Blått i blått

Til innsideutsidediskusjonen; jeg er overrasket over hvor mange som meldte seg på innsidelaget! Verdensbildet gikk i knus, der gitt.

Dog fortsetter jeg som utsidestrikker, med dansende nøster. Chachacha!
Det der dansende nøster-argumentet stusser jeg litt over, forresten. Hvordan er det dere drar i tråden? Med skikkelig spenntak og røsk? Nøstene mine hadde nok blitt disket i VM i dans pga lite bevegelse, da de ligger forbausende rolige.



Selv om jeg strikker mye og hele tiden, så er det ikke lett for andre å få meg til å strikke noe på oppdrag.

Du skal spørre en dag det er :

*fint vær
*det er lenge til ymse barselgavedeadlines (også kalt fødsel)
*ungene mines barnehage- og skolekurver er tålig fylt opp
* jeg ikke har sett noe på Ravelry eller fått en fiks ide om at jeg skal strikke
* jeg skal også ha stabilt blodsukker
*mørketidstankan ikke har slått til ennå
*pinnestørrelsen skal være enten tykke, eller det jeg akkurat da har fått et innfall av hadde vært fint
*strikketøyet skal være spennende og ikke noe som alle andre har
*lenge til jul

*argumentet om at du ikke kan strikke er farlig, da jeg enten ser truende på deg med pinner klare og tvinger deg til å lære deg det selv, eller får sympati med deg som ikke har noen som kan pakke deg/unger inn i ymse ull av varierende vellykkede fargekomboer

Kort sagt; sjansen for at jeg sier ja er der, men det er stort sett kjappere å lære å strikke selv. Eller kjøre på med smiger. Jeg er en sucker for smiger.

Jeg blir ofte spurt om jeg strikker for salg eller tar oppdrag, men det er flere grunner til at det ikke frister.

Det mest egoistiske er at jeg er en produktstrikker, jeg strikker mye på grunn av det ferdige plagget. Prosessen fram er morsom, men jeg strikker ikke ting jeg tror ikke kan brukes, eller i farger jeg synes er hinsides. Og det ferdige plagget er kjekt at jeg ser blir brukt, det er stas å kle på seg selv eller barna i plagg jeg har laget selv. Samme gleden får jeg ikke av noen hundrelapper i hånda.




Min gamle kollektivvenninne hoppet galant over alle kriteriene mine, og spurte direkte; har du mulighet til å strikke en islandsgenser til pjokken på toogethalvt? Hun hadde til og med satt seg inn i strikkelitteraturen, og kjøpt Guttestrikkeboka, noe jeg så på som et pluss i boka. Jo flere vi får omvendt til strikkere, jo bedre. Så plutselig sa jeg ja, til vår begges forbauselse.

Garn og oppskrift kom i posten, og pinne 4,5 er motorveistrikk! Vrooom, vroom, vrooom, så var genseren ferdig. Av restene laget jeg en liten lue med dusk, sånn bare for overraskelsens skyld, og for å bruke opp restene av det fine garnet.

Første gang jeg testet Dale Cotinga, og det var behagelig å strikke med, og gav et tykt, og mykt plagg. Blandingsgarn av alpakka og ull, kan absolutt tenke meg å strikke med det igjen, selv om jeg er en tynntrådsstrikker.



Bærestykket er nydelig og enkelt, og her har fargevalget mye å si for uttrykket. Kjør i duse jordfarger, klassiske blåfarger ton i ton som her, eller hva med oker og petrol? Eller rosa og grått?

Av endringer jeg gjorde:
Det var ønskelig med en genser som var ca 4 år i størrelsen, slik at den kunne brukes til neste vinter, evt til over jul. Denne genseren er vid i størrelsen, jeg synes 75 cm for en genser til 4 år er bred.

Strikket derfor vidden til 2 års størrelsen (70 cm) og lengden til 4 år. Og la på noen cm på ermene og bolen i lengde.

Fellerundene flyttet jeg opp en rad, siden jeg ikke liker å felle masker sammen rett etter en mønsterrunde, men heller liker å strikke fellerunde etter en omgang med ensfarget. 

Garnforbruk, se Ravelrysiden. 

Og resultatet; fornøyd mamma, fornøyd toåring og en varm genser som kan brukes på kalde dager muligens litt i vinter, og iallefall til neste vinter.

Mission complete.