Med lopper i blodet

Og DER hadde vi et sjans til å få tatt bilde av den nystrikka barneloppa. Etter hektiske dager med flyttesjau, vannlekkasje i gamlehuset (satte litt ekstra krydder på flyttinga, gitt), nattogreise med to barn når det er buss for tog og veien stenger av flom rett etter vi og flyttelasset hadde passert, PUH!

Da var det deilig at svigerfar meldte seg frivillig til å hjelpe flyttefolka til å få inn flyttelasset, sånn at jeg og ungene kunne reise på en liten minivinterferie til casa di mormor, og besøke litt familie og venner, og bare la flyttekasser være flyttekasser noen dager til Hr monstermønster er ferdig jobbet nordpå, og kan komme sørover.



Jakka har jeg strikket i Pickles Pure wool, et garn jeg har stor sans for, og fargeutvalget begynner å komme seg. Jeg brukte av de fargene jeg hadde liggende, og tok bordene med fargene jeg ville, uten å planlegge så hardt på forhånd, men det funket bra.



Frøkna ville ha hjertekantebånd som jeg sydde over sårkanten der jeg hadde klippet opp jakka. Svart er hardt til de duse fargene, men jeg likte kontrasten. Og det er på innsida, det er bra med overraskelser inni strikkejakker.



Jeg strikket jakka i størrelse sju år, så den er litt stor til den smale seksåringen, men hun har nok ulltøy i den størrelsen hun er i, så det er ikke så gæærnt med noe som er litt mer fremtidsrettet enn akkurat her og nå.



Tadaaa!

Eieren synes den var fin, men litt stor.

Faktaboksen:
Barneloppa i Pickles pure wool, det gikk med 170 gram (110 g grått, resten i rosa, oransje, gult, svart, hvitt og lilla) til en 7årsstørrelse. Jeg er en løssluppen strikker, så jeg brukte maskeantallet til str 5 år, og fikk bredden til 7 år, og fylte da på med lengden til sju år.

Jeg droppet midlertidig opplegg, og bare strikket vrangbord øverst, siden jeg ikke ville ha rullekant på vrangbordene.

Kantbåndet kjøpte jeg i fjor på en Oslotur, enten på Heimen husflid eller Husfliden, begge har et fint utvalg med kantebånd.

God vinterferie til de som har det snart!

Vi forsetter der vi slapp!

Tredjeklassingen og jeg tok en sen lunsj i solnedgangen i forrige uke, med kakao (med kremflaske med) og jeg benyttet det lille sollyset til å ta bilder av Askeladdengjengen. Vi hadde altså ikke fyr på grillen...



De siste parene sydde jeg på reflekspaljetter, etter å ha dumpet over herligheten på strikkebutikken i Mo i Rana. Jeg falt pladask for sjansen til å kombinere refleks med pynt på votter, for vottene har man jo på uansett, og litt glamour og blingbling i hverdagen gjør mørketida lysere.

Refleks er lurt, men paljetter er ikke særlig store, så om du skal ha reflekseffekten bør du sy på mange, og gjerne samlet. Jeg valgte litt forskjellig tilnærming, det ene paret votter fikk en stjernevrimmel spredt rundt, og det andre paret fikk lange striper med paljetter.

 

Det tok en kveld å sy på alle paljettene, så det er ikke sånn innmari kjappkjapp. Jeg liker effekten av ull mot paljetter. Glam møter hverdagen. 

Jeg sydde dem fast med et par sting på hver paljett, så det er ikke hardt der paljettene er, bare litt broderitråd i overkanten.  Jeg fant matchende tråd i gull og sølv, og sydde fast med. 

Refleksene kommer i poser på 100 stykker, og koster 99 kroner, så det er ikke en billig fornøyelse. Men refleks er viktig, og om dette kan hjelpe på å få opp refleksbruk, så hurra for det!

 

Og ja, vi har en Elsafan her og.... Votter og prinsessekjole er ikke en uvanlig styling når du er fem. 

 

Elsakjolen får ikke være med ut i minusgrader når man skal ta bilde av reflekseffekten. Sorry, ass. 

Og siden det er snart jul  (gisp!) og jeg synes det er gøy med reflekspaljetter, så kjøpte jeg med en pose ekstra med gullfargede til andre som har lyst til å teste ut. Jeg kunne sagt det var en julegave, men hei, det er 20.desember og Posten har det travelt for tiden. Mest sannsynlig dumper den i postkassa i etter nyttår. 

Si ja takk i kommentarfeltet, og jeg trekker en vinner på søndagskvelden. Søndag? Jo, da er det solsnu! Noe jeg ser frem til i mørketida. 

Det lille ekstra

Da vi strikket testvotter til den siste votteboka, strikket flere av oss Askeladden-vottene til Anne.
Ikke fordi de trengte særlig testing, men fordi helt streite votter er oftest det som blir brukt, om du tar en titt på de rundt deg på bussen, og de er de som er raske å strikke, og for min del, så er det de som er morsomst å pynte.

Så jeg strikket en hel liten stabel, og gjorde dem personlige på hver sine måter. Yngstefrøkna stakk av med flere par, siden hun syntes de passet så fint, og mente bestemt at hun trengte flere votter.



Du kan sy på knapper, og dekorere rundt dem, eller bare la knappene være dekoren i seg selv.
På et opphørssalg for mange år siden kjøpte jeg et lass med dingleøyneknapper (fås på ymse sybutikker), og de slår an omtrent uansett alder.

Skulle du ikke ha knapper tilgjengelig, eller tror at mottager er så ung at hun tygger løs på votter og knapper, så kan du jo hekle øyne. Finfin inspirasjon kan hentes på Ravelry. 




Jeg liker også brodere på votter. Ofte broderer jeg på forbokstaven til barnet, da er det lett å finne votten igjen i skole- og barnehagekurver. Før har jeg brodert sommerfugler og stjerner på votter, denne gangen kjørte jeg et enkelt hjerte i ymse garnrester. Jeg er glad i å brodere med kjedesting på votter, for det fyller fint, og er lett å manøvrere med.

Og i morra viser jeg paljettpynten!

Med sløyfe på

Jeg er i tenkeboksen på litt større strikkeprosjekt, og trengte noe pausestrikk i mellomtiden. Da er luer genialt, derfor enda et lueinnlegg.

For at modelloppdragene til strikkebloggen skal forbli lystbetont, så må man gripe sjansen når plagget er på, og modellen i godlune.  Selv om ansiktet muligens trekker litt mer oppmerksomhet enn lua :) Ansiktsmaling er en slager her i huset, ikke bare i karnevalstider.



Og siden dette er en strikkeblogg; sånn ser lua ut!

Enkel modell strikket på feelingen, i perlestrikk og med firkantet felling på toppen.
Strikket i Drops Extra fine merino, garnet som er superegnet til luestrikk, siden det er bortimot kløfritt. (35% avslag i mai hos garnbutikkene, så var det tipset videreformidlet)

Streite luer kan være som de er, siden perlestrikk er dekorativt i seg selv, men jeg slo til med en liten sløyfe på lua, strikket for seg selv og sydd på etterpå.

Sløyfe:
Legg opp 10 masker, strikk glattstrikk frem og tilbake. Strikk til arbeidet er dobbelt så langt som det du vil at sløyfa skal være og fell av. Sy kortsidene sammen, så de danner en ring.
Legg så opp 4 masker og strikk glattstrikk frem og tilbake til det lille båndet er langt nok til å nå rundt sløyfa.
Brett det lille båndet over det store på midten, pass på å få den sammensydde kanten under det lille båndet.
Sy det lille båndet fast på baksiden.

Sløyfe ferdig!

Sy fast på lua, eller fest den i en sikkerhetsnål og bruk som brosje eller fest i et hårstrikk, eller på en hårbøyle.

Størrelsen på sløyfa er lett å justere, både tynt og litt tykkere garn funker finfint.



To dager etter siste snøfall, ser det sånn ut istedet.
Gnistrende blå himmel, fjærelek og nye joggesko.
Sykkelturen på søndag brakte oss til fjæresteinene og herjing i lyngen.



Og strikketøyet er med, såklart. Veska er ikke komplett uten.