau, vannlekkasje i gamlehuset (satte litt ekstra krydder på flyttinga, gitt), nattogreise med to barn når det er buss for tog og veien stenger av flom rett etter vi og flyttelasset hadde passert, PUH!

Da var det deilig at svigerfar meldte seg frivillig til å hjelpe flyttefolka til å få inn flyttelasset, sånn at jeg og ungene kunne reise på en liten minivinterferie til casa di mormor, og besøke litt familie og venner, og bare la flyttekasser være flyttekasser noen dager til Hr monstermønster er ferdig jobbet nordpå, og kan komme sørover.



Jakka har jeg strikket i Pickles Pure wool, et garn jeg har stor sans for, og fargeutvalget begynner å komme seg. Jeg brukte av de fargene jeg hadde liggende, og tok bordene med fargene jeg ville, uten å planlegge så hardt på forhånd, men det funket bra.



Frøkna ville ha hjertekantebånd som jeg sydde over sårkanten der jeg hadde klippet opp jakka. Svart er hardt til de duse fargene, men jeg likte kontrasten. Og det er på innsida, det er bra med overraskelser inni strikkejakker.



Jeg strikket jakka i størrelse sju år, så den er litt stor til den smale seksåringen, men hun har nok ulltøy i den størrelsen hun er i, så det er ikke så gæærnt med noe som er litt mer fremtidsrettet enn akkurat her og nå.



Tadaaa!

Eieren synes den var fin, men litt stor.

Faktaboksen:
Barneloppa i Pickles pure wool, det gikk med 170 gram (110 g grått, resten i rosa, oransje, gult, svart, hvitt og lilla) til en 7årsstørrelse. Jeg er en løssluppen strikker, så jeg brukte maskeantallet til str 5 år, og fikk bredden til 7 år, og fylte da på med lengden til sju år.

Jeg droppet midlertidig opplegg, og bare strikket vrangbord øverst, siden jeg ikke ville ha rullekant på vrangbordene.

Kantbåndet kjøpte jeg i fjor på en Oslotur, enten på Heimen husflid eller Husfliden, begge har et fint utvalg med kantebånd.

God vinterferie til de som har det snart!

Loppe på reisefot

Det er alltid en fordel å ha et strikketøy med. Jeg og sønnen reiste en kjapp tur (om du kan kalle en togtur på femten timer for kjapp) for å overta nyhuset og hilse på nyklassen hans, og lang togreise og flyreise hjem betyr masse strikketid.

Dårlig vær da vi dro gav dårlig tid til forberedelse, og det gjorde at jeg bare røsket med meg pinner, ymse nøster med Pickles Pure wool og mønsteret Barneloppa, uten de store tankene om hvilke fargerekkefølge jeg ville ha i bærestykket. Men det funker finfint å ta det litt sånn på sparket.




Jeg har Loppa selv i grått og gult, og har tenkt at det var moro å strikke barneversjonen om den kom en gang, om enn ikke i samme farger, siden vi har litt ulike fargepreferanser, og det å matche mora si ikke alltid er øverst på ønskelista.

Så det blir jakker med helt forskjellige uttrykk, noe som er moroa med strikking.


 

Jeg kom et godt stykke ned på bolen på veien, siden jeg kjører lusefritt på denne jakka og. Mye nervepirrende venting på flyet på vei hjem gav speedstrikking (vinterreising innebærer forsinkelser og nervepirrende tid før man vet om man kommer frem eller ikke den dagen, heldigvis hadde jeg blodtrykkssenkende strikketøy, og en blid og kjekk åtteåring med som reisefølge).

 Sukkersøtt på toppen møter hverdagsgrå, og sammen funker det finfint. Et morsomt mønster å strikke!

Jeg får gi bort et mønster på barneloppa av Pinneguri, så om du har lyst til å strikke jakke til et barn mellom 1-9 år, så kan mønsteret anbefales, og til og med vinnes her. Gi et pip i kommentarfeltet før tirsdag, så trekker jeg på tirsdag kveld.

Blått i blått

Til innsideutsidediskusjonen; jeg er overrasket over hvor mange som meldte seg på innsidelaget! Verdensbildet gikk i knus, der gitt.

Dog fortsetter jeg som utsidestrikker, med dansende nøster. Chachacha!
Det der dansende nøster-argumentet stusser jeg litt over, forresten. Hvordan er det dere drar i tråden? Med skikkelig spenntak og røsk? Nøstene mine hadde nok blitt disket i VM i dans pga lite bevegelse, da de ligger forbausende rolige.



Selv om jeg strikker mye og hele tiden, så er det ikke lett for andre å få meg til å strikke noe på oppdrag.

Du skal spørre en dag det er :

*fint vær
*det er lenge til ymse barselgavedeadlines (også kalt fødsel)
*ungene mines barnehage- og skolekurver er tålig fylt opp
* jeg ikke har sett noe på Ravelry eller fått en fiks ide om at jeg skal strikke
* jeg skal også ha stabilt blodsukker
*mørketidstankan ikke har slått til ennå
*pinnestørrelsen skal være enten tykke, eller det jeg akkurat da har fått et innfall av hadde vært fint
*strikketøyet skal være spennende og ikke noe som alle andre har
*lenge til jul

*argumentet om at du ikke kan strikke er farlig, da jeg enten ser truende på deg med pinner klare og tvinger deg til å lære deg det selv, eller får sympati med deg som ikke har noen som kan pakke deg/unger inn i ymse ull av varierende vellykkede fargekomboer

Kort sagt; sjansen for at jeg sier ja er der, men det er stort sett kjappere å lære å strikke selv. Eller kjøre på med smiger. Jeg er en sucker for smiger.

Jeg blir ofte spurt om jeg strikker for salg eller tar oppdrag, men det er flere grunner til at det ikke frister.

Det mest egoistiske er at jeg er en produktstrikker, jeg strikker mye på grunn av det ferdige plagget. Prosessen fram er morsom, men jeg strikker ikke ting jeg tror ikke kan brukes, eller i farger jeg synes er hinsides. Og det ferdige plagget er kjekt at jeg ser blir brukt, det er stas å kle på seg selv eller barna i plagg jeg har laget selv. Samme gleden får jeg ikke av noen hundrelapper i hånda.




Min gamle kollektivvenninne hoppet galant over alle kriteriene mine, og spurte direkte; har du mulighet til å strikke en islandsgenser til pjokken på toogethalvt? Hun hadde til og med satt seg inn i strikkelitteraturen, og kjøpt Guttestrikkeboka, noe jeg så på som et pluss i boka. Jo flere vi får omvendt til strikkere, jo bedre. Så plutselig sa jeg ja, til vår begges forbauselse.

Garn og oppskrift kom i posten, og pinne 4,5 er motorveistrikk! Vrooom, vroom, vrooom, så var genseren ferdig. Av restene laget jeg en liten lue med dusk, sånn bare for overraskelsens skyld, og for å bruke opp restene av det fine garnet.

Første gang jeg testet Dale Cotinga, og det var behagelig å strikke med, og gav et tykt, og mykt plagg. Blandingsgarn av alpakka og ull, kan absolutt tenke meg å strikke med det igjen, selv om jeg er en tynntrådsstrikker.



Bærestykket er nydelig og enkelt, og her har fargevalget mye å si for uttrykket. Kjør i duse jordfarger, klassiske blåfarger ton i ton som her, eller hva med oker og petrol? Eller rosa og grått?

Av endringer jeg gjorde:
Det var ønskelig med en genser som var ca 4 år i størrelsen, slik at den kunne brukes til neste vinter, evt til over jul. Denne genseren er vid i størrelsen, jeg synes 75 cm for en genser til 4 år er bred.

Strikket derfor vidden til 2 års størrelsen (70 cm) og lengden til 4 år. Og la på noen cm på ermene og bolen i lengde.

Fellerundene flyttet jeg opp en rad, siden jeg ikke liker å felle masker sammen rett etter en mønsterrunde, men heller liker å strikke fellerunde etter en omgang med ensfarget. 

Garnforbruk, se Ravelrysiden. 

Og resultatet; fornøyd mamma, fornøyd toåring og en varm genser som kan brukes på kalde dager muligens litt i vinter, og iallefall til neste vinter.

Mission complete.

Plopp plopp plopp

Hva slags luer ender man med når fireåringen får velge garn og oppskrift selv?
Jeg byttet noe garn hos Pickles da nevnte fireåring var med, og hun bet seg fast i et hespe med Abuelita tjukk merino. Fra før av hadde jeg avslått tilbudet om å strikke noe i gullgarnet (det er temmelig hardt), så et hespe med mykt ullgarn kunne jeg si ja til, siden hun tross alt trenger luepåfyll.




Vel hjemme fant vi frem den siste strikkeboka til Pickles, Enda en strikkebok, og hun insisterte på å ha den lua som var på forsiden. Jeg startet på vottene i settet i tilfelle hun ombestemte seg og heller ville ha en standard topplue uten krimskrams, men neida, bobler skulle det være. Eller plopper.

Gnienmammaen nektet å kjøpe andre farger til ploppene (ok, restegarn hadde funket supert her), og tenkte at multifargene sikkert sørget for at det ble stadig nye farger allikevel.



De første omgangene av lua ble gigastor, og jeg irriterte meg veldig på forskjellen med strikkefastheten til meg og Picklesjentene, helt til jeg leste oppskriften igjen, og oppdaget at oppskriften er laget for et tynnere garn. Hoho! Ikke så rart da, nei...Godt ingen flammende blogginnlegg var skrevet i affekt, det kunne blitt flaut.

Jeg startet på nytt med maskeantallet til minste størrelsen, og vips hadde jeg lue som passet til fireåringen. Så garnet kunne fint brukes for det.

Det pussige var at vottene ble akkurat den størrelsen jeg ønsket, tross tykkere garn.
Tjukke votter, men allikevel godt grep. Og strikket på null komma svisj i dobbel Abuelita tjukk merino.
Neste gang strikker jeg kanskje i Drops Eskimo, det blir omtrent samme tykkelsen. Tror jommen jeg har gavevotteoppskriften i boks, siden disse går unna på kort tid. Kusina hennes fikk like votter når jeg var igang.






Utebilder ble det ikke til, siden frøkna hoster som en innrøkt gruvearbeider og mammaen heller ikke er i form, men middag måtte vi ha, så litt turning i handlevognstativet fikk gå.
Kofta på bildet er arvegods fra mannens barndom, og hun har lagt sin elsk på den.




Faktaboksen:
55 gram med dobbel tråd til hvert vottepar  i str 5-7 år,
60 gram med enkel tråd og minste maskeantall gav en lue i 5-7 års størrelse.
Garnet var Abuelita tjukk merino, kjøpt hos pickles.
Mønsteret er fra Enda en strikkebok fra Pickles, Petras pyntesett. (størrelsen under ligger gratis ute)

Strikkevettregel 12: Si ifra i tide

Yngstebroren min er et eksempel til etterfølgelse.

Han spurte i sommer om det var sjans å få strikket Mariusgenser til ettåringen sin, og da er det så utrolig lenge til jul, at det er null problem å love gull og grønne skoger. Så klart! - sa jeg.
Jeg hadde også vett nok til å si at det er flere strikkere i familien da han hadde lyst på en til seg selv.
Så klapp på skuldra til oss begge, for å si ifra i tide - og for å bevare strikkelysten med å si ja til bare den biten jeg hadde lyst til.

Mønsteret er fra Sandnesheftet Klassikere 0-4, der denne genseren troner på forsiden.
Ettårsstørrelsen syntes jeg ble litt knapt for en halvannetåring, så jeg strikket til to år.



Da har hun trolig genser leeenge, siden jeg fikk overtalt fireåringen til å ta den på, om enn litt tettsittende. Målet var å få tatt et bilde med noen inni, siden det slår genser liggende på gulvet, og alternativene da var fireåringen eller meg. Marius-selfie med trettiseksåring inni toårsgenser skal dere slippe.




Genseren ble strikket i høst, og bildene ble tatt da det ennå var oktober og ok lys ute (jepp, jeg har mørketidsblues), og egentlig skulle jeg vel ikke blogget den før julaften, men halvannetåringer kan ikke lese. Ha!

Mønsteret er egentlig litt pussig, det virker som om designeren litt sent kom på at man skulle felle på rundfellingen, og så feller man som gal på slutten. Det gjør at den blir litt bølgete, men det kom seg heldigvis etter en vask (bildene ble tatt FØR vask, jeg måtte gripe sjansen da det var fint lys) . Mulig jeg legger inn en fellerunde til  på et av de ensfargede feltene neste gang.

Og jeg ville ha rød hals, for det varierer litt på mariusgenserne, om det røde feltet bare er litt rundt halsen, eller i vrangborden også. Rødt skulle det være!



Det ble tid til lue også.

Jeg kan tipse om at Mariusboka nå selges billig på Platekompaniet.no, 99,- for ei bok med Mariusgensere, Mariusminiskjørt, MariusZaloflasketrekk, Mariusputer, Mariusheldress, Mariusvognteppe, MariusIpadtrekk osv.

Selv har jeg brukt Sandnesheftet Klassikere 0-4 år som har småstørrelsene.

Og garn? Lanett på pinne 2 (jeg strikker løst, og må justere med pinnestørrelsen). Våre erfaringer med Lanett er gode, det holder seg bra i bruk på mine unger, tross mye bruk som barnehagegensere.

Vil du ha mer Mariusinspirasjon?
Anbefaler Daria sin blogg for flotte bilder av mariusgensere. Mye gode fargevalg, særlig liker jeg den lilla, den grå og den grå/grønne versjonen hennes.

Og hva med en ensfarget, og mønsteret i relieff med vrangmasker? Ta en titt hos Gurimalla